Gå til innhold
Hundesonen.no

"La hundens værhår være i fred!"


MiO
 Share

Recommended Posts

Svensk kennelklubb;

"Vissa hundägare går för långt i sin iver att visa upp en vacker hund på hundutställningen. Svenska Kennelklubben vill nu rikta uppmärksamheten mot så kallade presentationsöverdrifter. Ett exempel på detta kan vara att hundägaren har rakat bort hundens morrhår i tron att det ska vara till fördel på utställningen."

http://www.skk.se/ny...morrharen-vara/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Helt ærlig, jeg tenker at om man føler man må klippe værhårene til hunden for å få den til å bli penest mulig, så har man blitt litt blasert innen utstillingsverdenens tilstand og krav. Jeg kan si d

Jeg tenker ikke dyreetikk i det hele tatt jeg altså, det gjør neppe SKK heller. Bare at det er enda et lite skritt mot at man mister mer og mer bakkekontakt når det gjelder skjønnhet og utstilling. De

Det en vesentlig forskjell på lurvete lang pels som ikke er stelt, og naturlige værhår på hodet og ansiktet til hunden... At de må fjernes for at dommere skal kunne se konturene.. FNYS!

Guest Belgerpia

Ja nå gleder jeg meg til å høre de som føler seg truffet forklare hvorfor de gjør det.

Jeg vet ikke jeg - men har du sett en puddel som IKKE har fått barbert ansiktet? Det er både plagsomt og uhygenisk rett og slett, og siden det vil være klin umulig å barbere RUNDT hvert enkelt værhår så raker man bort alle.

Det er jo kun på raser som blir klippet i ansiktet dette er ett tema - jeg har aldri hørt at det gjøres på andre raser. Det plager neppe bikkja nevneverdig. Belgere har så og si ikke "barter" (værhår) og jeg tror ikke det plager dem liksom. Det er jo bare hår, og det er jo neppe sånn at de bruker de på samme måte som katter - hunder lever ikke helt der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På enkelte trimmeraser må man vel faktisk ta de for at de ikke skal bli inngrodde?

Jeg mener å ha blitt fortalt det, kanskje noen folk med krølleraser kan bekrefte/avkrefte dette?

På Aussie så er dette helt normalt på utstilling, de nappes eller klippes helt bort, og jeg har ikke helt forstått poenget må jeg si..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

På enkelte trimmeraser må man vel faktisk ta de for at de ikke skal bli inngrodde?

Jeg mener å ha blitt fortalt det, kanskje noen folk med krølleraser kan bekrefte/avkrefte dette?

På Aussie så er dette helt normalt på utstilling, de nappes eller klippes helt bort, og jeg har ikke helt forstått poenget må jeg si..

Det skjønner ikke jeg heller, men det plager neppe bikkja at de blir tatt bort.

Skal de forby "pynting" så må de forby formklipping av raser også tenker jeg - og da blir det jo interesant å se hvordan f.eks. puddel blir seende ut. Bichon, schnauzere - for tenk, de blir nappa de, det kan jo gjøre vondt til og med.

En ting er at man ikke fjerner kroppsdeler for moro skyld, men å pynte på hundene må jo være lov tenker jeg. Bikkjene lider neppe av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skjønner ikke jeg heller, men det plager neppe bikkja at de blir tatt bort.

Skal de forby "pynting" så må de forby formklipping av raser også tenker jeg - og da blir det jo interesant å se hvordan f.eks. puddel blir seende ut. Bichon, schnauzere - for tenk, de blir nappa de, det kan jo gjøre vondt til og med.

En ting er at man ikke fjerner kroppsdeler for moro skyld, men å pynte på hundene må jo være lov tenker jeg. Bikkjene lider neppe av den grunn.

Jeg syns ikke de ser ut til å like det akkurat å få nappet ett og ett værhår ut med roten. Jeg vil nok heller si at det faktisk ser litt vondt ut og etterhvert så blir det en vane.. Bikkjer er tilpassningsdyktig, desverre.

Jeg syns det er litt forsjell på pelspleie og "bare for å gjøre det" egentlig. Men om jeg hadde hatt Aussie så hadde jeg antagelivis gjort akkurat det samme. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo kun på raser som blir klippet i ansiktet dette er ett tema - jeg har aldri hørt at det gjøres på andre raser.

Da jeg vurderte utstilling med min første amstaff ble jeg anbefalt å klippe hårene for et "renere uttrykk". Jeg vet ikke hvor vanlig det er, men noen gjør det tydeligvis. Personlig synes jeg det virker tullete.

På pelsraser som klippes er det selvfølgelig umulig å unngå, men artikkelen spesifiserer vel også det? Jeg skumleste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skjønner ikke jeg heller, men det plager neppe bikkja at de blir tatt bort.

Skal de forby "pynting" så må de forby formklipping av raser også tenker jeg - og da blir det jo interesant å se hvordan f.eks. puddel blir seende ut. Bichon, schnauzere - for tenk, de blir nappa de, det kan jo gjøre vondt til og med.

En ting er at man ikke fjerner kroppsdeler for moro skyld, men å pynte på hundene må jo være lov tenker jeg. Bikkjene lider neppe av den grunn.

hundene bruker jo faktisk værhårene sine til noe da.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

At det ikke er mulig å klippe en puddel i ansiktet uten å få med værhåra sier det seg selv at er ganske umulig. Men værhår er der for en grunn, og det er fullstendig unødvendig å nappe eller klippe bort værhår på korthåra raser bare for å få et renere uttrykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På vår bichon ryker værhårene med når han klippes i fjeset. Noe som er relativt ofte, da pelsen ikke kan bli lang overhodet, for da får han problemer med ekstremt rennende øyne.

Men det virker som han er mindre obs på ting som stikker opp fra bakken etter vi begynte fjerne disse. Kaaan være tilfeldig, men jeg tror ikke det egentlig. De første årene klippet samboer rundt værhårene, men man orker jo bare det så lenge, før man får nok. Det tok jo en time ekstra liksom. Men ja, etter dette har han fått en pinne kjørt på øyet, måtte sy å greier. Og stikker nå det trynet sitt borti alt og piper til, akkurat som han ikke blir forberedt på at noe stikker opp?! Værhårene "varsler" kanskje om innkommende pinner/strå/kvister/*putt inn whatever*? Ikke vet jeg, men en teori er det hvertfall. Bikkja er særdeles distre da, så kan jo bare være det også, og at han bare hadde flaks første årene av sitt liv :D

Shensi får selvfølgelig beholde værhårene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hundene bruker jo faktisk værhårene sine til noe da.

Ikke si det til krøllebølla her a? Hun veit ikke at de kan brukes til noe hun, og det er like greit, for værhårene ryker samtidig med barter og skjegg.. Det er så vanskelig å barbere rundt, skjønner du ;)

Det står forøvrig i artikkelen:

– Vissa hundraser har en rasstandard som säger att hundens päls skaklippas eller trimmas, och då kan det vara svårt att förhindra att även morrhåren åker med när man klipper eller trimmar sin hund. Men när något sådant inte nämns i standarden, eller då det uttryckligen står att det inte får göras, finns det en risk att det utvecklas till att bli en presentationsöverdrift om det ändå sker, säger Svenska Kennelklubbens vd Ulf Uddman.

Da trenger kanskje ikke folk med pelsstell-raser å føle seg truffet :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke si det til krøllebølla her a? Hun veit ikke at de kan brukes til noe hun, og det er like greit, for værhårene ryker samtidig med barter og skjegg.. Det er så vanskelig å barbere rundt, skjønner du ;)

Det står forøvrig i artikkelen:

– Vissa hundraser har en rasstandard som säger att hundens päls skaklippas eller trimmas, och då kan det vara svårt att förhindra att även morrhåren åker med när man klipper eller trimmar sin hund. Men när något sådant inte nämns i standarden, eller då det uttryckligen står att det inte får göras, finns det en risk att det utvecklas till att bli en presentationsöverdrift om det ändå sker, säger Svenska Kennelklubbens vd Ulf Uddman.

Da trenger kanskje ikke folk med pelsstell-raser å føle seg truffet :P

http://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A6rh%C3%A5r
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du quoter 2ne slik og følger opp med denne linken så ser det ut som du mener at det er en uting/plageri å avle fram raser som må klippes, siden værhårene naturlig nok følger med. Er det det du mener?

Jeg stiller meg kritisk til at man (altså ikke en bestemt person) synes det er OK å fjerne noe som er en del av hundens sansesystem. Dyreplageri? Det er vel å dra det litt langt. Det er dog direkte tullete å fjerne hårene fordi man ønsker et renere utseende. At det er vanskelig å ikke fjerne dem i "samme slengen" på pelsraser, forstår jeg også. Likevel stiller jeg spørsmål ved det.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller meg kritisk til at man (altså ikke en bestemt person) synes det er OK å fjerne noe som er en del av hundens sansesystem. Dyreplageri? Det er vel å dra det litt langt. Det er dog direkte tullete å fjerne hårene fordi man ønsker et renere utseende. At det er vanskelig å ikke fjerne dem i "samme slengen" på pelsraser, forstår jeg også. Likevel stiller jeg spørsmål ved det.

Jeg tenker at pelshundene er hunder som aldri vet hva de går glipp av, de blir klippet fra valpeben av, og at værhår i seg selv neppe tar fra dem de største opplevelsene. (Hvor aktivt blir de egentlig brukt av domestiserte hundedyr? Oppriktig spørsmål, ikke sarkasme.) Sett opp mot hvor mye positivt klipperasene fører med seg, for allergikere og andre som foretrekker den type pels, så synes jeg det blir en bagatell å henge seg opp i. På disse hundene er det ikke til å unngå, og dermed blir det rart å stille spørsmåltegn med det med mindre man stiller spørsmålstegn til hele pelstypen.

Jeg er derimot helt enig i at det er veldig tullete å fjerne på hunder der de liksågodt kan sitte fast.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke verhårene veldig følsomme da? 40% av berøringsreseptorene hos hunden er

lokalisert i fjeset, spesielt rundt værhårene og ørene.

Værhårene hjelper til med å lokalisere, identifisere og

opppdage små objekter som ellers ville blitt oversett..hvorfor fjerne det?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at pelshundene er hunder som aldri vet hva de går glipp av, de blir klippet fra valpeben av, og at værhår i seg selv neppe tar fra dem de største opplevelsene. (Hvor aktivt blir de egentlig brukt av domestiserte hundedyr? Oppriktig spørsmål, ikke sarkasme.) Sett opp mot hvor mye positivt klipperasene fører med seg, for allergikere og andre som foretrekker den type pels, så synes jeg det blir en bagatell å henge seg opp i. På disse hundene er det ikke til å unngå, og dermed blir det rart å stille spørsmåltegn med det med mindre man stiller spørsmålstegn til hele pelstypen.

Jeg er derimot helt enig i at det er veldig tullete å fjerne på hunder der de liksågodt kan sitte fast.

Jeg har aldri fjernet værhår på hunder, så egen erfaring har jeg kke. Men det fortelles/skrives/rapporteres om at hunder som får fjernet værhårene, letter "går på ting" i mørket, i tett skog, oftere får skrammer på snuten rett etter at de er klippet, osv, osv. Så jo, de brukes nok. også av våre domestiserte hundedyr.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg fikk Molly i april, hadde jeg ingen anelse om at det ble gjort. Jeg møtte noen på en utstilling som hadde gjort det og som sa det var helt vanlig, at "alle" gjorde det. Nå er ikke jeg den som pleier å gjøre noe fordi "alle andre" gjør det, men likevel bestemte meg for å prøve. Ingen anelse om hva som gjorde at jeg tok fram saksen og klippet dem alle som en. Jeg angret i det samme, men da jeg hadde begynt, måtte jeg liksom fortsette. I hele sommer har jeg holdt dem korte, for det ble så stygt med skjeggstubber på utstilling. Nå har vi ikke vært på utstilling siden September, og de begynner å vokse til. Synd de er så tykke i enden, siden de er klippet rett av, men jeg håper det blir finere/mindre synlig etterhvert. For jeg kommer aldri til å klippe værhårene på en hund igjen! Så de to små har sine i behold, og skal fortsette med det! Bra hvis det blir vanlig å la være. De som skal barberes i ansiktet, må nødvendigvis klare seg uten værhår. Ellers ser jeg ingen grunn til å klippe dem. Molly var ikke penere/søtere uten, og jeg synes ikke værhårene tar vekk fokus fra ansiktet om de er der. Det er jo helt vanlig at en hund har værhår...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klipper den ene hunden min sine innimellom. Det er fordi de splitter seg i tuppene og hvis jeg ikke klipper de av da, så går "splitten" lengre og lengre inn. Jeg gjorde også dette med en hund jeg hadde tidligere. (Jeg har muligens litt hetta for splitra værhår?) I min erfaring er det ikke vanligere å kræsje uten værhår. Hvis jeg hadde merket noen forskjell på hundene mine med eller uten, så hadde jeg selvfølgelig sluttet med en gang. Den med klipte værhår har vel aldri hatt en skramme i fjeset. Den hunden som jeg aldri har klipt værhåra på går derimot stadig vekk på trynet.

Selv ville jeg ikke valgt å klippe av værhårene for utstilling. Men det er vel mer fordi jeg ikke skjønner vitsen. En hund er jo en bra hund selv om den har litt frynseskjegg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt, krøllebølla veit ikke at hun egentlig har brukt for værhårene sine hun, så jeg går ut fra at hun ikke savner de noe større :) Hun er faktisk den mest mobile hunden jeg har hatt i huset, hun har hatt steinkontroll på kroppen siden hun var knøtteliten. Kanskje resten av håret på hodet kompenserer for det værhårene skulle ha gjort? ;)

Dere som mener at det er en uting å fjerne de, er forøvrig hjertelig velkomne til å barbere resten av snuta hennes uten å ta værhårene da - jeg holder alt av utstyr, og det kan til og med hende det vanker kaffe og kake :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...