Gå til innhold
Hundesonen.no

advarer mot "gule hunder"


Meg
 Share

Recommended Posts

  • Svar 101
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg syntes det er å undervurdere folk når man påstår at de vil fraskrive seg ansvar om de setter på en gul sløyfe. Det er mange som ikke respekterer eller forstår at man trener med hunden sin, og ikke

Da var vi klare for tur

Siden ingen skjønte noe av alle de flotte fargesprakende slufsene jeg hadde festa på båndet, fant jeg ut at jeg helgarderer meg med skjule at det er en hund jeg går med, og skulle noen oppdage at det

Posted Images

Er visst bare jeg som fortsatt har trua på menneskeheten :whistle: Såklart det vil ta lang tid, og såklart mennesker stort sett er ubrukelige, men ett sted er jo greit å begynne.

Når det kommer til dette, så ja, det kan virke som at du er den eneste, eventuellt en av få.

Ang dette med et sted å begynne, hva skal man si at brukere av førerhunder og servicehunder, samt trenere av disse hundene har drevet med i mange mange år nå da? Eller tror du virkelig folk har så liten respekt for hunder i arbeide at de velger å respektere "gul hund" fremfor førerhunder og andre servicehunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Steike ta for noen gærninger, sperr dem inne og slipp dem løs på fjellet etter soning med sine gule sløyfer.

"Positive treningsmetoder

Det er flere ting klubblederen reagerer på av argumenter i debatten. Det er kommet beskyldninger om at hundeklubbens metoder ikke er positive treningsmetoder for hundene. Dette ønsker klubblederen å tilbakevise."

Fanatisme har aldri ført noe godt med seg, noe dette helt opplagt beviser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså jeg ser ikke problemet. Hvis du har en gul sløyfe på hunden din og du møter noen som ikke skjønner det så nei vel. Da er det ingen forskjell. Men kanskje du møter en av ti som skjønner det, og det er en ørliten forskjell til det bedre. :)

Har ikke putta det på mine hunder enda, men nå får jeg lyst til å prøve. Om det er en mindre hund som kommer bort til Balrog så er det en bedre.

Og jeg kan snakke for meg, når det gjelder slike ting er jeg absolutt ikke sjenert. Men deilig med evt. en mindre å si fra til også. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Jeg kunne nok fint hatt en gul sløyfe i båndet på bikkjen min, da han vil ta andre hunder. Men, nå viser han det rimelig godt når han ser det, og det er allikevel idioter som slipper hundene sine bort når han står og glefser mot hunden deres. "Kan de få hilse? Min hund er veldig snill" "Vel, min kommer til å bruke din som tannpirker, velg selv :) "

De som lar hundene sine hilse på andre hunder som viser aggresjon, kommer ikke til å ta hintet som en gul sløyfe prøver å gi.

Allikevel, ingen dum idè, men ikke en idè som kommer til å endre hele hundeverden heller, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en veldig fin og god idé, men i praksis vil det nok aldri funke. Når folk går bort og skal leke med førerhunder, og prøver å kaste pinner med dem, så tror jeg nok ikke at en gul sløyfe vil holde dem unna.

Oppegående mennesker vet at man ikke skal slippe hunden sin bort til hunder de ikke kjenner, og de få som fortsatt ikke skjønner det, de tror jeg fortsatt ikke det er noe håp for.

Nå har ikke jeg så mye problemer med folk som vil hilse, for de fleste snur, eller løfter opp hundene sine når de går forbi meg (egentlig veldig trist for hundene mine finnes ikke aggressive) men jeg vet hvor slitsomt det er når man har en hund som alle skal bort å plukke på hele tiden.

Dumme mennesker kommer man ikke unna, uansett hvor mye man prøver å opplyse er det alltid noen som ikke klarer (eller vil) innse at hunder ikke er et kosedyr man bare kan hive seg over når man ser en man liker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke helt hva jeg tenker om det. Hit vi har flyttet nå har det enda ikke vært noen episoder med andre hunder. Jeg tror jeg som regel gir ganske tydelig signaler om at jeg ikke er interessert, men jeg har opplevd mer enn 1 gang å få sperret veien av bikkje og eier, fått løusbikkjer på våre osv. Da går jeg enten rundt eller sier at personen skal trekke til seg hunden, hente hunden og slikt. Mange blir veldig "jammen, du ser da at hunden din vil hilse??" Nei hun vil ikke det.... Hun hauser seg opp i møtesituasjoner med andre hunder, men er uinteressert i løpet av 15 sekunder. Da forvandles den søte lille lundisen som regel til en drage x) Be my guest, ekke mi bikkje som blir brølt til av et realt tispeskinn. Hun har minimalt med lunte i forhold til andre hunder. Om de holder seg unna rumpa hennes og de ikke er for mye hopp og sprett og oppi trynet, så går det veldig bra. Men ellers synes hun andre hunder er no orntli dritt :P

Jeg glemmer ikke hun ene som ble så sjokkert over at våre hunder ikke fikk hilse på andre, de måtte få leke med andre hunder. Men hvorfor? De har hverandre og har ikke behov for å henge med alle mulige fremmede hunder. Som regel ender det med at den møtende hunden krysser Shensis grense og at hun blir sur. Men da ler bare folk, eller sier at hun bare må få si ifra. Men nei, hun trenger ikke brøle til fremmede hunder, det er jo ikke trivelig for den hyggelige hunden som bare vil leke, det er heller ikke trivelig for Shensi x)

Men jeg tror ikke jeg trenger noe gult bånd altså. Jeg har blitt ganske god på å få tak i laushunder (dæven, da kommer eierne fort altså, når man tar tak i halsbåndet på hunden dems og fysisk stopper dem :P ), si ifra på forhånd eller bare være ekstremt ignorant :P Måtte det forrige plassen vi bodde, for der var det visst veldig normalt å slippe hundene sine løse eller bort til andre hunder.

Folk UTEN hund må gjerne komme bort til Shensi da, det er bare koselig^^ Hun er en veldig trivelig og omgjengelig hund liksom^^ Folk med hund også forsåvidt, men spør før man slipper bort, så jeg har valgmuligheter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Jeg har aldri hørt om at de bruker rød sløyfe på hester, og om jeg hadde sett det på en hest hadde jeg garantert bare trodd den bare var pyntet av fjortisfrøkner :lol: Men nå har ikke jeg det med å gå og klå på hester verken her eller der, så...

Det fungerer skikkelig dårlig, kan love deg at de fleste driter en lang xxxx i rød sløyfer i halen på hesten..

Altså, jeg drev med konkurranseridning i mine yngre dager og da var det aldri snakk om røde sløyfer i halene. Så den er ny og den tror jeg kom sammen med at folk slutta å tenke.

Som mange andre her, har jeg ikke rare trua på de gule sløyfene. Jeg tror jeg er en eneste stor gul sløyfe, for jeg sliter faktisk ikke med at folk bare kommer bort. Selv ikke nå med hårverket på 9 uker blir jeg plaget av ukjente.

Nå datt jo navna på de jeg har sitert bort, men drit og dra.

Innen ridning så er det faktisk nedfelt i stevnereglementet (og jeg har visst om den regelen siden jeg begynte å ri stevner i trettenårsalderen). Hester som slår eller sparker bakut SKAL ha rød sløyfe i halen.

Dette står i stevnereglementet - generelle bestemmelser - paragraf 135, punkt 11 - e.

Og der har det stått i alle fall siden jeg begynte med organsiert ridning. Vi fikk nemlig reglene utlevert før vi skulle starte for første gang med beskjed om å lese det. Så det så - og det er sånn ca. veldig veldig mange år siden........ At personer som har vært aktive konkurranseryttere og IKKE har fått det med seg betyr vel egentlig bare at de ikke har lest reglementet.

Når det gjelder gul sløyfe på hund så synes jeg det er noe stort tull - bruke ordene sine tenker jeg. Jeg bor på ett sted der hundetettheten er ekstrem - det er hunder overalt, allikevel så er det ALDRI ett problem å trene, gå tur eller i det hele tatt bevege seg rundt. Folk spør om det passer, får de nei så respekteres det. Og jeg har ALLTID ett øye på omgivelsene så jeg slipper å få bikkjer rett i trynet faktisk - det handler om å være våken og tilstede. Sier man til folk på en hyggelig måte at du ikke vil ha kontakt så vil de aller fleste respektere det.

....og jeg må legge til - dersom hunden er så rævva mentalt at den må ha gul sløyfe på om man tar den med på ett stevne fordi den tilter dersom noen kommer borti eller inntil - ja, så har den hunden strengt tatt ikke noe på en stevneplass å gjøre faktisk. Og da kommer vi igjen tilbake til reglement (som man faktisk signerer på at man har lest når man melder på stevner) - hunder som ikke kan oppføre seg har ikke adgang til stevneplasser. Det gjelder agressive hunder rett nok, men er hunden så pisseredd at den ikke funker om det blir for trangt så bør hunden av dyrevernsmessige årsaker slippe å være på stevne tenker jeg så da kommer vel det inn under regel om at man skal behandle hundene sine pent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle gjerne sett at gul sløyfe fungerte her i nabolaget. Vi sliter veldig med passeringern og starter på kurs i februar nettopp for å få bukt med dette problemet, men de rundt meg skjønner vist ikke helt hunderegler. For selv når jeg står der, med en hund som bjeffer, legger seg i selen og prøver å komme seg unna, så slipper de flexibåndet og spør om de ikke kan leke! Den ene hunden borti her har nok fått skrekken i seg, for den slapp eier for nærme, og da fikk jeg beskjed om at jeg måtte da holde styr på dette bikkjedyret mitt! Og ikke på en liten sti heller, men på en helt vanlig 1 1/2 felts bilvei!

Derimot, når dette kommer opp på forssiden av VG tror jeg de ødelegger mer enn de hjelper!

post-5997-0-10803400-1359370153_thumb.pn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gul sløyfe er greit, jeg skjønner hva det betyr. Men, i helgen var jeg på utstilling, der gikk det hunder rundt med gule, blå, røde, rosa, rød/gule, grønn/hvite og nationalfargede sløyfer i båndene. Hva betyr det da?

Ja, jeg bare måtte :P

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gul sløyfe er greit, jeg skjønner hva det betyr. Men, i helgen var jeg på utstilling, der gikk det hunder rundt med gule, blå, røde, rosa, rød/gule, grønn/hvite og nationalfargede sløyfer i båndene. Hva betyr det da?

Ja, jeg bare måtte :P

Løp, bare løp ;)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså? skal en sløyfe være nødvendig for at folk og fe ikke skal oppsøke hunden min? Jeg har ingen gul sløyfe på min hund men jeg vil absolutt ikke at folk eller andre hunder skal oppsøke min hund fordi. Så jeg vil si at folk burde læres opp, man hilser ikke uten å spørre først... Hvor vanskelig skal ting være?

Det jeg ser en fare ved når det kommer til gulehunden er at hunder uten gul sløyfe blir "fritt vilt"? Slik som moren som fortalte ungen sin at den ikke måtte hilse på hunden med gul sløyfe, hadde sønnen fått lov om den ikke hadde gul sløyfe?

jeg selv har opplevd at voksne sender ungen sin bort for å hilse på min hund, uten å engang spørre meg?? Og blir småsure når ungen får beskjed fra meg om at den ikke får hilse på hunden min.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Ulla-Britt
Men altså? skal en sløyfe være nødvendig for at folk og fe ikke skal oppsøke hunden min? Jeg har ingen gul sløyfe på min hund men jeg vil absolutt ikke at folk eller andre hunder skal oppsøke min hund fordi. Så jeg vil si at folk burde læres opp, man hilser ikke uten å spørre først... Hvor vanskelig skal ting være? Det jeg ser en fare ved når det kommer til gulehunden er at hunder uten gul sløyfe blir "fritt vilt"? Slik som moren som fortalte ungen sin at den ikke måtte hilse på hunden med gul sløyfe, hadde sønnen fått lov om den ikke hadde gul sløyfe? jeg selv har opplevd at voksne sender ungen sin bort for å hilse på min hund, uten å engang spørre meg?? Og blir småsure når ungen får beskjed fra meg om at den ikke får hilse på hunden min.
Noen dager mister jeg helt trua på menneskeheten. Jeg har lite problemer med hunder i bånd. Hvis det ser ut som eieren har peilet seg inn, så sier jeg (på en hyggelig måte) at de ikke skal hilse lenge før de får sjansen. Det kommer ofte en "hvorfor ikke?", men det kan jeg leve med. Andre ganger er jeg langt fra hyggelig.Her i Oslo sliter jeg mer med løse hunder. Både snille overivrige, og de litt mindre koselige. Ulla på 14-15 kg setter ikke pris på å bli knøvla i bakken av løse hunder som veier det dobbelte, samme hvor glade de måtte være, mens hun henger i to meter bånd og ikke kommer seg unna. Det skjønner jeg godt. Det finnes ikke koselig. Lett å si for meg som har båndhund uansett, men det er så mange idioter som lar hunden sin rave rundt og plage andres, at jeg nesten kunne ønske det var helårs båndtvang for alle hunder. For hver løse hund vi møter under kontroll, møter jeg minst ti løse uten. Man blir så lei av å bli løpt ned av andres hunder i et evig merrakjør. Jeg skjønner at det er utopi, men jeg har en drøm om å bo i byen og likevel kunne bestemme hvem hunden min skal hilse på. Det hadde vært fint, det. Jeg skulle gladelig ha gått rundt i en kanarigul onepiece hvis det kunne ha hjulpet folk til å ta det hensynet og ansvaret som burde vært en selvfølge.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

"Hunden min har lus" - er en skikkelig skikkelig fin setning.

Den lærte jeg meg den gang jeg hadde med meg en litt småkjekk goldengutt på 18 måneder til og fra jobb hver dag og og måtte krysse Sofienbergparken midt i værste luftehundentiden. Funka fint som bare det - du verden så flinke folk ble til å hanke inn kjøterne sine da.

Rett nok smalt det tilbake fra ei dame etter flere turer hvor jeg brukte det "burde du ikke gjøre noe med det snart" - men det er jo bare bagateller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen dager mister jeg helt trua på menneskeheten. Jeg har lite problemer med hunder i bånd. Hvis det ser ut som eieren har peilet seg inn, så sier jeg (på en hyggelig måte) at de ikke skal hilse lenge før de får sjansen. Det kommer ofte en "hvorfor ikke?", men det kan jeg leve med. Andre ganger er jeg langt fra hyggelig.Her i Oslo sliter jeg mer med løse hunder. Både snille overivrige, og de litt mindre koselige. Ulla på 14-15 kg setter ikke pris på å bli knøvla i bakken av løse hunder som veier det dobbelte, samme hvor glade de måtte være, mens hun henger i to meter bånd og ikke kommer seg unna. Det skjønner jeg godt. Det finnes ikke koselig. Lett å si for meg som har båndhund uansett, men det er så mange idioter som lar hunden sin rave rundt og plage andres, at jeg nesten kunne ønske det var helårs båndtvang for alle hunder. For hver løse hund vi møter under kontroll, møter jeg minst ti løse uten. Man blir så lei av å bli løpt ned av andres hunder i et evig merrakjør. Jeg skjønner at det er utopi, men jeg har en drøm om å bo i byen og likevel kunne bestemme hvem hunden min skal hilse på. Det hadde vært fint, det. Jeg skulle gladelig ha gått rundt i en kanarigul onepiece hvis det kunne ha hjulpet folk til å ta det hensynet og ansvaret som burde vært en selvfølge.

Spørsmålet er jo bare hvorvidt de samme idiotene hadde giddet å bry seg om en gul slufs i båndet ditt. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er faktisk DRIT lei løse hunder uten kontroll. Er det så vanskelig å holde bikkjene under kontroll? har du ikke innkallinga på plass- så ha dyret i bånd! Men for disse hundeeierene tror jeg ikke det hjelper om jeg putter gule sløyfer på bånda til mine...

og: jeg har greie bikkjer jeg- men ikke alle liker fremmede hunder som skal herje mens de går i bånd.... (eller er på jobb foran vogn/slede- heldigvis har vi fine treningsløyper, men det hender det er en og annen løshund på tur der også)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På tur i går stod det plutselig en vorsteh hanngund 10-15 meter foran oss i turløypa! jeg ropte inn min egen, mens eieren til hunden faktisk gikk i løypa nedenfor så eier var 50 meter fra hunden... Hvordan skulle denne eieren sett en gul sløyfe??

Vostehren forsvant for så å plutselig dukke opp 10 meter bak oss, på løypa og jeg såg eier trasket videre på den løypa nedenfor uten å engang gidde å rope på hunden...

jeg har en grei hund selv, men jeg kan ikke vite om andres hunder er grei. Og hvordan min vil reagere om han ble overfalt ut av det blå *frustrert*

i mitt område har jeg aldri sett en eneste gul sløyfe heller!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Er det en ting jeg aldri er engstlig for å møte i skogen så er det fuglehunder ala settere, vorstere osv. - da bryr jeg meg ikke og det rare er at ingen av hundene mine bryr seg heller - de konstaterer at de er der og så går vi alle videre og gjør vårt. Jeg har aldri opplevd tror jeg at en fuglehund har kommet bort til oss og lagd kvalm - de har en misjon når de er i skogen og da er det viktig å være på misjon.

........andre derimot er ikke alltid så hensynsfulle, men jeg har greie hunder så det går alltid bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det en ting jeg aldri er engstlig for å møte i skogen så er det fuglehunder ala settere, vorstere osv. - da bryr jeg meg ikke og det rare er at ingen av hundene mine bryr seg heller - de konstaterer at de er der og så går vi alle videre og gjør vårt. Jeg har aldri opplevd tror jeg at en fuglehund har kommet bort til oss og lagd kvalm - de har en misjon når de er i skogen og da er det viktig å være på misjon.

........andre derimot er ikke alltid så hensynsfulle, men jeg har greie hunder så det går alltid bra.

hehe, de er som regel greie bikkjer de fuglehundene (har aldri møtt en sinna en), men for meg med spann er det ikke så moro å møte på dem- har mer enn en gang stoppet for å vikle ut løs setter fra spannet- en gang prøvde en å bedekke tispa med løpetid i fart... ikke så lett for tispa å få sagt fra at det ikke var aktuelt (tidlig i løpetida) når hun er fast i nakkeline og bakline, men "katastrofen" ble avverget. Og jeg stod der i 15 min med gordon setter i hånda før eier kom "åå. håper han ikke har vært til bry"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gul sløyfe eller ikke, er det ikke vanlig folkeskikk å spørre før man begynner å kose, klemme og dulle med ukjente hunder??
En ting er de som spør, men det er sjokkerende hvor mange som ikke tar et nei for et nei. Med hund som ikke trengte å hilse på folk på stressende steder er det sjokkerende hvor mange som bare må klå allikevel og som bare "men jeg er jo et hundemenneske og hun her virker jo bare snill og god." Ja da, helt til hun plutselig ikke gjør det!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det en ting jeg aldri er engstlig for å møte i skogen så er det fuglehunder ala settere, vorstere osv. - da bryr jeg meg ikke og det rare er at ingen av hundene mine bryr seg heller - de konstaterer at de er der og så går vi alle videre og gjør vårt. Jeg har aldri opplevd tror jeg at en fuglehund har kommet bort til oss og lagd kvalm - de har en misjon når de er i skogen og da er det viktig å være på misjon.

........andre derimot er ikke alltid så hensynsfulle, men jeg har greie hunder så det går alltid bra.

Og der har dessverre Terho og jeg en annen opplevelse, vet ikke om vi bare er et godt par å gå mot, men vi har i to tilfeller møtt løs fuglehund i skogen, og ene gangen havnet vi nesten slosskamp pga fuglehunden kom opp til oss! Terho ble i tillegg lagt i bakken av en når han var 7-8 måneder, hunden var uten halsbånd og knurret om jeg nærmet meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det en ting jeg aldri er engstlig for å møte i skogen så er det fuglehunder ala settere, vorstere osv. - da bryr jeg meg ikke og det rare er at ingen av hundene mine bryr seg heller - de konstaterer at de er der og så går vi alle videre og gjør vårt. Jeg har aldri opplevd tror jeg at en fuglehund har kommet bort til oss og lagd kvalm - de har en misjon når de er i skogen og da er det viktig å være på misjon.

........andre derimot er ikke alltid så hensynsfulle, men jeg har greie hunder så det går alltid bra.

Heldige du!

Vi har møtt en del vorsteh (misstenker at det er samme hunden). Jeg går på tur med mine fire, i bånd, den kommer løpende og vikler seg inn i oss og skal herje og leke. Sinna er den heldigivs ikke men :P

Aldri sett eiern.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...