Gå til innhold
Hundesonen.no

Mus i hus...


Benedicte
 Share

Recommended Posts

Jeg er mye bortreist, og nå på vinteren har jeg fått mus i leiligheten! Jeg tror de holder seg unna når hundene er her (det burde de vel?!), men når jeg er borte går de og forsyner seg av matskapet strong>ression.gif:x

Hva gjør jeg? Jeg har utrolig lite lyst til å sette opp feller fordi jeg ikke takler tanken på å finne en most mus der.

Jeg skulle ha klart å holde hundene unna gift, da musene holder til i boden (tror jeg), men hva om musen kravler inn i veggen og dør der?

Og hvis jeg skal ha feller - holder det med èn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi valgte feller når vi fikk mus.. Mange feller. Jeg hadde heldigvis en samboer som tok drittjobben nesten hver gang, men det viktigste tiltaket vi gjorde var å flytte da.. :P

Jeg ville vært forsiktig med gift, det er jo ikke bra om en av hundene plutselig skulle få i seg en mus stappet med gift.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der jeg har bodd til nå, har jeg slitt med mus på kjøkkenet til tider, og de har aldeles ikke holdt seg borte selv om jeg har hatt hunder altså :D. Jeg har testet ut både slike giftblokker og musefeller - og åkke som er det ekkelt synes jeg. Fellene kan jo feile ved at musene kommer seg litt for langt inn i fella før den smekker igjen, og da knekker de bare ryggen uten at de dør *mitt verste mareritt*. Da ligger de der i fella da, med store, fortvilte øyne, mens de lever... Da vi brukte giftblokker, forsvant jo musene heldigvis ut - stort sett - etter å ha fått det i seg, men jeg kom heim til ei mus på kjøkkengulvet en gang. Den satt midt på gulvet og "vugget" - halvdød av gift... Ekkelt det også.

Det største problemet med giftblokkene var vel dog at kattene til nabo'n holdt på å stryke med fordi de fanget og knasket mus som var fulle av gift!! Etter det sluttet vi med disse blokkene (men jeg kommer nok til å bruke det der jeg nå bor, for her er det ikke katter som knerter mus rundt huset).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde mus på loftet i forrige boligen vi bodde (til -06). Det fantes ikke mat der oppe, bare masse møbler og utstyr vi lagret der. De gnagde i stykker alt som kunne gnages på; håndtaket til en bærbar byggelampe f.eks., lå i smuler på gulvet. Klær og pappesker ble smakt på, alt av papir ble gnagd på osv.

Vi valgte musefeller, da jeg ikke er helt sikker på hvor musa egentlig vil bli liggende og dø om man bruker gift. Orket ikke tanken på daue mus rundt om i huset... Satte ut to musefeller og ladet dem med biter av kjøttkaker eller skinke. De første par ukene gikk det mus i fellene flere ganger, og hvis vi satt i stua for eksempel, kunne vi plutselig høre det smelle på loftet når musefella klappet igjen over et offer...*urk*

Men etter hvert stoppet det opp og fellene ble stående urørt. Virket som vi hadde bare et fåtall mus, for det kom ingen nye resten av tiden vi bodde der. Vi lot fellene bli værende, men som sagt kom det ikke flere mus etter de første par ukene.

Musene som daua i fellene ble kastet i søpla, det var den ekleste delen av jobben. Men det er bare å manne seg opp og gjøre det. Man kan ikke ha smittebærende mus i huset, f.eks. rundt matvarene sine innendørs! *grøss*

BRUK MUSEFELLER sier jeg :) Ikke gift. Og sett ut to feller på ulike steder. Mus liker å gå langs veggene, så sett dem langs veggen eller innerst på hyllene osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katt? Da vi hadde mus i leiligheten vi bodde i før (til tross for TO og TRE inneboende katter, samt en hund), var det feller vi brukte for å bli kvitt problemet. Dog, det ble aldri borte, og det endte faktisk opp med såpass "mennesketøffe" mus, at de klatret ut av veggene på dagtid... Vår løsning var å flytte, for jeg tåler ikke sånt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør vel også musesikre maten din :) Kjøp noen store plastkasser med lokk og legg alt oppi dem, så musene ikke når til. Sånn mens du kvitter deg med dem.

Plastkasser? Det er vel ikke særlig sikkert? Det spiser da musene seg bare rett igjennom! De gnager hull i treverk og til og med tynt metall, så en plastkasse er jo ingenting. Musene kjenner lukten av maten, uansett, men det gnager også "for å prøve" på alt mulig.

Jeg husker da jeg var liten og musene hadde gnagd seg gjennom den metallboksen som kaffen var oppbevart i på hytta...! :) Det tynne metallet var ingenting for et par skarpe musetenner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Plastkasser? Det er vel ikke særlig sikkert? Det spiser da musene seg bare rett igjennom! De gnager hull i treverk og til og med tynt metall, så en plastkasse er jo ingenting. Musene kjenner lukten av maten, uansett, men det gnager også "for å prøve" på alt mulig.

Jeg husker da jeg var liten og musene hadde gnagd seg gjennom den metallboksen som kaffen var oppbevart i på hytta...! :) Det tynne metallet var ingenting for et par skarpe musetenner.

Å! Jeg trodde det burde holde jeg, har aldri hatt mus selv. Men det er vel uansett viktig å sørge for å kutte tilgangen til mat?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vært mus på loftet her jeg bor hver sommer/høst i alle år, inntil nå.. Mio er en superduper musefanger, og han ble faktisk feit de første ukene her. Det har vært stille på loftet i lang tid, men når vi hadde nattefrost forrige uke hørte jeg han rase rundt på loftet igjen, det var vel noen håpefulle som hadde kommet inn :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde mus i veggen en vinter, og jeg holdt på å bli sprø!

For det første fant vi hullet utenfor huset der de kom inn, og fikk tettet det, men det er jo ikke alltid like enkelt. I fjor høst (de trekker jo gjerne inn da) kjøpte jeg elektrisk musejager på clas ohlson, som man setter i kontakten. De gir fra seg en høyfrekvent lyd, men hundene reagerer ikke på den. Jeg har ikke hørt mus siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg har brukt gift i alle år mot mus og det har gått bra både for hunder og atter på gården. Men når jeg finner inngangen så musa får komem inn i huset så stapper jeg det hullet fult av stålull det funker fint. Der har ikke musa prøvd seg siden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde mus (som viste seg å være rotter..) i huset sist år. De lagde mye lyd, og holdt til i veggene ved kjøkkenet og badet. Vi satt opp en drøss med musefeller der vi viste de var, men smartingene ØDELA fellene.. Etterhvert gikk vi over til å tenke at det kunne være rotter, så da satte vi opp større feller. De ble også ødelagt, og maten tatt.

Rottene hadde superfest i huset her i flere måneder uten at vi ble kvitt de. Etter at rottene hadde gnagd over et vannrør (med påfølgene lekasje i yttergangen) for andre gang, fikk huseier nok og la ut rottegift ved vannrørene. Det var effektivt, og vi hørte ikke noe mer fra de. Det er ingen garanti for at rottene ikke døde inne i veggen, men vi har ikke merket noe lukt av noe slag, så mest sannsynlig gikk de ut.

Vi har funnet ut i ettertid at rottene kom til oss og stjal mat, men hadde bol i hovedhuset på gården.

Men det er som tidligere nevnt en grusom måte å ta liv av dyrene på! Jeg hadde selv ikke valgt den løsningen overhode, selv om det var effektivt. Rottegifte (ihvertfall den som ble brukt her) sørger for at koaguleringsevnen i blodet forsvinner, og dyrene rett og slett dør av indre blødninger. Dette er en smertefull måte å dø på. Tid tar det og.

En annen hake med det var at Mayah (magic-supermongo-dog) fikk i seg rottegift på 17. mai (aner ikke hvor hun fikk tak i det da det kun skulle være i taket det lå!), noe som resulterte med veterinærhøyskolen i Oslo sentrum på formiddagen på Oslos mest kaotiske dag.. Ihvertfall, vi fikk redda henne, men hun hadde fått i seg stor nok mengde gift til at hun mest sannsynlig hadde dødd om jeg ikke hadde oppdaget det tidsnok.

Det blir aldri mer rottegift her i huset!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt av problemet med rottegift er vel at rotter er så intelligente. De lever i familiegrupper, og bare én smaker på giften - og så venter de et døgns tid før de erklærer den for trygg og resten av familien spiser den. Så rottegift er laget for at ikke rottene skal få symptomer på giften før de andre også har spist den. DET kan være farlig for hund og katt, det, med rotter som går rundt og er fang-bare med gift i kroppen så lenge før de dør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har rotte- og musegift stående rundt på gården i tilpassede metallbokser. Den giften skal være av en slik type som gjør at hverken hunder eller katter skal bli dårlige om de spiser forgiftede mus/rotter.

Musefeller av god kvalitet er den mest humae måten å drepe dem på. Og man blir faktisk vant til å ta dem ut av felle (bare ta på en oppvaskhanske, så går det greit).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...