Gå til innhold
Hundesonen.no

Mer opptatt av lukter enn meg


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Er det flere som har en sniffoman av en hund? Nitro er fælt til å henge seg opp i lukter overalt, prøver å lukte på mest mulig og slikke ting i seg. Blæh. Jeg prøver å unngå dette så godt jeg kan og på vanlige turer går det fint, jeg lar han få litt "fri" til å gå omkring å lukte litt iblant (på morgenturen eller når han er løs), og så er det gå pent i bånd ellers.

Men på nye steder er dette veldig vanskelig. Dette sliter jeg blant annet med på lydighets-stedet. Da blokkeren han meg helt ut og trekker i båndet hit og dit. Jeg må noen ganger være skikkelig streng med han, men det er ikke alltid det heller hjelper, og når man er blant folk tar det seg dårlig ut å skikkelig kjefte og skjaue på hunden. Jeg får veldig dårlig kontakt med han pga luktene. Og når jeg er bestemt over lengere tid, "faller" han litt sammen og syns ikke det noe kult å være sammen med meg. Man kan ikke tvinge en hund til å samarbeide heller.

Eneste jeg kan se er at helt på slutten av treningsøkten (etter 1 times tid ) kan han begynne å vise kontakt og samarbeidsvillighet, sikkert fordi han er ferdig å lukte. Før da er det bare sporadisk kontakt.

På utstilling er dette også litt vanskelig syns jeg. Det det er eller har vært mange hunder, blir han mer vanskelig med luktingen.

Hvordan er dere på dette området?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dette problemet er størst på trening, ville jeg kommet i god tid før sjølve treninga og latt han lukte fra seg, og deretter kreve jobbing effektivt når det faktisk gjelder. Dette er ikke nødvendigvis hva jeg ville anbefalt en med en førerorientert hund, men det er jo ikke akkurat det noen av oss har. :P

Det høres forøvrig ut som du har en skikkelig hannhund-gris, så det å unngå at han henger seg opp i lukter og i alle fall ikke får sleike på noe, er jo helt vesentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva belønner du god oppførsel med da? Det kan sikkert være vrient å finne noe som er enda bedre enn å lukte, men jeg tipper det er der nøkkelen ligger. Å bare kjefte og skjaue gjør bare hele situasjonen til noe negativt, og gir ikke egentlig Nitro noen gode insentiver til å la være å snuse sånn. En blanding av en veldig god belønning for ønsket adferd, kanskje sammen med et bestemt nei hvis han suger seg fast til tisseflekkene, vil kanskje fungere? Det har iallefall fungert på mine ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar og tips :) Han har blitt endel værre med alderen på lukter og tissing. Mulig jeg har ikke vært bestemt nok på ett tidligere tidspunkt siden jeg ikke har hatt hannhund før, og det får jeg betale for nå. Han prøver seg til stadighet å stoppe opp og stritte totalt imot båndet hvis han finner en flekk, men sånnt er jeg veldig streng på (men han prøver seg til stadighet det stabeistet hehe ). Jeg tror kanskje jeg skal innføre totalnekt på lukting i bånd, hvis dette er noe folk ser på som fyfy, eller er det bare slikkingen? Løs er det jo en annen sak der får jeg ikke kontrollert han så mye (han er dog flink å avbryte hvis jeg roper veldig strengt til han, så det er jo bra).

Han liker godbiter, men godlukter er nok bedre. (på steder med andre hunder) Han er ikke så gira på lek i en slik setting. Hjemme og i hjemmeområdet er han helt motsatt, veldig godbitfiksert og leker godt. Kanskje jeg bør oppsøke andre miljøer oftere? Vi bor jo i skogen og 1 gang i uken er det lydighet på en annen plass, og det er jo ikke så mye. Ikke så rart at han blir helt gira :P Det ble tispene mine også i nye miljø. Spennende lukter ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har slitt en del med Odin med snusing på trening. Til dels har jeg nok bedt om det selv, fordi jeg har brukt mye å kaste godbiter på bakken i passeringstreningen, men det har vært viktig og nødvendig for oss. Når han nå fungerer bra og vi konkurrerer så er dette blitt et problem.

Jeg har løst det med å bruke mer lek heller enn godbiter som belønning, og forby all form for snusing når treningen er i gang (får såklart snuse en kort runde først). Går nesen i bakken holder jeg ham i halsbåndet til han tar kontakt igjen. Gir han seg ikke er det i bilen i 2-3 minutter.

På tur aner jeg ikke, der har jeg heldigvis hunder som kan snuse mens de går. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det er akkurat det! Jeg kan ikke tvinge han til noen ting som helst. Da blir han furten (ja faktiskt) og overser meg enda mer! Det å kreve noe av han er ikke lett, for han er veldig sta og har egen meninger. Jeg føler litt sånn at "godbiter kan jeg få senere, nå er det så mange deilige lukter her som jeg må få med meg!"

Jeg kan jo stå helt stille og hver gang han trekker i båndet kan jeg stoppe opp og holde stramt bånd så han ikke når ned i bakken. Det kan vel bli hele treningen det :P Ja eller belønne han med å få lukte litt på bakken.

Men det er en litt ond sirkel det der- jeg blir furten, han blir furten og så blir det ingenting positivit ut av det og treningsiveren min bare flyr bort.

Da han var yngre var han sååå flink på trening, ingen stress, ingen masing eller snusing. jeg ble brukt som demonstrasjon hele tiden for de andre, kontakt hele tiden og konsentrasjon. Men så ble det en pause, han ble eldre og mer grisete av seg (tydeligvis) sukk :P Men det er nok min skyld, helt klart!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk fort beskjed om å Være på hugget med doffen ang snusing fordi jeg ville få et problem om jeg ikke stoppet han nå. Merker på turer og alt at han lett forsvinner o duftene verden. Bl annet kaster jeg aldri godbit på bakken for da kan man snuse...

Har rullet bortover og skreket og hylt og doffen bare skjer med damen a... Klikket for hun og fortsatte og snuse :gaah:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke bare hannhunder som er sånn. Noen tisper er også veldig opptatt av lukter. Så man er ikke garantert å slippe unna, selv om de ikke leter etter løpetidsflekker og slikt. :P

Men kjør strengt regime. Det er ikke lov å lukte under trening, og aldri gi han sjansen til det. Ha klare grenser på når dere starter å trene og når dere er ferdige, slik at han er fri før og etter. Ikke kast godis på bakken som belønning, og dersom han vil ha draleke, så hadde jeg hatt han hengende i den når du ikke kan ha alt fokus på han (om du skal kommunisere med en treningskamerat eksempel), evt bruk et bur å stapp han inn i mellom "slagene". Og kjør korte, men effektive økter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres veldig ut som Marvin det der. Han har vært helt ram, og han er fortsatt en snuser. Men jeg gir ham rett og slett ikke lov. Jeg gidder ikke gå på tur med en som skal snuse hver bidige meter, så han får bare lov til å trekke til siden for å gå på do. Oppdager jeg at han "lurer" meg, så er det fram igjen og fortsette å gå. Er han løs på tur, så får han snuse om han vil bare han fortsetter å følge tempoet mitt. Jeg har måttet hente han mange ganger fordi han ikke følger etter, og det gidder jeg heller ikke. Skal hundene mine være løse, så må de holde seg i nærheten av meg, så jeg trener på det. Marvin har funnet ut at det lønner seg å enten gå ved siden av eller litt foran, for da får han gå løs. Alternativet er nemlig bånd.

Når vi skal trene eller stille ut så får vi ikke gjort noen verdens ting hvis han får lov til å snuse. Så jeg krever å få oppmerksomheten hans rett og slett. Da er det greit å ha på bånd ihvertfall, sånn at man kan gå bort fra der det lukter godt og forsøke å få oppmerksomheten på nytt. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det her egentlig. Men jeg har det ihvertfall sånn at når vi skal trene, så trener vi fra bilburdøra går opp og til den går igjen. Klikk og godis for oppmerksomhet før han får hoppet ut av bilen, når han lander rett utenfor,for å sitte osv. Og start treningen med en gang derfra sånn at det ikke blir noe dødtid å "få lov" til å snuse på. Trening kan være rett og slett å ikke snuse men heller ha kontakt. Supre belønninger og som Anette sier så anbefaler jeg heller ikke godbitbelønning på bakken når man har en snuser. Det gjør det ikke bedre.

Anbefaler å eks legge hunden i dekk i stedet for "fri" hvis du bare skal slenge fra deg jakka, si noe til den du trener med osv, for da har hunden fortsatt en oppgave imens, og er lettere å fortsette å trene med enn en som nettopp fikk sniki til seg snusing mellom øktene fordi mamsen ikke følger med.

Du får nesten bare prøve deg frem. Det er lettere å vise enn å skrible det. Men gjør det til en vane at du alltid gjør det på den måten du bestemmer deg for, så du er konsekvent med det. Ikke bare når du orker nå og da. På den måten får kanskje hunden din forventinger til deg og hva dere skal gjøre istedet. Det fungerer på min Ferdinand ihvertfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke bare hannhunder som er sånn. Noen tisper er også veldig opptatt av lukter. Så man er ikke garantert å slippe unna, selv om de ikke leter etter løpetidsflekker og slikt. :P

Chicka rekker opp labben HØYT :innocent:

Hun er veldig interresert i alle lukter som finnes og pisser/markerer så høyt hun kan men et bein opp akkurat som en hannhund...det er tispa si det tenker jeg :rofl:

Hun får ikke lov til å lukte på ALT hun vil og hun får ikke lov til å stå i evigheter å bare lukte, det spørs litt på hvordan hun lukter og tisser akkurat den dagen (jepp, hun lukter og tisser/markerer mer intenst noen dager enn andre dager), og hun får iallefall IKKE lov til å brå vende og ruse tilbake til en lukt som var spennende der vi akkurat gikk fordi, det er AU i armen min det :blink:

Det hender hun prøver seg på å slikke (jeg kaller det å "grise"), men det vet hun godt at er totalt ulovlig og jeg blir som en liten kinaputt når hun prøver seg på å "grise", hun gir seg rimlig fort når hun prøver seg.

Jeg har heldigvis aldri hatt problemer med lukting og trening, så hun er nok litt mildere på dette enn hannene, men når vi går turer så har hun dager hvor hun henger seg veldig opp, og da må jeg be om kontakt og avbryte hun, jeg orker ikke sånn dominant pissing og hannhundoppførsel, det er liksom en grunn til at jeg skaffet med tispe etter en oppvekst med kun hanner :gaah:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

nulltoleranse på sånt her i gården ja. Skikkelig fæl er han på det, og veldig glad i å lure meg... Jeg har prøvd å "ferske" han om du skjønner. gått bort og tråkka med foten der han slikker, og sier nei. så trekker han seg tilbake som om ingenting har skjedd mens kjevene og hele kjeften går med sikling og det hele...(dersom det er løpetid):P

hannhunder er og blir hannhunder. noen er værre enn andre, og ja; hvis du ikke slår ned på det tidlig, kan veien bli lang å gå. Tispelukta er så sterk at til og med proffe vakbikkjer, politihunder o.l. lar seg lure. :fear:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det er jo en Greyhound, ikke akkurat rasen å velge hvis du skal trene lydighet. Myndene blir også fornærmet lett hvis de ikke får gjøre det de vil. Ikke er det de mest førerorienterte rasene heller, mye egenvilje og selvstendighet er det jo også i disse hundene. Naturligvis finnes det unntak her også... I alle IQ-tester blir de jo klassifisert som dumme (noe de IKKE er), men de testene går som regel på treningsintelligens. Og med så mye egenvilje og lite førerorienterte havner de som lite intelligente.... :afro:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg ser det kjempelett hvor utrolig sta og vanskelig de er å trene. Å gå fra dobermann til dette var veldig merkbart for å si det sånn :P Også på trening føler jeg at folk ser på meg som så uerfaren siden min hund ikke gjør enkle ting som å sitte liksom :P (sitter bare når han selv føler det er greit) Mens hadde jeg hatt dobermann fortsatt hadde jeg ligget i toppen i vår gruppe. Det har mye å si på hunden hvor langt man kommer. Man mister så lett motivasjonen når man må gi sånn på hele tiden og være så himla fantastisk. hehe Og ikke alltid det hjelper engang. Men hadde en super treningsøkt forrige gang. Gikk igjennom alle apellmerke øvelsene og han var så flink! jeg har stå som utgangssilling siden han ikke liker å sitte. Enkeltdekk gikk også kjempebra. Så han glimter til iblant :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min whippet, Hermes, er også en sniffer på trening, og det jeg har funnet ut er at mynder gjerne er konsertrerte i mye kortere tid enn de fleste andre raser. Jeg har også funnet ut at agility og rally-lydighet er mye gøyere enn "sånn derre vanlig kjedelig lydighet". Det må være litt mer fart og spenning forbundet for at myndene i det hele tatt skal være litt interesserte.

Et genialt tips som jeg fikk av ei på agilitykurset jeg tok i høst var å stå å steke bacon/pølser el.l. foran nesa på hunden før trening. Jeg sto lenge og klippet opp pølsebiter, fiskepudding, blandet inn skinkestrimler osv og følte meg helt forferdelig slem mens jeg lot Hermes sitte der å lukte og sikle etter godbitene men ikke få smake noe som helst. Det setter virkelig motivasjonen i gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var skikkelig interessant tråd! Hunden vår er også en skikkelig snuser, og ja, det er kjempeirriterende. Godt å høre at man kan være litt restriktiv mot det.

Spørsmålet mitt er: Hvor restriktiv? Inntil nå har jeg tenkt at jeg går på tur med hunden for hundens skyld, så da må jeg nesten finne meg i denne snusingen. (Det er første hannhund for meg også, så jeg har bare tenkt at de er sånn).

Er ikke denne snusingen en viktig del av hundens turutbytte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler ihvertfall slik at han har veldig behov for lukting, og at hunder generellt nesten "lever" for å bruke nesen. Det er liksom dems verden. Så å aldri tillate snusing ville jeg ikke gjort. Men det gjelder vel å ha kontroll på det og kunne tillate snusing iblant og ikke at hunden forsvinner i transe.

Noen hunder kan blir hyperseksuelle av å lukte og slikke på alt av lukter hele tiden, så har man er slik type hund og bor i by feks. bør dette kontrolleres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Ah, her var det mange gode råd! Har bare hatt hunden min i en uke, men han har lært seg sitt, dekk og innkallingen går overraskende bra.. Eller, til i dag i alle fall.

Han hadde sitt første møte med en løpetidtispe i går, og jeg lot de hilse først- men jeg så at han reagerte (eier sa ikke at hu hadde løpetid før jeg spurte), så jeg valgte å ta han i bånd og sette han fast i stallen så han ikke fikk ture rundt på tispa og begynne med gris. Eieren til tispa var å på stallen og hadde hu i bånd, og jeg var opptatt med å jobbe og snudde ryggen til hunden min som lå pent og stille, og da jeg var tilbake hadde eieren til tispa tatt med tispa si bort til min og latt de holde på. Jeg fikk en kommentar på at han hadde begynt med gris på hu, og at det var like før det ble valper. Jeg fortalte hun det at når tispa hennes har løpetid- og jeg setter hunden min fast i bånd, så skal hu IKKE la tispa si gå bort til min og LA de holde på.. Jeg sa også til hu at jeg satt han i bånd pga tispa hennes, så hu burde jo tenkt så langt.. I går roet han seg igjen, men i dag har han vært skikkelig pøbel, rastløs og veldig på å blokkere meg ut ved innkalling fordi han heller vil finne godlukter..

Han har ikke vist noen tegn til noe griseri før nå, og jeg er ganske sikker på at møtet med tispa i går har satt i gang litt i han.. Og det kunne vært unngått helt fint.. Argh! Så nå blir det bånd på pøbelen og mer lydighetstrening, også håper jeg han ikke blir for kje og ha med å gjøre. Flaks i uflaks så får jeg forhåpentligvis tatt dette alt nå som han er unghund og ulært..

Greit å ha mange tips i bakhodet i alle fall! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...