Cocker

Vet noen om cocker spaniel som rase er spesielt ivrige på snusern forresten? Det er første gang jeg har den rasen også, og han ser nesten ut som om han er som skapt for å trave avgårde med nesa i bakken og halen i været.

Dette var skikkelig interessant tråd! Hunden vår er også en skikkelig snuser, og ja, det er kjempeirriterende. Godt å høre at man kan være litt restriktiv mot det. Spørsmålet mitt er: Hvor restriktiv? Inntil nå har jeg tenkt at jeg går på tur med hunden for hundens skyld, så da må jeg nesten finne meg i denne snusingen. (Det er første hannhund for meg også, så jeg har bare tenkt at de er sånn). Er ikke denne snusingen en viktig del av hundens turutbytte?

Hei, jeg kom over denne tråden fordi jeg søkte på 'ressursforsvar'. Jeg tror cockeren vår har det. Han er litt over et år gammel. Unnskyld at jeg kupper tråden, men det er flere her som sier at de med hell har trent bort mye av voktingen over mat etc .Hvordan gjorde dere det? Jeg tror hunden vår er ganske stabil og trygg, ikke 'aggresiv' og 'gal' som valpen til TS, men det er mange situasjoner der han knurrer.

Hvor mye tror du vi kan trene bort?

Takk for råd. Det er det vi prøver å gjøre. Enig Krutsi, det er ikke hyggelig og vi prøver å fjerne ham/avlede (på en rolig måte) fra disse situasjonene, og helst unngå i forkant, altså få han til å legge seg et annet sted/annet rom i starten. Men helst vil vi ha en hund som hilser på en hyggelig måte på gjestene våre. Tror dere vi kan forvente at han bedrer seg, eller må vi leve med det? Skriver her fordi jeg er så nysgjerrig på hva oppførselen egentlig betyr. Sinna eller redd eller ikke no spesielt? Jeg er ikke ekspert, men vi hadde to hunder da jeg var barn og de knurret ALDRI og de likte alle folk, derfor jeg blir så usikker på ham vi har nå.Er det en spesiell form for ressursforsvar? Og om andre har lignede erfaring, eller om det bare er vår hund som er overfølsom. Han virker altså stabil og trygg på alle andre områder, og knurringen er det eneste negative, aldri bust eller tenner eller raske bevegelser hvis noen tafser på ham. Og beklager at jeg kuppet til tråden til cici!

Jeg håper vel at han har lett for å knurre, og at de negative følelsene som ligger bak ikke er så sterke. Er det noen som kjenner lignende? Hund som knurrer MYE og RASKT når den er bare LITT irritert/usikker? Han er som sagt så blid som dagen er lang mot meg, og virker ellers harmonisk og trygg.

Tok en lang ferie og glemte denne tråden. Takk for svar! Bare en presisering, da jeg skrev at han knurrer samtidig som han tygger ben, vifter med halen eller ligger på ryggen, så mente jeg ikke at han begynner å knurre når han blir forstyrret i disse situasjonene, men at han setter i gang alt samtidig. F.eks: Vi får gjester, og etter litt styr (roe eller fjerne hunden) setter vi oss i sofaen. Så finner hunden en tyggeting, bærer det bort til gjesten, legger seg ved føttene til gjesten OG knurrer demonstrativt over tyggeleken sin. Eller kommer bort til oss ( MELLOM meg og gjesten) , legger seg på ryggen, vifter med halen OG knurrer. Veldig blandede signaler... Dessverre for han er han en veldig søt hund, så det virker ikke som om folk tar han alvorlig, selv om han knurrer alt han kan. Han blir ofte tafset på av fremmede, og hvis vi ikke passer på gjestene våre, finner de gjerne på å løfte ham opp bakfra og gi ham en bjørneklem. De fortsetter selv om han knurrer, kanskje fordi han også vifter med halen. Heldigvis har han tatt det med fatning så langt, men han liker det ikke, nei. Kan denne mangelen på respekt ha gjort ham litt rar? Han er jo så "snill" (hater når folk sier det om hunder), men jeg er redd for at det skal smelle en dag.

Enig med mange her. Engelsk cocker har for mye pels og av dårlig kvalitet. Det bryter med rasens historie og formål. De fleste cockere elsker å være ute i skauen og de elsker vann, så det er direkte kjiipt for dem å ha så lang pels. Vi klipper og klipper (med kjøkkensaksa), men det floker fremdeles. Og det klør. Og det tar lang tid å tørke. Hunden vår elsker å være ute, men når han kommer hjem henter han håndklet selv og tigger oss om hjelp til spesielt ørene. Det er ikke bare i skog og mark pelsen er ubrukelig. Vi bor i byen og pelsen samler alt mulig støv og dritt og søle. Kanskje vi har vært spesielt uheldige med kvaliteten. Som sagt, jeg bruker kjøkkensaksa og ut i fra rasestandarden er han vel totalt skamklipt, men vi får allikevel utrolig mange komplimenter både fra hundeeiere og fra amatører om at han er en utrolig vakker og fin hund. Der vi bor ser jeg mange utstillingsklipte cockere, og personlig synes jeg det er stygt. De ser ut som brannmaneter der de sveiper over bakken, bare med en sånn pinnehale stikkende opp :-) Selv om få bruker utstillingscocker til jakt, så bør jaktegenskapene være en del av rasens personlighet. Dessuten var cockerens måte å jakte på noe som gjorde den populær som selskapshund til å begynne med. Jakt- og selskapskvalitetene går liksom hånd i hanske på den idelle spanielen. Fordi de jakter så nært jegeren, holder god kontakt og er sosiale. Går ikke på jakt selv, men elsker at cockeren min liver til på ute i skauen. Da vi skulle velge rase valgte jeg cockeren til tross for utseendet, jeg fant rett og slett ikke raser med praktisk pels/kortere ører som hadde de samme egenskapene: Vennlig, sosial, kosete, fleksibel i forhold til aktivitet, men med stort potensial i forhold til lydighet, agility, spor, uteliv. Please enlighten me:)

Hei, jo, jeg tror jeg hører forskjell på knurringen slik som Snickers sier, det jeg tror er sinna/truet-knurringen er mye dypere, men jeg ser ikke så stor forskjell på kroppsspråket. Jeg tror han sender blandede signaler. Ikke så veldig redd/sint, men knurrer litt for sikkerhetsskyld selv om han f.eks logrer med halen mens han tygger på et ben, eller ligger på ryggen mens fremmede klapper han. Kanskje han ikke tørr å si i fra på annen måte enn knurring? F.eks vri seg unna? For sikkerhets skyld sier jeg til alle at knurringen betyr at han vil ha avstand, men det virker som om hunden har lyst til å være sammen med oss, og det er vanskelig å fjerne ham fra situasjonen.

Knurrer han på dere også, eller bare andre folk? Hunden vår knurrer veldig mye også, selv om han ligger stille og vifter med halenog vi skjønner ikke om han er usikker, sint, eller bare har masse lyd i seg. Men han knurrer bare på gjester, aldri oss i familien, derfor er vi litt skeptiske...