Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og barneseng (Skummelt)


Rocket
 Share

Recommended Posts

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For å blande seg litt skikkelig: Kanskje dere eller paret som venter barn, eller begge parene, burde finne seg egne sted å bo

Blir litt opprørt av dette jeg.. som 2ne sier, dette er et holdningsspørsmål -er man så angst pga skrekkscenarier som kverner rundt i hodet så er det eneste rette for både hund og mennesker: omplasser

At det i det hele tatt vurderes avliving når ikke ungen en gang er din er helt sprøtt.. Jeg hadde ikke engang tenkt tanken på at Kua skulle avlives om jeg skulle få unge, og hu er klin hakke gæern.

Men om døren er igjen, så kommer ikke hunden seg inn til sengen.

Det er jo akkurat det, men som sakt jeg krisemaksimerer. Tenk om noen er vims og glemmer å lukke den? Eller ikke lukker den skikkelig? (Dette skal jo selvfølgelig ikke skje, men tenk om?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo akkurat det, men som sakt jeg krisemaksimerer. Tenk om noen er vims og glemmer å lukke den? Eller ikke lukker den skikkelig? (Dette skal jo selvfølgelig ikke skje, men tenk om?)

Da kan dere jo feste noe på sengen så hunden din ikke kan hoppe oppi barnesengen da.

Jeg har en hund som er livredd for barn. Han har aldri bitt noen, men en gang må jo være den første. Men da vi kom hjem med datteren vår endret han seg helt. Aldri så mye som bjeffet på henne, og er helt rolig rundt babyen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Lukk døren/sett opp en grind/legg noe i sengen som ikke er behagelig/umulig å ligge på. Da bryter dere (u)vanen hunden er i ferd med å skaffe seg.

2. Hvis dere skal trene på at det ikke er lov: pass på som en hauk frem til hunden prøver å legge seg i sengen, og fersk den akkurat når den klatrer opp i sengen for å legge seg. Når dere ikke trener, steng vekk sengen slik at hunden aldri får mulighet til å legge seg der uten at dere kan korrigere den med én gang.

3. Hvis dere fremdeles er engstelig, sett opp en ekstra grind slik at det er en ekstra grind som må forseres, slik at dere må glemme å lukke/stenge TO ting for at hunden skal komme frem til sengen.

Regner med at dette går seg helt fint til når barnet kommer i hus. Kan godt hende at det ikke blir et problem i det hele tatt. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spør dere meg, så er vel dette mer et holdningsproblem mer enn et oppdragelsesproblem. Hvis man har som utgangspunkt at all kontakt mellom hund og barn er potensielt dødelig for barnet, så bør man kanskje omplassere hunden før babyen kommer, så den slipper å leve med stressa og irrasjonelle eiere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg må ha dette med tskje. Er det du som venter barn? i såfall grattis!

Ok, Problemet er, rett meg om jeg tar vel, at hunden hopper opp i senga til barnet. Dvs tar fart gjennom den andre senga og så rett oppi barnesenga?

Dette gjør den fordi den har mulighet, altså det ikke er dør inn til soverommet? Og du er redd for at når babyen kommer så kommer den til å fortsette med det. Å tro at man alltid lukker døra til barnerommet når babyen sover er jeg enig i at er litt vel optimistisk.

Grind inn til rommet er jo den åpenbare løsningen, grinden monteres slik at den ikke er i veien for døra, legg gjerne litt ekstra penger i det og få en ordentlig barnegrind, den kan flyttes og brukes foran trapp/andre rom når barnet vokser.

Ellers kan dere jo prøve å legge ting i senga frem til ungen kommer, ting som gjerne bråker eller er ubehagelige å lande på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner jeg hadde blitt passe forbanna om noen hadde straffa hunden min på den måten. :huh: Mulig jeg har gått glipp av noe her, men er du leieboer hos noen som venter baby? Hvorfor i alle dager skulle de "lære" hunden din at dette ikke er greit? Dette er jo noe du burde gjøre selv, og da på en skikkelig måte.

Sett nå opp en skikkelig barnegrind, eller ha hunden på et avsperret område når du ikke er hjemme.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir litt opprørt av dette jeg.. som 2ne sier, dette er et holdningsspørsmål -er man så angst pga skrekkscenarier som kverner rundt i hodet så er det eneste rette for både hund og mennesker: omplasser hunden - jo før jo bedre. For selv om denne (helt merkelige i mine øyne) hoppe opp i barnesenga problematikken fikses, hva blir det neste? Skylle hunden med klor hver gang den har vært ute i tifelle den drar med seg basiller? Sette på den pustemaske? amputere tunga dens i tilfelle den slikker på noe?

Hilsen TonjeM som lot sine små barn vokse opp med viltre gærne flatter

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke legg noe i segnen som gjør det vondt å ligge der. Nå er det jo topp for det er mykt og varmt.

Hadde noe lignende med Urbi men konsekvensen ble bare riper i salongboret. Hun vill gjerne stå på bordet fordi da fikk hun se ut alle vinduene i stua på en gang og det er jo toppen for en som er kronisk nysgjerrig. Når jeg var hjemme gikk det fort å få hu til å skjønne at salongboret det er vi ikke på. Men når ejg var borte så måtte ejg gjøre salongboret utilgjengelig. Jeg hadde da verdens mest rotette salongbor en stund og det funket hun sluttet av seg selv. Det ser jeg på hvordan duken ligger og ripene i bordet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir jeg direkte lei meg over å lese. Det er ikke slik en hund skal bli behandlet overhodet, og et slikt syn om at hunden "ryker til vet" om du/dere ikke klarer å fikse det, samt overdramatiseringen over et uskyldig tilfelle som så lett kan håndteres.

Helt ærlig synes jeg det kanskje kan høres best ut å prøve å omplassere hunden til noen andre hundekjærlige mennesker, for det virker som du alt har gitt litt opp og at dette vil føre med mye stress for deg.

Når du alt har dømt det til å skulle kunne gå så dårlig, er det kanskje det beste for deg også å kun fokusere på barnet når han/hun kommer?

Uansett ønsker jeg deg lykke til, og håper du setter en stopper for vold mot hunden med det samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sjelden det lønner seg å krisemaksimere, tenke over alle utfall osv. Man klarer jo ikke selv å slappe av hvis man hele tiden skal tenke "tenk om, hvis om atte". Ting kan skje. Det er faktisk rimelig farlig å leve.

En normat utrusta hund vil ikke gjøre en baby noe som helst. Sjansen for at den vil hoppe opp i senga og knuse ungen med sine 20 kilo er lik null. Og setter du opp en grind i tillegg til å forsøke å holde døra stengt er ikke sjansen lik null, den er null.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden dette skjer når du er hjemmefra. Hva er egentlig det store problemet? Eller har du planer om å la ungen være alene i senga si mens du er borte fra den?

Du har fått en del gode tips som det nesten virker som om du feier vekk med "jammen". Er det tips du er ute etter, eller at noen av oss skal hive oss på "nei huff dette blir så farlig at du må kvitte deg med hunden."? Men ellers er jeg enig med 2ne her. Det virker som om holdningen din er den verste her, og at kanskje hunden hadde hatt det bedre et annet sted.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spør dere meg, så er vel dette mer et holdningsproblem mer enn et oppdragelsesproblem. Hvis man har som utgangspunkt at all kontakt mellom hund og barn er potensielt dødelig for barnet, så bør man kanskje omplassere hunden før babyen kommer, så den slipper å leve med stressa og irrasjonelle eiere.

Stressa kan jeg gå med på at jeg er, men irrasjonell? Gud bedre, beklager at jeg setter et barns eventuelle helse foran hundens liggekomfort da...

Tror jeg må ha dette med tskje. Er det du som venter barn? i såfall grattis!

Ok, Problemet er, rett meg om jeg tar vel, at hunden hopper opp i senga til barnet. Dvs tar fart gjennom den andre senga og så rett oppi barnesenga?

Dette gjør den fordi den har mulighet, altså det ikke er dør inn til soverommet? Og du er redd for at når babyen kommer så kommer den til å fortsette med det. Å tro at man alltid lukker døra til barnerommet når babyen sover er jeg enig i at er litt vel optimistisk.

Grind inn til rommet er jo den åpenbare løsningen, grinden monteres slik at den ikke er i veien for døra, legg gjerne litt ekstra penger i det og få en ordentlig barnegrind, den kan flyttes og brukes foran trapp/andre rom når barnet vokser.

Ellers kan dere jo prøve å legge ting i senga frem til ungen kommer, ting som gjerne bråker eller er ubehagelige å lande på.

For å oppklare. Huset hører til en mor med 3 tenåringer. Jeg er sammen med den elste sønnen hennes på 19, lillebroren hans igjen på 17 er sammen med ei jente på 20 som da altså er gravid. Så har vi lillesøsteren på 13 som også bor her.

Paret som venter baby har fått en egen kjeller"leilighet", som da dessverre har en defekt dør. Jeg og min type har soverom og "stue"/oppholdsrom i samme etasje som de 2 resterende menneskene i huset har sine soverom.

Legg barnet i et bur?

Altså... ikke et hundebur da, men fiks et "tak" over sengen med sprinkler, så er dere helt sikret...

Dette tror jeg ikke paret er interessert i å ha. De er ikke like, ah skal vi si pessimistiske som meg, og satser på at fikset dør ordner problemet fullstendig.

Kjenner jeg hadde blitt passe forbanna om noen hadde straffa hunden min på den måten. :huh: Mulig jeg har gått glipp av noe her, men er du leieboer hos noen som venter baby? Hvorfor i alle dager skulle de "lære" hunden din at dette ikke er greit? Dette er jo noe du burde gjøre selv, og da på en skikkelig måte.

Sett nå opp en skikkelig barnegrind, eller ha hunden på et avsperret område når du ikke er hjemme.

(Se svar til Raksha ang leveforhold) Som sakt så har dette skjedd når jeg ikke har vært hjemme, de syns det er koselig å ha hunden min der nede for selskapets skyld, så når jeg er borte er han gjerne sammen med den gravide jenta/damen. (Har sakt han kan stenges oppe, men hun ønsker ikke det)

Blir litt opprørt av dette jeg.. som 2ne sier, dette er et holdningsspørsmål -er man så angst pga skrekkscenarier som kverner rundt i hodet så er det eneste rette for både hund og mennesker: omplasser hunden - jo før jo bedre. For selv om denne (helt merkelige i mine øyne) hoppe opp i barnesenga problematikken fikses, hva blir det neste? Skylle hunden med klor hver gang den har vært ute i tifelle den drar med seg basiller? Sette på den pustemaske? amputere tunga dens i tilfelle den slikker på noe?

Hilsen TonjeM som lot sine små barn vokse opp med viltre gærne flatter

Jeg er ikke hysterisk i forhold til andre ting, men jeg kjenner bikkja mi. Han er sta, "uhøflig" til bikkje å være og tar generelt ikke mer hensyn enn det han trenger. DERFOR syns jeg dette er en potensiell veldig skummel situasjon. Er det helt på tryne?

Ja, da er det best å være føre var og avlive hunden :zorro: *ironi*

Det var da virkelig et nødvendig svar ja...

Hvorfor ikke legg noe i segnen som gjør det vondt å ligge der. Nå er det jo topp for det er mykt og varmt.

Hadde noe lignende med Urbi men konsekvensen ble bare riper i salongboret. Hun vill gjerne stå på bordet fordi da fikk hun se ut alle vinduene i stua på en gang og det er jo toppen for en som er kronisk nysgjerrig. Når jeg var hjemme gikk det fort å få hu til å skjønne at salongboret det er vi ikke på. Men når ejg var borte så måtte ejg gjøre salongboret utilgjengelig. Jeg hadde da verdens mest rotette salongbor en stund og det funket hun sluttet av seg selv. Det ser jeg på hvordan duken ligger og ripene i bordet.

Hmm.. lurt! Har tilgang på en sånn "spikermatte" sak. (Sånn med plastikksaker som skal stimulere blodomløpet) Den kan jo være en ide å legge oppi der.

Dette blir jeg direkte lei meg over å lese. Det er ikke slik en hund skal bli behandlet overhodet, og et slikt syn om at hunden "ryker til vet" om du/dere ikke klarer å fikse det, samt overdramatiseringen over et uskyldig tilfelle som så lett kan håndteres.

Helt ærlig synes jeg det kanskje kan høres best ut å prøve å omplassere hunden til noen andre hundekjærlige mennesker, for det virker som du alt har gitt litt opp og at dette vil føre med mye stress for deg.

Når du alt har dømt det til å skulle kunne gå så dårlig, er det kanskje det beste for deg også å kun fokusere på barnet når han/hun kommer?

Uansett ønsker jeg deg lykke til, og håper du setter en stopper for vold mot hunden med det samme.

Vel jo om man ser på det som et uskyldig tilfelle så ja, men jeg greie ikke å se for meg at dette er så uskyldig jeg, jeg ser for meg veldig potensielt farlig. Tenk om ungen hadde vært der første gang han hoppet oppi?

Barnet er ikke mitt så den problematikken slipper jeg.

Vold mot hunden har kun skjedd i ett enkelt tilfelle og er ikke noe som skjer regelmessig om noen skulle ha fått inntrykk av det.

Det er sjelden det lønner seg å krisemaksimere, tenke over alle utfall osv. Man klarer jo ikke selv å slappe av hvis man hele tiden skal tenke "tenk om, hvis om atte". Ting kan skje. Det er faktisk rimelig farlig å leve.

En normat utrusta hund vil ikke gjøre en baby noe som helst. Sjansen for at den vil hoppe opp i senga og knuse ungen med sine 20 kilo er lik null. Og setter du opp en grind i tillegg til å forsøke å holde døra stengt er ikke sjansen lik null, den er null.

Jeg er mer beroliget nå når jeg hører hva noen få her skriver ift deres opplevelser med hund og barn. Vi har også snakket mer om det i huset.

Siden dette skjer når du er hjemmefra. Hva er egentlig det store problemet? Eller har du planer om å la ungen være alene i senga si mens du er borte fra den?

Du har fått en del gode tips som det nesten virker som om du feier vekk med "jammen". Er det tips du er ute etter, eller at noen av oss skal hive oss på "nei huff dette blir så farlig at du må kvitte deg med hunden."? Men ellers er jeg enig med 2ne her. Det virker som om holdningen din er den verste her, og at kanskje hunden hadde hatt det bedre et annet sted.

Ikke mitt barn, hva foreldrene planlegger å gjøre det vet ikke jeg, men at de lar den være alene på den måten skjer garantert ikke.

Jeg tror bare jeg uttrykker meg dårlig her, "jammen" som du sier og holdningen min kommer når jeg prøver å forklare hvordan jeg tenker rundt dette da de fleste her har hengt seg skikkelig opp i avlivning/føre hunden tilbake til min mor delen av innlegget mitt. Noe jeg har prøvd å si kun vil skje om det er nødvendig, men som da altså har hoppet inn i tankene mine da jeg liker å ha alle muligheten klart for meg om det skulle være nødvendig. Heldigvis er jeg også stort sett løsningsorientert, og en av disse var å spør her hva jeg kunne gjøre, og det har da komt frem gode løsninger her så.

Og som sakt jeg takker for alle tips som har komt frem i tråden, og setter stor pris på disse. Disse har jeg lest og tatt til meg, disse vil også bli brukt.

(Grinden jeg forøvrig nevnte de hadde tilgang på viste seg å være en trappegrind som ikke kunne brukes annet enn i trapper.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke hysterisk i forhold til andre ting, men jeg kjenner bikkja mi. Han er sta, "uhøflig" til bikkje å være og tar generelt ikke mer hensyn enn det han trenger. DERFOR syns jeg dette er en potensiell veldig skummel situasjon. Er det helt på tryne?

Ja, det er så på trynet at jeg overhodet ikke ville tenkt tanken på at dette er et problem når ungen kommer. Enkel løsning: ha hunden på DITT rom og forby dama å ta den ut uten at du er der. Problem solved.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det helt uforståelig at du er komfortabel med å la hunden være alene med folk som løfter den etter halen og nakkeskinnet, og at du faktisk syntes at det er greit.. Og at hunden kanskje skal avlives for noe som det er en enkel løsning på.

Dør/grind som foreslått av andre her. Evt flytt ut sammen med kjæresten din og hunden..

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stressa kan jeg gå med på at jeg er, men irrasjonell? Gud bedre, beklager at jeg setter et barns eventuelle helse foran hundens liggekomfort da...

Ikke furt, det kler deg ikke når du i første innlegget skriver (mine uthevelser):

Har seg slik at bikkja mi har funnet ut at barnesengen er utrolig god å ligge i, han har fått klar beskjed hver eneste gang at dette er IKKE lov(ved bruk av straff/løftet ut av senga etter hale og nakke bl.a, streng stemme). Jeg har ikke vært tilstede selv, men er hundevandte folk som har håndtert det.

Er rimelig rådløs over hvordan vi skal håndtere dette, er ikke mer en 1 mnd til barnet er ventet å komme og det MÅ bli slutt på dette før da. Heldigvis skal døren inn til rommet fikses nå i helga så risikoen for at dette skjer igjen blir jo minimert mye når han da ikke får tilgang til rommet.

Vet selv at bikkja ryker rimelig fort ut/til vetten om dette ikke skulle gi seg, eventuelt så må han tilbake til min mor(noe jeg tror hun foretrekker da det er hennes hund også, men spørs om det går pga kreftdiagnosen).

Så sonenorakelet, har dere noen gode tips på hva som kan gjøres?

Jeg hadde to alaska huskyer når jeg fikk mitt første barn jeg, og krisemaksimeringa fra de rundt meg var til å få noia og raserianfall av - men at en hundeeier skulle være like usaklig og hysterisk, det er et par hakk verre.

For det første, du sier sjøl at dere snart får satt inn en dør som funker, da har ikke bikkja tilgang til rommet mer. For det andre, så veit du ikke om han kommer til å hoppe oppi der når det ligger en baby der, så du er en anelse hysterisk når du ser for deg mord og andre mysterier ene og alene fordi at bikkja di liker å ligge mjukt - og ikke gidd å tolke det som at jeg syns at bikkja di skal få ligge i sprinkelseng sammen med babyen, for det var ikke i nærheten av det jeg skreiv whatsoever. For det tredje, så lar du andre ta seg av oppdragelsen av din hund, og de gjør det på en heller ufin måte - ref ditt eget innlegg. For det fjerde, det er en hel ***** måned til babyen kommer, da burde du ha tid nok på deg til å finne en løsning før du i det hele tatt tenker på å dra til veterinær. For det femte, hvis du har tenkt til å være like hysterisk når hunden din er i nærheten av babyen når den kommer, så lærer du hunden din at babyen er noe skummelt, og hvor lurt syns du det er, egentlig?

Så ja. Du er irrasjonell. Djiiiz.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Paret som venter baby har fått en egen kjeller"leilighet", som da dessverre har en defekt dør. Jeg og min type har soverom og "stue"/oppholdsrom i samme etasje som de 2 resterende menneskene i huset har sine soverom.

[...] Som sakt så har dette skjedd når jeg ikke har vært hjemme, de syns det er koselig å ha hunden min der nede for selskapets skyld, så når jeg er borte er han gjerne sammen med den gravide jenta/damen. (Har sakt han kan stenges oppe, men hun ønsker ikke det)

Ikke mitt barn, hva foreldrene planlegger å gjøre det vet ikke jeg, men at de lar den være alene på den måten skjer garantert ikke.

(Grinden jeg forøvrig nevnte de hadde tilgang på viste seg å være en trappegrind som ikke kunne brukes annet enn i trapper.)

1. Da forbyr du dem å ha hunden nede hos seg, den tiden du ikke er der.

2. Du har tydeligvis full tiltro til dem, at de ikke vil la den (babyen? hunden?) være alene, så hvorfor så bekymret?

3. Grind koster ikke allverdens, og tidligere i tråden er det tipset om flere steder hvor man får kjøpt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ikke få lånt deg en sånn "robot-baby", og legge den i senga og skje hva som skjer, da? Så ser du sannsynligvis at bikkja ikke knerter "minien", og du og husets andre beboere kan begynne å behandle bikkjepelsen med litt respekt, og selv puste ut litt?

Og som varig problemløsing, lukk døra inn til ungen da ingen passer på barn/hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et rom der spedbarn eller barn sover, er et rom man som foreldre oftest ikke ønsker å stenge døren til. Man vil jo helst lett kunne høre hvis barnet våkner, sutrer eller gråter. Derfor står gjerne døren til et barneværelse åpen eller på gløtt. Så at døren i dette tilfellet fikses så den kan lukkes, tror jeg ikke er løsningen når barnet er født - det vil nok det barneventende paret oppdage. Døren bør kunne stå åpen/på gløtt uten at hunden kommer seg inn der.

Da er løsningen veldig enkel: en selvlukkende grind, som denne her. Vi har en sånn i døråpningen på rommet til guttungen her i huset, ettersom vi ikke ønsker at hundene skal komme inn der. Det ligger alltid så mye leker og ting og tang der, ting de kan tygge på og ødelegge. Men vi ønsket ikke å måtte ha stengt dør konstant heller, Det er umulig i praksis, unger som går ut og inn der hele tiden. Så løsningen ble altså denne grinden, som man slipper å manuelt stenge bak seg da den er selvlukkende.*

Døren kan dermed stå åpen, man hører barnet lett og hunden hindres adgang til rommet.

Døren kan lukkes om man vil, grinden er IKKE i veien for det, døren kan fremdeles brukes som normalt.

257714-origpic-7e43a3.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...