Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken setter er mest tilpassa "normallivet"


Gjest
 Share

Recommended Posts

Det om gjentatt læring tror jeg bare er en myte, begge mine to trener jeg LP med, og har ikke opplevd at de hverken har vært vanskelige å trene eller at de må lære ting på nytt og nytt :) Heller veldig lettlærte og lette å motivere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg ville valgt den jeg likte best utseendemessig og skaffet meg en omplasseringssetter som ikke funker på jakt. Da har man mer mulighet til å skaffe en som passer sine behov tror jeg, uten å risikere

Du, det var bare ment litt humoristisk altså.. Det gjør meg ingenting personlig at du vil ha en jakthund som familiehund Jeg prøvde bare å være morsom daaaa

Jeg er ikke helt sikker på om jeg klarer å være helt enig i å anbefale en "greyster". Selv om jeg har verdens enkleste selv, og hun hadde taklet et liv som familiehund uten problemer. Men det blir jo

En annen ting å tenke på er pelskvalitet. Det er mye som setter seg fast i en lang setter-pels. Og show-setterne har myyyye pels...

Gudhjelpe ja noen av de irsk setterene jeg har sett på bilder ser jo ut som afghansk mynde :huh: Sånn vil man IKKE ha :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det så veldig mange showsettere i Norge? I Norge kombinerer man show og jakt med at man må ha en viss premiegrad i det ene for å bli champion i det andre, og man får dermed ikke de typiske showsetterne som feks USA eller England.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt nysgjerrig på hvorfor det er fy å ha en fuglehund uten å bruke den til jakt, men helt greit å ha en gjeter uten å bruke den til det? Hvorfor kan man ikke bare være aktiv med en setter, og gi den andre oppgaver? Fungerer det ikke, eller? Og jeg spør fordi jeg lurer, altså.

Hvis man diskuterer belger f.eks, så kommer jo alltid den der "de fleste lever jo som familiehunder". Gjør ikke de fleste settere det også?

Takk! :) Mange synes synd på setterne mine fordi jeg ikke jakter med de, det teller liksom ikke at vi trener mye LP, er på en del kurs, går lange turer i skog og mark og at de får være med på det neste jeg gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes forslaget til Mari om omplassering er veldig bra

Kan muligens bidra der om det er aktuelt.

Gidske sier mye fornuftig.

En må ikke jakte for å ha fuglehund men jeg synes den bør få jakt trening. Dvs ikke bare slippe den, men trene den. Det å se fuglehunden i stand, søke på fjellet og bare bruke seg er noe helt eget. Man ser fort at det er nettopp dette hunden er skapt for.

Noen ganger må man ser det med egne øyner for å skjønne hva man mener. Det er en helt utrolig opplevelse.

Når det gjelder de 3 setterne så er ganske hipp som happ. Mye kommer ann på linjer

Kan være verdt å ta en titt på de andre rasene i gruppe 7.

Men det kan være vanskelig å få kjøpt noen steder.

Så en ung omplasseringshund som omplasseres fordi den "ikke" duger på jakt kan jo være et alternativ

Det er en del flotte hunder som omplasseres fordi de ikke går bra nok jaktmessig. Ikke nødvendigvis andre feil med hunden, men den svarer ikke opp til kravet om å bli en super premiert jakthund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

P1000990frans.jpg

Hypre hunder med fugl på hjernen? :whistle:

Fra spøk til alvor så tenker jeg at oppdragelse har mye å si, men det er også store individuelle forskjeller, og ikke nødvendigvis bare raseforskjeller. Jeg er jo veldig glad i setterne, og har hatt tre av rasene. Hundene mine har hatt mange likhetstrekk og mange forskjeller. De har alle hatt et stort fysisk aktivitetsbehov og ingen ting er så fantastisk som å løpe løs i timesvis på fjellet. Når det gjelder jaktinstinkt så har det vært der på alle sammen, men mer fremtredende på noen. Karen på bildet over "våkner" skikkelig når han får komme på fjellet og får rypelukt i nesen, mens katter, skjærer, høns og andre fugler er totalt uinteressant. Jeg kunne glatt låst ham inne i en hønsegård og kommet tilbake en time senere og vært sikker på at hønsene har alle fjærene i behold, men de andre hundene jeg har hatt/har ville jeg ikke stolt like mye på. Hunden på bildet er forøvrig halvbror til Benedictes mors hund. Kanskje den umkompliserte væremåten ligger til familien? ;)

Mine tre irske har alle hatt liten radius på tur(men alt er relativt, de henger ikke i hælene dine akkurat), mens gordonsetteren hadde langt større radius. Noe av det jeg setter pris på hos irsksetteren er at de, forutsett at de får bruke kroppen, er enkle hunder å ha i hus, og noe av det beste de vet er å sitte på fanget, selv om de egentlig ikke får plass. De vil være med deg.

Helsemessig så synes jeg at det er mer dill på gordonsetteren, kloløsning etc., og det er slett ikke så uvanlig med separasjonsangst.

Skal du ha setteren som aktiv turhund, kjøp en setter fra jaktlinjer, ikke showlinjer. Sistnevnte må du uansett lete mye mer for å finne, det er nesten bare settere fra jaktlinjer i Norge.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gordon er helt klart den fineste av dem! *dagens mest konstruktive innlegg* hehe.

Enig! :aww:

Jeg hadde en gordon setter et par år. Kjempebehagelig type (dog utagerende mot de fleste hannhunder), og han ble aldri brukt på jakt. Overhodet ikke noe vimsete over ham. Men nå var han 6 år da han kom hit og da, og jeg aner ikke hvilken bakgrunn han hadde, annet en at han aldri hadde jaktet. Et skikkelig kosedyr :-)

Ja... det ble jo et like konstruktivt innlegg som djervekvinnen sitt dette da. :P

Men altså... setterne er vel det motsatte av retrieverne når det kommer til f.eks radius? Personlig synes jeg det er litt kjipt å ha en hund som gjerne stikker av så fort den får sjansen, og som man omtrent ikke ser snurten av på tur. Jeg vet ikke alle er slik altså, og det har mye med trening å gjøre såklart, men hvorfor gjøre det vanskelig for seg selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund som stikker av bare jeg har den løs per i dag uansett, så DET er ikke det verste :whistle: (neida nå er jeg litt slem med henne, men det er ikke langt unna... og jeg er sånn overhysterisk hundeeier som ikke tillater bikkja mi løpe ned folk ever and ever).

Synes det høres skikkelig fristende ut med at settere er kosegriser, for det er heller ikke bikkja mi noe utprega :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt nysgjerrig på hvorfor det er fy å ha en fuglehund uten å bruke den til jakt, men helt greit å ha en gjeter uten å bruke den til det? Hvorfor kan man ikke bare være aktiv med en setter, og gi den andre oppgaver? Fungerer det ikke, eller? Og jeg spør fordi jeg lurer, altså.

Hvis man diskuterer belger f.eks, så kommer jo alltid den der "de fleste lever jo som familiehunder". Gjør ikke de fleste settere det også?

Jeg mente ikke å si at man ikke under noen omstendigheter kan skaffe seg fuglehund med mindre man skal drive med jakt og at jeg derfor anbefaler en defekt setter altså. Om det var meg du siktet til. :)

Men når man er ute etter en setter som er mest mulig lik en labrador og familiehund, så er man best rustet til å jakte på omplasseringsmarkedet. Disse individene finnes jo så absolutt der ute, og ingenting er bedre enn en god match mellom eiers ønsker og hundens egenskaper. Som flere påpeker så har vi for det meste bare jaktlinjer her i Norge, vi har en sterk tradisjon med å jakte med våre setterene, så jeg tipper man må lete lenge etter å finne en oppdretter som ønsker å avle det Kanger er ute etter.

Da er det vel win win å finne en som ikke holder mål for jegeren, når den er pose og sekk hos Kanger.

Det er ikke det at settere ikke er gode familiehunder, det er de åpenbart, ellers hadde de ikke vært så populære. De er gode familiehunder hos folk som elsker settere. For om jeg spør om hvilken belger som er mest lik en amstaff, så regner jeg ikke med at du bugner over av forslag til oppdrettere? Belgeroppdrettere avler fram belgere liksom, og sånn skal det også være.

Ingen diss altså, Kanger, jeg skjønner absolutt hva du er ute etter og jeg synes ikke det er noe galt med det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joa, altså, det er ikke noe MUST dette. Bare kartlegger litt. Egentlig skal jeg ha meg både en Labrador til, kanskje en Dachs, og ikkeminst den jeg egentlig har pekt ut til oss: jaktgolden. Såehhh. Kanskje om jeg overbeviser samboer om at jaktgolden jo ser ut som en irsk setter sånn "ish", så går setter ut. Men hundeinteressert som jeg er så må jeg bare undersøke, alltid artig å lære noe nytt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt nysgjerrig på hvorfor det er fy å ha en fuglehund uten å bruke den til jakt, men helt greit å ha en gjeter uten å bruke den til det? Hvorfor kan man ikke bare være aktiv med en setter, og gi den andre oppgaver? Fungerer det ikke, eller? Og jeg spør fordi jeg lurer, altså.

Hvis man diskuterer belger f.eks, så kommer jo alltid den der "de fleste lever jo som familiehunder". Gjør ikke de fleste settere det også?

Jeg tror nok det har sammenheng med at man synes det er enklere å gi en gjeterhund andre oppgaver enn fuglehunder hvor instinkter og drifter er annerledes. Jeg bare ser hvor blåst mine småsnusere kan bli om de virkelig får ferten av noe, og dette er en rase hvor jaktinstinktene overhodet ikke er et tema i avlen. Jeg husker vi støtt og stadig var ute og lette etter bikkja til en ungdomskjæreste av meg (ES) for han stakk så fort anledningen bød seg. Samtidig vet jeg jo at svært mange settere lever som nettopp familiehunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joa, altså, det er ikke noe MUST dette. Bare kartlegger litt. Egentlig skal jeg ha meg både en Labrador til, kanskje en Dachs, og ikkeminst den jeg egentlig har pekt ut til oss: jaktgolden. Såehhh. Kanskje om jeg overbeviser samboer om at jaktgolden jo ser ut som en irsk setter sånn "ish", så går setter ut. Men hundeinteressert som jeg er så må jeg bare undersøke, alltid artig å lære noe nytt :)

JaktGOLDEN?! :shocked::frantics::P

Hva med en fulgehundhuskyblanding? Mange koselige sprint -og mellomdistanse hunder der ute!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT:

Hvis man diskuterer belger f.eks, så kommer jo alltid den der "de fleste lever jo som familiehunder". Gjør ikke de fleste settere det også?

Det er ytterst få belgere som blir brukt aktivt til gjeting nå om dagen, og det er enda lengre mellom oppdrettere som faktisk velger avlsdyr ut fra gjeteregenskaper (nei, jeg teller ikke med anleggsprøve for gjeting som noe bevis for at de gjeter) eller arbeidsegenskaper i det hele tatt, så at det ikke er et kriterium at man må gjete med belgeren sin for å kunne ha en, syns jeg er ganske naturlig.

Settere brukes fortsatt til aktiv jakt, belgere brukes ikke til gjeting. Der er vel forskjellen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT:

Det er ytterst få belgere som blir brukt aktivt til gjeting nå om dagen, og det er enda lengre mellom oppdrettere som faktisk velger avlsdyr ut fra gjeteregenskaper (nei, jeg teller ikke med anleggsprøve for gjeting som noe bevis for at de gjeter) eller arbeidsegenskaper i det hele tatt, så at det ikke er et kriterium at man må gjete med belgeren sin for å kunne ha en, syns jeg er ganske naturlig.

Settere brukes fortsatt til aktiv jakt, belgere brukes ikke til gjeting. Der er vel forskjellen :)

men tipper grim ikke tenkte bare på gjeting, men at de fleste belgere (som er en brukshund) ofte er "bare" en familiehund. Og hvorfor er det greit med en gjeter, når det ikke er greit med en fuglehund?

Hvorfor kan ikke en setter leve bra med masse turer og annen trening? Hvorfor må den brukes til jakt? Det er ganske mange jaktbikkjer som kun brukes til jakt for en kort periode i året, og ser absolutt ikke på det som noe bedre. Men de lever da fint resten av året med det de får som en familiehund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg vet ikke med weimaraner, men jeg tror ikke vorstehhundene er mer "labrador" enn setterne akkurat. En vorsteh kan være mye hund, og ikke med mindre jaktinstinkt enn setterne.

Ellers har min mor verdens roligste, mest bedagelige og ukompliserte irsk setter. Enklere å ha med å gjøre enn min ukompliserte labrador. Hunden en en godt merittert jakthund, så jeg tror ikke nødvendigvis at de som er avlet for jakt er mindre tilpasset normallivet. Vimsete? Ja, litt, men ikke mindre vimsete enn vorstehhundene.

Det jeg forsøkte å si er at vorstehre er mer allround, litt mer robuste og fremstår ikke som så "blåst" om du skjønner hva jeg mener. Jeg digger jo vorstehre jeg da - vakre vakre dyra, og så har jeg trent sammen med flere og de fremstår som litt mer samla.

Jeg har en hund som stikker av bare jeg har den løs per i dag uansett, så DET er ikke det verste :whistle: (neida nå er jeg litt slem med henne, men det er ikke langt unna... og jeg er sånn overhysterisk hundeeier som ikke tillater bikkja mi løpe ned folk ever and ever).

Synes det høres skikkelig fristende ut med at settere er kosegriser, for det er heller ikke bikkja mi noe utprega :P

Ser Gidske foreslo Münsterländer - og det vil jeg også slå ett slag for. Utrolige trivelig rase, min bror (som hadde settere) har konvertert til kleiner münsterländer og er bare superfornøyd. Han vil aldri ha setter igjen - lettdressert, med på alt som er gøy, kosete og utrolig fin med ungene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mente ikke å si at man ikke under noen omstendigheter kan skaffe seg fuglehund med mindre man skal drive med jakt og at jeg derfor anbefaler en defekt setter altså. Om det var meg du siktet til. :)

Men når man er ute etter en setter som er mest mulig lik en labrador og familiehund, så er man best rustet til å jakte på omplasseringsmarkedet. Disse individene finnes jo så absolutt der ute, og ingenting er bedre enn en god match mellom eiers ønsker og hundens egenskaper. Som flere påpeker så har vi for det meste bare jaktlinjer her i Norge, vi har en sterk tradisjon med å jakte med våre setterene, så jeg tipper man må lete lenge etter å finne en oppdretter som ønsker å avle det Kanger er ute etter.

Da er det vel win win å finne en som ikke holder mål for jegeren, når den er pose og sekk hos Kanger.

Nei jeg siktet ikke til deg, jeg tenkte sånn generelt. :) Og jeg syntes absolutt det er en god idè med omplasseringshund.

Jeg tror nok det har sammenheng med at man synes det er enklere å gi en gjeterhund andre oppgaver enn fuglehunder hvor instinkter og drifter er annerledes. Jeg bare ser hvor blåst mine småsnusere kan bli om de virkelig får ferten av noe, og dette er en rase hvor jaktinstinktene overhodet ikke er et tema i avlen. Jeg husker vi støtt og stadig var ute og lette etter bikkja til en ungdomskjæreste av meg (ES) for han stakk så fort anledningen bød seg. Samtidig vet jeg jo at svært mange settere lever som nettopp familiehunder.

Enklere ja, men umulig? Og hvis det kun er jaktlinjer det avles på her til lands, og dette er utpregede arbeidshunder, hvorfor blir de solgt som familiehunder da?

Og de fleste hunder kan jo ha jakt i seg. Belgere, som da engang var gjetere, kan jo også ha endel jakt. Så mye at de stikker liksom.

OT:

Det er ytterst få belgere som blir brukt aktivt til gjeting nå om dagen, og det er enda lengre mellom oppdrettere som faktisk velger avlsdyr ut fra gjeteregenskaper (nei, jeg teller ikke med anleggsprøve for gjeting som noe bevis for at de gjeter) eller arbeidsegenskaper i det hele tatt, så at det ikke er et kriterium at man må gjete med belgeren sin for å kunne ha en, syns jeg er ganske naturlig.

Settere brukes fortsatt til aktiv jakt, belgere brukes ikke til gjeting. Der er vel forskjellen :)

Hehe, altså, jeg tenkte ikke på belger som gjeter altså, overhode. :P Jeg tenkte på bc, men ser at jeg burde presisert det.

men tipper grim ikke tenkte bare på gjeting, men at de fleste belgere (som er en brukshund) ofte er "bare" en familiehund. Og hvorfor er det greit med en gjeter, når det ikke er greit med en fuglehund?

Hvorfor kan ikke en setter leve bra med masse turer og annen trening? Hvorfor må den brukes til jakt? Det er ganske mange jaktbikkjer som kun brukes til jakt for en kort periode i året, og ser absolutt ikke på det som noe bedre. Men de lever da fint resten av året med det de får som en familiehund :)

Du sa vel egentlig det jeg prøvde på. :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen linjer har hunder med større jaktpremiering/jakterfaring/jaktlyst, men generelt i Norge avles og selges de som jakthunder/familiehunder/utstillingshunder i ett :) De fleste som har setter bruker de til jakt, men det er som andre nevner her noen som bruker de mye og har det som livsstil, og andre som bare jakter en helg/uke og som ikke fokuserer mye på jaktprøver :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joa, altså, det er ikke noe MUST dette. Bare kartlegger litt. Egentlig skal jeg ha meg både en Labrador til, kanskje en Dachs, og ikkeminst den jeg egentlig har pekt ut til oss: jaktgolden. Såehhh. Kanskje om jeg overbeviser samboer om at jaktgolden jo ser ut som en irsk setter sånn "ish", så går setter ut. Men hundeinteressert som jeg er så må jeg bare undersøke, alltid artig å lære noe nytt :)

Flat. :aww: Du kan få en brun eller gul en, og late som om det er det. Da får du tonnevis av lykke med deg i tillegg. :aww::lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville hatt engelsk, fordi det er de jeg synes er minst kørka av setterne. Men har ellers inntrykk av at gordon (eller kollen-) setteren er den det er minst brukbarhet igjen i (og som i tillegg er den som virker mest kørka). Unnskyyyyyld setterløvers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp med Engelsk Settere og kan bekrefte at de er fantastiske familiehunder! De var riktignok på jakt hvert år, og får sitt av fjellturer og sykkelturer. Det var litt mindre annen trening, men Zeppelin, som vi ennå har, trente endel agility og ble til og med klubbmester en gang :)

De tre engelsk setterne var forøvrig vidt forskjellige. Sting, den første, og som jeg naturlig nok husker minst, var sånn som kunne forsvinne/stikke av på tur, og bli borte i timesvis fordi han hadde tatt stand en eller annen plass. Han hadde heller ikke så godt gemytt faktisk, var noe utrygg. Jeg var så liten da vi fikk/hadde han at jeg aner ikke hvorfor han ble sånn, men vi barna var veldig flinke å være forsiktige og la han være i fred. Så kom Floyd. Som valp fikk han bare bank av Sting. Men han ble en FANTASTISK familiehund og en super jakthund også! Jeg savner han virkelig! Han var stødigheten selv, snill med alt som krøp og gikk, fantastisk med andre hunder og valper, han stakk ikke av, han satte seg ned sammen med oss hvis man tok pause på tur. Man kunne stole på han ovenfor andre dyr, vi barna dro hjem skada mus, duer, fugleunger og diverse, han fikk snuse på dem, og rørte dem ikke. En gang hadde vi fanget små lemen/museunger som vi hadde i lavoen, og de kunne krype borti labbene til Floyd uten at han gjorde noen mine til å ta dem.

Så kom Zeppelin. Floyd var helt utrolig med han som valp. Så tålmodig, så snill, så trygg, så vennlig. Gikk valpen over streken bare endret han bevegelsene sine eller stivnet litt, letta kanskje litt på leppa og valpen forsto tegninga. Zeppelin, valpen, var pysa og vimsen selv men det ble da hund av han likevel. Han er utolig snill, glad, artig, lærevillig, arbeidsom og livlig. MEN han er også veldig masete, får aldri nok av tur/trening/aktivisering, han blir liksom aldri sliten og nå er han 11 år! Han vil ikke ta pause på tur, han ser på deg og lurer på om vi ikke skal gå videre snart. Piper og syter en del. Da han var yngre grov han opp røtter og diverse.

Men engelsk settere er fantastiske hunder! Ikke umulig jeg vil skaffe meg en selv en dag, de har vært fantastiske å vokse opp med!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det så veldig mange showsettere i Norge? I Norge kombinerer man show og jakt med at man må ha en viss premiegrad i det ene for å bli champion i det andre, og man får dermed ikke de typiske showsetterne som feks USA eller England.

Det er helt sant, og her jobber raseklubben aktivt for å unngå showsettere. Bare det å bli utstillingschampion krever svært godt resultat på jaktprøve.

Men jeg er sikker på at f.eks. Iver til mamma hadde passet til et slikt liv. Han er kjemperolig og god innendørs, men han hadde krevd sin jakttrening. Det er jo bare å bli med å trene med en gruppe, min tante har jo treninger (gratis) hver uke her i Bærum. Da får hunden testet driftene sine litt på apportering og slikt, samt at det trenes masse grunnleggende dressur. I tillegg er det å få muligheten til å løpe løs, og da jakte. Det er jo bare å finne hunden i stand, be den reise, for så å be om sitt. Vips så har du en hund som fungerer supert, og i tillegg kan jaktes med om interessen skulle komme.

Bare å passe seg godt med linjene, mine planer med Yaris f.eks. var jo klart å jakte, men han er jo familiehund størstedelen av året. Dessverre så viste det seg at han krever enda mer trening og løsløping enn jeg hadde mulighet til å gi med full jobb. Og jeg velger å tro at en munsterlander som minner mer om mine foreldrene sine hadde passet hos meg.

Det var mitt rotete innslag :P

Kan bare legge til at ene broren til Iver, og forsåvidt også den ene søsteren lever et slikt familieliv. Men de trener litt på jaktlige ting, og har vært litt ute og prøvd seg, men er i hovedsak en del av familien.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...