Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken setter er mest tilpassa "normallivet"


Gjest
 Share

Recommended Posts

Det om gjentatt læring tror jeg bare er en myte, begge mine to trener jeg LP med, og har ikke opplevd at de hverken har vært vanskelige å trene eller at de må lære ting på nytt og nytt :) Heller veldig lettlærte og lette å motivere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg ville valgt den jeg likte best utseendemessig og skaffet meg en omplasseringssetter som ikke funker på jakt. Da har man mer mulighet til å skaffe en som passer sine behov tror jeg, uten å risikere

Du, det var bare ment litt humoristisk altså.. Det gjør meg ingenting personlig at du vil ha en jakthund som familiehund Jeg prøvde bare å være morsom daaaa

Jeg er ikke helt sikker på om jeg klarer å være helt enig i å anbefale en "greyster". Selv om jeg har verdens enkleste selv, og hun hadde taklet et liv som familiehund uten problemer. Men det blir jo

En annen ting å tenke på er pelskvalitet. Det er mye som setter seg fast i en lang setter-pels. Og show-setterne har myyyye pels...

Gudhjelpe ja noen av de irsk setterene jeg har sett på bilder ser jo ut som afghansk mynde :huh: Sånn vil man IKKE ha :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det så veldig mange showsettere i Norge? I Norge kombinerer man show og jakt med at man må ha en viss premiegrad i det ene for å bli champion i det andre, og man får dermed ikke de typiske showsetterne som feks USA eller England.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt nysgjerrig på hvorfor det er fy å ha en fuglehund uten å bruke den til jakt, men helt greit å ha en gjeter uten å bruke den til det? Hvorfor kan man ikke bare være aktiv med en setter, og gi den andre oppgaver? Fungerer det ikke, eller? Og jeg spør fordi jeg lurer, altså.

Hvis man diskuterer belger f.eks, så kommer jo alltid den der "de fleste lever jo som familiehunder". Gjør ikke de fleste settere det også?

Takk! :) Mange synes synd på setterne mine fordi jeg ikke jakter med de, det teller liksom ikke at vi trener mye LP, er på en del kurs, går lange turer i skog og mark og at de får være med på det neste jeg gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes forslaget til Mari om omplassering er veldig bra

Kan muligens bidra der om det er aktuelt.

Gidske sier mye fornuftig.

En må ikke jakte for å ha fuglehund men jeg synes den bør få jakt trening. Dvs ikke bare slippe den, men trene den. Det å se fuglehunden i stand, søke på fjellet og bare bruke seg er noe helt eget. Man ser fort at det er nettopp dette hunden er skapt for.

Noen ganger må man ser det med egne øyner for å skjønne hva man mener. Det er en helt utrolig opplevelse.

Når det gjelder de 3 setterne så er ganske hipp som happ. Mye kommer ann på linjer

Kan være verdt å ta en titt på de andre rasene i gruppe 7.

Men det kan være vanskelig å få kjøpt noen steder.

Så en ung omplasseringshund som omplasseres fordi den "ikke" duger på jakt kan jo være et alternativ

Det er en del flotte hunder som omplasseres fordi de ikke går bra nok jaktmessig. Ikke nødvendigvis andre feil med hunden, men den svarer ikke opp til kravet om å bli en super premiert jakthund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

P1000990frans.jpg

Hypre hunder med fugl på hjernen? :whistle:

Fra spøk til alvor så tenker jeg at oppdragelse har mye å si, men det er også store individuelle forskjeller, og ikke nødvendigvis bare raseforskjeller. Jeg er jo veldig glad i setterne, og har hatt tre av rasene. Hundene mine har hatt mange likhetstrekk og mange forskjeller. De har alle hatt et stort fysisk aktivitetsbehov og ingen ting er så fantastisk som å løpe løs i timesvis på fjellet. Når det gjelder jaktinstinkt så har det vært der på alle sammen, men mer fremtredende på noen. Karen på bildet over "våkner" skikkelig når han får komme på fjellet og får rypelukt i nesen, mens katter, skjærer, høns og andre fugler er totalt uinteressant. Jeg kunne glatt låst ham inne i en hønsegård og kommet tilbake en time senere og vært sikker på at hønsene har alle fjærene i behold, men de andre hundene jeg har hatt/har ville jeg ikke stolt like mye på. Hunden på bildet er forøvrig halvbror til Benedictes mors hund. Kanskje den umkompliserte væremåten ligger til familien? ;)

Mine tre irske har alle hatt liten radius på tur(men alt er relativt, de henger ikke i hælene dine akkurat), mens gordonsetteren hadde langt større radius. Noe av det jeg setter pris på hos irsksetteren er at de, forutsett at de får bruke kroppen, er enkle hunder å ha i hus, og noe av det beste de vet er å sitte på fanget, selv om de egentlig ikke får plass. De vil være med deg.

Helsemessig så synes jeg at det er mer dill på gordonsetteren, kloløsning etc., og det er slett ikke så uvanlig med separasjonsangst.

Skal du ha setteren som aktiv turhund, kjøp en setter fra jaktlinjer, ikke showlinjer. Sistnevnte må du uansett lete mye mer for å finne, det er nesten bare settere fra jaktlinjer i Norge.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gordon er helt klart den fineste av dem! *dagens mest konstruktive innlegg* hehe.

Enig! :aww:

Jeg hadde en gordon setter et par år. Kjempebehagelig type (dog utagerende mot de fleste hannhunder), og han ble aldri brukt på jakt. Overhodet ikke noe vimsete over ham. Men nå var han 6 år da han kom hit og da, og jeg aner ikke hvilken bakgrunn han hadde, annet en at han aldri hadde jaktet. Et skikkelig kosedyr :-)

Ja... det ble jo et like konstruktivt innlegg som djervekvinnen sitt dette da. :P

Men altså... setterne er vel det motsatte av retrieverne når det kommer til f.eks radius? Personlig synes jeg det er litt kjipt å ha en hund som gjerne stikker av så fort den får sjansen, og som man omtrent ikke ser snurten av på tur. Jeg vet ikke alle er slik altså, og det har mye med trening å gjøre såklart, men hvorfor gjøre det vanskelig for seg selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund som stikker av bare jeg har den løs per i dag uansett, så DET er ikke det verste :whistle: (neida nå er jeg litt slem med henne, men det er ikke langt unna... og jeg er sånn overhysterisk hundeeier som ikke tillater bikkja mi løpe ned folk ever and ever).

Synes det høres skikkelig fristende ut med at settere er kosegriser, for det er heller ikke bikkja mi noe utprega :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt nysgjerrig på hvorfor det er fy å ha en fuglehund uten å bruke den til jakt, men helt greit å ha en gjeter uten å bruke den til det? Hvorfor kan man ikke bare være aktiv med en setter, og gi den andre oppgaver? Fungerer det ikke, eller? Og jeg spør fordi jeg lurer, altså.

Hvis man diskuterer belger f.eks, så kommer jo alltid den der "de fleste lever jo som familiehunder". Gjør ikke de fleste settere det også?

Jeg mente ikke å si at man ikke under noen omstendigheter kan skaffe seg fuglehund med mindre man skal drive med jakt og at jeg derfor anbefaler en defekt setter altså. Om det var meg du siktet til. :)

Men når man er ute etter en setter som er mest mulig lik en labrador og familiehund, så er man best rustet til å jakte på omplasseringsmarkedet. Disse individene finnes jo så absolutt der ute, og ingenting er bedre enn en god match mellom eiers ønsker og hundens egenskaper. Som flere påpeker så har vi for det meste bare jaktlinjer her i Norge, vi har en sterk tradisjon med å jakte med våre setterene, så jeg tipper man må lete lenge etter å finne en oppdretter som ønsker å avle det Kanger er ute etter.

Da er det vel win win å finne en som ikke holder mål for jegeren, når den er pose og sekk hos Kanger.

Det er ikke det at settere ikke er gode familiehunder, det er de åpenbart, ellers hadde de ikke vært så populære. De er gode familiehunder hos folk som elsker settere. For om jeg spør om hvilken belger som er mest lik en amstaff, så regner jeg ikke med at du bugner over av forslag til oppdrettere? Belgeroppdrettere avler fram belgere liksom, og sånn skal det også være.

Ingen diss altså, Kanger, jeg skjønner absolutt hva du er ute etter og jeg synes ikke det er noe galt med det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joa, altså, det er ikke noe MUST dette. Bare kartlegger litt. Egentlig skal jeg ha meg både en Labrador til, kanskje en Dachs, og ikkeminst den jeg egentlig har pekt ut til oss: jaktgolden. Såehhh. Kanskje om jeg overbeviser samboer om at jaktgolden jo ser ut som en irsk setter sånn "ish", så går setter ut. Men hundeinteressert som jeg er så må jeg bare undersøke, alltid artig å lære noe nytt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt nysgjerrig på hvorfor det er fy å ha en fuglehund uten å bruke den til jakt, men helt greit å ha en gjeter uten å bruke den til det? Hvorfor kan man ikke bare være aktiv med en setter, og gi den andre oppgaver? Fungerer det ikke, eller? Og jeg spør fordi jeg lurer, altså.

Hvis man diskuterer belger f.eks, så kommer jo alltid den der "de fleste lever jo som familiehunder". Gjør ikke de fleste settere det også?

Jeg tror nok det har sammenheng med at man synes det er enklere å gi en gjeterhund andre oppgaver enn fuglehunder hvor instinkter og drifter er annerledes. Jeg bare ser hvor blåst mine småsnusere kan bli om de virkelig får ferten av noe, og dette er en rase hvor jaktinstinktene overhodet ikke er et tema i avlen. Jeg husker vi støtt og stadig var ute og lette etter bikkja til en ungdomskjæreste av meg (ES) for han stakk så fort anledningen bød seg. Samtidig vet jeg jo at svært mange settere lever som nettopp familiehunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joa, altså, det er ikke noe MUST dette. Bare kartlegger litt. Egentlig skal jeg ha meg både en Labrador til, kanskje en Dachs, og ikkeminst den jeg egentlig har pekt ut til oss: jaktgolden. Såehhh. Kanskje om jeg overbeviser samboer om at jaktgolden jo ser ut som en irsk setter sånn "ish", så går setter ut. Men hundeinteressert som jeg er så må jeg bare undersøke, alltid artig å lære noe nytt :)

JaktGOLDEN?! :shocked::frantics::P

Hva med en fulgehundhuskyblanding? Mange koselige sprint -og mellomdistanse hunder der ute!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT:

Hvis man diskuterer belger f.eks, så kommer jo alltid den der "de fleste lever jo som familiehunder". Gjør ikke de fleste settere det også?

Det er ytterst få belgere som blir brukt aktivt til gjeting nå om dagen, og det er enda lengre mellom oppdrettere som faktisk velger avlsdyr ut fra gjeteregenskaper (nei, jeg teller ikke med anleggsprøve for gjeting som noe bevis for at de gjeter) eller arbeidsegenskaper i det hele tatt, så at det ikke er et kriterium at man må gjete med belgeren sin for å kunne ha en, syns jeg er ganske naturlig.

Settere brukes fortsatt til aktiv jakt, belgere brukes ikke til gjeting. Der er vel forskjellen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT:

Det er ytterst få belgere som blir brukt aktivt til gjeting nå om dagen, og det er enda lengre mellom oppdrettere som faktisk velger avlsdyr ut fra gjeteregenskaper (nei, jeg teller ikke med anleggsprøve for gjeting som noe bevis for at de gjeter) eller arbeidsegenskaper i det hele tatt, så at det ikke er et kriterium at man må gjete med belgeren sin for å kunne ha en, syns jeg er ganske naturlig.

Settere brukes fortsatt til aktiv jakt, belgere brukes ikke til gjeting. Der er vel forskjellen :)

men tipper grim ikke tenkte bare på gjeting, men at de fleste belgere (som er en brukshund) ofte er "bare" en familiehund. Og hvorfor er det greit med en gjeter, når det ikke er greit med en fuglehund?

Hvorfor kan ikke en setter leve bra med masse turer og annen trening? Hvorfor må den brukes til jakt? Det er ganske mange jaktbikkjer som kun brukes til jakt for en kort periode i året, og ser absolutt ikke på det som noe bedre. Men de lever da fint resten av året med det de får som en familiehund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg vet ikke med weimaraner, men jeg tror ikke vorstehhundene er mer "labrador" enn setterne akkurat. En vorsteh kan være mye hund, og ikke med mindre jaktinstinkt enn setterne.

Ellers har min mor verdens roligste, mest bedagelige og ukompliserte irsk setter. Enklere å ha med å gjøre enn min ukompliserte labrador. Hunden en en godt merittert jakthund, så jeg tror ikke nødvendigvis at de som er avlet for jakt er mindre tilpasset normallivet. Vimsete? Ja, litt, men ikke mindre vimsete enn vorstehhundene.

Det jeg forsøkte å si er at vorstehre er mer allround, litt mer robuste og fremstår ikke som så "blåst" om du skjønner hva jeg mener. Jeg digger jo vorstehre jeg da - vakre vakre dyra, og så har jeg trent sammen med flere og de fremstår som litt mer samla.

Jeg har en hund som stikker av bare jeg har den løs per i dag uansett, så DET er ikke det verste :whistle: (neida nå er jeg litt slem med henne, men det er ikke langt unna... og jeg er sånn overhysterisk hundeeier som ikke tillater bikkja mi løpe ned folk ever and ever).

Synes det høres skikkelig fristende ut med at settere er kosegriser, for det er heller ikke bikkja mi noe utprega :P

Ser Gidske foreslo Münsterländer - og det vil jeg også slå ett slag for. Utrolige trivelig rase, min bror (som hadde settere) har konvertert til kleiner münsterländer og er bare superfornøyd. Han vil aldri ha setter igjen - lettdressert, med på alt som er gøy, kosete og utrolig fin med ungene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mente ikke å si at man ikke under noen omstendigheter kan skaffe seg fuglehund med mindre man skal drive med jakt og at jeg derfor anbefaler en defekt setter altså. Om det var meg du siktet til. :)

Men når man er ute etter en setter som er mest mulig lik en labrador og familiehund, så er man best rustet til å jakte på omplasseringsmarkedet. Disse individene finnes jo så absolutt der ute, og ingenting er bedre enn en god match mellom eiers ønsker og hundens egenskaper. Som flere påpeker så har vi for det meste bare jaktlinjer her i Norge, vi har en sterk tradisjon med å jakte med våre setterene, så jeg tipper man må lete lenge etter å finne en oppdretter som ønsker å avle det Kanger er ute etter.

Da er det vel win win å finne en som ikke holder mål for jegeren, når den er pose og sekk hos Kanger.

Nei jeg siktet ikke til deg, jeg tenkte sånn generelt. :) Og jeg syntes absolutt det er en god idè med omplasseringshund.

Jeg tror nok det har sammenheng med at man synes det er enklere å gi en gjeterhund andre oppgaver enn fuglehunder hvor instinkter og drifter er annerledes. Jeg bare ser hvor blåst mine småsnusere kan bli om de virkelig får ferten av noe, og dette er en rase hvor jaktinstinktene overhodet ikke er et tema i avlen. Jeg husker vi støtt og stadig var ute og lette etter bikkja til en ungdomskjæreste av meg (ES) for han stakk så fort anledningen bød seg. Samtidig vet jeg jo at svært mange settere lever som nettopp familiehunder.

Enklere ja, men umulig? Og hvis det kun er jaktlinjer det avles på her til lands, og dette er utpregede arbeidshunder, hvorfor blir de solgt som familiehunder da?

Og de fleste hunder kan jo ha jakt i seg. Belgere, som da engang var gjetere, kan jo også ha endel jakt. Så mye at de stikker liksom.

OT:

Det er ytterst få belgere som blir brukt aktivt til gjeting nå om dagen, og det er enda lengre mellom oppdrettere som faktisk velger avlsdyr ut fra gjeteregenskaper (nei, jeg teller ikke med anleggsprøve for gjeting som noe bevis for at de gjeter) eller arbeidsegenskaper i det hele tatt, så at det ikke er et kriterium at man må gjete med belgeren sin for å kunne ha en, syns jeg er ganske naturlig.

Settere brukes fortsatt til aktiv jakt, belgere brukes ikke til gjeting. Der er vel forskjellen :)

Hehe, altså, jeg tenkte ikke på belger som gjeter altså, overhode. :P Jeg tenkte på bc, men ser at jeg burde presisert det.

men tipper grim ikke tenkte bare på gjeting, men at de fleste belgere (som er en brukshund) ofte er "bare" en familiehund. Og hvorfor er det greit med en gjeter, når det ikke er greit med en fuglehund?

Hvorfor kan ikke en setter leve bra med masse turer og annen trening? Hvorfor må den brukes til jakt? Det er ganske mange jaktbikkjer som kun brukes til jakt for en kort periode i året, og ser absolutt ikke på det som noe bedre. Men de lever da fint resten av året med det de får som en familiehund :)

Du sa vel egentlig det jeg prøvde på. :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen linjer har hunder med større jaktpremiering/jakterfaring/jaktlyst, men generelt i Norge avles og selges de som jakthunder/familiehunder/utstillingshunder i ett :) De fleste som har setter bruker de til jakt, men det er som andre nevner her noen som bruker de mye og har det som livsstil, og andre som bare jakter en helg/uke og som ikke fokuserer mye på jaktprøver :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joa, altså, det er ikke noe MUST dette. Bare kartlegger litt. Egentlig skal jeg ha meg både en Labrador til, kanskje en Dachs, og ikkeminst den jeg egentlig har pekt ut til oss: jaktgolden. Såehhh. Kanskje om jeg overbeviser samboer om at jaktgolden jo ser ut som en irsk setter sånn "ish", så går setter ut. Men hundeinteressert som jeg er så må jeg bare undersøke, alltid artig å lære noe nytt :)

Flat. :aww: Du kan få en brun eller gul en, og late som om det er det. Da får du tonnevis av lykke med deg i tillegg. :aww::lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville hatt engelsk, fordi det er de jeg synes er minst kørka av setterne. Men har ellers inntrykk av at gordon (eller kollen-) setteren er den det er minst brukbarhet igjen i (og som i tillegg er den som virker mest kørka). Unnskyyyyyld setterløvers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp med Engelsk Settere og kan bekrefte at de er fantastiske familiehunder! De var riktignok på jakt hvert år, og får sitt av fjellturer og sykkelturer. Det var litt mindre annen trening, men Zeppelin, som vi ennå har, trente endel agility og ble til og med klubbmester en gang :)

De tre engelsk setterne var forøvrig vidt forskjellige. Sting, den første, og som jeg naturlig nok husker minst, var sånn som kunne forsvinne/stikke av på tur, og bli borte i timesvis fordi han hadde tatt stand en eller annen plass. Han hadde heller ikke så godt gemytt faktisk, var noe utrygg. Jeg var så liten da vi fikk/hadde han at jeg aner ikke hvorfor han ble sånn, men vi barna var veldig flinke å være forsiktige og la han være i fred. Så kom Floyd. Som valp fikk han bare bank av Sting. Men han ble en FANTASTISK familiehund og en super jakthund også! Jeg savner han virkelig! Han var stødigheten selv, snill med alt som krøp og gikk, fantastisk med andre hunder og valper, han stakk ikke av, han satte seg ned sammen med oss hvis man tok pause på tur. Man kunne stole på han ovenfor andre dyr, vi barna dro hjem skada mus, duer, fugleunger og diverse, han fikk snuse på dem, og rørte dem ikke. En gang hadde vi fanget små lemen/museunger som vi hadde i lavoen, og de kunne krype borti labbene til Floyd uten at han gjorde noen mine til å ta dem.

Så kom Zeppelin. Floyd var helt utrolig med han som valp. Så tålmodig, så snill, så trygg, så vennlig. Gikk valpen over streken bare endret han bevegelsene sine eller stivnet litt, letta kanskje litt på leppa og valpen forsto tegninga. Zeppelin, valpen, var pysa og vimsen selv men det ble da hund av han likevel. Han er utolig snill, glad, artig, lærevillig, arbeidsom og livlig. MEN han er også veldig masete, får aldri nok av tur/trening/aktivisering, han blir liksom aldri sliten og nå er han 11 år! Han vil ikke ta pause på tur, han ser på deg og lurer på om vi ikke skal gå videre snart. Piper og syter en del. Da han var yngre grov han opp røtter og diverse.

Men engelsk settere er fantastiske hunder! Ikke umulig jeg vil skaffe meg en selv en dag, de har vært fantastiske å vokse opp med!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det så veldig mange showsettere i Norge? I Norge kombinerer man show og jakt med at man må ha en viss premiegrad i det ene for å bli champion i det andre, og man får dermed ikke de typiske showsetterne som feks USA eller England.

Det er helt sant, og her jobber raseklubben aktivt for å unngå showsettere. Bare det å bli utstillingschampion krever svært godt resultat på jaktprøve.

Men jeg er sikker på at f.eks. Iver til mamma hadde passet til et slikt liv. Han er kjemperolig og god innendørs, men han hadde krevd sin jakttrening. Det er jo bare å bli med å trene med en gruppe, min tante har jo treninger (gratis) hver uke her i Bærum. Da får hunden testet driftene sine litt på apportering og slikt, samt at det trenes masse grunnleggende dressur. I tillegg er det å få muligheten til å løpe løs, og da jakte. Det er jo bare å finne hunden i stand, be den reise, for så å be om sitt. Vips så har du en hund som fungerer supert, og i tillegg kan jaktes med om interessen skulle komme.

Bare å passe seg godt med linjene, mine planer med Yaris f.eks. var jo klart å jakte, men han er jo familiehund størstedelen av året. Dessverre så viste det seg at han krever enda mer trening og løsløping enn jeg hadde mulighet til å gi med full jobb. Og jeg velger å tro at en munsterlander som minner mer om mine foreldrene sine hadde passet hos meg.

Det var mitt rotete innslag :P

Kan bare legge til at ene broren til Iver, og forsåvidt også den ene søsteren lever et slikt familieliv. Men de trener litt på jaktlige ting, og har vært litt ute og prøvd seg, men er i hovedsak en del av familien.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...