Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken setter er mest tilpassa "normallivet"


Recommended Posts

Skrevet

sonen: go.

Hvilken setter er mest lik en Retriever/familiehund?

Hvilken setter passer best til et liv uten jakt, men turer og hverdagsliv?

  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg ville valgt den jeg likte best utseendemessig og skaffet meg en omplasseringssetter som ikke funker på jakt. Da har man mer mulighet til å skaffe en som passer sine behov tror jeg, uten å risikere

Du, det var bare ment litt humoristisk altså.. Det gjør meg ingenting personlig at du vil ha en jakthund som familiehund Jeg prøvde bare å være morsom daaaa

Jeg er ikke helt sikker på om jeg klarer å være helt enig i å anbefale en "greyster". Selv om jeg har verdens enkleste selv, og hun hadde taklet et liv som familiehund uten problemer. Men det blir jo

Skrevet

Jauda jauda jeg veit spørsmålet går mot den generelle konsensus om hva som er god "hundefolketikette", men spørsmålet er allikevel mulig å besvare på en ok måte :)

Skrevet

Jeg har bare personlig erfaring med irsk setter og gordon setter, og begge disse individene var utprega jaktbikkjer. Men skal en dømme etter mengden engelsk settere som lever som familiehunder uten noengang å nærme seg et fuglearbeid (men som gjerne lufter seg sjøl), så vil jeg holde en knapp på den rasen. :P

Skrevet

Jauda jauda jeg veit spørsmålet går mot den generelle konsensus om hva som er god "hundefolketikette", men spørsmålet er allikevel mulig å besvare på en ok måte :)

Du, det var bare ment litt humoristisk altså.. Det gjør meg ingenting personlig at du vil ha en jakthund som familiehund ;)

Jeg prøvde bare å være morsom daaaa :poke:

  • Like 4
Skrevet

Jeg ville sagt (meget motvillig) irsk setter. De jeg har sett har hatt moderat jaktinstinkt, og jeg møter stadig eksemplarer som aldri er på jakt.

Skrevet

Jeg har bare personlig erfaring med irsk setter og gordon setter, og begge disse individene var utprega jaktbikkjer. Men skal en dømme etter mengden engelsk settere som lever som familiehunder uten noengang å nærme seg et fuglearbeid (men som gjerne lufter seg sjøl), så vil jeg holde en knapp på den rasen. :P

Mens jeg har inntrykk av at den engelske er mer vimsete enn de andre setterne, og har vært borti flere IS'er og GS'er som lever som familiehunder (mulig de er med på jakt den ene gangen i året, men det velger jeg å se bort i fra, da de har levt et rent familieliv utenom), og virker rolige og som supre familiehunder.

Skrevet

Jeg ville valgt den jeg likte best utseendemessig og skaffet meg en omplasseringssetter som ikke funker på jakt. Da har man mer mulighet til å skaffe en som passer sine behov tror jeg, uten å risikere å få en hund som bør/må jaktes med, og kan se etter labrador-egenskaper mens man leter. Det er mange fordeler med omplasseringshund, hvor valp er mer hit and miss.. :)

Jeg tenker at du ser etter et individ som er mindre rasetypisk enn man kan forvente, spesifikt et liv uten jakt, og jeg tror du vil ha større hell i å lete etter individ kontra rase.

Nå måtte jeg lese gjennom flere ganger, men jeg tror jeg svarer på spørsmålet uten å skifte fokus. Jeg håper iallfall det. :)

  • Like 14
Skrevet

Du, det var bare ment litt humoristisk altså.. Det gjør meg ingenting personlig at du vil ha en jakthund som familiehund ;)

Jeg prøvde bare å være morsom daaaa :poke:

Jo det var morsomt når jeg tok den *humre* :P og njaæ, er ikke nødvendigvis slik at vi skal ha oss setter. Samboer er bare så sinnsyyyykt gira på setter uansett hva jeg sier :P Så jeg fant ut det hadde vært artig å bare kartlegge litt. Uansett hva vi nå ender opp med :))

Skrevet

Jo det var morsomt når jeg tok den *humre* :P og njaæ, er ikke nødvendigvis slik at vi skal ha oss setter. Samboer er bare så sinnsyyyykt gira på setter uansett hva jeg sier :P Så jeg fant ut det hadde vært artig å bare kartlegge litt. Uansett hva vi nå ender opp med :))

ja, det er en dyp vits vettu :aww:

Guest Belgerpia
Skrevet

Jo det var morsomt når jeg tok den *humre* :P og njaæ, er ikke nødvendigvis slik at vi skal ha oss setter. Samboer er bare så sinnsyyyykt gira på setter uansett hva jeg sier :P Så jeg fant ut det hadde vært artig å bare kartlegge litt. Uansett hva vi nå ender opp med :))

Jeg ville kanskje heller sett på andre føggelhundraser jeg da - Weimaraner, (finnes i langhår og da blir det jo en blå setter), vorster (H - putt inn der den skal). Settere er jo bikkjer som kan få den mest sindige person til å gå bananas bare fordi de er vimsete. Har passet setterne til brodern (både Gordon og Engelsk) og det er raser som får meg til å gå fra konseptene i rein skjær frustrasjon over at de er så kørka at det er på grensen til det absurde.

Men altså - nå har jeg bare omgåttes Gordon og Engelsk (liker ingen) så kanskje Irsk er en klokere rase?

Skrevet

Irsk setter er rasen som ligger hjerte mitt nærmest! Jeg har trent, gått turer, stelt og passet masse irske settere for en oppdretter i flere år. Hatt en hjemme her i over 1 år(fra valp). Jeg har valgt og ikke ha en irsk setter rett og slett fordi jeg ikke føler det er rett, og fordi jeg ikke tror jeg klarer å gi den det den trenger og fortjener. De jeg har hatt mye med å gjøre er noen virkelig virkelig bra jakthunder og den oppdretteren har avlet veldig mye bra hunder. Alle sammen har vært noen livlige og kjekke hunder som er veldig glad i folk. De har klart seg fint med normale turer en stund men det mangler noe! Det går en stund og de får liksom aldri nok, blir aldri helt fornøyd. Så fort de har fått gått på jakt/trening så er de fornøyd. De er liksom skapt for det! Det er kloke hunder som er kjekk å jobbe med og jeg liker de virkelig. Hos meg hadde ikke en irsk setter blitt en typisk "familiehund" men den ville blitt trent i lydighet, agility(for morro skyld), spor og rundering.

Jeg vil veldig gjerne ha en irsk setter en dag og jeg håper at hode mitt(og helsen min) kan tillate meg å gjøre det, men til nå så har jeg ikke klart å skaffe meg en fordi det er jakthunder og jeg vil ha i fra de linjene! Skal dere ha en irsk setter så vær nøye på valg av oppdretter og gjerne prøv å finne noen som ikke avler ekstreme jakthunder. Kanskje utstillingslinjene hadde vært noe? og DET trodde jeg aldri jeg skulle sakt for jeg liker faktisk ikke de linjene, men så vet jeg hvordan jeg vil ha rasen og liker ikke å se den bli "ødelagt".

Skrevet

Ja det er jo det vimset jeg får litt ... bange anelser om. Og jeg ser for meg vimset bare øker jo mindre aktivitet de får :fear:

Men som Monica har jeg også vært borti spesielt IS og en Gordon-blanding som har vært skikkelig bra familiebikkje. Mye mer kontaktsøkende enn Labradoren min, og svimete nok til at de hverken var miljøberørte eller utagerende ( :lol: ). Men det er jo også som Mari sier - individsbetinga. Men så er det jo denne utstillingsavlen da. Er den sånn som på andre raser at det er generelt dårligere helse og dårligere mentalitet da? Har vært borti en utstillings-IS som var veldig VELDIG myk. Myk som smør og fløyel og vann egentlig.

Skrevet

Jeg ville kanskje heller sett på andre føggelhundraser jeg da - Weimaraner, (finnes i langhår og da blir det jo en blå setter), vorster (H - putt inn der den skal). Settere er jo bikkjer som kan få den mest sindige person til å gå bananas bare fordi de er vimsete. Har passet setterne til brodern (både Gordon og Engelsk) og det er raser som får meg til å gå fra konseptene i rein skjær frustrasjon over at de er så kørka at det er på grensen til det absurde.

Men altså - nå har jeg bare omgåttes Gordon og Engelsk (liker ingen) så kanskje Irsk er en klokere rase?

Jeg vet ikke med weimaraner, men jeg tror ikke vorstehhundene er mer "labrador" enn setterne akkurat. En vorsteh kan være mye hund, og ikke med mindre jaktinstinkt enn setterne.

Ellers har min mor verdens roligste, mest bedagelige og ukompliserte irsk setter. Enklere å ha med å gjøre enn min ukompliserte labrador. Hunden en en godt merittert jakthund, så jeg tror ikke nødvendigvis at de som er avlet for jakt er mindre tilpasset normallivet. Vimsete? Ja, litt, men ikke mindre vimsete enn vorstehhundene.

Skrevet

Jeg ville kanskje heller sett på andre føggelhundraser jeg da - Weimaraner, (finnes i langhår og da blir det jo en blå setter), vorster (H - putt inn der den skal). Settere er jo bikkjer som kan få den mest sindige person til å gå bananas bare fordi de er vimsete. Har passet setterne til brodern (både Gordon og Engelsk) og det er raser som får meg til å gå fra konseptene i rein skjær frustrasjon over at de er så kørka at det er på grensen til det absurde.

Men altså - nå har jeg bare omgåttes Gordon og Engelsk (liker ingen) så kanskje Irsk er en klokere rase?

:D :D :D

  • Like 1
Skrevet

Jeg har min tredje og fjerde engelsksetter nå, og jeg kjenner meg ikke igjen i det vimsetebegrepet :P Mine trenes ikke for jakt, men merker jo de har jakinstinkt. Isak er en hund med masse energi og han kan være mye til tider, men det tror jeg ikke er fordi han er den rasen han er, men fordi det bare ER han om dere skjønner :P

Bris er veldig bedagelig av seg, han bare lunter i bånd ved siden av meg og tar livet veldig med ro. Moren hans er lik.

Det setterne skal ha er at de er utrolig flotte familiehunder fordi de er så milde og positive. Hvis man er nøye når man plukker valp får man en helt fantastisk familiehund. Av knapp inne og sier ikke nei til en joggetur ute. De krever en del aktivitet, men så lenge de får det har jeg et positivt inntrykk av rasen.

Tre av mine fire har jeg trent lydighet og triks med, og for en arbeidsvilje! Tenk hvor flinke de kan være om man får overført det fokuset de har under jakt til trening generelt. De har alle vært veldig lettlærte, og også veldig ukompliserte rundt andre hunder.

Hvilken av de ulike settertypene som passer best vet jeg ikke, jeg har bare erfaring med engelsk setter :) Forslaget om omplasseringshund hørtes bra ut, da får man sett hvordan hunden er som voksen :)

Skrevet

Jeg vet ikke med weimaraner, men jeg tror ikke vorstehhundene er mer "labrador" enn setterne akkurat. En vorsteh kan være mye hund, og ikke med mindre jaktinstinkt enn setterne.

Eksen min har weimaraner langhår, men selv om jeg bare har erfaring med hans hunder har jeg inntrykk av at det stemmer ganske greit for rasen. Mitt inntrykk er at de ikke er like gloherske på fugl og langt mindre vimete enn de fleste setterne jeg har møtt. Langt mer allround enn setterne.

Skrevet

Hva skal hunden brukes til da? Antar at det ikke er jakt? Eller skal den være en kombi-hund? Om du ikke skal bruke den til jakt, og sier ifra til oppdretter vil kanskje problemet løse seg selv. Mange med jakthunder nekter nemlig å selge til folk som ikke jakter.

En vorsteh er en mer allsidig hund enn en setter etter min mening, den er sterkere og kan i større grad brukes til både kløv og trekk enn en setter. Fort går det nok med begge, men det er forskjeller i styrke. Generelt sett går de også nærmere fører enn en setter, men her er det store forskjeller mellom linjene. Du får langhåra vorsteher som er veldig flotte, men det er ikke så mange av de.

På gordon setter er det enkelte tunger som sier at rasen er ødelagt. Med det mener de at rasen er gjort for populær, og at det er blitt avlet på altfor mye rart, slik at det er lengre mellom de gode jakthundene enn det var tidligere. Så kanskje en GS fra "familielinjer" kan være noe? Problemet her er vel kanskje å finne de, siden avlsrådet helst har kontroll på de jaktbare avlshundene.

Generelt på fuglehunder skal du være obs på linjer med stress og lyd (piping, bjeffing osv). Slike linjer finnes i alle rasene.

Skrevet

Hva skal hunden brukes til da? Antar at det ikke er jakt? Eller skal den være en kombi-hund? Om du ikke skal bruke den til jakt, og sier ifra til oppdretter vil kanskje problemet løse seg selv. Mange med jakthunder nekter nemlig å selge til folk som ikke jakter.

Ikke jakt, nei. Men friluftsliv, telting, ræking på fjellet. Det er jo basically jakt uten at du skyter føggel/dyr. Dessuten er jeg sånn crazy-dog-lady så jeg MÅ bare dille og småtrene med hunder jeg har. Alt fra lydighet, spor og triks osv.

Skrevet

Gordon er helt klart den fineste av dem! *dagens mest konstruktive innlegg* hehe. Har null erfaring selv med fugliser, annet enn at det er en del av dem rundt her. Tror nok de har en tendens til å stikke av lett. har ihvertall inntrykk av det, siden de er jakthunder i utgangspunktet.

Kjøp en reinavla show setter fra USA! De har sikkert ikke mye instinkter igjen, og så får du med den silkebløte, lange pelsen du kan børste på hver dag :P

Skrevet

Jeg er litt nysgjerrig på hvorfor det er fy å ha en fuglehund uten å bruke den til jakt, men helt greit å ha en gjeter uten å bruke den til det? Hvorfor kan man ikke bare være aktiv med en setter, og gi den andre oppgaver? Fungerer det ikke, eller? Og jeg spør fordi jeg lurer, altså.

Hvis man diskuterer belger f.eks, så kommer jo alltid den der "de fleste lever jo som familiehunder". Gjør ikke de fleste settere det også?

  • Like 3
Skrevet

Ut fra det du skriver og det lille jeg vet om fuglehunder synes jeg kanskje en kontinental hund passer bedre, vorsteh eller munsterlender. De er bedre på spor siden de opprinnelig er avlet som allround jakthunder. De er også lettere å trene til apport enn settere. Nå er jeg litt på tynn is, men har blitt fortalt at man med ES må drive med gjentatte innlæringer gjennom hele livet. Litt kjedelig om man vil litt opp i klassene i lydighet. Men de kontinentale har kanskje også rykte på seg for å være litt tøffere enn settere, man må jo være litt tøff i trynet om man skal hanskes med villsvin :D

En annen ting å tenke på er pelskvalitet. Det er mye som setter seg fast i en lang setter-pels. Og show-setterne har myyyye pels...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...