Gå til innhold
Hundesonen.no

Fulltidsarbeide og hund?


Recommended Posts

Skrevet

Hei! Er det noen her som har lyst å dele sine tanker og erfaringer om å jobbe fulltid og å ha hund? Min situasjon er at jeg lengter enormt etter hund og klarer ikke legge det fra meg, samtidig som vi jobber fulltid, uten mulighet å ha hund med på jobb, og er derfor egentlig av den oppfatning av at det ikke er "forsvarlig" å ha hund. Vi har en smertefull erfaring om akkurat det, da vi for et og et halvt år siden omplasserte vår da to år gamle kineser pga seperasjonsangst. Har kjent på kroppen så til de grader på hvor vond den situasjonen er, både for hunden og oss, og er derfor egentlig sikker i min sak.. Samtidig klarer jeg ikke legge fra meg ønsket og drømmen om hund igjen. Vet jo at det er mange der ute som både jobber og har hund og at det (tilsynelatende?) fungerer. Valp kjennes helt utelukkende, men det jeg funderer på er om en voksen velfungerende omplasseringshund kan være noe å tenke på.. Men så er tenker jeg at man alikevell ikke kan være sikker på hvordan den vil fungere i nytt hjem, og er i så måte like langt.

Kan nevne at "deltidshund" /avlastningshjem er noe vi også tenker på, men det skal jo litt til for at det skal falle på plass, rett hund/kjemi med eier etc.

Noen som vil dele tanker med meg?

Skrevet

Det er ikke noe problem å ha hund mens man jobber fulltid, men det finnes klart situasjoner der det ikke fungerer for hunden. Jeg har selv vært i en slik situasjon med en aktiv hund som da krevde for mye.

Men foreldrene mine har to aktive under uten problem, og per dags dato er det kun mamma som bor hjemme og hun jobber 8 timer om dagen pluss reisevei, men gutta får lufting på morgenen, langtur på ettermiddagen og kveldstur og trives med det. Også er det mye aktivitet i helgene.

Skrevet

Jeg jobber fult og har lang reisevei til jobben. Mine hunder er hjemme 10timer alene hver dag.

De går løse i leiligheten, men ikke muligheter for å gå ut. Jeg blir ganske stressa når NSB er forsinket, men det går stort sett bra.

Har de siste 3 årene hatt 2 hunder, men før det var Toya hjemme alene 10timer.

Ikke opplevd noen problemer med å ha de så lenge alene. Morsomt er det jo ikke, jeg har dårlig samvittighet, men det går. Er selvsagt ikke borte fra de på kvelden, da er det med eller ligger i bilen. Men stort sett er ettermiddagene/kveldene satt av til tur og kos.

Nå flytter jeg om en uke og da får de hunderom med hundegård. De vil fortsatt være like lenge hjemme alene, men da får de muligheten til å gå ut om de vil.

  • Like 2
Skrevet

De aller aller fleste hunder lever i hjem der det jobbes 100%. seperasjonsangst er ikkje ein sjølvfølge. Eg er åleine og jobber 100% min hund er heime åleine i 8 timer kvar dag. dette er ikkje eit problem ikkje er hunden hyper når eg kjem heim eller når eg går, det er meir: "då har eg fått frukost berre gå du..." og " der kom du ja, må eg ned frå sofaen då?" men legg grunnlaget med heime åleine trening.

  • Like 2
Skrevet

Jeg er alene med hund, i full jobb OG har et liv utenom hund og jobb. Det går ann! ;) Dere må selvfølgelig ta dere fri for å venne en evt valp til å vaere alene, og helst få til en myk overgang fra ferie til full jobb (om noen kan komme og lufte valpen, at en av dere i en periode kan dra tidligere hjem e.l), men når hunden er vant med å vaere alene, skal det ikke vaere noe problem for en normalt trygg hund å vaere alene en arbeidsdag.

Om dere velger å ta til dere en voksen omplasseringshund, må dere likevel beregne litt tid på å gjøre hunden trygg før den kan vaere alene, og den bør også få gradvis tilvenning til å vaere alene, så litt ferie må dere beregne å ta ut uansett.

Skrevet

Jeg jobber Turnus, hvorav noen av vaktene er lenger enn en vanlig fulltidsdag, og mine overlever de altså. De er riktignok tre, men den ene er alene i stua og det går bra med alle tre :)

Skrevet

Skal begynne og jobbe nå og kjenner jeg gruer meg med tanken på hunden, som har vært bortskjemt en god stund på den fronten.

Men det går bra i de aller flest tilfeller altså, det gjelder bare å prioritere tiden man er hjemme med aktivisering og tid til hunden. :)

Skrevet

Jeg syns voksen omplasseringshund høres ut som en god ide, dere kan jo finne en som omplasseres pga. endring i familien den kommer fra og ikke nødvendigvis pga. den er en problemhund :) .

Min forrige hund var alene hjemme på arbeids/skoledager og det var ikke noe problem.

  • Like 3
Skrevet

Jeg har omplasseringshund som er alene hele arbeidsdagen, og dette er i tillegg en meget aktiv rase!

Hadde han på prøve i to uker, for å se om han passet inn i min hverdag. Vi hadde hjemme alene trening på samme måte som man har med valper, bare at fremgangen i treninga var litt hyppigere;)

Velger du omplassering så anbefaler jeg å spørre direkte om hunden kan være alene hjemme, om ødelegger ting alene, hvor lenge den er vant til å være alene o.l.

Krev å få ha hunden på prøve i minst et par uker, da har du litt tid til å finne ut om de har vært ærlig med deg eller ikke:)

Kraftig seperasjonsangst er meg bekjent ikke så alt for vanlig:)

Skrevet

Jeg har også hatt hund med ekstrem seperasjonsangst, og det er en forferdelig situasjon. Klart dere er redde for å gå gjennom det samme enda en gang. Men uansett hvor vondt det føles å "mislykkes" med en hund, så kan man lære enormt mye av det. En sånn erfaring trenger ikke utelukkende å være negativ.

Våre hunder har opplevd både fulltidsjobbing og fleksibel studenttilværelse, uten at jeg kunne se at det utgjorde noen videre forskjell for dem. Forutsetningen er selvfølgelig en viss grad av rutiner, og at de får det de trenger av stimuli. Med et velfungerende individ og et bevisst hundehold tror jeg man kan klare det meste :)

Skrevet

Som jeg pleier å tenke når jeg har dårlig samvittighet: Norge har ørtogførti Norske Elghunder og Settere som aldri brukes til det de skal - og jækla mange av de folka er i full jobb. Hele norge kan jo ikke jobbe hjemmefra, eller være arbeidsledig :) Så det går nok helt bra, bare man har rett hund.

Skrevet

Takk for innspill, det var mange oppmuntrende svar! Og godt å få mange eksempel på at det som regel går helt fint:) Jeg tror jo heller ikke at kraftig seperasjonsangst nødvendigvis er så veldig vanlig, men vi har opplevd det, og er helt ærlig livredd for at det skal skje igjen. Som navnløs beskriver det så sitter jeg med følelsen av å ha mislyktes, og det gjør vondt. Jeg har vokst opp med hund, og har alltid vært mye rundt hunder/hester, men dette var min/vår første egne hund. Tanken på et evt samme utfall som første erfaring er ekstremt skremmende, derfor denne tvilen.

Skrevet

Jeg har hatt 3 forskjellige hunder, og 2 av de har jeg hatt fra valpestadiet, mens jeg har vært i full jobb. Ingen problem. Men som flere andre her så er jeg ikke mye borte fra hundene utenom jobb, så hverdagene blir stort sett satt av til hundene, med mindre det er aktiviteter de kan være med på.

Om dere vil være sikkre på og få en hund uten separasjonsangst så er omplasseringshund fint. Det finnes mange omplasseringshunder som ikke er problemhunder, men velfungerende trivelige hunder. Dere må jo selvfølgelig regne med og bruke litt ferie slik at hunden får en myk overgang og litt tid til og bli kjent med dere og sitt nye hjem før den skal være hjemme alene en hel arbeidsdag.

Skrevet

Jeg har hatt en eller to hele tiden mens jeg ahr vært aløene mor og i full jobb elelr turnusjobbing og hunden har fått sitt dem.Liten tur før jobb større tur på kvelden og lufting tett etter jobb og rett før jeg la meg. Det har blitt 19 år med hund og trives godt emd det men så har jeg ikke støv på hjernen og mesteparten av det jeg liker å drive på med i fritiden så kan jeg ta med hunden/e på så dem ikke blir så mye alene når jeg ikke er på jobben

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg har hunden i line utenfor døra om morgenen og går eller løper etter jobb. Så tar vi en liten leketur i hagen før vi legger oss. Lina er kun for tissing eller å være ute med oss om vi driver med noe, ikke et oppholdssted. Vi er på jobb 8-10 timer, men har mulighet for hjemmekontor innimellom begge to, som korter ned en del av ukene litt - i hvert fall i perioder.

Setteren har behov for en del aktivitet og jeg har derfor trekksele, strikk og belte og er trekkhund uavhengig om det er løpe- eller gåtur. Han oppfordres til å trekke, eller å løpe ved siden av på kommando. Jeg vil at han skal jobbe og har ikke hatt halsbånd på hunden på flere år. Ellers er vi litt sammen i hverdagen med lek, litt lydighetstrening med godbiter, osv.

Utenfor båndtvangstiden løper han ofte fritt, men ikke alltid. Om vinteren er det snørekjøring som gjelder, og vi er på ski hver eneste kveld rett etter jobb.

Hunden har hele huset til disposisjon når han er hjemme alene. Jeg innrømmer at vi har hunden i sofaen i hverdagen, rett og slett fordi han er alene hele dagen, og når vi endelig har tid til å sette oss ned og slappe av er det perfekt å kose i sofaen! Den justeringen ga meg faktisk mindre dårlig samvittighet, for da ble det tid til litt nærhet når vi har tid til å sitte stille.

  • Like 1
Skrevet

Her er hunden alene hjemme i 9-10 timer.. Jeg jobber fult og har ikke mulighet til å ha med hunden på jobb, men hun har heller ikke separasjonsangst, så det går helt fint.. :) Jeg møter det trøtte trynet i gangen når jeg kommer fra jobb, hun har hele leiligheten til disposisjon, men foretrekker gangen når hun er alene. :) Får lufting på morgenen før jobb, når jeg kommer hjem får hun springe løst som regel for å frese av det verste.. :P Og på kvelden går vi en litt lengre tur. :) Funker bra for oss.. :)

Skrevet

jeg og samboeren min har tilsammen tre hunder. han jobber 100% og jeg jobber 97%. det funker helt fint. De blir lufta i hagen en stund på morgenen, og på ettermiddagen får de tur og eventuelt trening. Skal sies at to av hundene er ganske rolige og krever lite.

det eneste som er et problem når man har full stilling og hund er valpetiden, når valpen ikke kan være hjemme aleine så lenge av gangen. vi har hatt snille foreldre som har hjelpt til.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...