Gå til innhold
Hundesonen.no

Fulltidsarbeide og hund?


tmp
 Share

Recommended Posts

Hei! Er det noen her som har lyst å dele sine tanker og erfaringer om å jobbe fulltid og å ha hund? Min situasjon er at jeg lengter enormt etter hund og klarer ikke legge det fra meg, samtidig som vi jobber fulltid, uten mulighet å ha hund med på jobb, og er derfor egentlig av den oppfatning av at det ikke er "forsvarlig" å ha hund. Vi har en smertefull erfaring om akkurat det, da vi for et og et halvt år siden omplasserte vår da to år gamle kineser pga seperasjonsangst. Har kjent på kroppen så til de grader på hvor vond den situasjonen er, både for hunden og oss, og er derfor egentlig sikker i min sak.. Samtidig klarer jeg ikke legge fra meg ønsket og drømmen om hund igjen. Vet jo at det er mange der ute som både jobber og har hund og at det (tilsynelatende?) fungerer. Valp kjennes helt utelukkende, men det jeg funderer på er om en voksen velfungerende omplasseringshund kan være noe å tenke på.. Men så er tenker jeg at man alikevell ikke kan være sikker på hvordan den vil fungere i nytt hjem, og er i så måte like langt.

Kan nevne at "deltidshund" /avlastningshjem er noe vi også tenker på, men det skal jo litt til for at det skal falle på plass, rett hund/kjemi med eier etc.

Noen som vil dele tanker med meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe problem å ha hund mens man jobber fulltid, men det finnes klart situasjoner der det ikke fungerer for hunden. Jeg har selv vært i en slik situasjon med en aktiv hund som da krevde for mye.

Men foreldrene mine har to aktive under uten problem, og per dags dato er det kun mamma som bor hjemme og hun jobber 8 timer om dagen pluss reisevei, men gutta får lufting på morgenen, langtur på ettermiddagen og kveldstur og trives med det. Også er det mye aktivitet i helgene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber fult og har lang reisevei til jobben. Mine hunder er hjemme 10timer alene hver dag.

De går løse i leiligheten, men ikke muligheter for å gå ut. Jeg blir ganske stressa når NSB er forsinket, men det går stort sett bra.

Har de siste 3 årene hatt 2 hunder, men før det var Toya hjemme alene 10timer.

Ikke opplevd noen problemer med å ha de så lenge alene. Morsomt er det jo ikke, jeg har dårlig samvittighet, men det går. Er selvsagt ikke borte fra de på kvelden, da er det med eller ligger i bilen. Men stort sett er ettermiddagene/kveldene satt av til tur og kos.

Nå flytter jeg om en uke og da får de hunderom med hundegård. De vil fortsatt være like lenge hjemme alene, men da får de muligheten til å gå ut om de vil.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller aller fleste hunder lever i hjem der det jobbes 100%. seperasjonsangst er ikkje ein sjølvfølge. Eg er åleine og jobber 100% min hund er heime åleine i 8 timer kvar dag. dette er ikkje eit problem ikkje er hunden hyper når eg kjem heim eller når eg går, det er meir: "då har eg fått frukost berre gå du..." og " der kom du ja, må eg ned frå sofaen då?" men legg grunnlaget med heime åleine trening.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er alene med hund, i full jobb OG har et liv utenom hund og jobb. Det går ann! ;) Dere må selvfølgelig ta dere fri for å venne en evt valp til å vaere alene, og helst få til en myk overgang fra ferie til full jobb (om noen kan komme og lufte valpen, at en av dere i en periode kan dra tidligere hjem e.l), men når hunden er vant med å vaere alene, skal det ikke vaere noe problem for en normalt trygg hund å vaere alene en arbeidsdag.

Om dere velger å ta til dere en voksen omplasseringshund, må dere likevel beregne litt tid på å gjøre hunden trygg før den kan vaere alene, og den bør også få gradvis tilvenning til å vaere alene, så litt ferie må dere beregne å ta ut uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal begynne og jobbe nå og kjenner jeg gruer meg med tanken på hunden, som har vært bortskjemt en god stund på den fronten.

Men det går bra i de aller flest tilfeller altså, det gjelder bare å prioritere tiden man er hjemme med aktivisering og tid til hunden. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns voksen omplasseringshund høres ut som en god ide, dere kan jo finne en som omplasseres pga. endring i familien den kommer fra og ikke nødvendigvis pga. den er en problemhund :) .

Min forrige hund var alene hjemme på arbeids/skoledager og det var ikke noe problem.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har omplasseringshund som er alene hele arbeidsdagen, og dette er i tillegg en meget aktiv rase!

Hadde han på prøve i to uker, for å se om han passet inn i min hverdag. Vi hadde hjemme alene trening på samme måte som man har med valper, bare at fremgangen i treninga var litt hyppigere;)

Velger du omplassering så anbefaler jeg å spørre direkte om hunden kan være alene hjemme, om ødelegger ting alene, hvor lenge den er vant til å være alene o.l.

Krev å få ha hunden på prøve i minst et par uker, da har du litt tid til å finne ut om de har vært ærlig med deg eller ikke:)

Kraftig seperasjonsangst er meg bekjent ikke så alt for vanlig:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også hatt hund med ekstrem seperasjonsangst, og det er en forferdelig situasjon. Klart dere er redde for å gå gjennom det samme enda en gang. Men uansett hvor vondt det føles å "mislykkes" med en hund, så kan man lære enormt mye av det. En sånn erfaring trenger ikke utelukkende å være negativ.

Våre hunder har opplevd både fulltidsjobbing og fleksibel studenttilværelse, uten at jeg kunne se at det utgjorde noen videre forskjell for dem. Forutsetningen er selvfølgelig en viss grad av rutiner, og at de får det de trenger av stimuli. Med et velfungerende individ og et bevisst hundehold tror jeg man kan klare det meste :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg pleier å tenke når jeg har dårlig samvittighet: Norge har ørtogførti Norske Elghunder og Settere som aldri brukes til det de skal - og jækla mange av de folka er i full jobb. Hele norge kan jo ikke jobbe hjemmefra, eller være arbeidsledig :) Så det går nok helt bra, bare man har rett hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for innspill, det var mange oppmuntrende svar! Og godt å få mange eksempel på at det som regel går helt fint:) Jeg tror jo heller ikke at kraftig seperasjonsangst nødvendigvis er så veldig vanlig, men vi har opplevd det, og er helt ærlig livredd for at det skal skje igjen. Som navnløs beskriver det så sitter jeg med følelsen av å ha mislyktes, og det gjør vondt. Jeg har vokst opp med hund, og har alltid vært mye rundt hunder/hester, men dette var min/vår første egne hund. Tanken på et evt samme utfall som første erfaring er ekstremt skremmende, derfor denne tvilen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt 3 forskjellige hunder, og 2 av de har jeg hatt fra valpestadiet, mens jeg har vært i full jobb. Ingen problem. Men som flere andre her så er jeg ikke mye borte fra hundene utenom jobb, så hverdagene blir stort sett satt av til hundene, med mindre det er aktiviteter de kan være med på.

Om dere vil være sikkre på og få en hund uten separasjonsangst så er omplasseringshund fint. Det finnes mange omplasseringshunder som ikke er problemhunder, men velfungerende trivelige hunder. Dere må jo selvfølgelig regne med og bruke litt ferie slik at hunden får en myk overgang og litt tid til og bli kjent med dere og sitt nye hjem før den skal være hjemme alene en hel arbeidsdag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en eller to hele tiden mens jeg ahr vært aløene mor og i full jobb elelr turnusjobbing og hunden har fått sitt dem.Liten tur før jobb større tur på kvelden og lufting tett etter jobb og rett før jeg la meg. Det har blitt 19 år med hund og trives godt emd det men så har jeg ikke støv på hjernen og mesteparten av det jeg liker å drive på med i fritiden så kan jeg ta med hunden/e på så dem ikke blir så mye alene når jeg ikke er på jobben

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg har hunden i line utenfor døra om morgenen og går eller løper etter jobb. Så tar vi en liten leketur i hagen før vi legger oss. Lina er kun for tissing eller å være ute med oss om vi driver med noe, ikke et oppholdssted. Vi er på jobb 8-10 timer, men har mulighet for hjemmekontor innimellom begge to, som korter ned en del av ukene litt - i hvert fall i perioder.

Setteren har behov for en del aktivitet og jeg har derfor trekksele, strikk og belte og er trekkhund uavhengig om det er løpe- eller gåtur. Han oppfordres til å trekke, eller å løpe ved siden av på kommando. Jeg vil at han skal jobbe og har ikke hatt halsbånd på hunden på flere år. Ellers er vi litt sammen i hverdagen med lek, litt lydighetstrening med godbiter, osv.

Utenfor båndtvangstiden løper han ofte fritt, men ikke alltid. Om vinteren er det snørekjøring som gjelder, og vi er på ski hver eneste kveld rett etter jobb.

Hunden har hele huset til disposisjon når han er hjemme alene. Jeg innrømmer at vi har hunden i sofaen i hverdagen, rett og slett fordi han er alene hele dagen, og når vi endelig har tid til å sette oss ned og slappe av er det perfekt å kose i sofaen! Den justeringen ga meg faktisk mindre dårlig samvittighet, for da ble det tid til litt nærhet når vi har tid til å sitte stille.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er hunden alene hjemme i 9-10 timer.. Jeg jobber fult og har ikke mulighet til å ha med hunden på jobb, men hun har heller ikke separasjonsangst, så det går helt fint.. :) Jeg møter det trøtte trynet i gangen når jeg kommer fra jobb, hun har hele leiligheten til disposisjon, men foretrekker gangen når hun er alene. :) Får lufting på morgenen før jobb, når jeg kommer hjem får hun springe løst som regel for å frese av det verste.. :P Og på kvelden går vi en litt lengre tur. :) Funker bra for oss.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg og samboeren min har tilsammen tre hunder. han jobber 100% og jeg jobber 97%. det funker helt fint. De blir lufta i hagen en stund på morgenen, og på ettermiddagen får de tur og eventuelt trening. Skal sies at to av hundene er ganske rolige og krever lite.

det eneste som er et problem når man har full stilling og hund er valpetiden, når valpen ikke kan være hjemme aleine så lenge av gangen. vi har hatt snille foreldre som har hjelpt til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...