Gå til innhold
Hundesonen.no

Fulltidsarbeide og hund?


tmp
 Share

Recommended Posts

Hei! Er det noen her som har lyst å dele sine tanker og erfaringer om å jobbe fulltid og å ha hund? Min situasjon er at jeg lengter enormt etter hund og klarer ikke legge det fra meg, samtidig som vi jobber fulltid, uten mulighet å ha hund med på jobb, og er derfor egentlig av den oppfatning av at det ikke er "forsvarlig" å ha hund. Vi har en smertefull erfaring om akkurat det, da vi for et og et halvt år siden omplasserte vår da to år gamle kineser pga seperasjonsangst. Har kjent på kroppen så til de grader på hvor vond den situasjonen er, både for hunden og oss, og er derfor egentlig sikker i min sak.. Samtidig klarer jeg ikke legge fra meg ønsket og drømmen om hund igjen. Vet jo at det er mange der ute som både jobber og har hund og at det (tilsynelatende?) fungerer. Valp kjennes helt utelukkende, men det jeg funderer på er om en voksen velfungerende omplasseringshund kan være noe å tenke på.. Men så er tenker jeg at man alikevell ikke kan være sikker på hvordan den vil fungere i nytt hjem, og er i så måte like langt.

Kan nevne at "deltidshund" /avlastningshjem er noe vi også tenker på, men det skal jo litt til for at det skal falle på plass, rett hund/kjemi med eier etc.

Noen som vil dele tanker med meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe problem å ha hund mens man jobber fulltid, men det finnes klart situasjoner der det ikke fungerer for hunden. Jeg har selv vært i en slik situasjon med en aktiv hund som da krevde for mye.

Men foreldrene mine har to aktive under uten problem, og per dags dato er det kun mamma som bor hjemme og hun jobber 8 timer om dagen pluss reisevei, men gutta får lufting på morgenen, langtur på ettermiddagen og kveldstur og trives med det. Også er det mye aktivitet i helgene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber fult og har lang reisevei til jobben. Mine hunder er hjemme 10timer alene hver dag.

De går løse i leiligheten, men ikke muligheter for å gå ut. Jeg blir ganske stressa når NSB er forsinket, men det går stort sett bra.

Har de siste 3 årene hatt 2 hunder, men før det var Toya hjemme alene 10timer.

Ikke opplevd noen problemer med å ha de så lenge alene. Morsomt er det jo ikke, jeg har dårlig samvittighet, men det går. Er selvsagt ikke borte fra de på kvelden, da er det med eller ligger i bilen. Men stort sett er ettermiddagene/kveldene satt av til tur og kos.

Nå flytter jeg om en uke og da får de hunderom med hundegård. De vil fortsatt være like lenge hjemme alene, men da får de muligheten til å gå ut om de vil.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller aller fleste hunder lever i hjem der det jobbes 100%. seperasjonsangst er ikkje ein sjølvfølge. Eg er åleine og jobber 100% min hund er heime åleine i 8 timer kvar dag. dette er ikkje eit problem ikkje er hunden hyper når eg kjem heim eller når eg går, det er meir: "då har eg fått frukost berre gå du..." og " der kom du ja, må eg ned frå sofaen då?" men legg grunnlaget med heime åleine trening.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er alene med hund, i full jobb OG har et liv utenom hund og jobb. Det går ann! ;) Dere må selvfølgelig ta dere fri for å venne en evt valp til å vaere alene, og helst få til en myk overgang fra ferie til full jobb (om noen kan komme og lufte valpen, at en av dere i en periode kan dra tidligere hjem e.l), men når hunden er vant med å vaere alene, skal det ikke vaere noe problem for en normalt trygg hund å vaere alene en arbeidsdag.

Om dere velger å ta til dere en voksen omplasseringshund, må dere likevel beregne litt tid på å gjøre hunden trygg før den kan vaere alene, og den bør også få gradvis tilvenning til å vaere alene, så litt ferie må dere beregne å ta ut uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal begynne og jobbe nå og kjenner jeg gruer meg med tanken på hunden, som har vært bortskjemt en god stund på den fronten.

Men det går bra i de aller flest tilfeller altså, det gjelder bare å prioritere tiden man er hjemme med aktivisering og tid til hunden. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns voksen omplasseringshund høres ut som en god ide, dere kan jo finne en som omplasseres pga. endring i familien den kommer fra og ikke nødvendigvis pga. den er en problemhund :) .

Min forrige hund var alene hjemme på arbeids/skoledager og det var ikke noe problem.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har omplasseringshund som er alene hele arbeidsdagen, og dette er i tillegg en meget aktiv rase!

Hadde han på prøve i to uker, for å se om han passet inn i min hverdag. Vi hadde hjemme alene trening på samme måte som man har med valper, bare at fremgangen i treninga var litt hyppigere;)

Velger du omplassering så anbefaler jeg å spørre direkte om hunden kan være alene hjemme, om ødelegger ting alene, hvor lenge den er vant til å være alene o.l.

Krev å få ha hunden på prøve i minst et par uker, da har du litt tid til å finne ut om de har vært ærlig med deg eller ikke:)

Kraftig seperasjonsangst er meg bekjent ikke så alt for vanlig:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også hatt hund med ekstrem seperasjonsangst, og det er en forferdelig situasjon. Klart dere er redde for å gå gjennom det samme enda en gang. Men uansett hvor vondt det føles å "mislykkes" med en hund, så kan man lære enormt mye av det. En sånn erfaring trenger ikke utelukkende å være negativ.

Våre hunder har opplevd både fulltidsjobbing og fleksibel studenttilværelse, uten at jeg kunne se at det utgjorde noen videre forskjell for dem. Forutsetningen er selvfølgelig en viss grad av rutiner, og at de får det de trenger av stimuli. Med et velfungerende individ og et bevisst hundehold tror jeg man kan klare det meste :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg pleier å tenke når jeg har dårlig samvittighet: Norge har ørtogførti Norske Elghunder og Settere som aldri brukes til det de skal - og jækla mange av de folka er i full jobb. Hele norge kan jo ikke jobbe hjemmefra, eller være arbeidsledig :) Så det går nok helt bra, bare man har rett hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for innspill, det var mange oppmuntrende svar! Og godt å få mange eksempel på at det som regel går helt fint:) Jeg tror jo heller ikke at kraftig seperasjonsangst nødvendigvis er så veldig vanlig, men vi har opplevd det, og er helt ærlig livredd for at det skal skje igjen. Som navnløs beskriver det så sitter jeg med følelsen av å ha mislyktes, og det gjør vondt. Jeg har vokst opp med hund, og har alltid vært mye rundt hunder/hester, men dette var min/vår første egne hund. Tanken på et evt samme utfall som første erfaring er ekstremt skremmende, derfor denne tvilen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt 3 forskjellige hunder, og 2 av de har jeg hatt fra valpestadiet, mens jeg har vært i full jobb. Ingen problem. Men som flere andre her så er jeg ikke mye borte fra hundene utenom jobb, så hverdagene blir stort sett satt av til hundene, med mindre det er aktiviteter de kan være med på.

Om dere vil være sikkre på og få en hund uten separasjonsangst så er omplasseringshund fint. Det finnes mange omplasseringshunder som ikke er problemhunder, men velfungerende trivelige hunder. Dere må jo selvfølgelig regne med og bruke litt ferie slik at hunden får en myk overgang og litt tid til og bli kjent med dere og sitt nye hjem før den skal være hjemme alene en hel arbeidsdag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en eller to hele tiden mens jeg ahr vært aløene mor og i full jobb elelr turnusjobbing og hunden har fått sitt dem.Liten tur før jobb større tur på kvelden og lufting tett etter jobb og rett før jeg la meg. Det har blitt 19 år med hund og trives godt emd det men så har jeg ikke støv på hjernen og mesteparten av det jeg liker å drive på med i fritiden så kan jeg ta med hunden/e på så dem ikke blir så mye alene når jeg ikke er på jobben

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg har hunden i line utenfor døra om morgenen og går eller løper etter jobb. Så tar vi en liten leketur i hagen før vi legger oss. Lina er kun for tissing eller å være ute med oss om vi driver med noe, ikke et oppholdssted. Vi er på jobb 8-10 timer, men har mulighet for hjemmekontor innimellom begge to, som korter ned en del av ukene litt - i hvert fall i perioder.

Setteren har behov for en del aktivitet og jeg har derfor trekksele, strikk og belte og er trekkhund uavhengig om det er løpe- eller gåtur. Han oppfordres til å trekke, eller å løpe ved siden av på kommando. Jeg vil at han skal jobbe og har ikke hatt halsbånd på hunden på flere år. Ellers er vi litt sammen i hverdagen med lek, litt lydighetstrening med godbiter, osv.

Utenfor båndtvangstiden løper han ofte fritt, men ikke alltid. Om vinteren er det snørekjøring som gjelder, og vi er på ski hver eneste kveld rett etter jobb.

Hunden har hele huset til disposisjon når han er hjemme alene. Jeg innrømmer at vi har hunden i sofaen i hverdagen, rett og slett fordi han er alene hele dagen, og når vi endelig har tid til å sette oss ned og slappe av er det perfekt å kose i sofaen! Den justeringen ga meg faktisk mindre dårlig samvittighet, for da ble det tid til litt nærhet når vi har tid til å sitte stille.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er hunden alene hjemme i 9-10 timer.. Jeg jobber fult og har ikke mulighet til å ha med hunden på jobb, men hun har heller ikke separasjonsangst, så det går helt fint.. :) Jeg møter det trøtte trynet i gangen når jeg kommer fra jobb, hun har hele leiligheten til disposisjon, men foretrekker gangen når hun er alene. :) Får lufting på morgenen før jobb, når jeg kommer hjem får hun springe løst som regel for å frese av det verste.. :P Og på kvelden går vi en litt lengre tur. :) Funker bra for oss.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg og samboeren min har tilsammen tre hunder. han jobber 100% og jeg jobber 97%. det funker helt fint. De blir lufta i hagen en stund på morgenen, og på ettermiddagen får de tur og eventuelt trening. Skal sies at to av hundene er ganske rolige og krever lite.

det eneste som er et problem når man har full stilling og hund er valpetiden, når valpen ikke kan være hjemme aleine så lenge av gangen. vi har hatt snille foreldre som har hjelpt til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagens første økt ble en skikkelig lang og innholdsrik en ifht de veldig korte vi pleier ha. Åpnet med spede leave it's fra sitt og ligg, som fungerte fint. Så trente vi mange sitt-stå overganger for hoftene, med noen ligg innimellom for variasjon. Han gjorde så perfekte sitt-ligg-stå de første øktene, så jeg begynte legge på verbale cues tidlig, og han hadde i går forstått at de betyr rumpa i bakken, dekk og stå på alle fire, som jeg ble super begeistret for og ga uttrykk for med hele meg. Full fest med utilslørt begeistring. Det var dumt, for nå i dag var han så ivrig fra min feedback i går kveld, det likner ikke lenger de superfine, kontrollerte, direkte overgangene han gjorde til perfekte posisjoner. Nå er han skikkelig gira, hopper opp i stå, tar noen skritt her og der, setter seg skjevt, la seg på hofta - jeg ble usikker på om jeg skulle belønne dette nå og fikse det siden. Sluttet være begeistret, han ble frustrert, så måtte avbryte etter en ok sitt og en ok dekk jeg prøvde fake mer entusiasme for, men klarte selvsagt klebbe til mestringsgleden han følte og ble så ivrig av. Det er ikke alltid så lett. Fant frem "kassen" (redusert til en plate fordi han ble sliten av å stå på en 15 cm forhøyning) og hadde noen nydelige øyeblikk med full forståelse av at dette handler om å flytte bakbeina. Vi gikk flere runder motsols, perfectly in tune på hver vår side av platen, men så tenkte muttern at det var på tide å gå tilsvarende medsols. Instant forvirring over at muttern plutselig begynte bevege seg feil vei, vi var jo i en god flyt og godisen haglet. Den plutselige jammingen av fôrautomaten utløste så sterk frustrasjon, da den løsnet igjen fordi han begynte bevege bakparten medsols synes han ikke dette var noe gøy lenger, han var bare frustrert, la seg ned og gnagde på platen, og kasseøkten var over.  Tilbake til leave its fra sitt, for å få ham ned i stress, og så måtte siste bitene av frokosten settes av til tissetur.  I gangen og på tur ut døren fikk fikk han holde meg i bånd, hengende fra en leke i lommen min, og det synes han var kjenpestas. Fikk han endelig med meg helt bort til gresset for å tisse der istedenfor på den frosne gårdsplassen, fordi han har skjønt at det er ekkelt å bade de digre kjempelabbene sine i tiss som flyter utover isen, mye bedre på gresset. 10 poeng fra muttern for den innsikten der.  Vel inne fikk vi den perfekte slutten på økten da jeg byttet til meg den leken han fikk fra lommen min med en bitepute. Fristet og herjet ham litt opp med den før han fikk gripe og endelig ville han kampe! Dype og fulle grep, trakk og rykket og ristet til og med på hodet. Ikke voldsomt, veldig forsiktig, bare spede baby gentleman forsøk, men endelig tegn til at han kan utvikle kampeglede. Han har nemlig ikke villet kampe i det hele tatt denne første uken, noe som har bekymret meg fordi jeg synes det er en knallfin belønning, og han er jo en Fluffmaster K9 112911-bX-series. Beskrivelsen utenpå esken sa den skulle like dette. Etter en uke uten noen vilje til å kampe kom det altså endelig en vilje og glede på en skikkelig munnfull bitepute, og jeg fikk også hans første brum. Like stor begivenhet for meg som første ord fra en menneskebaby. Super avslutning på en ellers variererende morgenøkt.  Et bilde hører vel med:  
    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...