Vind, steiner og dødsangst

[Kaja]

Mer passende overskrift fant jeg faktisk ikke!

Idag, 22.09.2012 var jeg så heldig å skulle oppleve det værste jeg har opplevd i hele mitt liv, det overgikk det meste vil jeg si. Det værste av alt må være at det faktisk var frivillig..

Min mor (på 53!) og min bror spurte meg og samboer for noen mnd tilbake om vi ville være med til Rjukan, nermere bestemt Vemorkbroa for å sjekke hvor villige vi var til å dø. Ja selvsakt svarer jeg meget eplekjekt, det er da ingen sak å kaste seg utenfor en bro, over et 90meter dypt juv sånn bare for morroskyld?

I går pakket vi bilen, tre hunder og satt nesa mot Rjukan Camping og Caravanpark (koselig campingplass altså!), min mor, min bror, sambo og jeg. Tøffe i trynet alle fire, dette klarer vi. hah.

På kvelden i går ble jeg sittende å se på filmer på youtube med den passende overskriften "Strikkhopp Rjukan". Smart? neppe. Jeg drømte mye rart og skummelt om det å falle i natt. Jeg ble blant annet dyttet ut fra en bro, 1000 meter over havet uten strikk. Not funny..

Ikke like eplekjekk våknet vi en time forsent i dag tidlig, jeg ble spurt om jeg fortsatt skulle hoppe.. Erhm sa jeg, ikke spesielt høy i hatten. Selvsakt skal jeg det!

Vi dro hit, med planen om å gjøre slik dette bildet demonstrerer:

Meldte oss på i luken, skrev under på at de ikke var ansvarlig for om noe skulle gå galt, betalte den "nette" sum av 690kr per pers. og så var det bare å vente. Det ville ta et par timer sa de, så vi dro et helt annet sted, tenkte på helt andre ting og koste oss med bål.

Vel tilbake ved brua så vi en etter en dette ned i dypet, alle kom riktignok opp igjen, men gud så mange rare hyl vi hørte. Etter enda en time venting var det vår tur.

Bror fikk først på seg selen, han, hva skal man si, skalv opp på rampen og hoppet noe klønete ut med det merkeligste brølet jeg noen gang har hørt. Vi lo litt, ble litt redde og lo enda mer, ikke en helhjertet type latter.

Mamma var neste kvinne ut, jeg må si jeg er stolt over min mor, hun skalv ikke, så ikke videre nervøs ut, masjerte opp på rampen og hoppet ut som om det var det naturligste i verden. Tøffa

Så var det meg da, jenta som alltid har hatet høyder, som ble sjelven og nektet å bevege meg i glassheisen på et kjøpesenter.. Vi snakker pingla over alle pingler når det kommer til høyder.

Etter et klosset forsøk på å komme meg opp rampen så ba mannen meg løfte venstre beinet mitt, jeg fikk ikke til, etter et par forespørsler fikk jeg med meg hva han mente å gjorde dette. Så telte dem ned, jeg lente meg fram, tok sats og skulle dø.

Jeg har aldri vært så redd i hele mitt ikke så lange liv. Ikke kom det en lyd heller, vi hadde fått beskjed om å se fram helt til det ikke gikk lenger, jeg hadde ikke sjangs, jeg så rett ned på steinene hele veien ned. Men plutselig sa det "spjoing". Strikken strammet seg, jeg ble kastet oppover. Da var det faktisk en smule morsomt. Helt til jeg skulle få tak i heistingen som surret seg fast rundt beina mine, dødsangsten tok meg igjen fordi jeg hadde tid til å tenke, rompeballene har aldri rista så mye før.

men jeg kom meg opp, overlevde og har allerede planlagt tur til neste år, denne gangen for å hoppe baklengs!

Sambo hoppet også som om det ikke var noe ille, tulling.

Det er noe av det villeste jeg har vært med på, morsomt? Nei. Kilte det i magen? Overhode ikke, det var vondt, veldig veldig vondt. Skal du gjøre det igjen? Definitivt!! Hvorfor i allverden skal du det? Aner ikke..

Jeg tror jeg har den tøffeste moren i hele verden!

Så var det ingen vei tilbake..

"ikke se ned, ikke se ned" ropte de.. Det dreit jeg i.. dumme dumme jente

Storebror!

Laidback mamma

Sambo:)

[Mirai]

Du er vill og sprø!

Men jeg må bare si det.... moren din er enda villere og sprøere!!

[Gjest]

Hvordan vondt gjorde det?

[Kaja]

Hvordan vondt gjorde det?

Fysisk? Ubehagelig da strikken strammet seg og selen ble stram rundt anklene. Ingenting man griner av, merket det egentlig ikke før etterpå .

Psykisk? Værste jeg noen gang har opplevd, føltes ut som om brystet skulle vrenge seg utover og innover og ja. Fælt!

[Guest lijenta]

Klarer man å slippe kontrollen så er det vist avhngisg skapende. Jeg klarer det ikke, missuner dem som klarerdet

[LilleZara]

Du er skikkelig tøff!!

[AnnChristin]

Jeg tørr aldri det der haha! ALDRI! Jeg hopper i fallskjerm først ettersom alle sier det faktisk er mindre fælt

[soelvd]

Hehe, tøffing. Har foreviget det på film når samboern hoppa. Han har det verste jentedødsskriket du kan tenke deg - hysterisk morsomt i ettertid

[Ganzie]

Du er tøff som trosser frykten

Jeg er forøvrig veldig misunnelig, jeg vil også hoppe utfor ei bro (fortrinnsvis med strikk rundt anklene ) og hoppe i fallskjerm.

En dag, sier jeg bare

[Stine]

Herregud :bow:

[Bananen]

Kuuult!

[Toril]

Så herlig! Jeg skal også,bare penger og tid samarbeider en eller annen gang .

Fantastiske bilder!

Endret 23. September 2012 av Toril

[ida]

Du er gæærn!

[MegaMarie]

Ååå, det ser helt sinnsykt ut! Kan ikke tenke meg hvordan det føles, men jeg har lyst til å gjøre noe i den kategorien en gang! Den opplevelsen vil man jo huske for livet!

[L.M.]

Så dritkult ut! Heldige dere Og morra di er rå forresten!

[Snøfrost]

Den brua har jeg gått over mange, mange ganger. Jeg har til og med kjørt over den med både personbil og som busspassasjer (den er stengt for privat trafikk, så det var i forbindelse med aktiviteter på museet). Jeg synes det er et fantastisk syn å gå over den med den trange ravinen, brusende vann (når de slepper fossen i alle fall) og ganske store høyden. Men hoppe i strikk derfra, aldri!

Du er tøff!

[Teserere]

Å, heldiggris! Det har jeg også lyst til

[Lola Pagola]

Fyfaen! Det kiler vondt i magen bare av å se på bildene jo Har vært der en gang og sett på folk, fristet ikke særlig å prøve selv for å si det slik! Du er tøff!