Gå til innhold
Hundesonen.no

Vind, steiner og dødsangst


Recommended Posts

Skrevet

Mer passende overskrift fant jeg faktisk ikke!

Idag, 22.09.2012 var jeg så heldig å skulle oppleve det værste jeg har opplevd i hele mitt liv, det overgikk det meste vil jeg si. Det værste av alt må være at det faktisk var frivillig..

Min mor (på 53!) og min bror spurte meg og samboer for noen mnd tilbake om vi ville være med til Rjukan, nermere bestemt Vemorkbroa for å sjekke hvor villige vi var til å dø. Ja selvsakt svarer jeg meget eplekjekt, det er da ingen sak å kaste seg utenfor en bro, over et 90meter dypt juv sånn bare for morroskyld?

I går pakket vi bilen, tre hunder og satt nesa mot Rjukan Camping og Caravanpark (koselig campingplass altså!), min mor, min bror, sambo og jeg. Tøffe i trynet alle fire, dette klarer vi. hah.

På kvelden i går ble jeg sittende å se på filmer på youtube med den passende overskriften "Strikkhopp Rjukan". Smart? neppe. Jeg drømte mye rart og skummelt om det å falle i natt. Jeg ble blant annet dyttet ut fra en bro, 1000 meter over havet uten strikk. Not funny..

Ikke like eplekjekk våknet vi en time forsent i dag tidlig, jeg ble spurt om jeg fortsatt skulle hoppe.. Erhm sa jeg, ikke spesielt høy i hatten. Selvsakt skal jeg det!

Vi dro hit, med planen om å gjøre slik dette bildet demonstrerer:

vemork-brua.jpg

Meldte oss på i luken, skrev under på at de ikke var ansvarlig for om noe skulle gå galt, betalte den "nette" sum av 690kr per pers. og så var det bare å vente. Det ville ta et par timer sa de, så vi dro et helt annet sted, tenkte på helt andre ting og koste oss med bål.

Vel tilbake ved brua så vi en etter en dette ned i dypet, alle kom riktignok opp igjen, men gud så mange rare hyl vi hørte. Etter enda en time venting var det vår tur.

Bror fikk først på seg selen, han, hva skal man si, skalv opp på rampen og hoppet noe klønete ut med det merkeligste brølet jeg noen gang har hørt. Vi lo litt, ble litt redde og lo enda mer, ikke en helhjertet type latter.

Mamma var neste kvinne ut, jeg må si jeg er stolt over min mor, hun skalv ikke, så ikke videre nervøs ut, masjerte opp på rampen og hoppet ut som om det var det naturligste i verden. Tøffa :wub:

Så var det meg da, jenta som alltid har hatet høyder, som ble sjelven og nektet å bevege meg i glassheisen på et kjøpesenter.. Vi snakker pingla over alle pingler når det kommer til høyder.

Etter et klosset forsøk på å komme meg opp rampen så ba mannen meg løfte venstre beinet mitt, jeg fikk ikke til, etter et par forespørsler fikk jeg med meg hva han mente å gjorde dette. Så telte dem ned, jeg lente meg fram, tok sats og skulle dø.

Jeg har aldri vært så redd i hele mitt ikke så lange liv. Ikke kom det en lyd heller, vi hadde fått beskjed om å se fram helt til det ikke gikk lenger, jeg hadde ikke sjangs, jeg så rett ned på steinene hele veien ned. Men plutselig sa det "spjoing". Strikken strammet seg, jeg ble kastet oppover. Da var det faktisk en smule morsomt. Helt til jeg skulle få tak i heistingen som surret seg fast rundt beina mine, dødsangsten tok meg igjen fordi jeg hadde tid til å tenke, rompeballene har aldri rista så mye før.

men jeg kom meg opp, overlevde og har allerede planlagt tur til neste år, denne gangen for å hoppe baklengs!

Sambo hoppet også som om det ikke var noe ille, tulling.

Det er noe av det villeste jeg har vært med på, morsomt? Nei. Kilte det i magen? Overhode ikke, det var vondt, veldig veldig vondt. Skal du gjøre det igjen? Definitivt!! Hvorfor i allverden skal du det? Aner ikke..

Jeg tror jeg har den tøffeste moren i hele verden!

240092_10152117464810311_1320176034_o.jpg

Så var det ingen vei tilbake..

66538_10152117454650311_249127894_n.jpg

"ikke se ned, ikke se ned" ropte de.. Det dreit jeg i.. dumme dumme jente

601509_10152117455220311_1314726252_n.jpg

Storebror! :)

581566_10152117462285311_1498105958_n.jpg

Laidback mamma

47112_10152117467230311_1892257630_n.jpg

Sambo:)

385610_10152117472320311_233883678_n.jpg

  • Like 9
Skrevet

:shocked::fear::blink::bow:

Hvordan vondt gjorde det?

Fysisk? Ubehagelig da strikken strammet seg og selen ble stram rundt anklene. Ingenting man griner av, merket det egentlig ikke før etterpå . :P

Psykisk? Værste jeg noen gang har opplevd, føltes ut som om brystet skulle vrenge seg utover og innover og ja. Fælt!

Skrevet

Klarer man å slippe kontrollen så er det vist avhngisg skapende. Jeg klarer det ikke, missuner dem som klarerdet

Skrevet

Hehe, tøffing. Har foreviget det på film når samboern hoppa. Han har det verste jentedødsskriket du kan tenke deg - hysterisk morsomt i ettertid :P

  • Like 4
Skrevet

Du er tøff som trosser frykten :thumbs:

Jeg er forøvrig veldig misunnelig, jeg vil også hoppe utfor ei bro (fortrinnsvis med strikk rundt anklene :ike: ) og hoppe i fallskjerm.

En dag, sier jeg bare :aww:

Skrevet (endret)

Så herlig! Jeg skal også,bare penger og tid samarbeider en eller annen gang :bananas: .

Fantastiske bilder!

Endret av Toril
Skrevet

Ååå, det ser helt sinnsykt ut! Kan ikke tenke meg hvordan det føles, men jeg har lyst til å gjøre noe i den kategorien en gang! Den opplevelsen vil man jo huske for livet!

Skrevet

Den brua har jeg gått over mange, mange ganger. Jeg har til og med kjørt over den med både personbil og som busspassasjer (den er stengt for privat trafikk, så det var i forbindelse med aktiviteter på museet). Jeg synes det er et fantastisk syn å gå over den med den trange ravinen, brusende vann (når de slepper fossen i alle fall) og ganske store høyden. Men hoppe i strikk derfra, aldri!

Du er tøff!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...