Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor "hjelper" hunder angriperen når eieren blir angrepet?


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

Jeg vet ikke om det er slik med alle hunder, men alle hundene vi har hatt har vært slik. Altså at når jeg f.eks slåss med et familiemedlem, som kveler meg eller noe, så hjelper hunden ham, istedenfor å beskytte meg! Det er jo veldig illojalt og ikke veldig Lassie av ham akkurat. Altså, han angriper jo ikke, men han hopper opp på meg og blir veldig glad. Tenk å være glad for at eieren sin er døden nær da! Men hvorfor er det slik?

Jeg tror, at i en alvorlig setting, så ville Casper reagert annerledes, det har jeg og sett tegn til. Hvis det plutselig kommer noen brått på oss en mørk kveld, og vi er alene ellers ute, så ser jeg at Casper blir på vakt, og hvis dette mennesket virker litt "off" så kan han finne på å knurre og bjeffe mot det. Adferd han aldri har ellers når det er lyst og mange mennesker rundt (her snakker vi om en hund som legger seg på rygg for å få kos for totalt fremmede, eller som plutselig kan hoppe mot en fremmed som smiler og bli dritglad fordi han tror han kjenner vedkommende.). Så han har forskjellige sider, og er en hund jeg føler meg trygg med alene om kvelden. Men så begynte jeg å tenke da, siden det ble nevnt i en annen tråd her det med at hunder hjelper overfalleren. Og da kan jeg kanskje ikke være så sikker på at Casper tar min side hvis jeg blir overfalt da? De få gangene jeg har følt meg truet ute (uten grunn har det heldigvis vist seg) har Casper gått foran meg og vært beskyttende. Men denne adferden ser jeg jo ingenting til under lekeslossing. Da ser han på det som en lek, rett og slett. Og jeg vet ikke hvordan han ville reagert om personen faktisk hadde gått til angrep på meg.

Uten at jeg helt vet hva jeg legger i det, så synes jeg Casper er god til å bedømme situasjoner, og justere seg. F.eks når det gjelder å være vakthund. Er vi alene hjemme så kan han knurre eller boffe hvis det knirker på loftet, eller om det kommer en lyd fra gangen. Men er det flere hjemme så bryr han seg ikke. Det samme når vi bor på steder der det er mange folk i samme bygg så sier han ikke fra like mye som han gjør når vi bor på mer forlatte steder.

Nå rotet jeg meg bort her, ble jo et alt for langt innlegg, skulle bare være ett spørsmål :P Og det er altså om hunder flest, selv om de ikke tar lekeslossing alvorlig, vil forsvare eieren sin når det er alvor? Det er jo helt sikkert ganske individuelt, men det er kanskje et mønster i det, og kanskje ikke alle reagerer med lekende adferd når det er snakk om bare lekeslossing heller?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror hunder merker forskjellen på et "tulleoverfall" fra et familiemedlem og the real deal om noe skulle skje en kveld. Når det er på liksom er det jo bare morro, og da blir han nok gira. Det er nok ikke sånn at han VELGER familiemedlemmets side. Han vet nok ikke riktig hva han gjør, men er bare med på moroa. Og jeg tenker at han reagerer på måten du reagerer på når dere tuller, og derfor blir han sånn.

Siden han advarere litt når det er litt shady folk ute og går blant dere, så ser jeg for meg at han kunne ha passet på deg om noe skulle skjedd med fremmede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, sånn er mine hunder også når jeg og samboeren "sloss". Samboeren er jo mye sterkere enn meg, så det er alltid jeg som taper, og da har jeg både han, Joshi og Tufani "mot" meg :P Hundene hiver seg på og biter i armer og ben. Men de skjønner nok at det bare er lek, det er jo gjerne litt "brutal" lek hunder i mellom også. Sånn er det hvertfall mellom mine :) Tror det hadde blitt en helt annen reaksjon om det var noen andre som angrep meg for alvor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At hunden viser "glede" i en slik situasjon er jo en form for demping. Merker det jo her på hunden også, for noen andre kan han kanskje se hoppende glad ut, men demper jo bare situasjonen og er usikker.

Red: Om jeg blir kilt f.eks (noe han virkelig misliker) oppfører han seg gjerne slik, kommer smiskende og skal sleike i ansikt f.eks. Eller om jeg skulle klare å tråkke på han (skjer ikke så ofte) så hopper han også opp og kan se ut som han er glad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er stor forskjell på tull og alvor. For det første er begge menneskene kjente, og man har ikke det adrenalinet og redselen man har i en reell situasjon. I tillegg vil nok mange få en overraskelse den dagen de evt opplever slike ting. Det er ganske mange hunder som kommer til å tenke på seg selv først i slike situasjoner (stikke, eller tenke på å forsvare seg selv). Men vi liker jo å tru at hundene våre kommer til å forsvare oss?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At hunden viser "glede" i en slik situasjon er jo en form for demping. Merker det jo her på hunden også, for noen andre kan han kanskje se hoppende glad ut, men demper jo bare situasjonen og er usikker.

Red: Om jeg blir kilt f.eks (noe han virkelig misliker) oppfører han seg gjerne slik, kommer smiskende og skal sleike i ansikt f.eks. Eller om jeg skulle klare å tråkke på han (skjer ikke så ofte) så hopper han også opp og kan se ut som han er glad.

Nå syns jeg du drar mange under en kam her.

Når hunden legger seg i lekestillg og leker på akkurat samme måte som den ellers gjør klarer jeg ikke å tro at det er snakk om "demping".. At DIN hund ikke liker det betyr ikke at alle andre hunder missliker det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samtlige av mine hunder hjelper den som blir tatt. Hun ene liker ikke noe form for tulleslossing, og er på den personen som "tar" med en gang. Går i mellom. Nå er det ikke så ofte det skjer akkurat, men har registrert det at de alltid hopper opp på personen som "tar".

Men jeg tror nok din hund garantert hadde tatt din side om du ble overfalt på ekte, de merker når det er ekte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På tulleslossing går Terho rett i "angrep" det kommer litt ann på hvem han tror vinner! Han støtter vinnern, uansett! Blir rollene byttet om i løpet av slossinga så gjør han det og, lille feigingen! Men hadde noen folk utenfor huset på fredag, jeg oppdaget de ikke, men det gjorde tydeligvis han! Fra å være lille pysepelsen ble han brått stor og skummel når han sto rett nedenfor trappen min og bjeffet bort folk! (Jeg trodde han bare bjeffa på fuglene som han alltid gjør og slapp han dermed ut.) Ga seg ikke før jeg kom ut og roa han ned (så ingen, men porten var vid åpen og sambo lukket den når han dro på jobb)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå syns jeg du drar mange under en kam her.

Når hunden legger seg i lekestillg og leker på akkurat samme måte som den ellers gjør klarer jeg ikke å tro at det er snakk om "demping".. At DIN hund ikke liker det betyr ikke at alle andre hunder missliker det.

Nei, har jo ikke sett med egne øyne hva TS beskriver. Men har bare sett det med mange andre hunder også, kom ut litt feil, mente selvsagt ikke bastand at det måtte være det i alle tilfeller såklart.

Men klarte bare ikke helt å forestille meg at en hund ikke leser signalene overhodet, om det ikke er en koselig situasjon. Og det jeg da har sett av "glede" i slike tilfeller har bare vært en form for demping.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke testa det med andre hunder enn min første, hun var rimelig skrudd sånn i utgangspunktet, men hun beskyttet meg, uansett. Kompis av bror tulla med meg, og jeg sparka etter han hvorpå han "slår" etter på meg, og da satt Rexie i håndleddet hans. Ble ikke merker eller noe, bare ren markering om at "DET gjør du ikke". Samme om noen kilte meg eller løfta på meg, da var det alltid meg hun beskyttet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det er demping Casper holder på med når han hjelper den sterke parten i lekeslossing. Han er litt mer sånn "ojoj hva skjer her da det så skikkelig gøy ut! Hvordan kan jeg være med hva skal jeg gjøre hva skal jeg gjøre weee!". Men det kan da godt være det er demping inni bildet, uten at jeg klarer lese det. De gangene jeg vet at Casper demper så smiler han og blir veldig smiskete.(Han smiler mye ellers og, men det er lett å se hva som er dempe-smiling og hva som er glad-smiling-)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er stor forskjell på tull og alvor. For det første er begge menneskene kjente, og man har ikke det adrenalinet og redselen man har i en reell situasjon. I tillegg vil nok mange få en overraskelse den dagen de evt opplever slike ting. Det er ganske mange hunder som kommer til å tenke på seg selv først i slike situasjoner (stikke, eller tenke på å forsvare seg selv). Men vi liker jo å tru at hundene våre kommer til å forsvare oss?

hehe.. Med helgens MH'er ferskt i minne, så er det nok mange som får seg en overraskelse på spøkelsesmomentet. Den fine vakthunden deres er ikke alltid mye til vakthund, gitt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe.. Med helgens MH'er ferskt i minne, så er det nok mange som får seg en overraskelse på spøkelsesmomentet. Den fine vakthunden deres er ikke alltid mye til vakthund, gitt :)

Jeg ble ikke overasket en gang , men den store sorte hunden min var heller ikke mye til vakthund gitt. Gjemte seg hos publikum han. Og han pleide ' hjelpe ' meg ved lekeslossing. Men så fort det var 'alvor ' fikk jeg klare meg sjæl gitt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe.. Med helgens MH'er ferskt i minne, så er det nok mange som får seg en overraskelse på spøkelsesmomentet. Den fine vakthunden deres er ikke alltid mye til vakthund, gitt :)

Det er det. Og da har man tross alt ikke adrenalinet vårt som slår ut i reelle situasjoner. Men det ødelegger visjonen om at de skal stille opp for oss den dagen vi bli overfalt. :P

Her i huset er lekeslossing forbud forresten. Jeg synes det er enklere og mer fair ovenfor hunden at vi oppfører oss som folk rundt de, enn at de skal lære seg å ikke blande seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke at vi lekesloss, men om vi kødder så har vel aldri bikkja blandet seg inn eller brydd seg. Men hvis vi står og klemmer på hverandre derimot, så vil han gjærne være med. Men han tar ingen side, han vil bare ha kos.

Jeg tror han vil forsvare meg om jeg blir truet, men trekke seg om det blir alvor. Er ikke så mye alvor i den hunden, og hadde en angriper sparka til han, hadde han garantert svikta meg. :P Så jeg håper det skremmer eventuelle skumle folk med skumle baktanker, at bikkja tøffer seg i forkant. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk dessverre testet dette med min forrige storpuddel. Voldtektsforsøk av full mann en mørk natt. Bikkja måtte dras av mannen med makt... Ingen skader, men hunden la mannen i bakken og holdt ham der. Etter det var jeg merkelig nok ikke redd for å gå tur i mørket lenger...

Veldig overrasket over hundens adferd, han virket ellers som en litt feig type. Og viste aldri noe beskyttelsesadferd ovenfor meg før eller siden, men det var heller ikke noen flere slike tilfeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...