Jeg har en knurrer

[Guest Michellus]

Nå som Angus begynner å bli mannemann så har han også fått en slags uvane (om man vil kalle det for det). Hvis han ligger og sover/slapper av og man kommer borti han, så lager han en skikkelig knurreleven fra langt nedi magen også løper han vekk. Legger han seg ved siden av en i senga så er det umulig å bytte stilling uten at han knurrer og stikker av om man kommer borti han. Hvis han kommer bort og opp i sofaen for å kose, og vi rører litt på oss, så knurrer han og stikker av.

Har vel egentlig forstått at han vil ligge helt i fred, men om man kommer borti bikkja si, og han begynner å knurre skikkelig, hva er riktig måte å reagere på egentlig? Er dette noe jeg bør ta "seriøst"?

Hilsen en førstegangsunghannhundeier

[Djervekvinnen]

Nitro er slik han også, bortsett fra at han går ingen steder. Men han har vært slik siden valpestadiet. Vi har ikke tatt han seriøst, noen ganger vært litt streng å sagt KUTT UT, hvis det på andre området (feks gjorde han det ved oppstilling og jeg tok han på beina. Dett er han nå sluttet helt med etter at jeg sa klart ifra) Hvis han ligger i sofaen (vi inviterer) og det kommer et knurr når jeg koser med han, så hives han ned av sofaen tvert. ¨så det er sjeldent han gjør det. Ligger han på plassen sin, lar vi han få fred og ro. Han er mest knurrete når han er trøtt og sliten. Han knurret også på vår forrige hund, men hun tok han heller ikke seriøst.

Men dette er jo vårt tilfelle. Han er bare litt vokal og uttrykksfull har vi konkuldert med.

Angående din, er jeg litt usikker hvis dette har kommet nå i senere tid? Også det at hn stikker av, kan jo tyde på at han er konfliktvikende og ikke ønsker bråk.. Jeg ville nok ikke gjort så store greier ut av det, bare vær som normal og overse han. Så lenge han ikke viser andre tegn på noe. Blir det mer alvorlig vil det jo gjerne være logring, slikking og visning av tenner involvert.

[Zitka]

Jeg er så kjedelig at jeg bryr meg ikke så mye lyder som kommer i tide og utide.. Så lenge det ikke er til bry for noen andre..

Pubertetslusa mi har tydeligvis et stort behov for å fortelle alle hva hun synes :-P

Sent from my GT-I9100

[Goggis]

samme problemet her i gården. Spesielt under sofabordet. om man kommer borti uten "forvarsel" med beina så kommer det et skikkelig knurr og så løper han vekk.

men har du sjekka at alt er fysisk i orden med voffsen da? kanskje han ikke hører dere så godt eller liknende? Siden det skjer så ofte tenker jeg. greiere å få utreda om det er noe fysisk før en begynner å se på andre faktorer som feks psyken.

[Guest Michellus]

Har ikke tatt en ordentlig utredning hos veterinær, men det virker ikke som om det er noe galt med hørselen hans. For meg virker det som om han rett og slett blir sur fordi noen messer opp den altfor komfortable liggeplassen hans ved å komme borti han.

[Guest 2ne]

Tja. Du har kjøpt hund etter ei tispe med temperament og krutt, det er ikke helt unaturlig at det er litt sånt i avkommene hennes også.

Så lenge han ikke gjør noe mer enn å knurre og gå unna, så hadde jeg bare overhørt ytringene hans. Men jeg ønsker litt meninger i hundene mine, så lenge de gjør som jeg vil og de oppfører seg noenlunde sivilisert

[Godless]

Hørtes kjent ut, det skjer her hjemme og.

Forstyrre bikkja når den sover det blir protestert høylytt på, men så lenge det er bare kjeften så er det greit for meg.

Protesterer endel om folk forstyrrer meg når jeg sover jeg og

[Guest Belgerpia]

Kan han ikke bare få utrykke seg?

Jeg har også en sånn en, spesielt om han er trøtt og sliten - sureste bikkja i by'n - men det er jo bare kjeften på han og blir han irritert nok så går han jo sin vei og gjør ikke noe mer selv om han banner litt mens han går. For meg er ikke det noe jeg bryr meg med i det hele tatt.

Farens hans dro saken litt lenger forøvrig - han var også dritsur når han var sliten, dog ville han gjerne ligge "i veien" - dvs. på alle plasser der folk mest sannsynlig ville gå om de reiste seg fra sofaen osv. Vel, vi hadde hatt en lang helg på utstilling - bikkja var dritsliten, han la seg i "fartsfila" i heimen og idet jeg skulle på kjøkkenet og da måtte passere så brøla han fra ræva og opp og beit meg i hælen. DET gjorde han bare en gang kan du si, da fikk han beskjed med gigabokstaver at skulle han være sur så kunne han til h... legge seg ett annet sted enn der jeg gikk. Han var sur hele sitt liv når han var sliten, men kun den ene gangen gjorde han noe mer enn å si stygge ord..

[Aya]

Knott var også en sånn en som pratet høyt om meningene sine. Men det var bare prat, aldri truende adferd (og det er jo viktig - sistnevnte er ikke like greit). Hvis jeg ba henne gjøre noe hun ikke var interessert i kunne hun gjerne knurre og bråke samtidig som hun gjorde det (trassig drittunge - hehe), men det utviklet seg aldri til noe mer. Jeg konkluderte med at hun var en snakkesalig hund med sterke meninger, og det syntes jeg var helt okey. Om det utvikler seg ville jeg jo gjort noe med det, man skal tross alt kunne føle seg trygg rundt hunden sin, og det er ikke greit å ha en hund som f.eks glefser fordi du kommer borti han i sengen!

[Guest Jonna]

Blaze er en dame med mye temp og hun driver på slik når hun er trøtt og man dulter i henne. Hun mener ikke noe med og blir nesten litt fortvilet når hun "våkner" og ser hva det er.

Talli gjør det ikke med meg, men mot Blaze når hun er trøtt og ikke vil dulles med eller ligger oppå. Talli er egentlig ingen brøler og konflikt sky som fy, men både jeg og Blazr hopper veggen imellom når hun er trøtt og slite og ikke vil de samme som Blaze. Blaze viser stor respekt for dette hun også og bare lar henne ligge det å mumle i fred.

[Hermes]

Calle her er også en slik en. Vi overser det, så sant han ikke murrer fordi vi vil ha han ned fra sofaen, sengen, eller annet, da ber vi han gjøre som vi vil, og slik blir det.

[Nirm]

Nirm var en knurrer også. Han knurret når han lekte med meg, når han lekte med leker alene, med andre hunder, når han koste, når han hilste på folk, når han ville være i fred, når han hadde det veldig bra. Generelt all muntlig kommunikasjon fra han var via knurring. Ser ikke helt problemet, andre hunder reagerer jo ikke på slik knurring, så hvorfor skal jeg da?

Vida brummer veldig når hun leker med andre hunder, når Noomi sitter på henne, bruker henne som klatrevegg, som springbrett eller som lekeapparat generelt. Der er det null respons fra den lille ved denne brummingen, men når Vida mener at nok er nok, så kommer det en annen låt og da respekterer Noomi det (om Noomi går vekk når Vida bare brummer, så piper hun og forsøker å få Noomi tilbake, så hun er generelt glad i å bli brukt som lekeapparat )

Så så mange andre sier. La han brumme, så sant det ikke er noe mer enn å flytte seg etterpå. Og ikke tar et skikkelig hæltak på deg.

[Artemis]

Jeg har en hund som har vært en surpomp når han sover. Fra han var ganske liten så har han "knurret" når noen har kommet borti ham når han sover. Jeg skriver "knurret" i hermetegn fordi jeg føler at det ikke egentlig er knurring, men mer en irritert klagende brummelyd. Helt typisk har vært at hvis noen kommer borti ham når han sover, han kommer med denne lyden sin, og fyker vekk fra plassen/ned fra sengen/ned fra sofaen etc. Det har aldri vært noe mer bak enn denne brummelignende lyden, og jeg har nå bare tenkt at greit nok, han vil sove i fred, og har ikke gjort noe videre med det. Jeg vet jo at jeg kan pirke borti ham så mye jeg bare vil uten at han ville gjort noe, så da kan han heller få lov til å ha denne sære vanen. Nå har han blitt mye mer tolerant, og lyden kommer sjeldent selv om vi kommer borti ham. Synes nå egentlig at det er litt sjarmerende og morsomt jeg. Her om dagen lå han ved føttene mine og sov da han brått begynte å lage denne lyden. Jeg skjønte ikke hvorfor før jeg så at jeg hadde satt foten min oppå de lange hårene fra halen hans. Det lugget sikkert. *Fnis*

[trevi]

Har en selv jeg som knurrer, hun gjør ikke noe videre med det. Høres fælt og skummelt ut for de som ikke kjenner henne, men hun mener ikke noe mer med det enn å ha "siste ordet". Om han "bare" knurrer og går vekk, så er det ikke noe vits i å gjøre noe med det. Det er hans måte å uttrykke seg på, og noen har bare mer lyd i seg enn andre.

[Guest Michellus]

Takk for svar alle sammen!

Jeg har ikke noe imot at han prater litt altså, men jeg lagde denne tråden mer for å forsikre meg om at det ikke var farlig å ikke bry seg om det (som har vært det vi har gjort siden vi hørte han bli "gretten gammel gubbe-sur").

Jeg synes jo det er litt moro at han prater på den måten han gjør, men (med fare for å gjenta meg selv) så lurer man jo på om det er noe man bør ta seriøst. Har aldri hatt en unghund i det hele tatt før, så det var litt å høre han brumme på den måten for første gang. Men ja, takk til alle som har svart, da skal vi fortsette som før og ikke bry oss om det

[cloe]

Hadde det vært min hund ville jeg fått han sjekket hos veterinær, ettersom han knurrer og springer sin vei så er det tydelig at det er noe hunden din opplever som veldig ubehagelig. Jeg tror også det er viktig at du ser på helheten, hvordan din hund er generelt. Er han veldig frempå eller er han mer den forsiktige typen. Jeg mener nå at man skal ta knurring på alvor, hunden forsøker jo å fortelle at man skal fjerne seg, den knurrer da ikke for moro liksom. Det er en del lyder hunden lager som kan minne om knurring, som har en helt annen mening, men det ser en jo på hundens atferd.

[:)Kine]

Jeg har også en hund som kan knurre hvis hun er trøtt. Det gjør meg ingen verdens ting. Jeg svarer hun når jeg føler hun går for langt (med stemme)/ fortsetter å ta på hun/flytte hun, og da går hun og legger seg et annet sted. Sånn er det noen ganger hvis man skaffer seg hund med mye meninger.

[Fjollebolle]

Jeg ville ikke bekymret meg, Luno har samme greien. Når han er trøtt blir han også grinete gammel gubbe, og det er nok mer en umiddelbar "f**n heller, jeg sover!" reaksjon enn noe annet. Det eneste jeg gjør er å be ham pelle seg vekk om han ligger på et klumsete sted (og siden belgere gjerne vil ligge oppå deg om de får lov så skjer jo det fra tid til annen )

[Maria]

Lille Leja er akkurat lik, og har holdt på siden hun var seks uker. Det virker jo ikke akkurat skummelt når den lille lusa mi holder på, men hun lager mye lyd. Helt siden hun var bebis har hun murret skikkelig om hun må flytte seg hvis hun ligger og slapper av. Men det er lyd, ikke noe action. Liker det jeg. Som nevnt av andre, så liker jeg litt meninger hos bikkjene mine, og begge to er svært bestemte damer

[Siri]

Jeg kjenner jeg blir litt overrasket over at det er så mange hunder som er "mugne" og sure når de sover? Jeg har aldri opplevd dette med mine briarder, og jeg tror jeg hadde blitt litt paff faktisk, om de hadde svart og knurret om jeg hadde dultet borti dem når de sov. Den eneste knurreren jeg har hatt, var chihuahua'n som freste uansett når man tok på ham eller løftet ham - men det ble heldigvis med fresingen. Han beit aldri .

[SandyEyeCandy]

Jeg kjenner jeg blir litt overrasket over at det er så mange hunder som er "mugne" og sure når de sover? Jeg har aldri opplevd dette med mine briarder, og jeg tror jeg hadde blitt litt paff faktisk, om de hadde svart og knurret om jeg hadde dultet borti dem når de sov. .

Takk, har sittet og tenkt det samme. Jeg har jo noen skikkelig snålinger av noen hunder, men hvis jeg kommer borti dem når de sover enten i vanvare eller for å kose, så strekker de seg av nytelse eller ruller på seg for å komme nærmere. Ikkeno surhet og aldri noe lyd, og det hadde jeg ikke likt heller, merker jeg. Jeg har brukt så mye tid på håndtering og å lære dem at all min berøring er god og at kroppene deres tilhører meg, nettopp fordi rasen kan bli meeeget sær på akkurat det området, at hvis jeg ikke hadde kunnet ta på dem når jeg ville, så hadde det vært ukomfortabelt. Og dette har ingenting med manglende respekt for hundene å gjøre.

Samtidig er det veldig lærerikt å se at det er helt normalt og greit for de aller fleste at hundene deres har lyd og grynter irritert/knurrer når de sover, så da vil det kanskje ikke oppleves som så dramatisk dersom jeg en gang får en sånn hund jeg også.

[Guest Belgerpia]

Hadde det vært min hund ville jeg fått han sjekket hos veterinær, ettersom han knurrer og springer sin vei så er det tydelig at det er noe hunden din opplever som veldig ubehagelig. Jeg tror også det er viktig at du ser på helheten, hvordan din hund er generelt. Er han veldig frempå eller er han mer den forsiktige typen. Jeg mener nå at man skal ta knurring på alvor, hunden forsøker jo å fortelle at man skal fjerne seg, den knurrer da ikke for moro liksom. Det er en del lyder hunden lager som kan minne om knurring, som har en helt annen mening, men det ser en jo på hundens atferd.

Mye hundeeiere i denne tråden som burde bruke noen tusen hos veterinæren skjønner jeg.

Les hele tråden så vil du se at det ikke er så unormalt og slettes ikke behøver å bety at noe er feil. Om hunden ellers virker frisk og i form så er det jo bare direkte tull å dra til veterinæren. Bortkasta penger.

Det har aldri slått meg engang å dra til vetten for å sjekke min - han gjør det samme, han er mugg når han sover og ferdig med det. Og det er faktisk jeg også - dritasur om jeg blir vekka i tide og utide - og jeg glefser villt rundt meg uten at jeg føler trang til å dra til legen for en sjekk av den grunn.

[Siri]

Samtidig er det veldig lærerikt å se at det er helt normalt og greit for de aller fleste at hundene deres har lyd og grynter irritert/knurrer når de sover, så da vil det kanskje ikke oppleves som så dramatisk dersom jeg en gang får en sånn hund jeg også.

Ja, det er det jeg tenker litt også. Jeg hadde faktisk blitt bekymret om dyret knurra til meg i slike situasjoner, men det er det vel ingen grunn til, egentlig .

Og det er faktisk jeg også - dritasur om jeg blir vekka i tide og utide - og jeg glefser villt rundt meg uten at jeg føler trang til å dra til legen for en sjekk av den grunn.

Kanskje du BURDE tatt en sjekk ?

[Mari]

Jeg synes ikke man skal tolke så mye i en hund bare fordi den bruker mere lyd enn en annen. Dette er ikke noe annerledes enn en hund som gir deg the stink-eye om du vekker den liksom. Det betyr ikke at knurrerne har lavere terskel for aggresjon eller bitt av den grunn.

Jeg, som 2ne, liker hunder med litt temperament og spønk, de får meg til å le og jeg synes de er kule. Nå har alle mine være soppy lovabulls, så det er lite å le av akkurat når det kommer til dette. Hrmf. Fyda gir meg riktignok et svært så overbærende blikk når jeg roper henne opp til morgenturen, hun er ikke den største fan av å stå opp. Men det er lite fraspark eller meninger, hun blir bare innmari oppgitt.

edit

Jeg mener nå at man skal ta knurring på alvor, hunden forsøker jo å fortelle at man skal fjerne seg, den knurrer da ikke for moro liksom.

Knurring er ikke lik alvor. Kjære meg, knurring er en helt naturlig del av hundens språk, det er da bare fint at hunder knurrer. Det trenger ikke bety at de har vondt, er redde, skal bite, er sure, eller noe annet som man trenger å gjøre noe med. Noen ganger er det bare lyd og man trenger ikke legge så himla mye i det.

[Djervekvinnen]

Jeg var ikke vant til knurring overhodet før jeg fikk Nitro. Som liten valp var han fæl til å knurre (til tider ganske høyt og villt også når han stor protesterte. Spesiellt når vi skulle gå ned å legge oss og vi skulle ta han med oss ned. Han ville ikke komme frivillig og så skulle vi hente han og bære han ned. DET likte han ikke altså! ) og jeg ble helt satt ut og usikker. Jeg er vant til å kose "hardt" med mine hunder, ligge over dem og klemme og sånnt. Det kan jeg ikke gjøre med Nitro. Da brummer han litt. Da blir liksom ikke kosen så koselig lengere da jeg føler at han ikke vil det og sier gå vekk. Jeg ser jo nå at han kan knurre litt når jeg legger meg ved siden av han, men så slår han over på det å snu seg over på rygg og vil ha kos alikevel. Det kunne ikke falt meg inn å tenke at dette var fysisk på noe vis. Han bare uttrykker seg. Vi har blitt vant til det. Jeg kan fortsatt gjøre alt jeg ønsker med han, om det så er å løfte han opp eller holde rundt han, men iblant kommer det et lite brumm når han er litt lei. Fair det!

Men håper ikke neste blir likedan! Jeg liker jo best de som ikke gjør det