Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder med stor radius


Frida og fuglehundene
 Share

Recommended Posts

Hvordan trener dere som har hunder/raser med naturlig stor radius når de er løs? Hvordan lærer dere hundene at de skal holde seg innenfor en viss avstand fra dere? Hadde vært interessant å høre, jeg har selv en rase som liker å løpe langt om de får lov ;)

Så, bortsett fra å trene innkalling, hva trener dere på og hvordan gjør dere det? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en rase som vil løpe ut men hun jeg har nå holder god kontakt i skogen. Hva jeg ville trent på. Kommer ann på hvor streng jeg kan være mot hunden og gjennomføre det. Har vært bort fuglehunder som kan gå løs i områder med mye fugel uten å forlate eier. Så tydelig at hunden viste det var fugel men hun gikk ikke lengere.

Ville trent på kontakt i mange forskjellige situasjoner inne, ute, i byen, skogen o.s.v. Også er det mange som trener lydighet i skogen ikke bare på enkle sletter. Også blir det å være "nasi" streng på at ut dit men ikke lengere da må du komme inn hit en viktig ting. Dette er ting jeg har sett vært brukt hu jeg har nå er klegg og jeg er glad for hver meter hun slipper seg ut, hun holder også god kontakt i skogen. Den forige strihåren holdt også god kontakt selv om den løp mer og krevde mer av meg. Det jeg trente med hu var kontakt i alle situasjoner, og lydighet på forskjellige plasser og inkalling(men den var ikke kjempegod)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har nok ikke min like stor radius som deres, og han har ikke så mye jakt, men vi har måttet jobbe en del med å korte inn radius og holde kontakt med meg på tur.

Jeg har selvfølgelig jobbet mye med innkalling og alltid, alltid belønnet frivillige innkomster, samt fokusert mye på kontakt i alle sammenhenger siden han var liten. Jeg har brukt mye langline på han da han var yngre, og dermed nektet han så stor radius, og prøvd å gjøre meg interessant å vaere med og fokusere på ;) Dvs lagt inn lydighetsøvelser, "agility", lekt gjemsel osv. Da han var yngre hadde vi en periode der jeg følte at vi aldri gikk tur "sammen", vi gikk liksom bare tilfeldigvis tur på samme sted, om dere skjønner (og han fartet rundt der det passet han uten å ta hensyn til meg). Synes det er mye kjekkere for både meg og hunden om jeg legger inn litt moro på turen som vi kan gjøre sammen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ha et godt grunnlag på kontakt er alfa og omega. Så er det viktig å ha en sånn någenlunde OK innkalling. Gå alltid med godbiter i lomma, og gi det til bikkja når den tar kontakt frivillig - og på innkalling. Du trenger ikke å gi hver gang ved frivillig, for da får du fort en som baaare vil dilte rundt deg, litt avhengig av hvor stas godbiter er selvfølgelig.

Ellers så er det smart å litt is i magen. Er bikkja utenfor synsfeltet, så ikke rop og stress med en gang; den vil (nesten) alltid komme tilbake av seg selv. Benytt heller muligheten til å stikke av litt, eventuelt gjemme deg. Det er morsomt å gjemme seg slik at du kan observere bikkja når den leter etter deg, og når den kommer så gir du en godbit og lager litt oppstyr slik at bikkja blir glad for å se deg igjen. Stopper du og venter, eller stikker etter, så lærer du bikkja at det ikke er så farlig at den stikker et stykke unna, for du er jo alltid på plass når den er tilbake ved utgangspunktet. Med vår eldstemann så klarer jeg nesten aldri å gjemme meg lengre, for han er for opptatt med å følge med hvor jeg er.

Dette ble litt rotete skrivet, men jeg tror jeg har fått frem budskapet mitt, selv om innlegget står til en 3- i ungdomskolenorsk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør det samme som dere har skrevet :) Belønner frivillig innkalling (ikke alle, men noen, slik at om han ikke får belønning så er det eeenda større sjanse for at han får belønning neste gang). Jeg aktiviserer hunden med å feks kaste godbiter på bakken slik at han må jobbe og roe seg ned ved meg, går alltid fra han når han er løs, ikke etter og gjør det til en lek om han kommer løpenede så det er moro :) I tillegg har jeg en "være her" kommando jeg sier når jeg synes han går litt langt unna og jeg vil at han skal holde seg til meg. Prøver å ikke bruke den hele tiden så det blir mas, men bytter kanskje på den og det å gå motsatt vei og gjøre noe morsomt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luksusproblem :P Hehe, løper den med andre hunder da om de løper lenger unna?

Sjeldent, og om hu gjør det er det maks 10 meter. Hun kan en sjelden gang ta en løperaptus på egen hånd, men det er jo rundt og rundt meg. Kommanderer jeg henne fram, eller nekter å gå om hun ikke er foran meg, legger hun seg ned.... Treng ikke være redd for å miste den hunden iallefall :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvordan lærer man bikkja at det er greit med litt større radius enn rompa mi??

:lol: Jeg lærte cavalieren min at hun fikk gobit om hun løp ut et stykke så jeg rakk å rope på henne. Så hadde en cavalier som børnet rett ut i random retning i påvente av å bli ropt på for å få gobit. Snusern gjør noe av det samme, hun løper full fart ut og kommer full fart tilbake igjen, for da får hun jo gobit når hun tar kontakt "frivillig" :lol:

Lukisen belønner jeg all frivillig kontakt, gjerne med flere gobiter om gangen, sånn at han er en stund hos meg. Han belønner jeg "dilting" på foreløpig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe har samme "problemet" selv Tulip. Han går bare rundt beina på meg som oftest, stopper og venter på meg hele tiden. Ellers løper han bare frem og tilbake. (løper et stykke frem på stien, snur og kommer tilbake i et helsikkes fart) Men mye heller dette enn å være redd for at hunden skal stikke av! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det med radius er en del av pakka når man kjøper fuglehund.

Selvsagt får man individ forskjeller, men generellt vil de ha større radius enn andre hunder og sånn er det.

Mulig man til en viss grad klarer å snevre de litt inn, men det kan fort bli mye mas, kjas og styr.

Jeg belønner når de kommer innom (ros og godbit, veksler litt) og ellers lar jeg de løpe og gjøre det de er skapt til :)

Om man vil ha hund som går på tur sammen med deg får man kjøpe en annen rase. Med fuglehunder går man store deler av turen alene :P Ikke alltid de er så langt unna, men 70meter utenfor stien i kupert terreng er nok til at man ikke ser de.

Vi har tre fuglehunder, to av de i hver sin ytterkant og ei på midten.Vil si at hun i midten (gamlemor) er den som er mest normal når jeg sammenligner med andre fuglehund venner på tur. Gutta boyz er i hver sin ende av skalaen hvor den ene er "skopusser" på tur på sti, men utenfor stien er han jaktkonge. Han andre er en real runner og løper tidvis altfor langt unna. Han skiller overhode ikke på ur og jakt - det er bare om å gjøre å løpe mest hele tiden. Begge deler er slitsomt og de er som sagt i hver sin ende av skalaen og vil ikke kalle det normalen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, jeg kjenner meg igjen med Tulip og Djervekvinnen :P Vet ikke om det er noe med meg, for alle 4 hundene jeg har hatt har alltid holdt seg veldig nær meg. Max ti meter unna. Og det er 2 forskjellige raser. Når de andre hundene på jobben løper i full fart utover jordet er de med litt, men snur og løper tilbake til meg. Så går de rundt bena på meg og ser på de andre :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lukisen belønner jeg all frivillig kontakt, gjerne med flere gobiter om gangen, sånn at han er en stund hos meg. Han belønner jeg "dilting" på foreløpig.

Jeg belønner også alltid lukisen min. Men det betyr ikke at radiusen hennes er liten likevel eller at hun alltid kommer på innkalling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom bikkjene (Malle bare, i grunn) stikker lenger enn jeg er komfortabel med gjemmer jeg meg bare, og da hun neste gang søker tilbake til meg blir hun småstressa av at jeg ikke er der jeg "skulle" være. Da ser jeg at hun resten av turen stadig holder litt mer kontakt. Kan hende jeg har luksushund på det punktet, men det er nå engang sånn vi har det her :) Den andre liker seg best oppi skoene mine, så hun får lite/ingen belønning for å tilby kontakt på løsturer. Jeg ser også at hun er mye tøffere med å slippe meg av syne da jeg går med begge/alle tre, hvilket er veldig behagelig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aiko holder seg i nærheten og kan kalles tilbake fra fuglejakt, mens Imouto har veldig stor radius. Hun oppsøker meg aldri frivillig på tur, så jeg kaller henne inn og bruker tid på kos og timeout hvis det koker over, og har ellers en felles forståelse for hvordan turene våre foregår. Jeg gir litt godis og vi går litt fri ved foten, hun klatrer opp på meg og plukker godis fra munnen min og så løper vi videre sammen. Jeg er ganske fornøyd med at jeg stort sett ser henne, jeg. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg er glad jeg har bulldoggen jeg, for da har jeg selskap på tur - han andre drar jo avgårde alle veier. Han kommer alltid innom sånn av og til da, men han går langt ja.

Min bror hadde forøvrig en engelsk setter som fløy svææææææææææææææææært - hvilket min bror syntes var litt utidig - han gikk tur med bikkja i krattskog han, sånn at hunden hele tiden måtte innom han for å sjekke om han var med, det fikk snevret han inn ganske mye altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kristin: haha nei, dvs min har ikke ekstremt lang radius altså, men betraktelig lenger enn kahlo. Kasko har kun lang radius når han er med lupen. Men de siste dagene har lu faktisk gått endel hos meg og fått godt. :-D innkallingen er sånn der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror man fint kan få en fuglehund til å snevre inn radiusen litt, men det kommer litt an på individet og det må jobbes med :) Isak er sånn som bare løper og løper, han har bare ett gir på tur. Bris er litt roligere av seg og løper ikke alt han orker med en gang, så med han prøver jeg å være litt bevisst på å ha han nær når jeg vil og jobbe med det fra han er ung, det gjorde jeg ikke med Isak på samme måte :)

Jeg lagde tråden for å høre hva andre gjør og hvordan de jobber med det, og det høres ut som vi gjør mye av det samme :)

Jeg er klar over at jeg har en fuglehund, det er derfor vi jobber mye med dette når vi er ute :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Min har tendenser til stor radius samtidig som han kan være litt drittunge i blandt og lukke ørene :P Det er alltid like morsomt å gjemme seg når han stikker av, for når han kommer tilbake så ser han like forskrekket ut over at jeg ikke er der hver gang :P Enda morsommere er det at han ikke er særlig flink til å spore meg opp..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Mana og jeg er på tur er hun veldig flink til å holde seg i nærheten. Kommer som rgeel på innkalling også. Kommer hun litt for langt unna eller ikke gidder å høre når jeg roper (har funnet noe spennende som lukter osv), gjemmer jeg meg ofte. Det er jo dritgøy, haha! "Menneh... Mamma? Hvor ble du av!?" Ler meg skakk ihjelp hver gang :lol: Men da blir hun mer obs på at "jeg" plutselig ikke stikker av igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første og forrige hunden min var jo verdens herligste Engelsk Setter tispe;)Hun løp nå stort sett i sin egen verden på tur(helst i høyden) men,hadde full kontroll på hvor jeg var så kom nå innom tittet til meg en gang i blandt.

Da kjøpte hun jeg har nå blanding av Labrador og Gordon Setter,mest Setter var det fryktelig uvant og litt kjedelig med en hund som hold seg rett foran meg!Var jo ikke vant til slikt jo! Hehe.Nå synes jeg det at det er ganske behagelig da men,savner nå litt mere "acion" på turene viste jo aldri når Vanja fant det for godt til komme!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første og forrige hunden min var jo verdens herligste Engelsk Setter tispe;)Hun løp nå stort sett i sin egen verden på tur(helst i høyden) men,hadde full kontroll på hvor jeg var så kom nå innom tittet til meg en gang i blandt.

Da kjøpte hun jeg har nå blanding av Labrador og Gordon Setter,mest Setter var det fryktelig uvant og litt kjedelig med en hund som hold seg rett foran meg!Var jo ikke vant til slikt jo! Hehe.Nå synes jeg det at det er ganske behagelig da men,savner nå litt mere "acion" på turene viste jo aldri når Vanja fant det for godt til komme!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...