Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan trener dere som har hunder/raser med naturlig stor radius når de er løs? Hvordan lærer dere hundene at de skal holde seg innenfor en viss avstand fra dere? Hadde vært interessant å høre, jeg har selv en rase som liker å løpe langt om de får lov ;)

Så, bortsett fra å trene innkalling, hva trener dere på og hvordan gjør dere det? :)

Skrevet

Jeg har også en rase som vil løpe ut men hun jeg har nå holder god kontakt i skogen. Hva jeg ville trent på. Kommer ann på hvor streng jeg kan være mot hunden og gjennomføre det. Har vært bort fuglehunder som kan gå løs i områder med mye fugel uten å forlate eier. Så tydelig at hunden viste det var fugel men hun gikk ikke lengere.

Ville trent på kontakt i mange forskjellige situasjoner inne, ute, i byen, skogen o.s.v. Også er det mange som trener lydighet i skogen ikke bare på enkle sletter. Også blir det å være "nasi" streng på at ut dit men ikke lengere da må du komme inn hit en viktig ting. Dette er ting jeg har sett vært brukt hu jeg har nå er klegg og jeg er glad for hver meter hun slipper seg ut, hun holder også god kontakt i skogen. Den forige strihåren holdt også god kontakt selv om den løp mer og krevde mer av meg. Det jeg trente med hu var kontakt i alle situasjoner, og lydighet på forskjellige plasser og inkalling(men den var ikke kjempegod)

Skrevet

Nå har nok ikke min like stor radius som deres, og han har ikke så mye jakt, men vi har måttet jobbe en del med å korte inn radius og holde kontakt med meg på tur.

Jeg har selvfølgelig jobbet mye med innkalling og alltid, alltid belønnet frivillige innkomster, samt fokusert mye på kontakt i alle sammenhenger siden han var liten. Jeg har brukt mye langline på han da han var yngre, og dermed nektet han så stor radius, og prøvd å gjøre meg interessant å vaere med og fokusere på ;) Dvs lagt inn lydighetsøvelser, "agility", lekt gjemsel osv. Da han var yngre hadde vi en periode der jeg følte at vi aldri gikk tur "sammen", vi gikk liksom bare tilfeldigvis tur på samme sted, om dere skjønner (og han fartet rundt der det passet han uten å ta hensyn til meg). Synes det er mye kjekkere for både meg og hunden om jeg legger inn litt moro på turen som vi kan gjøre sammen :)

  • Like 1
Skrevet

Å ha et godt grunnlag på kontakt er alfa og omega. Så er det viktig å ha en sånn någenlunde OK innkalling. Gå alltid med godbiter i lomma, og gi det til bikkja når den tar kontakt frivillig - og på innkalling. Du trenger ikke å gi hver gang ved frivillig, for da får du fort en som baaare vil dilte rundt deg, litt avhengig av hvor stas godbiter er selvfølgelig.

Ellers så er det smart å litt is i magen. Er bikkja utenfor synsfeltet, så ikke rop og stress med en gang; den vil (nesten) alltid komme tilbake av seg selv. Benytt heller muligheten til å stikke av litt, eventuelt gjemme deg. Det er morsomt å gjemme seg slik at du kan observere bikkja når den leter etter deg, og når den kommer så gir du en godbit og lager litt oppstyr slik at bikkja blir glad for å se deg igjen. Stopper du og venter, eller stikker etter, så lærer du bikkja at det ikke er så farlig at den stikker et stykke unna, for du er jo alltid på plass når den er tilbake ved utgangspunktet. Med vår eldstemann så klarer jeg nesten aldri å gjemme meg lengre, for han er for opptatt med å følge med hvor jeg er.

Dette ble litt rotete skrivet, men jeg tror jeg har fått frem budskapet mitt, selv om innlegget står til en 3- i ungdomskolenorsk. :)

Skrevet

Jeg gjør det samme som dere har skrevet :) Belønner frivillig innkalling (ikke alle, men noen, slik at om han ikke får belønning så er det eeenda større sjanse for at han får belønning neste gang). Jeg aktiviserer hunden med å feks kaste godbiter på bakken slik at han må jobbe og roe seg ned ved meg, går alltid fra han når han er løs, ikke etter og gjør det til en lek om han kommer løpenede så det er moro :) I tillegg har jeg en "være her" kommando jeg sier når jeg synes han går litt langt unna og jeg vil at han skal holde seg til meg. Prøver å ikke bruke den hele tiden så det blir mas, men bytter kanskje på den og det å gå motsatt vei og gjøre noe morsomt :)

Skrevet

Luksusproblem :P Hehe, løper den med andre hunder da om de løper lenger unna?

Sjeldent, og om hu gjør det er det maks 10 meter. Hun kan en sjelden gang ta en løperaptus på egen hånd, men det er jo rundt og rundt meg. Kommanderer jeg henne fram, eller nekter å gå om hun ikke er foran meg, legger hun seg ned.... Treng ikke være redd for å miste den hunden iallefall :lol:

Skrevet

Og hvordan lærer man bikkja at det er greit med litt større radius enn rompa mi??

:lol: Jeg lærte cavalieren min at hun fikk gobit om hun løp ut et stykke så jeg rakk å rope på henne. Så hadde en cavalier som børnet rett ut i random retning i påvente av å bli ropt på for å få gobit. Snusern gjør noe av det samme, hun løper full fart ut og kommer full fart tilbake igjen, for da får hun jo gobit når hun tar kontakt "frivillig" :lol:

Lukisen belønner jeg all frivillig kontakt, gjerne med flere gobiter om gangen, sånn at han er en stund hos meg. Han belønner jeg "dilting" på foreløpig.

  • Like 1
Skrevet

Hehe har samme "problemet" selv Tulip. Han går bare rundt beina på meg som oftest, stopper og venter på meg hele tiden. Ellers løper han bare frem og tilbake. (løper et stykke frem på stien, snur og kommer tilbake i et helsikkes fart) Men mye heller dette enn å være redd for at hunden skal stikke av! :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker at det med radius er en del av pakka når man kjøper fuglehund.

Selvsagt får man individ forskjeller, men generellt vil de ha større radius enn andre hunder og sånn er det.

Mulig man til en viss grad klarer å snevre de litt inn, men det kan fort bli mye mas, kjas og styr.

Jeg belønner når de kommer innom (ros og godbit, veksler litt) og ellers lar jeg de løpe og gjøre det de er skapt til :)

Om man vil ha hund som går på tur sammen med deg får man kjøpe en annen rase. Med fuglehunder går man store deler av turen alene :P Ikke alltid de er så langt unna, men 70meter utenfor stien i kupert terreng er nok til at man ikke ser de.

Vi har tre fuglehunder, to av de i hver sin ytterkant og ei på midten.Vil si at hun i midten (gamlemor) er den som er mest normal når jeg sammenligner med andre fuglehund venner på tur. Gutta boyz er i hver sin ende av skalaen hvor den ene er "skopusser" på tur på sti, men utenfor stien er han jaktkonge. Han andre er en real runner og løper tidvis altfor langt unna. Han skiller overhode ikke på ur og jakt - det er bare om å gjøre å løpe mest hele tiden. Begge deler er slitsomt og de er som sagt i hver sin ende av skalaen og vil ikke kalle det normalen.

Skrevet

Haha, jeg kjenner meg igjen med Tulip og Djervekvinnen :P Vet ikke om det er noe med meg, for alle 4 hundene jeg har hatt har alltid holdt seg veldig nær meg. Max ti meter unna. Og det er 2 forskjellige raser. Når de andre hundene på jobben løper i full fart utover jordet er de med litt, men snur og løper tilbake til meg. Så går de rundt bena på meg og ser på de andre :P

Skrevet

Lukisen belønner jeg all frivillig kontakt, gjerne med flere gobiter om gangen, sånn at han er en stund hos meg. Han belønner jeg "dilting" på foreløpig.

Jeg belønner også alltid lukisen min. Men det betyr ikke at radiusen hennes er liten likevel eller at hun alltid kommer på innkalling.

Skrevet

Dersom bikkjene (Malle bare, i grunn) stikker lenger enn jeg er komfortabel med gjemmer jeg meg bare, og da hun neste gang søker tilbake til meg blir hun småstressa av at jeg ikke er der jeg "skulle" være. Da ser jeg at hun resten av turen stadig holder litt mer kontakt. Kan hende jeg har luksushund på det punktet, men det er nå engang sånn vi har det her :) Den andre liker seg best oppi skoene mine, så hun får lite/ingen belønning for å tilby kontakt på løsturer. Jeg ser også at hun er mye tøffere med å slippe meg av syne da jeg går med begge/alle tre, hvilket er veldig behagelig. :)

Skrevet

Aiko holder seg i nærheten og kan kalles tilbake fra fuglejakt, mens Imouto har veldig stor radius. Hun oppsøker meg aldri frivillig på tur, så jeg kaller henne inn og bruker tid på kos og timeout hvis det koker over, og har ellers en felles forståelse for hvordan turene våre foregår. Jeg gir litt godis og vi går litt fri ved foten, hun klatrer opp på meg og plukker godis fra munnen min og så løper vi videre sammen. Jeg er ganske fornøyd med at jeg stort sett ser henne, jeg. :P

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg er glad jeg har bulldoggen jeg, for da har jeg selskap på tur - han andre drar jo avgårde alle veier. Han kommer alltid innom sånn av og til da, men han går langt ja.

Min bror hadde forøvrig en engelsk setter som fløy svææææææææææææææææært - hvilket min bror syntes var litt utidig - han gikk tur med bikkja i krattskog han, sånn at hunden hele tiden måtte innom han for å sjekke om han var med, det fikk snevret han inn ganske mye altså.

Skrevet

Jeg bruker en kombinasjon av belønning både på innkalling og frivilliginnkomst, jeg gjemmer meg om de går for langt og bytter retning ofte om jeg går utenfor sti slik at de blir mer oppmerksom på meg og hva jeg driver med. Funker bra :)

Skrevet

Kristin: haha nei, dvs min har ikke ekstremt lang radius altså, men betraktelig lenger enn kahlo. Kasko har kun lang radius når han er med lupen. Men de siste dagene har lu faktisk gått endel hos meg og fått godt. :-D innkallingen er sånn der.

Skrevet

Jeg tror man fint kan få en fuglehund til å snevre inn radiusen litt, men det kommer litt an på individet og det må jobbes med :) Isak er sånn som bare løper og løper, han har bare ett gir på tur. Bris er litt roligere av seg og løper ikke alt han orker med en gang, så med han prøver jeg å være litt bevisst på å ha han nær når jeg vil og jobbe med det fra han er ung, det gjorde jeg ikke med Isak på samme måte :)

Jeg lagde tråden for å høre hva andre gjør og hvordan de jobber med det, og det høres ut som vi gjør mye av det samme :)

Jeg er klar over at jeg har en fuglehund, det er derfor vi jobber mye med dette når vi er ute :)

Guest Michellus
Skrevet

Min har tendenser til stor radius samtidig som han kan være litt drittunge i blandt og lukke ørene :P Det er alltid like morsomt å gjemme seg når han stikker av, for når han kommer tilbake så ser han like forskrekket ut over at jeg ikke er der hver gang :P Enda morsommere er det at han ikke er særlig flink til å spore meg opp..

Skrevet

Når Mana og jeg er på tur er hun veldig flink til å holde seg i nærheten. Kommer som rgeel på innkalling også. Kommer hun litt for langt unna eller ikke gidder å høre når jeg roper (har funnet noe spennende som lukter osv), gjemmer jeg meg ofte. Det er jo dritgøy, haha! "Menneh... Mamma? Hvor ble du av!?" Ler meg skakk ihjelp hver gang :lol: Men da blir hun mer obs på at "jeg" plutselig ikke stikker av igjen.

Skrevet

Første og forrige hunden min var jo verdens herligste Engelsk Setter tispe;)Hun løp nå stort sett i sin egen verden på tur(helst i høyden) men,hadde full kontroll på hvor jeg var så kom nå innom tittet til meg en gang i blandt.

Da kjøpte hun jeg har nå blanding av Labrador og Gordon Setter,mest Setter var det fryktelig uvant og litt kjedelig med en hund som hold seg rett foran meg!Var jo ikke vant til slikt jo! Hehe.Nå synes jeg det at det er ganske behagelig da men,savner nå litt mere "acion" på turene viste jo aldri når Vanja fant det for godt til komme!

  • Like 1
Skrevet

Første og forrige hunden min var jo verdens herligste Engelsk Setter tispe;)Hun løp nå stort sett i sin egen verden på tur(helst i høyden) men,hadde full kontroll på hvor jeg var så kom nå innom tittet til meg en gang i blandt.

Da kjøpte hun jeg har nå blanding av Labrador og Gordon Setter,mest Setter var det fryktelig uvant og litt kjedelig med en hund som hold seg rett foran meg!Var jo ikke vant til slikt jo! Hehe.Nå synes jeg det at det er ganske behagelig da men,savner nå litt mere "acion" på turene viste jo aldri når Vanja fant det for godt til komme!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...