Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan trener dere som har hunder/raser med naturlig stor radius når de er løs? Hvordan lærer dere hundene at de skal holde seg innenfor en viss avstand fra dere? Hadde vært interessant å høre, jeg har selv en rase som liker å løpe langt om de får lov ;)

Så, bortsett fra å trene innkalling, hva trener dere på og hvordan gjør dere det? :)

Skrevet

Jeg har også en rase som vil løpe ut men hun jeg har nå holder god kontakt i skogen. Hva jeg ville trent på. Kommer ann på hvor streng jeg kan være mot hunden og gjennomføre det. Har vært bort fuglehunder som kan gå løs i områder med mye fugel uten å forlate eier. Så tydelig at hunden viste det var fugel men hun gikk ikke lengere.

Ville trent på kontakt i mange forskjellige situasjoner inne, ute, i byen, skogen o.s.v. Også er det mange som trener lydighet i skogen ikke bare på enkle sletter. Også blir det å være "nasi" streng på at ut dit men ikke lengere da må du komme inn hit en viktig ting. Dette er ting jeg har sett vært brukt hu jeg har nå er klegg og jeg er glad for hver meter hun slipper seg ut, hun holder også god kontakt i skogen. Den forige strihåren holdt også god kontakt selv om den løp mer og krevde mer av meg. Det jeg trente med hu var kontakt i alle situasjoner, og lydighet på forskjellige plasser og inkalling(men den var ikke kjempegod)

Skrevet

Nå har nok ikke min like stor radius som deres, og han har ikke så mye jakt, men vi har måttet jobbe en del med å korte inn radius og holde kontakt med meg på tur.

Jeg har selvfølgelig jobbet mye med innkalling og alltid, alltid belønnet frivillige innkomster, samt fokusert mye på kontakt i alle sammenhenger siden han var liten. Jeg har brukt mye langline på han da han var yngre, og dermed nektet han så stor radius, og prøvd å gjøre meg interessant å vaere med og fokusere på ;) Dvs lagt inn lydighetsøvelser, "agility", lekt gjemsel osv. Da han var yngre hadde vi en periode der jeg følte at vi aldri gikk tur "sammen", vi gikk liksom bare tilfeldigvis tur på samme sted, om dere skjønner (og han fartet rundt der det passet han uten å ta hensyn til meg). Synes det er mye kjekkere for både meg og hunden om jeg legger inn litt moro på turen som vi kan gjøre sammen :)

  • Like 1
Skrevet

Å ha et godt grunnlag på kontakt er alfa og omega. Så er det viktig å ha en sånn någenlunde OK innkalling. Gå alltid med godbiter i lomma, og gi det til bikkja når den tar kontakt frivillig - og på innkalling. Du trenger ikke å gi hver gang ved frivillig, for da får du fort en som baaare vil dilte rundt deg, litt avhengig av hvor stas godbiter er selvfølgelig.

Ellers så er det smart å litt is i magen. Er bikkja utenfor synsfeltet, så ikke rop og stress med en gang; den vil (nesten) alltid komme tilbake av seg selv. Benytt heller muligheten til å stikke av litt, eventuelt gjemme deg. Det er morsomt å gjemme seg slik at du kan observere bikkja når den leter etter deg, og når den kommer så gir du en godbit og lager litt oppstyr slik at bikkja blir glad for å se deg igjen. Stopper du og venter, eller stikker etter, så lærer du bikkja at det ikke er så farlig at den stikker et stykke unna, for du er jo alltid på plass når den er tilbake ved utgangspunktet. Med vår eldstemann så klarer jeg nesten aldri å gjemme meg lengre, for han er for opptatt med å følge med hvor jeg er.

Dette ble litt rotete skrivet, men jeg tror jeg har fått frem budskapet mitt, selv om innlegget står til en 3- i ungdomskolenorsk. :)

Skrevet

Jeg gjør det samme som dere har skrevet :) Belønner frivillig innkalling (ikke alle, men noen, slik at om han ikke får belønning så er det eeenda større sjanse for at han får belønning neste gang). Jeg aktiviserer hunden med å feks kaste godbiter på bakken slik at han må jobbe og roe seg ned ved meg, går alltid fra han når han er løs, ikke etter og gjør det til en lek om han kommer løpenede så det er moro :) I tillegg har jeg en "være her" kommando jeg sier når jeg synes han går litt langt unna og jeg vil at han skal holde seg til meg. Prøver å ikke bruke den hele tiden så det blir mas, men bytter kanskje på den og det å gå motsatt vei og gjøre noe morsomt :)

Skrevet

Luksusproblem :P Hehe, løper den med andre hunder da om de løper lenger unna?

Sjeldent, og om hu gjør det er det maks 10 meter. Hun kan en sjelden gang ta en løperaptus på egen hånd, men det er jo rundt og rundt meg. Kommanderer jeg henne fram, eller nekter å gå om hun ikke er foran meg, legger hun seg ned.... Treng ikke være redd for å miste den hunden iallefall :lol:

Skrevet

Og hvordan lærer man bikkja at det er greit med litt større radius enn rompa mi??

:lol: Jeg lærte cavalieren min at hun fikk gobit om hun løp ut et stykke så jeg rakk å rope på henne. Så hadde en cavalier som børnet rett ut i random retning i påvente av å bli ropt på for å få gobit. Snusern gjør noe av det samme, hun løper full fart ut og kommer full fart tilbake igjen, for da får hun jo gobit når hun tar kontakt "frivillig" :lol:

Lukisen belønner jeg all frivillig kontakt, gjerne med flere gobiter om gangen, sånn at han er en stund hos meg. Han belønner jeg "dilting" på foreløpig.

  • Like 1
Skrevet

Hehe har samme "problemet" selv Tulip. Han går bare rundt beina på meg som oftest, stopper og venter på meg hele tiden. Ellers løper han bare frem og tilbake. (løper et stykke frem på stien, snur og kommer tilbake i et helsikkes fart) Men mye heller dette enn å være redd for at hunden skal stikke av! :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker at det med radius er en del av pakka når man kjøper fuglehund.

Selvsagt får man individ forskjeller, men generellt vil de ha større radius enn andre hunder og sånn er det.

Mulig man til en viss grad klarer å snevre de litt inn, men det kan fort bli mye mas, kjas og styr.

Jeg belønner når de kommer innom (ros og godbit, veksler litt) og ellers lar jeg de løpe og gjøre det de er skapt til :)

Om man vil ha hund som går på tur sammen med deg får man kjøpe en annen rase. Med fuglehunder går man store deler av turen alene :P Ikke alltid de er så langt unna, men 70meter utenfor stien i kupert terreng er nok til at man ikke ser de.

Vi har tre fuglehunder, to av de i hver sin ytterkant og ei på midten.Vil si at hun i midten (gamlemor) er den som er mest normal når jeg sammenligner med andre fuglehund venner på tur. Gutta boyz er i hver sin ende av skalaen hvor den ene er "skopusser" på tur på sti, men utenfor stien er han jaktkonge. Han andre er en real runner og løper tidvis altfor langt unna. Han skiller overhode ikke på ur og jakt - det er bare om å gjøre å løpe mest hele tiden. Begge deler er slitsomt og de er som sagt i hver sin ende av skalaen og vil ikke kalle det normalen.

Skrevet

Haha, jeg kjenner meg igjen med Tulip og Djervekvinnen :P Vet ikke om det er noe med meg, for alle 4 hundene jeg har hatt har alltid holdt seg veldig nær meg. Max ti meter unna. Og det er 2 forskjellige raser. Når de andre hundene på jobben løper i full fart utover jordet er de med litt, men snur og løper tilbake til meg. Så går de rundt bena på meg og ser på de andre :P

Skrevet

Lukisen belønner jeg all frivillig kontakt, gjerne med flere gobiter om gangen, sånn at han er en stund hos meg. Han belønner jeg "dilting" på foreløpig.

Jeg belønner også alltid lukisen min. Men det betyr ikke at radiusen hennes er liten likevel eller at hun alltid kommer på innkalling.

Skrevet

Dersom bikkjene (Malle bare, i grunn) stikker lenger enn jeg er komfortabel med gjemmer jeg meg bare, og da hun neste gang søker tilbake til meg blir hun småstressa av at jeg ikke er der jeg "skulle" være. Da ser jeg at hun resten av turen stadig holder litt mer kontakt. Kan hende jeg har luksushund på det punktet, men det er nå engang sånn vi har det her :) Den andre liker seg best oppi skoene mine, så hun får lite/ingen belønning for å tilby kontakt på løsturer. Jeg ser også at hun er mye tøffere med å slippe meg av syne da jeg går med begge/alle tre, hvilket er veldig behagelig. :)

Skrevet

Aiko holder seg i nærheten og kan kalles tilbake fra fuglejakt, mens Imouto har veldig stor radius. Hun oppsøker meg aldri frivillig på tur, så jeg kaller henne inn og bruker tid på kos og timeout hvis det koker over, og har ellers en felles forståelse for hvordan turene våre foregår. Jeg gir litt godis og vi går litt fri ved foten, hun klatrer opp på meg og plukker godis fra munnen min og så løper vi videre sammen. Jeg er ganske fornøyd med at jeg stort sett ser henne, jeg. :P

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg er glad jeg har bulldoggen jeg, for da har jeg selskap på tur - han andre drar jo avgårde alle veier. Han kommer alltid innom sånn av og til da, men han går langt ja.

Min bror hadde forøvrig en engelsk setter som fløy svææææææææææææææææært - hvilket min bror syntes var litt utidig - han gikk tur med bikkja i krattskog han, sånn at hunden hele tiden måtte innom han for å sjekke om han var med, det fikk snevret han inn ganske mye altså.

Skrevet

Jeg bruker en kombinasjon av belønning både på innkalling og frivilliginnkomst, jeg gjemmer meg om de går for langt og bytter retning ofte om jeg går utenfor sti slik at de blir mer oppmerksom på meg og hva jeg driver med. Funker bra :)

Skrevet

Kristin: haha nei, dvs min har ikke ekstremt lang radius altså, men betraktelig lenger enn kahlo. Kasko har kun lang radius når han er med lupen. Men de siste dagene har lu faktisk gått endel hos meg og fått godt. :-D innkallingen er sånn der.

Skrevet

Jeg tror man fint kan få en fuglehund til å snevre inn radiusen litt, men det kommer litt an på individet og det må jobbes med :) Isak er sånn som bare løper og løper, han har bare ett gir på tur. Bris er litt roligere av seg og løper ikke alt han orker med en gang, så med han prøver jeg å være litt bevisst på å ha han nær når jeg vil og jobbe med det fra han er ung, det gjorde jeg ikke med Isak på samme måte :)

Jeg lagde tråden for å høre hva andre gjør og hvordan de jobber med det, og det høres ut som vi gjør mye av det samme :)

Jeg er klar over at jeg har en fuglehund, det er derfor vi jobber mye med dette når vi er ute :)

Guest Michellus
Skrevet

Min har tendenser til stor radius samtidig som han kan være litt drittunge i blandt og lukke ørene :P Det er alltid like morsomt å gjemme seg når han stikker av, for når han kommer tilbake så ser han like forskrekket ut over at jeg ikke er der hver gang :P Enda morsommere er det at han ikke er særlig flink til å spore meg opp..

Skrevet

Når Mana og jeg er på tur er hun veldig flink til å holde seg i nærheten. Kommer som rgeel på innkalling også. Kommer hun litt for langt unna eller ikke gidder å høre når jeg roper (har funnet noe spennende som lukter osv), gjemmer jeg meg ofte. Det er jo dritgøy, haha! "Menneh... Mamma? Hvor ble du av!?" Ler meg skakk ihjelp hver gang :lol: Men da blir hun mer obs på at "jeg" plutselig ikke stikker av igjen.

Skrevet

Første og forrige hunden min var jo verdens herligste Engelsk Setter tispe;)Hun løp nå stort sett i sin egen verden på tur(helst i høyden) men,hadde full kontroll på hvor jeg var så kom nå innom tittet til meg en gang i blandt.

Da kjøpte hun jeg har nå blanding av Labrador og Gordon Setter,mest Setter var det fryktelig uvant og litt kjedelig med en hund som hold seg rett foran meg!Var jo ikke vant til slikt jo! Hehe.Nå synes jeg det at det er ganske behagelig da men,savner nå litt mere "acion" på turene viste jo aldri når Vanja fant det for godt til komme!

  • Like 1
Skrevet

Første og forrige hunden min var jo verdens herligste Engelsk Setter tispe;)Hun løp nå stort sett i sin egen verden på tur(helst i høyden) men,hadde full kontroll på hvor jeg var så kom nå innom tittet til meg en gang i blandt.

Da kjøpte hun jeg har nå blanding av Labrador og Gordon Setter,mest Setter var det fryktelig uvant og litt kjedelig med en hund som hold seg rett foran meg!Var jo ikke vant til slikt jo! Hehe.Nå synes jeg det at det er ganske behagelig da men,savner nå litt mere "acion" på turene viste jo aldri når Vanja fant det for godt til komme!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...