Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gir dere til hunden når den er alene?


Teserere
 Share

Recommended Posts

Gir dere godbiter/bein etc n岠hunden skal v沥 alene hjemme? Hva gir dere?

kjenner jeg er litt redd for 堧i Aida noe, i frykt for at hun skulle sette noe i halsen n岠jeg ikke er der. Er det en overdreven frykt? Hun har ikke satt noe i halsen siden hun var valp, og n堥r hun 4. Men man hrer jo de skrekkhistoriene da... men n堶urderer jeg 堧i henne noe innimellom, hva er tryggest? Er for sysselsettingens skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri gitt mine hunder noe når de skal være alene. Både fordi jeg er redd de skal sette noe i halsen, men også for at de ikke skal drive å leke og gire seg opp mens de er alene. Jeg vil de bare skal ligge å sove og ta livet helt med ro.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har samme frykt som deg, og har derfor ikke gitt hundene mine noe når de er hjemme alene. De får frokost og tur før jeg går, også har de vann og biteleker tilgjengelig når de er alene. Jeg tror de stort sett sover når jeg ikke er hjemme (jeg er sjelden vekke en hel arbeidsdag) og jeg legger til rette for at de skal være utslitt og trøtt når jeg går. Når det er sagt vil jeg gjerne følge med i denne tråden, for hvis noen har gode forslag har jeg lyst til å prøve det jeg også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hos meg er rutinen helt klar, når jeg går om morran får hundene følgende:

Noah: 1 griseøre, en tom halvlitersflaske fylles trekvartfull med tørrfor og frolic, en brødblings/alt. kjeks

Hermine: En god neve tørrfor og frolic og to dentasticks pluss kjeks

..av og til kjøper jeg margbein og da får de begge det, men Hermine får ikke tyggeting som blir seigt og guffent - hun har ikke kjever til å knage over og forsøker å svelge blaute filler hele og det gir meg dødsangst faktisk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir ingen ting når de er alene hjemme. De ligger å slapper av og har ikke behov for noe når de er alene :) Ikke tør jeg heller å gi de noe som de kan sette i halsen. Ene min er veldig kjapp og tror han har verdens største hals :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine får alltid en godis når jeg drar. Dentastix eller noe annet mykt noe som spises fort. Det er en av rutinene ved at jeg går, og av og til virker det som om Vida mener jeg skal forte meg å gå slik at hun for godisen sin. :lol:

Ellers har de tilgang på vann og leker, men det er kun Noomi som har glede av lekene. Hun er travelt opptatt med å rydde ting ut og inn av skittentøyskurven når hun er alene. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Geo må få en liten distraksjon akkurat i det jeg går, så han får frossen Kong med smøreost eller frossent margbein med smøreost (første gangen jeg bruker margbeinet blir det selvfølgelig med kjøtt). Dette er store ting som han ikke klarer å bite i stykker, så dermed blir det heller ingenting å sette fast i halsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine får alltid en godis når jeg drar. Dentastix eller noe annet mykt noe som spises fort. Det er en av rutinene ved at jeg går, og av og til virker det som om Vida mener jeg skal forte meg å gå slik at hun for godisen sin. :lol:

Sånn er min og :P Han vil helst være med, men når han skjønner at det ikke skjer vil han bare ha oss avgårde så fort som fy virker det som :P

Min får en dentastix eller frossen kong, alternativt godbiter strødd utover gulvet. Tyggebein og leker har han tilgjengelig, men han sover nok nesten nonstop :P Jo, og noen ganger får han maten sin idet vi går også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Mine får alltid en godis når jeg drar. Dentastix eller noe annet mykt noe som spises fort. Det er en av rutinene ved at jeg går, og av og til virker det som om Vida mener jeg skal forte meg å gå slik at hun for godisen sin. :lol:

Ellers har de tilgang på vann og leker, men det er kun Noomi som har glede av lekene. Hun er travelt opptatt med å rydde ting ut og inn av skittentøyskurven når hun er alene. :lol:

Sånn er Noah også - han kan ikke få meg ut av huset fort nok - spesielt ikke om han vet det er margbein på gang.

Jeg gir ALLTID noe, og det er ene og alene for å distrahere de litt når jeg går - de vil jo gjerne være med, og jeg er redd det kan bli lyd om jeg bare går. Dessuten så synes jeg det er koselig å vite at de koser seg litt når jeg har gått. Det er ikke så kult å være hjemme alene 8 timer for dagen.

Jeg gir aldri ting som kan sette seg fast - derav kun mykis ting til bulldoggen, men noe får de alltid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir ofte noe når jeg går, men ikke alltid. Kommer ann på hvor lenge jeg skal vaere vekke, om han har fått mye tyggeting den uken osv. Gir ikke bein, men gir grise-/okseører, haler, tørrfisk, okse"muskel" osv. Evt bare noen biter tørket vom, men de går nok unna veldig fort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir ikke noe, fordi jeg har to hunder og er redd det skal bryte ut krangel mellom dem om "ressursene". Den ene spiser mye fortere enn den andre, og da er hun (den grådigste) straks borte hos den yngste hunden for å prøve og rane han for hans godsaker.... det kan gå galt.

Det var også et tilfelle der jeg var tilstede hjemme, men skulle teste ut en sånn rød leke som vagger og står av seg selv, sånn som som fylles med f.eks. tørrfôrkuler, og som maten triller ut av hvis hunden slår på den med labben så den kommer over på siden (leken retter seg selv opp igjen med en gang etterpå).

Denne skulle jeg teste ut for første gang en dag, og eldstehunden ble helt manisk og fiksert på den greia. Hun skjønte straks hvordan hun skulle få ut maten, så det trillet tørrfôrkuler hele tiden. Men så prøvde jo småen seg på den leka og å ta en tørrfôrkule som trillet ut.... og da angrep hun (eldste) med et brøl. Maten som kom ut var HENNES og ingen andre ville hun dele med, nei! Det ble ingen skader på minstemann, men det er ikke sikkert det går like bra en annen gang, så den leka er lagt bort i en skuff. Tør ikke bruke den når begge to er tilstede og iallefall ikke når de er alene hjemme!

Andre ting som tyggebein osv er vel noe av det samme... eldstehunden skal alltid bortil og prøve å ta det yngstemann har. Foreløbig lar han henne bare rane ham, men etterhvert som han modnes og gror til vil han sannsynligvis ikke tillate det lenger, og DA kan det bryte ut bråk hvis jeg gir dem noe godt og så går fra huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å så masse svar som har kommet :D Jeg har aldri pleid å gi Aïda noe før, og hun får stort sett en god tur før jeg drar. Jeg tror hun bare sover når hun er alene. Det er bare det at av en eller annen grunn så har jeg begynt å engste meg for at hun skal utvikle separasjonsangst her i London... Det er 1 mnd til skolen starter, og det er ene alene fordi jeg vil venne Aïda til vårt nye rom. Vi bor på et lite rom, maks 10 kvm, og deler resten med andre som kan være hjemme når jeg ikke er det. Det er helt nytt for Aïda. Før hadde hun større plass, og kom noen hjem før meg tok de alltid henne ut... Så jeg har begynt hjemme alene trening igjen, gradvis litt og litt. Og tenkte at jeg kanskje kunne gi henne noe i tillegg da :) Men jeg diller ikke altså :P

Mana får en frossen kong med tubeost i. Den begynner hun på med en gang, bruker kanskje 10 min eller noe, og så sover hun til vi kommer hjem.

Ikke dumt. :)

Jeg gir hundekjeks og litt forskjellig jeg. Men ikke bein.

Kjeks blir jo borte før jeg rekker å lukke døra... Vil gi noe som hun forhåpentligvis bruker et par minutter på :P

Det jeg har liggende, feks en grisehale, et stk fårikålkjøtt, en kyllingklubbe, en kong med noe inni, et stk tørrfisk, noen hundekjeks.

Rått kjøtt gies frossent.

Gir du frossent kjøtt når hunden er alene?

Geo må få en liten distraksjon akkurat i det jeg går, så han får frossen Kong med smøreost eller frossent margbein med smøreost (første gangen jeg bruker margbeinet blir det selvfølgelig med kjøtt). Dette er store ting som han ikke klarer å bite i stykker, så dermed blir det heller ingenting å sette fast i halsen.

Aïda spiser opp margbena hvis hun får sjansen :super:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...