Gå til innhold
Hundesonen.no

Drømmetråd: en liten maskothund, en gang i tiden


Poter
 Share

Recommended Posts

Leker litt med tanken om en gang i tiden å få en liten maskothund og tenker på hvilke raser som kunne passet. Må bare understreke at det enda er på leke-med-tanken -og drømmestadiet og at jeg verken vet helt 100% at jeg VIL ha en liten maskothund, men aller mest at det er lenge til jeg vil ha 2 hunder :) Men bare sånn i mellomtiden er det jo morsomt å fundere litt. Ja, også kjeder jeg meg litt om dagen, så da er det bra med interessante tråder på Sonen ;)

Vel, for å ikke høres helt useriøs ut, så kan jeg jo si litt om hva jeg tenker ;) Det må være en liten hund, type pomeranian størrelse. Den må være sosial og trygg og ikke lage for mye lyd. Og det bør være en ganske frisk rase. Jeg vil helst ikke den skal ha mye jaktinstinkt, vi har katt og det er mange katter i området, og jeg har lyst til at den skal kunne gå løs uten å ha en stor radius. Terrier utgår pga det.

Når det gjelder pels, er jeg åpen for ulike varianter. Jeg synes det er mest praktisk med kort pels som renser seg selv og som ikke drar med seg masse inn og jeg synes også det er bra med hunder som ikke røyter så mye (haha, jeg har labrador), men det blir jo ikke SÅ mye hår og skitt med en liten en som med en stor. Napping har jeg aldri gjort, men kunne nok lært meg. Klipping med maskin er nok mer min stil i så fall, om hunden skulle ha puddeltype pels. Ellers er jeg ikke noe særlig til pelsstell menneske, men så lenge de er små og ikke schwære risener, skulle jeg vel overleve det :)

Jeg synes det er viktig at hunden er sosial, trygg, kosete og tar det meste på strak labb. Sånn sett synes jeg heelere er ypperlige, men som maskothund blir de nok for aktive. Jeg vil helst ha en som bare er med på de tingene jeg gjør fra før av og som blir fornøyd med turer og noe hjernetrim, ikke en som må ha ekstra aktivisering, om dere skjønner. Individuell trening skal den selvsagt få, men ikke sånn at den MÅ jobbes med for å være fornøyd. Ikke en bærbar brukshund :) En selskapshund, rett og slett. Jeg er ikke interessert i utstilling, men kan stille noen ganger for gøy.

Men så lurer jeg på, hvordan er det å ha en stor rase og en liten rase? Er det lett for at den lille kan bli skadet i lek? Er det upraktisk å ha den med på skiturer, greier den å holde følge om jeg snørekjører? Hva med sykkelturer?

Jeg liker mops og små hunder av den typen, synes de er veldig sjarmerende og herlige, men jeg har virkelig ikke sansen for pusteproblemene deres og kan ikke tenke meg å støtte en slik type avl. Finnes det noen som har litt mer fornuftig respirasjonssystem? Ellers liker jeg også pomeranian og chihuahua. Ut over det er jeg egentlig ikke så bevandret i småhundverdenen. Dvergpuddel har jeg møtt og de virker kule, phalene har jeg også sansen for (men de er kanskje bærbare brukshunder igjen?), sheltier ser jeg på som aktive treningspartnere (og de bjeffer noe skrekkelig) og ja... det er vel mest de jeg har hatt med å gjøre.

Så kom med forslag og tenk gjerne høyt sammen med meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Søteste lille! Jeg pleide å gå tur med værdens kuleste franske for mange år siden. Han var 13år og en skikkelig tøff herremann. Gikk ingen steder uten å ha med seg sin 1liter, tomme, colaflaske, som

Haha, autocorrect er fantastisk, det skulle selvsagt stå "staffen kan også ha pusteproblemer" og "det er ikke bare snutelengde som tilsier pusteproblemer"

Jeg er veldig fornøyd med min lille maskothund - Moxy (the boston terrier).. Jeg har +30 års erfaring med middelsstor, glad, sunn og (relativt) aktiv gjeterhund (bearded collie) og uansett hvor mye f

Jeg er veldig fornøyd med min lille maskothund - Moxy (the boston terrier)..

Jeg har +30 års erfaring med middelsstor, glad, sunn og (relativt) aktiv gjeterhund (bearded collie) og uansett hvor mye folk skal overbevise meg om at Moxy er usunn, ikke kan puste ordentlig og sånn generelt er en usunn hund - så har jeg faktisk ikke oppdaget det...

Hun er med på beardistreff og løper like lenge og mye som de gjør - hun er superspretten og tåler en goood "trøkk" av de store i vill lek, kan spise drittfôr, gråstein eller jord - likevel er hun superkvikk og kjærnesunn, osv. I tillegg har hun et vesen og væremåte som faktisk gjør at man LER hver dag.

En skikkelig lykkepille, helt enkelt.

Det jeg ville hatt på henne er litt mere pels - for dama' fryyyyyser. Men til gjengjeld har jeg en herlig varmeflaske i henne hele vinteren, da hun ligger under dyna og sover..

Men nei, hvis man tenker folks almenne oppfattelse av sunnhet, så er det kanskje et dårlig forslag. Mitt andre valg til maskothund var faktisk norfolkterrier - noe så søte og goe' skapninger. Er ikke så sikker på jaktlyst, men mine skye terriere bodde lenge med katten vår - helt problemfritt. Ikke var de noe opptatt av andre katter heller - men rottene mine derimot levde et farlig liv når de var ute av buret..

Hva med dvergschnauzer? Søte, kvikke, herlige små hunder - passe med pels til at man faktisk kan "gjøre noe" med dem også..

Susanne

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller aller fleste lancashire heelere er hunder som er med på turer og i grunnen lite aktivitet som lydighet, agility osv. Det er et par som driver aktivt med agility i Norge, den ene er suveren innen dette. Men ellers så er de fleste familiehunder som trives med å få turer og masse kos, men som gjerne er med på lange turer om de kan det. De liker å få brukt seg (mange av dem i alle fall), men som nevnt, de er ikke akkurat så super krevende. Min er av den mer aktive typen og kan holde det gående mentalt og fysisk i lang tid, men hun må ikke ha det for å ta livet med ro. Hun elsker å jobbe, men hun elsker å ligge krøllet sammen på dundyna si like godt.

Jeg sykler med min, det er ikke noe problem

Jeg har stor hund i tillegg, det er heller ikke noe problem. Hun vet å si i fra om andre hunder blir for nærgende, hun tåler en real trøkk. Det er flere som har både LH og større rase.

Går ikke på ski, men de skal ikke ha problemer me då holde tritt, det er en kugjeter som skal tåle å løpe mye i ulendt terreng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tibetansk spaniel! :heart:

Edit: sånn det å ha stor og liten rase sammen - jeg synes det går veldig fint. Egentlig veldig greit, for minsten kan jeg ha med "overalt". De leser hverandre utrolig bra, men det er jo en relativt stor størrelsesforskjell på de jeg har. Pøbel kan være litt sånn "hensynsløs" når han blir glad, og da blåser han i at Kamar er der, for han setter/legger seg på ham. :lol: Kamar kjenner Pøbel godt, så han vet å flytte seg! De går veldig godt sammen på alle mulige måter.

Basenjien tror jeg er utrøttelig, og krever ikke tur heller. Så det går ganske fint men nå er det jo ikke basenji du tenker på, tenker jeg). Jeg hadde/passet over en lengre periode en tibetansk spaniel da jeg hadde golden, og det var null problem overhode. De gikk like lange turer, løp og koste seg sammen løse, og var egentlig en fryd å ha sammen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med japansk chin ?, Men liker du ikke kort snuter så godt er vel ikke den så grei.

Eller russisk toy, de er veldig lik chihuahuaen.

Izzie og min mor sine japanske spisshunder har funnet en god tone, de leker ikke sammen som de gjør med hunder på samme størrelse men de finner en måte.

Noen ganger blir de små tråkket på før de lærer å flytte seg..

..Det er jo et pluss at Izzie er den perfekte madrassen/dyne for Toki og gir Mayra litt pause fra Toki :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller aller fleste lancashire heelere er hunder som er med på turer og i grunnen lite aktivitet som lydighet, agility osv. Det er et par som driver aktivt med agility i Norge, den ene er suveren innen dette. Men ellers så er de fleste familiehunder som trives med å få turer og masse kos, men som gjerne er med på lange turer om de kan det. De liker å få brukt seg (mange av dem i alle fall), men som nevnt, de er ikke akkurat så super krevende. Min er av den mer aktive typen og kan holde det gående mentalt og fysisk i lang tid, men hun må ikke ha det for å ta livet med ro. Hun elsker å jobbe, men hun elsker å ligge krøllet sammen på dundyna si like godt.

Jeg sykler med min, det er ikke noe problem

Jeg har stor hund i tillegg, det er heller ikke noe problem. Hun vet å si i fra om andre hunder blir for nærgende, hun tåler en real trøkk. Det er flere som har både LH og større rase.

Går ikke på ski, men de skal ikke ha problemer me då holde tritt, det er en kugjeter som skal tåle å løpe mye i ulendt terreng.

Har ikke Poter hatt heeler en gang i tiden, eller husker jeg feil nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må den være liten? Jeg ville ellers sett på whippet som maskothund, jeg. Men det var det med katter, ja... Hva med en kortklipt yorkie? De lever jo omtrent like lenge som katter, så da må de jo være noenlunde friske? Dvergpincher kanskje? Men kanskje aller helst toypuddel. Pudler er undervurderte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes boston terrier eller griffon/petite brabacon av noe slag høres ut som noe for deg, jeg :)

Siden du nevner det. Papillon/phalene (samme rase basically) har jaktinnstinkt slik jeg kjenner dem. Og ja, jeg synes det er litt som du selv sier, at de er bærbare brukshunder. Masse, masse hund i minikropp :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange forslag :D

Affenpincher :heart:

Vet du, jeg synes nesten de ser litt skumle ut de der...! Tror ikke jeg har møtt noen live, så aner ikke hvordan de er. Ut fra utseende liker jeg dem ikke, men kan jo hende de har et sjarmerende vesen?

Griffon petit brabancon? :-)

De ser ut som en litt mer langbeint og sunnere mops :D Hvordan er de? Kunne kanskje vært noe!

Jeg er veldig fornøyd med min lille maskothund - Moxy (the boston terrier)..

Jeg har +30 års erfaring med middelsstor, glad, sunn og (relativt) aktiv gjeterhund (bearded collie) og uansett hvor mye folk skal overbevise meg om at Moxy er usunn, ikke kan puste ordentlig og sånn generelt er en usunn hund - så har jeg faktisk ikke oppdaget det...

Hun er med på beardistreff og løper like lenge og mye som de gjør - hun er superspretten og tåler en goood "trøkk" av de store i vill lek, kan spise drittfôr, gråstein eller jord - likevel er hun superkvikk og kjærnesunn, osv. I tillegg har hun et vesen og væremåte som faktisk gjør at man LER hver dag.

En skikkelig lykkepille, helt enkelt.

Det jeg ville hatt på henne er litt mere pels - for dama' fryyyyyser. Men til gjengjeld har jeg en herlig varmeflaske i henne hele vinteren, da hun ligger under dyna og sover..

Men nei, hvis man tenker folks almenne oppfattelse av sunnhet, så er det kanskje et dårlig forslag. Mitt andre valg til maskothund var faktisk norfolkterrier - noe så søte og goe' skapninger. Er ikke så sikker på jaktlyst, men mine skye terriere bodde lenge med katten vår - helt problemfritt. Ikke var de noe opptatt av andre katter heller - men rottene mine derimot levde et farlig liv når de var ute av buret..

Hva med dvergschnauzer? Søte, kvikke, herlige små hunder - passe med pels til at man faktisk kan "gjøre noe" med dem også..

Susanne

Boston terrier!

Oioi, boston terrier :wub: Jeg har i lengre tid sagt at jeg har lyst på en "liten og tykk" hund, tykk i den forstand at den er kraftig og ikke feit. Surfet litt rundt på boston terrier i går og må si at hjertet gjorde noen ekstra hopp! Moxy høres jo bare herlig ut. Jeg liker klovnete hunder, slike som ikke tar verden så skrekkelig seriøst og som man ler av hver dag. Også hadde de jo stumphale i tillegg, sjarm!

Hvordan er helsen deres? Plages de med pusteproblemer? På de bildene jeg så i går, så det ut som de fleste har litt sunnere nese enn f.eks mops.

Og terrier..., hvor mye terrier er de?

Norfolk terrier blir for mye terrier for meg. Jeg regner med de er noe ala cairn terrier i gemytt og selv om jeg synes de er kule hunder, så blir det for mye jaktinstinkt for min smak.

Dverg schnauzer har jeg av en eller annen grunn ikke fått helt sansen for. Vet ikke hvorfor, men synes kanskje de blir for tøffe og "stive". Vil ha en litt mildere hund, om dere skjønner.

De aller aller fleste lancashire heelere er hunder som er med på turer og i grunnen lite aktivitet som lydighet, agility osv. Det er et par som driver aktivt med agility i Norge, den ene er suveren innen dette. Men ellers så er de fleste familiehunder som trives med å få turer og masse kos, men som gjerne er med på lange turer om de kan det. De liker å få brukt seg (mange av dem i alle fall), men som nevnt, de er ikke akkurat så super krevende. Min er av den mer aktive typen og kan holde det gående mentalt og fysisk i lang tid, men hun må ikke ha det for å ta livet med ro. Hun elsker å jobbe, men hun elsker å ligge krøllet sammen på dundyna si like godt.

Jeg sykler med min, det er ikke noe problem

Jeg har stor hund i tillegg, det er heller ikke noe problem. Hun vet å si i fra om andre hunder blir for nærgende, hun tåler en real trøkk. Det er flere som har både LH og større rase.

Går ikke på ski, men de skal ikke ha problemer me då holde tritt, det er en kugjeter som skal tåle å løpe mye i ulendt terreng.

Har ikke Poter hatt heeler en gang i tiden, eller husker jeg feil nå?

Jo, det stemmer, vi hadde en heeler som var mannens agilityhåp. Av ulike årsaker kunne han ikke ha henne mer og vi måtte desverre omplassere henne. Nå har hun det helt supert hos ei hundevenninne av oss og gjør det knakende bra i agility. Hun er virkelig en herlig hund og hun og mora hennes er virkelig, virkelig kule hunder! Jeg liker dem kjempegodt! :D Det er jo mye ymse kroppsbygning på heelerne, men jeg synes den typen er veldig fin. Blir som små kelpier nesten.

Mulig jeg er farget av at de heelerne jeg kjenner bor hos aktive hundemennesker som konkurrerer med dem, men jeg synes at heelere er arbeidshunder, små gjeterhunder som de er. Noen få av dem kunne kanskje levd utelukkende som selskapshund, men jeg tenker det er raser som passer bedre under selskapshund-beskrivelsen enn hva en heeler gjør :) Men jo, jeg digger rasen!

Tibetansk spaniel! :heart:

Edit: sånn det å ha stor og liten rase sammen - jeg synes det går veldig fint. Egentlig veldig greit, for minsten kan jeg ha med "overalt". De leser hverandre utrolig bra, men det er jo en relativt stor størrelsesforskjell på de jeg har. Pøbel kan være litt sånn "hensynsløs" når han blir glad, og da blåser han i at Kamar er der, for han setter/legger seg på ham. :lol: Kamar kjenner Pøbel godt, så han vet å flytte seg! De går veldig godt sammen på alle mulige måter.

Basenjien tror jeg er utrøttelig, og krever ikke tur heller. Så det går ganske fint men nå er det jo ikke basenji du tenker på, tenker jeg). Jeg hadde/passet over en lengre periode en tibetansk spaniel da jeg hadde golden, og det var null problem overhode. De gikk like lange turer, løp og koste seg sammen løse, og var egentlig en fryd å ha sammen. :)

Tibetansk spaniel er en veldig anonym hund for meg. De jeg har møtt på har gjort så lite ut av seg. De nesten bare er der og ikke mer... ikke noe sjarm i øynene eller spillopper på lur. Er de sånn?

Basenjier virker som spennende hunder, men du har nok rett i at de nok ikke er helt den typen hund jeg tenker på :)

Når jeg skal ha maskothund en gang, så tror jeg at jeg skal ha kinesisk nakenhund, jeg :ahappy: Bare fordi de er lekre, kan ha på klær og halsbånd med bling :D

Haha, ja, ikke sant :D Også er det jo koselig å ha dem på armen *pensjonistpoeng* :ahappy: Eine kan jeg forresten ha bling på siden han har kort pels og det vises, tror jeg må kjøpe ham noe nytt bling snart. Han kan også kles på, men ikke like enkelt å finne snasne outfits til ham som til småttisene :P

Må den være liten? Jeg ville ellers sett på whippet som maskothund, jeg. Men det var det med katter, ja... Hva med en kortklipt yorkie? De lever jo omtrent like lenge som katter, så da må de jo være noenlunde friske? Dvergpincher kanskje? Men kanskje aller helst toypuddel. Pudler er undervurderte.

Vil helst ha den liten, ja, både fordi jeg har lyst på en liten, men også fordi det er praktisk i forhold til plass i bil etc.

Whippet tror jeg kan være en god maskothund, men vet ikke hvor mye jakt de egentlig har i seg? Jenny liker jeg jo kjempegodt, så hadde aller whippeter vært som henne, ville det jo ikke vært noen sak. Hvis jeg skulle gått opp en størrelse, ville cocker spaniel kommet på listen :)

Yorkier har jeg ikke peiling på. Hvordan er de?

Dvergpincher har jeg bare så utrolig dårlig inntrykk av... Harde, ukontaktbare saker som bare bjeffer...

Puddel tror jeg absolutt kunne vært noe! Jeg vurderte storpuddel sammen med labrador nå sist, så har litt sansen for dem. Men hvordan er helsen på dvergpuddelen? Toy blir vel i miste laget... hvor stor blir de, egentlig?

Jeg synes boston terrier eller griffon/petite brabacon av noe slag høres ut som noe for deg, jeg :)

Siden du nevner det. Papillon/phalene (samme rase basically) har jaktinnstinkt slik jeg kjenner dem. Og ja, jeg synes det er litt som du selv sier, at de er bærbare brukshunder. Masse, masse hund i minikropp :)

Ja, jeg synes boston terrier og petite brabacon høres og ser spennende ut! Har ikke møtt noen in real life, så hadde vært interessant å høre mer om hvordan de er!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poter: jeg synes de er ganske artige, faktisk. Men de blir nok til hva du gjør de til også. Hun jeg hadde/passet var lettlært, gjorde ting i raske bevegelser og synes livet egentlig er ganske kult! Typisk happy-go-lucky. Hun bjeffa en del på andre hunder, men jeg fikk det av henne med trening. Jeg ville nok vurdert den igjen, hadde det bare ikke vært for røytingen. Holder med en som gjør det. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min grandonkel hadde to stk griffon i gamle dager (da jeg var liten) - Ripp og Rufus. Husker de som noen grufulle gneldrebikkjer (og det sier jo litt siden jeg er vokst opp med gårdsspisshund....) Men de er jo unektelig litt raffe også da :)

Når jeg blir pensjonist skal jeg ha en pomme og en barbert kinesisk nakenhund med pels (sånn at jeg er sikker på at den får nok hovskjegg og hockey-sveis) - yaaaay!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er mange andre grunner å ha kinesisk nakenhund enn å ha en å kle på og ha på armen altså :) Det er store personligheter og mye hund i lite format. De elsker å ligge "inntil eller oppå", men er også spretne og sporty og med på det meste (så lenge det ikke ikke regner :P ). Noen kan være litt "sære" og reserverte, men finnes mange av den sosiale varianten også :) Alikevel lurt å være nøye med valg av valp med tanke på gemytt, da det er litt varierende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble litt nysgjerrig vet jeg, på hvem LH du hadde, men siden du nevner hun er god i agility så kan det i grunnen være en :)

Min er samme type, sånn kroppslig.

Kjenner et par oppdrettere som driver med dvergpuddel. De har meget god helse på sine hunder. Skulle jeg valgt meg maskothund, bare for maskott liksom, som dilter med, tåler en trøkk, kan stilles osv, så hadde jeg valgt meg en dvergpuddel, uten tvil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er mange andre grunner å ha kinesisk nakenhund enn å ha en å kle på og ha på armen altså :) Det er store personligheter og mye hund i lite format. De elsker å ligge "inntil eller oppå", men er også spretne og sporty og med på det meste (så lenge det ikke ikke regner :P ). Noen kan være litt "sære" og reserverte, men finnes mange av den sosiale varianten også :) Alikevel lurt å være nøye med valg av valp med tanke på gemytt, da det er litt varierende.

Hehe, ja ;) Jeg har møtt noen få som var veldig hyggelige og min søster har vurdert dem, så jeg skal ikke avskrive dem. Jeg ser bare for meg at det kan bli litt slitsomt for dem her i Tromsø hvor det ikke er så varmt...

Ble litt nysgjerrig vet jeg, på hvem LH du hadde, men siden du nevner hun er god i agility så kan det i grunnen være en :)

Min er samme type, sånn kroppslig.

Kjenner et par oppdrettere som driver med dvergpuddel. De har meget god helse på sine hunder. Skulle jeg valgt meg maskothund, bare for maskott liksom, som dilter med, tåler en trøkk, kan stilles osv, så hadde jeg valgt meg en dvergpuddel, uten tvil.

Og jeg blir nysgjerrig på hvilken heeler du har! Det var Ia vi hadde, fra Skogstrollets. Var det henne du tenkte på?

Kunne du gitt meg navn på de oppdretterne av dvergpuddel du kjenner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange forslag :D

Vet du, jeg synes nesten de ser litt skumle ut de der...! Tror ikke jeg har møtt noen live, så aner ikke hvordan de er. Ut fra utseende liker jeg dem ikke, men kan jo hende de har et sjarmerende vesen?

De er bare super kule.. Personlighet som bare det og faktisk en relativt frisk rase iforhold til mange andre småhunder. Selv om de ser litt merkelig ut, så ville jeg absolutt anbefale deg å møte noen.. Jeg er i alle fall helt solgt :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja ;) Jeg har møtt noen få som var veldig hyggelige og min søster har vurdert dem, så jeg skal ikke avskrive dem. Jeg ser bare for meg at det kan bli litt slitsomt for dem her i Tromsø hvor det ikke er så varmt...

Man må være innstilt på å kle på en kineser ja, og noen er mer "pinglete" enn andre med tanke på vær, men med en fleecedress høst og vinter går det mest sansynlig veldig bra :) De tåler kulde mye bedre enn regn og vind :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er bare super kule.. Personlighet som bare det og faktisk en relativt frisk rase iforhold til mange andre småhunder. Selv om de ser litt merkelig ut, så ville jeg absolutt anbefale deg å møte noen.. Jeg er i alle fall helt solgt :aww:

Vet du om det er noen her nordpå?

Man må være innstilt på å kle på en kineser ja, og noen er mer "pinglete" enn andre med tanke på vær, men med en fleecedress høst og vinter går det mest sansynlig veldig bra :) De tåler kulde mye bedre enn regn og vind :)

Det er kanskje også noe med hva de blir vant til? Å kle på hunden er ikke det værste, tenker jeg, men hvis de lider seg igjennom store deler av året fordi det er kaldt, så synes jeg det blir feil. Men fryser de mer enn korthårsraser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...