Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

De målte A hele tiden og han var faktisk aldri stresset. 10 på alle punkter untatt farge ( 9 ) på napgar etter 6 timer pressrier er visst uvanlig . Det var derfor det ikke ble keisersnitt selv om han snudde seg lovlig sent ( det skal egentlig ikke være mulig å snu seg når hodet er på vei ut , men den ungen ble født ekstremt sterk i nakke og kropp, må ha spist noe rart under graviditeten) , men fordi hodeform var tilpasset normal fødsel ble det ekstra risiko for meg. Se for deg å føde en melon som ligger på tvers liksom.

Fastlegen var stolt av han da. "Sterk gutt altså, veldig STERK! Det har jeg kjent hele tiden. Fryktelig sterk og fin! " :lol:

Når han slang på " du skal være glad du ikke gikk for hjemmefødsel eller Gjøvik sykehus ( jeg har aldri vært i Gjøvik, liksom) , da hadde du ikke overlevd! " begynte jeg til slutt å le. Han er en rar gammel legemann :lol:

Så da vet vi at man kan like greit føde hjemme enn å føde på sykehuset i gjøvik :lol: :lol:

  • Like 1
  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Jeg syntes jo legen min var dødskul. Han dillet ikke så mye liksom :lol: Merkelig skrue, neppe en lege for alle, men midt i blinken for meg.

I dag er den store tv dagen her. Barnas Supershow, Lesekorpset og Ylvis med Fox har gått i ett etter morgenturen. Jeg elsker det. Han er liksom ikke en sånn som blir oppslukt av tv, så de gangene jeg kan bruke tv som barnevakt bruker jeg den skamløst. Han må være in that zone..

Skrevet

Jeg ble satt igang og etter andre pille fikk jeg tette harde rier. Etter tre timer var riene like ille, men ingen fremgang og hodet sto høyt så de tok vannet. Da fikk jeg pressrier. Hadde pressrier og måtte holde igjen i fire timer fordi Tuvas hode sto og stanget i bekkenet mitt, det var helt forferdelig vondt. Fikk epidural relativt fort, men den fungerte aldri. Jeg hadde det så vondt selv at jeg ikke rakk å registrere det, men mannen hadde spurt jordmoren om den ikke burde begynne å fungere snart (20 min etter den ble satt), han fikk beskjed om å gi den tid til å fungere :hmm: Heldigvis ble det vaktskifte, den nye jordmoren satte to akupunkturnåler så Tuvas hode dreide riktig og var på vei ned, og vips var det tid for å presse. Presset i en time og ti minutter, det var såvidt jeg fikk henne ut selv, men det gikk. 7 timer fra første rie var hun ute. Så begynte jeg å styrtblø. Ga seg heldigvis fort, men rakk å miste en liter og jeg ble sydd i noe som kjentes ut som en evighet. På dette tidspunktet var jeg så drittlei hele seansen (å bli satt igang var virkelig ikke mitt ønske) at jeg ikke rakk bli redd engang. Jeg lå bare å så på lille illrøde, illsinte Tuva som lå og skrek på brystet mitt og sverget at dette skulle jeg aldri gjøre igjen. Nå har jeg ombestemt meg :lol::heart:

  • Like 1
Skrevet

Naboen har fått gutten sin! Fra 2 cm åpning til gutten var ute gikk det 25 min! Kan noen slå den eller? :lol:

  • Like 3
Skrevet

Jeg ble satt igang og etter andre pille fikk jeg tette harde rier. Etter tre timer var riene like ille, men ingen fremgang og hodet sto høyt så de tok vannet. Da fikk jeg pressrier. Hadde pressrier og måtte holde igjen i fire timer fordi Tuvas hode sto og stanget i bekkenet mitt, det var helt forferdelig vondt. Fikk epidural relativt fort, men den fungerte aldri. Jeg hadde det så vondt selv at jeg ikke rakk å registrere det, men mannen hadde spurt jordmoren om den ikke burde begynne å fungere snart (20 min etter den ble satt), han fikk beskjed om å gi den tid til å fungere :hmm: Heldigvis ble det vaktskifte, den nye jordmoren satte to akupunkturnåler så Tuvas hode dreide riktig og var på vei ned, og vips var det tid for å presse. Presset i en time og ti minutter, det var såvidt jeg fikk henne ut selv, men det gikk. 7 timer fra første rie var hun ute. Så begynte jeg å styrtblø. Ga seg heldigvis fort, men rakk å miste en liter og jeg ble sydd i noe som kjentes ut som en evighet. På dette tidspunktet var jeg så drittlei hele seansen (å bli satt igang var virkelig ikke mitt ønske) at jeg ikke rakk bli redd engang. Jeg lå bare å så på lille illrøde, illsinte Tuva som lå og skrek på brystet mitt og sverget at dette skulle jeg aldri gjøre igjen. Nå har jeg ombestemt meg :lol::heart:

Jeg ble heller ikke redd av blødningen. Heller forbannet når de tok fra meg ungen og begynte å klemme inni og oppå meg. Jeg ble rasende faktisk, og begynte å kjempe i mot. Jeg ville bare hvile! Og ha ungen min.

Jeg ga så fullstendig f i min egen situasjon at det i ettertid er ganske skremmende når jeg tenker på det.

Jeg så jo at mamma og x'n var vettskremte, jeg så alt blodet som fosset på gulvet og jeg så at legene var stressa. Hun ene kjeftet faktisk ganske høylytt på meg fordi jeg prøvde å sparke og dytte de vekk.

Men jeg var totalt likegyldig, jeg ville bare sove og være i fred med ungen. Hadde de ikke fått stoppet det når de gjorde og jeg hadde måttet begynt å kjempe for livet tviler jeg sterkt på at jeg hadde tatt opp kampen. Jeg var rett og slett for sliten til å ta det innover meg. Jeg har fortsatt ikke noe formening om saken egentlig. Mamma har ikke klart å prate med noen om det før nå og sier at hun fortsatt kan ha mareritt om fødselen til A , hun var sikker på at jeg skulle dø. Men jeg har ingen følelser rundt den biten av fødselen. Den var for uvirkelig.

Jeg fikk faktisk ikke helt med meg greia før dagen etter når jeg gikk på do alene og en sykepleier sto og dundret på baderomsdøra fordi jeg ikke fikk være oppe av senga. Hun forklarte meg ting litt i klartekst. Ikke at jeg tok det til etterretning da heller da. Sånn egentlig.

Skrevet

Naboen har fått gutten sin! Fra 2 cm åpning til gutten var ute gikk det 25 min! Kan noen slå den eller? :lol:

Mamma var der med meg faktisk :D

Men da hadde storesøster banet vei 1 1/2 år forveien hehe. .

  • Like 2
Skrevet

Neste gang :lol:

Eller ikke. Hadde 2 og halv cm fra uke 35 :lol:

:lol: Det er helt vanlig å få med slik åpning. :)

25 minutter må ha vært sinnsykt heftig!

Skrevet

Grøss! Fikk beskjed om å bare puste gjennom noen pressrier fordi hun ikke lå riktig. Jeg klarte å ikke presse, men jeg hadde ikke sjans i havet til å puste. Sånt driver vi ikke med. :aww::lol:

Heldigvis hadde jeg veldig behagelig jordmor, jeg var jo så utrolig sliten og ville bare gi opp lenge før pressriene kom. Fikk ikke noe kjeft eller noe masing, hun bare sa joda, da jeg sa jeg ikke orker mer, og laget ikke noe mer styr av ting. Syns det var litt kjipt at jeg ikke fikk snakket med henne om fødselen siden hun dro ved vaktskiftet. Står fremdeles for at jeg glatt tar en slik fødsel igjen fremfor et slikt svangerskap. Desverre må jeg gå gravid før jeg kan føde - så blir nok en stund til nestegang.

Skrevet

Naboen har fått gutten sin! Fra 2 cm åpning til gutten var ute gikk det 25 min! Kan noen slå den eller? :lol:

Damn! :lol:

Effektiv dame. :o

Skrevet

Prøver å få guttene til å se på hverandre, men det er absolutt ingen interesse :lol: De reagerer ikke når den andre gråter, heller ingen reaksjon når de legges inntil hverandre. Det går nok noen måneder før de oppdager at de ikke er den eneste babyen her :lol: Og det gleder jeg meg til! Blir moro å få se selv den "tvillingmagien" som de snakker om på tvillingforumet :)

  • Like 3
Skrevet

Ser dere lurer på hvorfor man ikke må presse før det er full åpning. Det har seg sånn at om livmormunnen blir utsatt for press fra fosterhodet for lenge uten at åpningen er komplett, så kan blodtilførselen bli avstengt så lenge at det blir et "infarkt" i den kanten som gjenstår.

Vi kan prise oss lykkelige som har et bra fødselstilbud her til lands.

Skrevet

Grattis MM!

Bekymret jeg... Ida har diare. *ikke like* kun hatt to bleier med det i dag og en i natt, så neppe noen grunn til panikk enda, men kommer det en til sånn bleie innen 12 timer så ringer jeg legevakt altså. Hun spiser bra, og bortsett fra mageknip som kommer og går så er hun som normal.

  • Like 1
Skrevet

Så vidt jeg husker var all bæsjen gulgrønn og slimete og diareete så lenge de fikk morsmelk? Er det ikke sånn lenger?

  • Like 1
Skrevet

Så vidt jeg husker var all bæsjen gulgrønn og slimete og diareete så lenge de fikk morsmelk? Er det ikke sånn lenger?

Jepp. Jeg husker han bæsja på stellebordet en gang, og det stod som en tjukk stråle ut i rommet. Jeg var i sjokk. :lol:

Morsmelkbæsj er (generelt) veldig tynn.

Har du fått mindre tillegg i de siste, Raksha?

Uansett er det helt vanlig at bæsjen varierer mye på sånne småttiser. Men klart, følg med på dehydrering, sjekk fontanell og alt det der. Det er det som kan bli alvorlig. Få hør hvordan det går da.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...