Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Jo selvsagt Hanna, men det blir som du sier på den andre enden av diskusjonen. Hvordan barn takler det som møter dem på deres vei blir jo noe annet igjen :)

Men dette er et følsomt tema å diskutere, og jeg føler nok at det er best å la den ligge nå (selvom jeg synes det er superinteressant).

De aller aller fleste foreldre vil heldigvis deres barns beste, og gjør så godt de kan. Barn flest tåler også at vi gjør feil og utslitte m.m. både en og 50 ganger uten at de tar større skade av det :)

Enig. (finleste ikke alle innleggene før jeg postet)

Det meste handler vel om å stokke de kortene man har fått utdelt og prøve å spille ette det man kan :)

  • Like 1
  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

På den andre siden i diskusjonen...

[\b]I stor grad født sånn

Vår evne til å klare oss gjennom livets opp- og nedturer er i svært stor grad genetisk betinget. Over 70 prosent av de effektene som fører til forskjeller i vår motstandsdyktighet skyldes arv.[\]

Faktisk er prosenten 70 for jenter og så høy som 77 for gutter, viser en studie utført av forsker Trine Waaktaar og professor Svenn Torgersen ved Regionssentrene for barn og unges psykiske helse (RBUP) Øst og Sør.

Studien omfatter 2638 tvillinger mellom 12 og 18 år både eneggede og toeggede som har vurdert seg selv i forhold til fem temaområder. Også foreldrene har vurdert tvillingene.

204 av tvillingparene har dessuten gitt DNA-prøver.

Familiemiljøet du vokser opp i har ingen effekt på variasjonen i evne til å gjenvinne sitt vanlige funksjonsnivå etter belastninger. Individuelle miljøfaktorer hendelser som er unike for den enkelte står for 23 til 30 prosent av påvirkningen for henholdsvis gutter og jenter.

http://www.forskning.no/artikler/2011/desember/306427

Jeg kjenner at jeg har litt mer tro på den påstanden. Vi er alle født forskjellige og med forskjellige gaver og byrder.

Med den tanken er det lettere å akseptere at vi faktisk er født individer og har forskjellige mentale ressurser til rådighet uten å fordele "skyld". Noen er født sterke, andre er mer følsomme og vi har like mye behov for de alle i samfunnet, utfordringen står i å møte de på riktig måte uten å forvente at alle skal passe i riktig mal og takle de samme utfordringene.

Reform 94 står for meg som et fatalt tilbakesteg på utdanningsfronten ( ikke meg personlig, jeg slapp unna med et nødskrik og er som sagt stort sett sterkest teoretisk) fordi den bygger på en slags merkelig holdning om at alle skal være like og ha et likt utgangspunkt. Vi er ikke sånn. Vi er født forskjellige.

Skrevet

Reform 94 står for meg som et fatalt tilbakesteg på utdanningsfronten ( ikke meg personlig, jeg slapp unna med et nødskrik og er som sagt stort sett sterkest teoretisk) fordi den bygger på en slags merkelig holdning om at alle skal være like og ha et likt utgangspunkt. Vi er ikke sånn. Vi er født forskjellige.

Heldigvis er K 06 bygget på prinsippet om at barn er forskjellige med forskjellige evner og forutsetninger, og alle barn har KRAV på en utdannelse og oppfølging tilpasset deres ståsted og behov.

Viktigheten av tilpasset opplæring understrekes også i den såkalte læringsplakaten, hvor det heter at skolen og lærebedriften skal:

«fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter»

Dette utdypes videre i læreplanverkets generelle del:«Undervisningen må tilpasses ikke bare fag og stoff, men også alderstrinn og utviklingsnivå, den enkelte elev og den sammensatte klasse.»

Skrevet
Leser jeg rett :ahappy: ? Skal du ha ny bebi? Gratulerer isåfall :D 

Hehe, ja, takk. :) Er ikke veldig langt på vei enda da så har ikke offentliggjort det på fb. :)

Har på følelsen at det er gutt denne gangen, men det gjenstår å se. :)

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk 2

  • Like 7
Skrevet

Heldigvis er K 06 bygget på prinsippet om at barn er forskjellige med forskjellige evner og forutsetninger, og alle barn har KRAV på en utdannelse og oppfølging tilpasset deres ståsted og behov.

Viktigheten av tilpasset opplæring understrekes også i den såkalte læringsplakaten, hvor det heter at skolen og lærebedriften skal:

«fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter»

Dette utdypes videre i læreplanverkets generelle del:«Undervisningen må tilpasses ikke bare fag og stoff, men også alderstrinn og utviklingsnivå, den enkelte elev og den sammensatte klasse.»

Men hva med i praksis? For meg ser det ut som det stilles stadig større Krav til prestasjoner i teoretiske fag allerede i tidlig barneskolen. Jeg er ikke lærer, men har en del lærere rundt meg og de uttrykker frustrasjon over et stadig større skjemavelde som tar fokuset bort fra elevene og den praktiske læringen.

Det samme ser jeg jo i barnehagen. A går i en såkalt reggio amilia barnehage. Mange fine tanker. Men hva barna får gjøre er lagt opp etter alder, ikke individ. A må vente et år før han er "gammel nok" til å lære ting han allerede kan...

Skrevet

Men hva med i praksis? For meg ser det ut som det stilles stadig større Krav til prestasjoner i teoretiske fag allerede i tidlig barneskolen. Jeg er ikke lærer, men har en del lærere rundt meg og de uttrykker frustrasjon over et stadig større skjemavelde som tar fokuset bort fra elevene og den praktiske læringen.

Det samme ser jeg jo i barnehagen. A går i en såkalt reggio amilia barnehage. Mange fine tanker. Men hva barna får gjøre er lagt opp etter alder, ikke individ. A må vente et år før han er "gammel nok" til å lære ting han allerede kan...

Jeg kan jo bare snakke om min opplevelse av skolen og hvordan reformen fungerer. Og vel, den fungerer ikke i praksis. Skolen har overhode ingen ressurser til å hjelpe min datter, som da ligger etter i fagene i så stor skala at det er bekymringsverdig. Hun skal begynne i 3. klasse imorgen, men oppfyller ikke kravene til de nasjonale prøvene for 1. klasse. Når hun gikk i første klasse hadde hun en lærer som var utrolig dyktig og flink til å tilrettelegge for henne. Men så flyttet barnefar med henne og hun begynte på ny skole. Betraktelig mindre skole og i en annen kommune. Det året har ødelagt mye for henne. De har brukt ene pedagogen som var tildelt en annen i klassen for å prøve å tilrettelegge med små grupper, men det har ikke vært nok. Så i mine øyne fungerer det overhode ikke. Ser også at de som kan mer går å kjeder seg i timene, og blir brukt som hjelpelærere for å hjelpe de barna som ikke forstår.

Skrevet

Det samme ser jeg jo i barnehagen. A går i en såkalt reggio amilia barnehage. Mange fine tanker. Men hva barna får gjøre er lagt opp etter alder, ikke individ. A må vente et år før han er "gammel nok" til å lære ting han allerede kan...

Høres ut som de har misforstått litt da. I barnehagen jeg jobbet i, var det egne "baser" så barna kunne velge selv.

Reggio Emilia:

Den grunnleggende filosofien er at barn lærer gjennom å konstruere sin egen kunnskap i samhandling med andre barn, omgivelsene sine, og kompetente, nysgjerrige voksne. Barnet har alle muligheter for utvikling boende i seg. Pedagogens rolle er å legge til rette for mest mulig utvikling, la barnet få mulighet til å utforske og tolke omgivelsene.

Det er viktig å holde barnets spørsmål, hypoteser og teorier levende, samtidig som man studerer måten barnet leter etter svar og skaper mening i verden på. Et verktøy i denne sammenheng er pedagogisk dokumentasjon. Dokumentasjon bidrar til å synliggjøre arbeidet til barna og den pedagogiske praksisen.

20px-Sitat1m-no.png Gjennom pedagogisk dokumentasjon har vi mulighet til å se barnet på nytt – om og om igjen – og vi gjør oss synlige for oss selv 20px-Sitat2m-no.png – Hillevi Lenz Taguchi

I barnehagene i Reggio Emilia jobber barna med ulike prosjekter. Dette er en arbeidsmåte der den overordnede pedagogiske tanken er å la barnas ideer, interesser, tanker og nysgjerrighet vise vei for læring. Fremdriften i prosjektet blir til i en vekselvirkning mellom barnets spor og den voksnes blikk for barnet.

20px-Sitat1m-no.png Det man hører glemmer man, det man ser husker man, det man gjør forstår man 20px-Sitat2m-no.png – Loris Malaguzzi

Skrevet

Så nydelig datter du har Enits. Håper hun er heldig med lærerne heretter så hun får lære det hun skal i sitt eget tempo!

Har endelig fått far med på å flytte henne tilbake til skolen hun gikk på i første klasse. Vi krysser fingrene for at hun kommer i samme klassen som hun gikk i! Da får hun samme læreren, og mange av vennene sine der. Inkludert bestevenninen som hun gikk i barnehage med, som også ble plassert i samme klasse som henne for å trygge overgangen mellom barnehage og skole. Så jeg tror dette blir bra jeg!

  • Like 5
Skrevet

Jeg kan jo bare snakke om min opplevelse av skolen og hvordan reformen fungerer. Og vel, den fungerer ikke i praksis. Skolen har overhode ingen ressurser til å hjelpe min datter, som da ligger etter i fagene i så stor skala at det er bekymringsverdig. Hun skal begynne i 3. klasse imorgen, men oppfyller ikke kravene til de nasjonale prøvene for 1. klasse. Når hun gikk i første klasse hadde hun en lærer som var utrolig dyktig og flink til å tilrettelegge for henne. Men så flyttet barnefar med henne og hun begynte på ny skole. Betraktelig mindre skole og i en annen kommune. Det året har ødelagt mye for henne. De har brukt ene pedagogen som var tildelt en annen i klassen for å prøve å tilrettelegge med små grupper, men det har ikke vært nok. Så i mine øyne fungerer det overhode ikke. Ser også at de som kan mer går å kjeder seg i timene, og blir brukt som hjelpelærere for å hjelpe de barna som ikke forstår.

Det er mitt inntrykk av skolen også. Jeg ser jo at mye av det handler om ressurser, og det er ikke lett å drive en bedrift hvor de ansatte som ikke fungerer omtrent må gjøre en innsats for å miste jobben sin. Det er MANGE gode lærere, men de dårlige får bli og legger en ekstra arbeidsbyrde på resten og ødelegger for elevene.

Når de gode lærerne i tillegg må bedrive en stor del av dagen med papirarbeid blir det fort ressursmangel.

Marie: A går i en avdelingsbarnehage, noe som er helt riktig for han som trenger en god og trygg voksenkontakt. De har primærkontakter på tvers av aldersgruppene, og det er kjempebra synes jeg.

Men når det kommer til prosjekter er gruppen plutselig delt inn i alder, og jeg er enig i at jeg ikke får det helt til å stemme med filosofien. Kanskje for å skape arbeidsro? Jeg vet ikke. Men i en ideell verden ville gruppene vært fordelt på interesse og evne, med mulighet for å skifte gruppe etterhvert som interressene endrer seg. A ville hatt mye mer utbytte av å være på gruppe med 4-5 åringene, men igjen: Det ville aldri falt meg inn å høre om det var en mulighet en gang .

Skrevet

Dobbeltposter for å fortelle at jeg fikk en koselig telefon fra Ask. Ikke "kom og hent meg!!"

Men : "Mamma, jeg blir litt forsinka, jeg må bare hoppe litt til først! "

Deilig at han koser seg :D

  • Like 7
Skrevet

Hadde jeg visst dette for noen år siden så hadde jeg kanskje valgt annerledes enn jeg gjorde i situasjonen. Men jeg mente oppriktig det ville være best for henne å bli skjermet for meg og sykdom fremfor å måtte leve i det da hun var redd og utrygg. Men ser nå at jeg muligens har gjort det verre for henne ved å ikke være i hennes liv en stund, enn det kanskje ville vært om hun stod i det med meg isteden.

Egentlig en ganske kjip tanke, at jeg kan være årsaken til hennes problemer i hverdagen og på skolen :(

Det er ikke det det står, Enits. Du overlot datteren din til faren hennes. Fedre kan også være omsorgspersoner. Du gjorde ikke noe galt, det er riktig av oss å skjerme barna våre, selv om det betyr at vi må gi over primæromsorgen for de en stund :hug:

Kan dere holde opp? Enits sitter nå og tror at hun er skyld i sin datters problemer, fordi hun selv var syk mens datteren var liten!

Nei, Enits, det er ikke din skyld. Du gjorde det rette og sørget for at din datter fikk den nærhet og omsorg du selv ikke var i stand til å gi henne mens du var syk. Det skal utrolig styrke til å klare å gi fra seg sitt barn for barnets beste. All ære til deg :heart:

Nei veit du hva, du må holde opp. Det må være lov å diskutere litt sensetive ting uten å ta hensyn til enhver sår mammas følelse - og jo, jeg føler jeg har belegg for å si det, jeg har også tatt det valget Entis har måtte tatt, og har en datter som har problemer. Jeg føler ikke at det er en ok tanke selv at kanskje jeg har vært med å ødelagt for mitt avkom, men at det ikke skal være lov å nevne at f.eks barnehjemsbarna i Romania ikke utvikler seg fra spedbarnstadiet fordi de får for lite stimuli, og at sånt er skadelig, er ikke det samme som å overlate sitt barn i enn annen primæromsorgstakers hender.

Hadde jeg vært pappa, så hadde jeg blitt dritforbanna av utvikling i diskusjonen som dette. Enits og jeg har overlatt våre barn til fedrene dems. Fedre er også foreldre. Å overlate primæromsorgen til far er ikke det samme som å la et barn vokse opp på institusjon der de ikke får det stellet de trenger.

Skrevet

Det er ikke det det står, Enits. Du overlot datteren din til faren hennes. Fedre kan også være omsorgspersoner. Du gjorde ikke noe galt, det er riktig av oss å skjerme barna våre, selv om det betyr at vi må gi over primæromsorgen for de en stund :hug:

Nei veit du hva, du må holde opp. Det må være lov å diskutere litt sensetive ting uten å ta hensyn til enhver sår mammas følelse - og jo, jeg føler jeg har belegg for å si det, jeg har også tatt det valget Entis har måtte tatt, og har en datter som har problemer. Jeg føler ikke at det er en ok tanke selv at kanskje jeg har vært med å ødelagt for mitt avkom, men at det ikke skal være lov å nevne at f.eks barnehjemsbarna i Romania ikke utvikler seg fra spedbarnstadiet fordi de får for lite stimuli, og at sånt er skadelig, er ikke det samme som å overlate sitt barn i enn annen primæromsorgstakers hender.

Hadde jeg vært pappa, så hadde jeg blitt dritforbanna av utvikling i diskusjonen som dette. Enits og jeg har overlatt våre barn til fedrene dems. Fedre er også foreldre. Å overlate primæromsorgen til far er ikke det samme som å la et barn vokse opp på institusjon der de ikke får det stellet de trenger.

Faren hennes var ingen god omsorgsperson på den tiden heller, så jeg overlot ansvaret/min omsorgsandel til et fosterhjem. Men det var en familie hun kjente da de var besøkshjemmet hennes. Og hun elsker de for alt i verden og vi har enda kontakt. Hun er som den lille datteren de aldri fikk (de har 2 gutter). Så hun har fått flere omsorgspersoner og en større familie enn mange andre. :)

Skrevet

Faren hennes var ingen god omsorgsperson på den tiden heller, så jeg overlot ansvaret/min omsorgsandel til et fosterhjem. Men det var en familie hun kjente da de var besøkshjemmet hennes. Og hun elsker de for alt i verden og vi har enda kontakt. Hun er som den lille datteren de aldri fikk (de har 2 gutter). Så hun har fått flere omsorgspersoner og en større familie enn mange andre. :)

Nemlig! Og det er mangel på omsorgspersoner som er problemet med de som får problemer, ikke mangel på mamma. Vi er ikke uerstattelige, selv om vi liker å tro det selv :ahappy:

Skrevet

Herregud, jeg digger ungen min. Han har forøvrig brekt både ben og to tær hos pappaen sin, men HELDIGVIS brakk han de bare litt , så det gikk bra altså. ..

Litt skuffet over fremdriften på barnerommet siden mammaen hadde helt glemt å male taket utvendig, men han er veldig klar for undervannstema da :lol:

Også måtte han forklare meg blyantgrepet når jeg skulle tegne " du vet pennen må ligge i sengen sin og du må holde fast så den ikke ramler ut? Du vet det mamma??"

Nå lager han "delleire trolljulepynt som kan bli til pannekaker" til meg.

  • Like 1
Skrevet

Skulle gjerne hevet meg med i diskusjonen og funnet frem kilder, men jeg orker ikke. :aww: Vil bare kjapt si at barn er forskjellige, og det aller aller viktigste er minst en omsorgsperson som SER barnet og hjelper det, akkurat hvem denne omsorgspersonen er "formelt" sett, er ikke så viktig.

Vi har kasta inn håndkleet på fullamming, jeg har rett og slett ikke nok melk. Og får garantert ikke mer melk av å ikke få sove fordi ungen ikke roer seg ved brystet men blir sinna og frustrert fordi det ikke kommer nok melk. Selv med flaskemating i natt så sov hverken jeg eller Ida et sekund før etter kl 6 engang. Får se etterhvert når pumpa kommer om jeg klarer å få opp produksjonen, men slik ting er nå så får hun ikke nok mat fra meg. Dritkjipt, for jeg ville virkelig få til, men Bonden har satt foten ned og sagt at jeg skal faktisk henge litt sammen jeg og, så da får det bli tillegg så lenge og mye det trengs.

  • Like 3
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...