Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Fine guttene, og fine navn :) Christian og Marco, velkommen til sonen :ahappy: Håper formen din blir betraktelig bedre fort Wed!

Vi har vært på utstilling hele helgen, og en tur til sverige for å hente hjem Lyra og fytti dæven så glad jeg er i at jeg har barn som liker å kjøre bil :lol:

Jaran oppførte seg eksemplarisk på utstillingen og han er veldig glad i damer ;) Masse fine hundetanter som liker å snakke til han, han føler seg vel i sitt ess :lol:

Sophia er morsom om dagen. "Mamma, jeg MÅ ha is." Høhø. Du må ingen ting du.

  • Like 1
  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Marco tror jeg er mitt ultimate favorittnavn - det er så pent. :wub: Er det oppkalling eller er det Jan som er oppkallingen på han? Syns begge gutta fikk flotte navn :D Håper formen tar seg opp litt.

Litt ensomt å være "siste" gravide igjen her kjenner jeg. Vet jo at det er noen flere gravide som lurker i skyggene, men er liksom bare meg igjen som det nærmer seg termin med stormskritt. Jeg og vil ha frøkna mi på utsiden og bli kjent med henne. Så blir bare klaging på meg nå, dere får bare trimme scrollefingern. :aww: Er så ufattelig sliten nå, regner med mye kommer av forkjølelsen så om bare den kan gå over så vil det nok hjelpe mye. Våkner om morran og er fullstendig utstlitt liksom, kjempefint. Så veksler på å tenke at nå må hun for all del bare komme for jeg orker ikke mer, og lure på hvordan i allverden skal klare en fødsel når jeg er så ettertrykkelig sliten. Men husker charleen sa hun fikk superkrefter under fødselen, så krysser fingra for at de finner veien til meg og om det trengs. :aww:

Skrevet

Litt ensomt å være "siste" gravide igjen her kjenner jeg. Vet jo at det er noen flere gravide som lurker i skyggene, men er liksom bare meg igjen som det nærmer seg termin med stormskritt. Jeg og vil ha frøkna mi på utsiden og bli kjent med henne. Så blir bare klaging på meg nå, dere får bare trimme scrollefingern. :aww: Er så ufattelig sliten nå, regner med mye kommer av forkjølelsen så om bare den kan gå over så vil det nok hjelpe mye. Våkner om morran og er fullstendig utstlitt liksom, kjempefint. Så veksler på å tenke at nå må hun for all del bare komme for jeg orker ikke mer, og lure på hvordan i allverden skal klare en fødsel når jeg er så ettertrykkelig sliten. Men husker charleen sa hun fikk superkrefter under fødselen, så krysser fingra for at de finner veien til meg og om det trengs. :aww:

Husker det der, begynte å bli smådeppa når hele februar gjengen satt der med babyene sine og jeg satt der like stor som en hvalross uten baby :lol: Jeg var også dritsliten før fødselen, men du får virkelig superkrefter altså :) Du blir så høy på adrenalin :lol:

Skrevet

Husker det der, begynte å bli smådeppa når hele februar gjengen satt der med babyene sine og jeg satt der like stor som en hvalross uten baby :lol: Jeg var også dritsliten før fødselen, men du får virkelig superkrefter altså :) Du blir så høy på adrenalin :lol:

:lol: "godt" det ikke bare er meg, noe så tullete å bli deppa for liksom... Godt! Da skal jeg instille meg på at jeg får superkrefter så jeg slipper å bekymre meg for å bli for sliten. Hva skjer forresten om mor rett og slett går fullstendig tom for krefter under fødsel? Skjer det?

Skrevet

:lol: "godt" det ikke bare er meg, noe så tullete å bli deppa for liksom... Godt! Da skal jeg instille meg på at jeg får superkrefter så jeg slipper å bekymre meg for å bli for sliten. Hva skjer forresten om mor rett og slett går fullstendig tom for krefter under fødsel? Skjer det?

Da blir det keisersnitt. Men det er heldigvis sjelden at det skjer. Var nok vanligere i gamle dager da kvinnene lå i både to og tre døgn, og ingen ting ble gjort for å få ut babyen med hjelpemidler. De hadde ikke så mye å hjelpe seg med heller, annet enn tang.

Undervegs i fødselen får du sukkerholdig drikke, og ev intravenøst tilskudd om det trengs. Og vi er heldigvis skapt slik at vi henter frem alle urkreftene under en fødsel. Ungen SKAL ut, og hele kroppen er innstillt på det.

Jeg har vært kjempesulten etter fødslene. Etter siste kasta jeg meg over middag, ca halv time etter at fødselen var øver, og spiste 5 − 6 mulig 7 store poteter….jeg spiser knapt en halv til vanlig…. :lol:

Skrevet

Da blir det keisersnitt. Men det er heldigvis sjelden at det skjer. Var nok vanligere i gamle dager da kvinnene lå i både to og tre døgn, og ingen ting ble gjort for å få ut babyen med hjelpemidler. De hadde ikke så mye å hjelpe seg med heller, annet enn tang.

Undervegs i fødselen får du sukkerholdig drikke, og ev intravenøst tilskudd om det trengs. Og vi er heldigvis skapt slik at vi henter frem alle urkreftene under en fødsel. Ungen SKAL ut, og hele kroppen er innstillt på det.

Jeg har vært kjempesulten etter fødslene. Etter siste kasta jeg meg over middag, ca halv time etter at fødselen var øver, og spiste 5 − 6 mulig 7 store poteter….jeg spiser knapt en halv til vanlig…. :lol:

Takk :) Godt å høre når man nesten svimer av av å gå over et jorde liksom. :lol: Da er det håp om fødselen skulle starte før jeg får kommet litt ovenpå med krefter igjen. :)

Skrevet

I mitt tilfelle så syntes jeg det var så deilig å liksom skulle gjøre noe aktivt at det gav ekstra krefter, var skikkelig klar for å ta i et tak liksom :D

  • Like 1
Skrevet

Da blir det keisersnitt. Men det er heldigvis sjelden at det skjer. Var nok vanligere i gamle dager da kvinnene lå i både to og tre døgn, og ingen ting ble gjort for å få ut babyen med hjelpemidler. De hadde ikke så mye å hjelpe seg med heller, annet enn tang.

Undervegs i fødselen får du sukkerholdig drikke, og ev intravenøst tilskudd om det trengs. Og vi er heldigvis skapt slik at vi henter frem alle urkreftene under en fødsel. Ungen SKAL ut, og hele kroppen er innstillt på det.

Jeg har vært kjempesulten etter fødslene. Etter siste kasta jeg meg over middag, ca halv time etter at fødselen var øver, og spiste 5 − 6 mulig 7 store poteter….jeg spiser knapt en halv til vanlig…. :lol:

Jeg husker ennå koppen med te og to brødskiver med hvitost og paprika jeg. Og en nyfødt prins i senga ved siden av meg. :wub:

  • Like 1
Skrevet

Velkommen til sonen Christian og Marco!

Fikk dere mat? Fikk ikke en dritt jeg. Fikk noe intravenøst,men fikk ikke noe mat før til frokosten dagen etter. A ble født 00:05 ( the bastard), men jeg kan ikke huske jeg var spesielt sulten.

Edit : grunnen til at jeg ble sur for klokkeslettet er at jeg hele tiden fokuserte på at fødselsdatoen ble 25/9 . Jordmødrene garanterte meg det på morgenkvisten. Men så snudde han seg og de måtte stoppe alt. Jeg var helt manisk opptatt av at dette kom til å bli fødselsdagen hans og selv nå , snart 3 år etter , svarer jeg automatisk 25/9 hvis noen spør :lol: Han er født 26/9.. 26!

  • Like 1
Skrevet

de sover tilmed likt jo! Så kult!

Det må være en enorm trygghet for de å være 2 stk i den store kalde verden. Fininger :wub:

Skrevet

Forøvrig merket jeg overgangen til solidmat var veldig naturlig her. Merket når han trengte mer, og han dytter ingen ting ut med tungen og klarer å svelge alt ned og har kordinasjonen nå til å kunne sitte i ikeastolen med det foran seg og grise det inn i munn.

Skrevet

Hvem er hvem :) ?

Æh... :lol: Jeg tror det er Marco til venstre, men lover ikkeno!

Edit: Hodet er fortsatt skikkelig dårlig! Ligger flatt på ryggen og er bare oppe og mater og pumper innimellom. Var bedre i går kveld, så håper det blir bra i kveld igjen!

  • Like 2
Skrevet

Jeg var relativt utslitt etter fødselen, heldigvis var den ikke så langdryg, det hadde jeg neppe greid. Skalv gjennom hele greia. Jordmor stressa litt med det husker jeg, og kom med safarikjeks og saft. Pressa i meg en slurk saft i en pause, en halv kjeks i en annen. Det resulterte bare i at jeg kasta opp absolutt alt jeg hadde i meg. Prøvde sånn energigele også, men det klarte jeg ikke å få i meg.

Jeg hadde rene ulvehungeren hele helga etter hun kom omtrent :lol: men jeg merka ikke noe til det underveis, annet enn at jeg skalv. Kroppen tar liksom over, og man må bare henge med.

Helt nydelige små gutter Wed :heart:

Skrevet

Æh... :lol: Jeg tror det er Marco til venstre, men lover ikkeno!

Edit: Hodet er fortsatt skikkelig dårlig! Ligger flatt på ryggen og er bare oppe og mater og pumper innimellom. Var bedre i går kveld, så håper det blir bra i kveld igjen!

Liker ikke at du fortsatt har vondt i hodet, men at du ikke kan love hvem som er hvem :lol: Men sånn er det nok med alle nybakte tvillingforeldre, spesielt når de er eneggede! :)

  • Like 1
Skrevet

Hun GÅR!! Eller dvs hun har tatt to-tre skritt mellom bord og stoler i noen uker, men så kom hun plutselig bare gående ut fra soverommet på hytta helt på egenhånd!! Og etter to dager nå blir det bare mer og mer, og det går fortere og fortere. Ser nå hvordan det der kan bli en utfordring ganske fort!! Armene rett ut, og full fart rett fram. Linux ble så sjokkert over farten, og at han holdt på å bli løpt på, at han løp rett i en stol, og til slutt rømte inn på soverommet..,

  • Like 14
Skrevet

Jeg spiste som en hest under fødselen, jeg :lol: Du verden så mange skiver med gulost, glass saft og eplebiter som gikk ned. Husker jeg spiste og spiste :lol: Var ikke så veldig sulten etterpå, da. Tuvis og jeg lå med klin våkne øyne og stirret på hverandre halve natten :wub: Adrenalin i kroppen ja :lol:

Rak, om det hjelper deg så misunner jeg deg litt (og wed akkurat nå). Selv innså jeg ikke hvor dyrbare de første timene var før de var over. Var jo litt i ørska og, men allikevel. Så jeg misunner deg som skal få oppleve det veldig, veldig snart! Gleder meg til å se veslemor :wub:

Vi har begynt å innrede barnerommet. Vi har ikke så god råd for tiden, så ting blir gjort litt enkelt, men det skal i alle fall se sånn nogenlunde ut når hun flytter inn i morgen. Det blir rart! Veldig rart...

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...