Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Fine guttene, og fine navn :) Christian og Marco, velkommen til sonen :ahappy: Håper formen din blir betraktelig bedre fort Wed!

Vi har vært på utstilling hele helgen, og en tur til sverige for å hente hjem Lyra og fytti dæven så glad jeg er i at jeg har barn som liker å kjøre bil :lol:

Jaran oppførte seg eksemplarisk på utstillingen og han er veldig glad i damer ;) Masse fine hundetanter som liker å snakke til han, han føler seg vel i sitt ess :lol:

Sophia er morsom om dagen. "Mamma, jeg MÅ ha is." Høhø. Du må ingen ting du.

  • Like 1
  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Marco tror jeg er mitt ultimate favorittnavn - det er så pent. :wub: Er det oppkalling eller er det Jan som er oppkallingen på han? Syns begge gutta fikk flotte navn :D Håper formen tar seg opp litt.

Litt ensomt å være "siste" gravide igjen her kjenner jeg. Vet jo at det er noen flere gravide som lurker i skyggene, men er liksom bare meg igjen som det nærmer seg termin med stormskritt. Jeg og vil ha frøkna mi på utsiden og bli kjent med henne. Så blir bare klaging på meg nå, dere får bare trimme scrollefingern. :aww: Er så ufattelig sliten nå, regner med mye kommer av forkjølelsen så om bare den kan gå over så vil det nok hjelpe mye. Våkner om morran og er fullstendig utstlitt liksom, kjempefint. Så veksler på å tenke at nå må hun for all del bare komme for jeg orker ikke mer, og lure på hvordan i allverden skal klare en fødsel når jeg er så ettertrykkelig sliten. Men husker charleen sa hun fikk superkrefter under fødselen, så krysser fingra for at de finner veien til meg og om det trengs. :aww:

Skrevet

Litt ensomt å være "siste" gravide igjen her kjenner jeg. Vet jo at det er noen flere gravide som lurker i skyggene, men er liksom bare meg igjen som det nærmer seg termin med stormskritt. Jeg og vil ha frøkna mi på utsiden og bli kjent med henne. Så blir bare klaging på meg nå, dere får bare trimme scrollefingern. :aww: Er så ufattelig sliten nå, regner med mye kommer av forkjølelsen så om bare den kan gå over så vil det nok hjelpe mye. Våkner om morran og er fullstendig utstlitt liksom, kjempefint. Så veksler på å tenke at nå må hun for all del bare komme for jeg orker ikke mer, og lure på hvordan i allverden skal klare en fødsel når jeg er så ettertrykkelig sliten. Men husker charleen sa hun fikk superkrefter under fødselen, så krysser fingra for at de finner veien til meg og om det trengs. :aww:

Husker det der, begynte å bli smådeppa når hele februar gjengen satt der med babyene sine og jeg satt der like stor som en hvalross uten baby :lol: Jeg var også dritsliten før fødselen, men du får virkelig superkrefter altså :) Du blir så høy på adrenalin :lol:

Skrevet

Husker det der, begynte å bli smådeppa når hele februar gjengen satt der med babyene sine og jeg satt der like stor som en hvalross uten baby :lol: Jeg var også dritsliten før fødselen, men du får virkelig superkrefter altså :) Du blir så høy på adrenalin :lol:

:lol: "godt" det ikke bare er meg, noe så tullete å bli deppa for liksom... Godt! Da skal jeg instille meg på at jeg får superkrefter så jeg slipper å bekymre meg for å bli for sliten. Hva skjer forresten om mor rett og slett går fullstendig tom for krefter under fødsel? Skjer det?

Skrevet

:lol: "godt" det ikke bare er meg, noe så tullete å bli deppa for liksom... Godt! Da skal jeg instille meg på at jeg får superkrefter så jeg slipper å bekymre meg for å bli for sliten. Hva skjer forresten om mor rett og slett går fullstendig tom for krefter under fødsel? Skjer det?

Da blir det keisersnitt. Men det er heldigvis sjelden at det skjer. Var nok vanligere i gamle dager da kvinnene lå i både to og tre døgn, og ingen ting ble gjort for å få ut babyen med hjelpemidler. De hadde ikke så mye å hjelpe seg med heller, annet enn tang.

Undervegs i fødselen får du sukkerholdig drikke, og ev intravenøst tilskudd om det trengs. Og vi er heldigvis skapt slik at vi henter frem alle urkreftene under en fødsel. Ungen SKAL ut, og hele kroppen er innstillt på det.

Jeg har vært kjempesulten etter fødslene. Etter siste kasta jeg meg over middag, ca halv time etter at fødselen var øver, og spiste 5 − 6 mulig 7 store poteter….jeg spiser knapt en halv til vanlig…. :lol:

Skrevet

Da blir det keisersnitt. Men det er heldigvis sjelden at det skjer. Var nok vanligere i gamle dager da kvinnene lå i både to og tre døgn, og ingen ting ble gjort for å få ut babyen med hjelpemidler. De hadde ikke så mye å hjelpe seg med heller, annet enn tang.

Undervegs i fødselen får du sukkerholdig drikke, og ev intravenøst tilskudd om det trengs. Og vi er heldigvis skapt slik at vi henter frem alle urkreftene under en fødsel. Ungen SKAL ut, og hele kroppen er innstillt på det.

Jeg har vært kjempesulten etter fødslene. Etter siste kasta jeg meg over middag, ca halv time etter at fødselen var øver, og spiste 5 − 6 mulig 7 store poteter….jeg spiser knapt en halv til vanlig…. :lol:

Takk :) Godt å høre når man nesten svimer av av å gå over et jorde liksom. :lol: Da er det håp om fødselen skulle starte før jeg får kommet litt ovenpå med krefter igjen. :)

Skrevet

I mitt tilfelle så syntes jeg det var så deilig å liksom skulle gjøre noe aktivt at det gav ekstra krefter, var skikkelig klar for å ta i et tak liksom :D

  • Like 1
Skrevet

Da blir det keisersnitt. Men det er heldigvis sjelden at det skjer. Var nok vanligere i gamle dager da kvinnene lå i både to og tre døgn, og ingen ting ble gjort for å få ut babyen med hjelpemidler. De hadde ikke så mye å hjelpe seg med heller, annet enn tang.

Undervegs i fødselen får du sukkerholdig drikke, og ev intravenøst tilskudd om det trengs. Og vi er heldigvis skapt slik at vi henter frem alle urkreftene under en fødsel. Ungen SKAL ut, og hele kroppen er innstillt på det.

Jeg har vært kjempesulten etter fødslene. Etter siste kasta jeg meg over middag, ca halv time etter at fødselen var øver, og spiste 5 − 6 mulig 7 store poteter….jeg spiser knapt en halv til vanlig…. :lol:

Jeg husker ennå koppen med te og to brødskiver med hvitost og paprika jeg. Og en nyfødt prins i senga ved siden av meg. :wub:

  • Like 1
Skrevet

Velkommen til sonen Christian og Marco!

Fikk dere mat? Fikk ikke en dritt jeg. Fikk noe intravenøst,men fikk ikke noe mat før til frokosten dagen etter. A ble født 00:05 ( the bastard), men jeg kan ikke huske jeg var spesielt sulten.

Edit : grunnen til at jeg ble sur for klokkeslettet er at jeg hele tiden fokuserte på at fødselsdatoen ble 25/9 . Jordmødrene garanterte meg det på morgenkvisten. Men så snudde han seg og de måtte stoppe alt. Jeg var helt manisk opptatt av at dette kom til å bli fødselsdagen hans og selv nå , snart 3 år etter , svarer jeg automatisk 25/9 hvis noen spør :lol: Han er født 26/9.. 26!

  • Like 1
Skrevet

de sover tilmed likt jo! Så kult!

Det må være en enorm trygghet for de å være 2 stk i den store kalde verden. Fininger :wub:

Skrevet

Forøvrig merket jeg overgangen til solidmat var veldig naturlig her. Merket når han trengte mer, og han dytter ingen ting ut med tungen og klarer å svelge alt ned og har kordinasjonen nå til å kunne sitte i ikeastolen med det foran seg og grise det inn i munn.

Skrevet

Hvem er hvem :) ?

Æh... :lol: Jeg tror det er Marco til venstre, men lover ikkeno!

Edit: Hodet er fortsatt skikkelig dårlig! Ligger flatt på ryggen og er bare oppe og mater og pumper innimellom. Var bedre i går kveld, så håper det blir bra i kveld igjen!

  • Like 2
Skrevet

Jeg var relativt utslitt etter fødselen, heldigvis var den ikke så langdryg, det hadde jeg neppe greid. Skalv gjennom hele greia. Jordmor stressa litt med det husker jeg, og kom med safarikjeks og saft. Pressa i meg en slurk saft i en pause, en halv kjeks i en annen. Det resulterte bare i at jeg kasta opp absolutt alt jeg hadde i meg. Prøvde sånn energigele også, men det klarte jeg ikke å få i meg.

Jeg hadde rene ulvehungeren hele helga etter hun kom omtrent :lol: men jeg merka ikke noe til det underveis, annet enn at jeg skalv. Kroppen tar liksom over, og man må bare henge med.

Helt nydelige små gutter Wed :heart:

Skrevet

Æh... :lol: Jeg tror det er Marco til venstre, men lover ikkeno!

Edit: Hodet er fortsatt skikkelig dårlig! Ligger flatt på ryggen og er bare oppe og mater og pumper innimellom. Var bedre i går kveld, så håper det blir bra i kveld igjen!

Liker ikke at du fortsatt har vondt i hodet, men at du ikke kan love hvem som er hvem :lol: Men sånn er det nok med alle nybakte tvillingforeldre, spesielt når de er eneggede! :)

  • Like 1
Skrevet

Hun GÅR!! Eller dvs hun har tatt to-tre skritt mellom bord og stoler i noen uker, men så kom hun plutselig bare gående ut fra soverommet på hytta helt på egenhånd!! Og etter to dager nå blir det bare mer og mer, og det går fortere og fortere. Ser nå hvordan det der kan bli en utfordring ganske fort!! Armene rett ut, og full fart rett fram. Linux ble så sjokkert over farten, og at han holdt på å bli løpt på, at han løp rett i en stol, og til slutt rømte inn på soverommet..,

  • Like 14
Skrevet

Jeg spiste som en hest under fødselen, jeg :lol: Du verden så mange skiver med gulost, glass saft og eplebiter som gikk ned. Husker jeg spiste og spiste :lol: Var ikke så veldig sulten etterpå, da. Tuvis og jeg lå med klin våkne øyne og stirret på hverandre halve natten :wub: Adrenalin i kroppen ja :lol:

Rak, om det hjelper deg så misunner jeg deg litt (og wed akkurat nå). Selv innså jeg ikke hvor dyrbare de første timene var før de var over. Var jo litt i ørska og, men allikevel. Så jeg misunner deg som skal få oppleve det veldig, veldig snart! Gleder meg til å se veslemor :wub:

Vi har begynt å innrede barnerommet. Vi har ikke så god råd for tiden, så ting blir gjort litt enkelt, men det skal i alle fall se sånn nogenlunde ut når hun flytter inn i morgen. Det blir rart! Veldig rart...

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...