Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har O de tre første i August. Skal vi prøve oss på en telttur? :lol:

Vi kan se om vi får til noe en av de 2 første? Da er det konserter og jeg tviler på at pappaen bytter :P

Vi tar det på sms etterhvert.

Mari: her har barnehage ferien gått over all forventning takket være godværet. Og bikkjene til Kiyomi :P

Om vi ikke hadde kunnet vært ute fra ca 07 til * kremt * 21 hver dag hadde jeg vært utslitt...

  • Like 1
  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Yeah, vi har hatt 8 grader og sånt vi. Love Trøndelag. Vi har vært ute mye alikevel. Men ikke 7-21, det er uansett etter leggetid for H. Vi har også funnet på mye og vært mye sammen gode venner, men det blir ikke det samme for ham altså. Han har det best med en god balanse mellom kvalitetstid i barnehagen og hjemme. :)

Skrevet

Yeah, vi har hatt 8 grader og sånt vi. Love Trøndelag. Vi har vært ute mye alikevel. Men ikke 7-21, det er uansett etter leggetid for H. Vi har også funnet på mye og vært mye sammen gode venner, men det blir ikke det samme for ham altså. Han har det best med en god balanse mellom kvalitetstid i barnehagen og hjemme. :)

Etter leggetid for A også, men alt har sklidd ut i ferien *rødme *

Alt!

Det eneste jeg kan redde meg inn med er at vi har hatt MYE kvalitetstid og han har ikke nevnt ordet tv på 3 uker..

Og han har lært at fisker må dø for å spises, selv om det er trist, det er jo litt politisk korrekt? Nei, jeg skammer meg litt over at alle rutiner har sviktet, men dæven som vi har kost oss, og det er jo viktigst *ro så det plasker*

  • Like 2
Skrevet

Ja herregud, ting har sklidd helt ut her også. Det har det vel over hele landet vil jeg tippe, så er ikke alene og null grunn til skam.

Vet du hva jeg gjorde i morges? Jeg satte guttungen foran tv'n (jeg må forøvrig bestikke min for å se på tv, det er veldig irriterende, tv hadde vært gull verdt enkelte dager) med en liten skål med nonstop slik at jeg kunne ta tisse Putle alene. Jepp jepp, det gjorde jeg. :D

Vi har kost oss vi også, men siste uken så har jeg merket at det begynner å bli nok for H. Og neste år så reiser vi bort i et par uker, det kommer til å gjøre et hav av forskjell. :)

  • Like 1
Skrevet

Åh, er det noe jeg er lei av så er det "åh, bare vent til det og bare vent til det"-setningene jeg får når jeg sier vi koser oss og ikke kunne hatt det bedre med babyen. Om det kommer av misunnelse eller hva det er som gir folk et så stort behov for å få deg til å tenke negativt om ting som kommer, vet jeg ikke. Men et merkelig fenomen er det, hvorfor skal man absolutt dele sånt? Blir litt som alle de fæle fødselshistoriene folk kom med når jeg ble gravid - it makes no sence. "Så bra at dere har det bra, ingenting er bedre" eller noe i den dur har jeg enda til gode ;)

Vi er på østlandet og har 25-30 grader hver dag. Tuva har ikke hatt på seg klær på flere dager og har minst en runde i plaskebassenget på terrassen hver dag der hun storkoser seg der hun sitter og plasker (hun har virkelig fått inn teknikken og alt rundt blir reddet minst 2 meter unna) og prater med badeand. Sitter fort 30 minutter i alle fall og eeelsker det.

Jeg er veldig vant til at folk kommer og blander seg opp i hva hun har på seg, eldre damer synes ofte hun har for lite på seg men jeg vet hun er veldig varm av seg og koker av for mye. I dag kom det en eldre dame bort til oss på vertshuset og sa at "Åh, du, jeg måtte bare komme bort en tur. Vet du, det antrekket der, det ser SÅ deilig ut. Vi skulle alle gått rundt i bare bleie i dag!" - en hyggelig forandring :lol:

Nå har jeg henta mannen på gardermoen og vi skal tilbringe halvannen uke til her hjemme, første ferien alle sammen, strålende vær, Oslotur, muligens sommerland i Bø og massemasse kos og tid sammen. Deilig!

God Sommer alle sammen!

15946_10151700043462225_795340574_n.jpg

  • Like 5
Skrevet

Hvorfor er søskenkrangling så negativt? Slitsomt ja, for alle involverte, men jeg synes ikke at det er så innmari krise akkurat.

Det er faktisk et argument for å få en til i min bok, lære konfliktløsing på en god måte. Ha noen som tåler sinnet og som man kan tåle sinnet til. Det er mange verdier å lære gjennom å krangle. Foreldre er ikke et søskensubstitutt, det er ikke søskenbarn heller med mindre man bor sammen. Kun søsken kan fylle søskenrollen.

*Klippeklipp*

Dette er jeg veldig enig i! Jeg skal ikke på noen måte generalisere, dette gjelder ikke for alle enebarn i det hele tatt, men de to enebarna jeg kjenner i voksen alder - min samboer, og min beste venninnes samboer - har et par likhetstrekk. En av de er at de ikke helt "kan" dette med krangling. De har jo aldri kranglet med andre enn sine foreldre, og det er en fryktelig ujevn kamp. Det å ha en "konstruktiv" krangel med de er veldig vanskelig faktisk, de er helt tydelig veldig uvante med det og er dårlige på f.eks avreaging etterpå. Jeg og min venninne, som har mange søsken hver, er vokst opp med at man krangler - og blir fort venner igjen (ellers blir det slitsomt å være søsken!). Enebarn får med seg mye positivt som ikke søsken får også, men akkurat den biten med å krangle med en jevnbyrdig tror jeg er veldig verdifullt faktisk.

Skrevet

Åh, er det noe jeg er lei av så er det "åh, bare vent til det og bare vent til det"-setningene jeg får når jeg sier vi koser oss og ikke kunne hatt det bedre med babyen. Om det kommer av misunnelse eller hva det er som gir folk et så stort behov for å få deg til å tenke negativt om ting som kommer, vet jeg ikke. Men et merkelig fenomen er det, hvorfor skal man absolutt dele sånt? Blir litt som alle de fæle fødselshistoriene folk kom med når jeg ble gravid - it makes no sence. "Så bra at dere har det bra, ingenting er bedre" eller noe i den dur har jeg enda til gode ;)

Vi er på østlandet og har 25-30 grader hver dag. Tuva har ikke hatt på seg klær på flere dager og har minst en runde i plaskebassenget på terrassen hver dag der hun storkoser seg der hun sitter og plasker (hun har virkelig fått inn teknikken og alt rundt blir reddet minst 2 meter unna) og prater med badeand. Sitter fort 30 minutter i alle fall og eeelsker det.

Jeg er veldig vant til at folk kommer og blander seg opp i hva hun har på seg, eldre damer synes ofte hun har for lite på seg men jeg vet hun er veldig varm av seg og koker av for mye. I dag kom det en eldre dame bort til oss på vertshuset og sa at "Åh, du, jeg måtte bare komme bort en tur. Vet du, det antrekket der, det ser SÅ deilig ut. Vi skulle alle gått rundt i bare bleie i dag!" - en hyggelig forandring :lol:

Nå har jeg henta mannen på gardermoen og vi skal tilbringe halvannen uke til her hjemme, første ferien alle sammen, strålende vær, Oslotur, muligens sommerland i Bø og massemasse kos og tid sammen. Deilig!

God Sommer alle sammen!

15946_10151700043462225_795340574_n.jpg

Hun er så fin :wub: når skal dere til Oslo? :)

Skrevet

Til tross for at jeg føler meg skikkelig skikkelig ferdig med småunger, så tar jeg meg i å ønske at de var det fortsatt innimellom. Ting var ****** mye enklere da :(

Skrevet

Til tross for at jeg føler meg skikkelig skikkelig ferdig med småunger, så tar jeg meg i å ønske at de var det fortsatt innimellom. Ting var ****** mye enklere da :(

:hug: Det tror jeg på. Slitsomt er det, men absolutt ikke vanskelig. Etterhvert som de blir større blir ting mye mer komplisert, det kombinert med at man har mindre og mindre å si i barnets liv, så ser jeg absolutt for meg at det blir mye vanskeligere ja.

Jeg har bare en :hug: til å gi. :(

Dette er jeg veldig enig i! Jeg skal ikke på noen måte generalisere, dette gjelder ikke for alle enebarn i det hele tatt, men de to enebarna jeg kjenner i voksen alder - min samboer, og min beste venninnes samboer - har et par likhetstrekk. En av de er at de ikke helt "kan" dette med krangling. De har jo aldri kranglet med andre enn sine foreldre, og det er en fryktelig ujevn kamp. Det å ha en "konstruktiv" krangel med de er veldig vanskelig faktisk, de er helt tydelig veldig uvante med det og er dårlige på f.eks avreaging etterpå. Jeg og min venninne, som har mange søsken hver, er vokst opp med at man krangler - og blir fort venner igjen (ellers blir det slitsomt å være søsken!). Enebarn får med seg mye positivt som ikke søsken får også, men akkurat den biten med å krangle med en jevnbyrdig tror jeg er veldig verdifullt faktisk.

Ja, jeg er veldig enig. Det er mye et enebarn får bare ved å være enebarn, som søsken går glipp av bare fordi de har søsken. Og mange av tingene enebarn går glipp av kan man bare ikke erstatte uansett hvor bevisst man er på det.

Ingenting er noen biggie i det store bildet, det er plusser og minuser med begge deler og det utjevner seg på sikt. Men akkurat det med kranglingen kan fort være et minus for et enebarn tror jeg. Ikke for alle selvsagt. :)

Yay, Wednesday! Da er det din tur om ikke lenge. Helt vilt at du snart har to babyer. De kommer til å få så utrolig mye glede av hverandre!

Skrevet

Til tross for at jeg føler meg skikkelig skikkelig ferdig med småunger, så tar jeg meg i å ønske at de var det fortsatt innimellom. Ting var ****** mye enklere da :(

:hug:

Skrevet

Mye tyder på at jeg blir tante igjen i løpet av de neste timene :ahappy:

Og nå har ho kommet! Dæven, det gikk fort :D

Mari: Jepp, snart min tur. Helt sykt :lol:

Edit: Altså, fødselen satte ikke i gang da jeg skrev forrige post. Det hadde vært litt VEL fort :lol: Fikk beskjed for litt over 3 timer siden.

Skrevet

Hva er plusser for enebarn?

Og ja jeg kan ikke krangle for en femmer :-P

Noen er mer intelligente en barn med søsken, noen har også høyere utdanning. (Så kan man diskutere hvorfor disse automatisk skal være fortrinn for øvrig).

For min egen del tenker jeg at den største fordelen er at man blir sett i større grad, siden man slipper å konkurrere, og derfor kanskje er tryggere enn barn med søsken. Men det er en foreldregreie mer enn en søskengreie tror jeg.

De fleste enebarn-stereotypene er myter. Altså, de om dårligere sosialt, færre venner, bortskjemt og slikt.

Skrevet

Leste i en tvillingbok jeg har, at det er superviktig at tvillinger krangler, og at det er vanlig at de gjør det MYE :lol: Det er for å løsrive seg fra hverandre og bli selvstendige, for det er jo ikke til å komme unna at de ofte blir litt avhengige av hverandre. Spennende, synes jeg :ahappy: Er spent på hvordan de blir. Det sto også at om det ble for mye krangling, skulle man ikke prøve å megle så mye, men heller be dem gå et annet sted og bråke, så man får litt ro selv :lol:

  • Like 5
Skrevet

Maks 12 dager igjen til de kommer :o Termin er egentlig 16. august.

Ååh 12 lange dager eller?

Grattis som tante! Tenk at hun rakk det før deg. :o

Til tross for at jeg føler meg skikkelig skikkelig ferdig med småunger, så tar jeg meg i å ønske at de var det fortsatt innimellom. Ting var ****** mye enklere da :(

:hug: Vettu, det tror jeg på. Verden er mye enklere når mamma og et plaster fikser de store verdensproblemene. :hug:

Yodel: Termin 21. august. :)

Veksler mellom å tenke at nå får hun komme, jeg orker ikke bekymre meg mer og "neei, for all del - vent!" :lol: Ny kontroll i morra, så om alt da er fint så skal jeg prøve å ikke bekymre meg på en stund (hah!) Ble nemlig litt bekymra for at jeg har fått endel vann i kroppen og endel hodepine, men jeg har også lett feber og vondt i halsen, og svigerfar sa han hadde også vondt i hodet og hals, så regner med det er en helt uskyldig forkjølelse.

  • Like 2
Skrevet

Noen er mer intelligente en barn med søsken, noen har også høyere utdanning. (Så kan man diskutere hvorfor disse automatisk skal være fortrinn for øvrig).

For min egen del tenker jeg at den største fordelen er at man blir sett i større grad, siden man slipper å konkurrere, og derfor kanskje er tryggere enn barn med søsken. Men det er en foreldregreie mer enn en søskengreie tror jeg.

De fleste enebarn-stereotypene er myter. Altså, de om dårligere sosialt, færre venner, bortskjemt og slikt.

aha, jeg har oppvokst som enebarn men har hatt to eldre søsken (17 år +), så jeg har alltid blitt sammenlignet med de, så jeg tror ikke jeg har fått med meg så mye av godene :lol: Husker alltid at jeg så på vennene mine som hadde flere søsken, de kranglet vel døgnet rundt, men det virket fortsatt veldig trivelig, når jeg ser på bilder og de er på ferier osv. T også er enebarn og vi har vel vært enige om at der har det fått litt vel negativ innvirkning :P så vi ønsker selv 2 om vi engang skal ha.

Skrevet

aha, jeg har oppvokst som enebarn men har hatt to eldre søsken (17 år +), så jeg har alltid blitt sammenlignet med de, så jeg tror ikke jeg har fått med meg så mye av godene :lol: Husker alltid at jeg så på vennene mine som hadde flere søsken, de kranglet vel døgnet rundt, men det virket fortsatt veldig trivelig, når jeg ser på bilder og de er på ferier osv. T også er enebarn og vi har vel vært enige om at der har det fått litt vel negativ innvirkning :P så vi ønsker selv 2 om vi engang skal ha.

Jeg tror at gresset ofte alltid er litt grønnere. Jeg har alltid ønsket å være enebarn. Men jeg ser nå hvor utrolig stort utbytte jeg har av min søster. På en annen side er forholdet til min andre søster omtrent ikke-eksisterende og jeg var livredd henne da jeg var liten. Så det er litt crapshoot med søsken også, personlighet og kjemi. Det er ikke noen automatikk i at endereultatet er positivt. Men ofte så er det jo det.

Før så synes jeg det var det rareste i verden når de sa at de fikk nummer to "til" nummer en. Det hørtes så utrolig dysfunksjonelt ut. Nå skjønner jeg mye mer hvordan man kan tenke sånn. :)

Skrevet

Husker jeg ønsket jeg var enebarn innimellom i oppveksten. :lol: Tipper sånt går begge veier. Undersøkelsene jeg har vært borti viser at enebarn og barn med søsken klarer seg like bra/dårlig, er ikke antall søsken som er avgjørende på noe som helst - heldigvis.

Men jeg ser jo at oppi her så hadde det vært ideelt med to tette barn, rett og slett fordi det er lite lekekompiser i nærområdet. Men nå er ikke to tette aktuelt for oss i det heletatt antakeligvis, både fordi jeg tror jeg trenger noen år på meg for å glemme svangerskapet, plass og ikke minst utdanningsforløpet jeg forhåpentligvis starter på om et år.

Skrevet

Ååh 12 lange dager eller?

Grattis som tante! Tenk at hun rakk det før deg. :o

Veksler mellom å tenke at nå får hun komme, jeg orker ikke bekymre meg mer og "neei, for all del - vent!" :lol: Ny kontroll i morra, så om alt da er fint så skal jeg prøve å ikke bekymre meg på en stund (hah!) Ble nemlig litt bekymra for at jeg har fått endel vann i kroppen og endel hodepine, men jeg har også lett feber og vondt i halsen, og svigerfar sa han hadde også vondt i hodet og hals, så regner med det er en helt uskyldig forkjølelse.

Nå tenker jeg at de like gjerne kan bli der inne de siste dagene som er igjen. Men har sikkert forandra mening igjen i morra :lol:

Satser på at det bare er en helt uskyldig forkjølelse (som går fort over ;) ) Jeg har også helt ENORMT med vann i kroppen, og endel vondt i hodet, men blodtrykket har vært fint hele veien. Uansett finner du det ut i morgen!

Skrevet

Nå tenker jeg at de like gjerne kan bli der inne de siste dagene som er igjen. Men har sikkert forandra mening igjen i morra :lol:

Satser på at det bare er en helt uskyldig forkjølelse (som går fort over ;) ) Jeg har også helt ENORMT med vann i kroppen, og endel vondt i hodet, men blodtrykket har vært fint hele veien. Uansett finner du det ut i morgen!

:lol: Er det noen som har lov til å endre mening, så må det da være deg. :aww::lol: Går det bedre med kløen?

Hver gang knøttet prøver å bruke mellomgulvet mitt som snarvei ut, og jeg blir så utrolig dårlig, så ombestemmer jeg meg, vi venter på storken. :aww: Men Bonden sier det er litt sent? Og at det sikkert ikke er noe mer behagelig om storken skal komme og hente henne ut. Teitingen. :aww:

Er nok helt uskyldig og hvis ikke så tar de tak i det i morra ja, så må bare prøve å ikke bekymre meg. Kjempelett. :aww:

Skrevet

Om du er bekymret så ring, Rak. :) En av deres funksjoner er å være betryggende. :) Og husk, lavterskeltilbud!

Det er ikke noe godt å gå og tenke og kjenne på ting, om en liten telefon kan fikse opp i det så er det den enkleste ting i verden.

  • Like 2
Skrevet

Husker jeg ønsket jeg var enebarn innimellom i oppveksten. :lol: Tipper sånt går begge veier. Undersøkelsene jeg har vært borti viser at enebarn og barn med søsken klarer seg like bra/dårlig, er ikke antall søsken som er avgjørende på noe som helst - heldigvis.

Men jeg ser jo at oppi her så hadde det vært ideelt med to tette barn, rett og slett fordi det er lite lekekompiser i nærområdet. Men nå er ikke to tette aktuelt for oss i det heletatt antakeligvis, både fordi jeg tror jeg trenger noen år på meg for å glemme svangerskapet, plass og ikke minst utdanningsforløpet jeg forhåpentligvis starter på om et år.

Jeg var enebarn til jeg var syv jeg, og da fikk jeg fire halvsøsken de neste fem årene. Jeg var suuperlykkelig for å få søsken, aldri sjalu, og har hatt masse glede av de tross aldersforskjellen. Dessuten hadde jeg veldig godt av å få søsken - fire engasjerte foreldres udelte oppmerksomhet kan bli litt for mye for enhver, ikke bare i bortskjemt-land, men også andre veien. Too much of a good thing osv.

  • Like 3
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...