Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Hun bruker den helt normalt altså, ingen tegn til smerte, men jeg er så redd for at det skal skje igjen. Får ringe en lege og høre hvor lenge etterpå det er risiko for at det skjer igjen.

Ah sånn ja. Men ja, lurt. Satser på at armen kan bli helt friskmeldt så du slipper å bekymre deg :hug:

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Jeg regnet med en eller annen kom til å komme med noe sånt ;) "Bare vent til den får tenner, bare vent til de ikke sover likt, bare vent til nr 2 får meninger..." Neitakk, jeg nyter ting som de er nå med at hverdagen går så på skinner, også tar man utfordringene senere, utfordringer blir det uansett om man har 1 eller 5 stykker og jeg tror nok ikke det kommer til å bli et problem selv med 2 stykker med meninger :D

Jeg føler meg kjempeheldig, for i motsetning til det du skriver til at ting er veldig greit når den minste er liten så har ingen andre i barselsgruppen min det greit nå. Babyer som har kolikk og gråter, storesøsken som sliter da med å sove, aldri samkjørte i noen ting, babyer som har utrolig behov for nærvær så storesøsken blir følende utenfor, unge som må trilles rundt på hele dagen, aldri får tid til å gjøre noe annet, når den ene endelig sover trenger den andre sitt.. Nei, jeg ER heldig jeg :ahappy:

Jeg er ikke veldig for sånn "bare vent til" jeg heller, jeg bare syntes det var litt tidlig å avskrive påstanden om at 2 stk er mer jobb :P

A har enorm glede av søskenbarna. De er som søsken for han, på godt og vondt. De leker veldig bra sammen, men herregud som de sloss! Jeg kjenner nesten ikke igjen ungen noen ganger... Han blir helt rabiat.

Det er de gangene jeg mister tålmodigheten noen ganger...

Men som sagt, det er mye glede også, det er derfor vi er sammen så mye som vi kan. Minst et par ganger i uka, og annenhver helg :)

  • Like 1
Skrevet

Innen Jaran er på Sophias alder, er hun blitt en stor og fornuftig jente som det går an å ha en fornuftig dialog med :) Hun kommer til å bli en fantastisk storesøster som om et par år lærer lillebror alt som er viktig her i livet, tenker nå jeg :wub:

  • Like 4
Skrevet

Jeg er ikke veldig for sånn "bare vent til" jeg heller, jeg bare syntes det var litt tidlig å avskrive påstanden om at 2 stk er mer jobb :P

Jeg skriver om hvordan vi har det NÅ. Hvordan hverdagen fungerer NÅ. Jeg er itillegg alene med begge og hundene 80% av tiden og jeg ELSKER hvordan jeg kan avskrive skrekkhistoriene til folk om hvordan ting er og hvor fornøyd jeg faktisk er med tilværelsen vår :ahappy: Jeg avkriver ikke at 2 er mer jobb, jeg avkriver bare skrekkhistoriene alle kommer med.

  • Like 4
Skrevet

Jeg skriver om hvordan vi har det NÅ. Hvordan hverdagen fungerer NÅ. Jeg er itillegg alene med begge og hundene 80% av tiden og jeg ELSKER hvordan jeg kan avskrive skrekkhistoriene til folk om hvordan ting er og hvor fornøyd jeg faktisk er med tilværelsen vår :ahappy: Jeg avkriver ikke at 2 er mer jobb, jeg avkriver bare skrekkhistoriene alle kommer med.

Jeg synes du er utrolig flink! Alle vet jo at ting brått kan endre seg, men det betyr ikke at det alltid skjer. Jeg gidder ikke å grue meg til hun blir eldre hele tiden altså, da blir hverdagen nå kjip. Ofte er det andre småbarnsforeldre som advarer, kanskje fordi de trenger en unnskyldning for at deres barn er vanskelig, så de mener at alle blir sånn? :lol:

  • Like 1
Skrevet

Tenk om (høhø) vi alle skulle bekymret oss over alt fremover i vår egen, barns og hundenes utvikling? Det ville vært slitsomt det :aww:

Skrevet

Jeg skriver om hvordan vi har det NÅ. Hvordan hverdagen fungerer NÅ. Jeg er itillegg alene med begge og hundene 80% av tiden og jeg ELSKER hvordan jeg kan avskrive skrekkhistoriene til folk om hvordan ting er og hvor fornøyd jeg faktisk er med tilværelsen vår :ahappy: Jeg avkriver ikke at 2 er mer jobb, jeg avkriver bare skrekkhistoriene alle kommer med.

Men grunnen til at folk sier 2 er som 10 er pga søskenkrangling og da er det litt rart å formulere seg slik og le av andre før Jaran er året. For meg blir det som noen med en 5 mnd gammel jrt skulle ha ledd av de som sier at jrt kan bli samkjønnsaggresive, for deres er ikke det. Min er 15 og heller ikke det, men oddsene for at jrt blir det er ca like stor som at søsken med mindre enn 5 års mellomrom vil krangle en del.

A er forøvrig ikke vanskelig som det ble hintet til.

Han leker veldig godt med andre barn ( takket være søskenbarna tror jeg), er alltid flink til å dele med andre barn, leker godt med alle i barnehagen ( populær visstnok :P ) og han er rørende med den multihandicappede bonussøsteren sin.

Hadde det ikke vært for at han har et søskenforhold til søskenbarna hadde jeg sikkert latt meg lure til å tro at han ville blitt den perfekte storebror...

Men han er som ca 95 % av alle andre barn, narsissistisk , og han lar det gå utover søskenbarna slik de tar det ut på han og hverandre. Sånn ER barn. Sånn har vi alle vært, om vi husker det eller ei.

Vi har vært og badet i hele dag og jeg blir faktisk litt bekymret for A sin totale mangel på frykt... Det er heldigvis veldig langgrunt på stranda borti her ...

Han er flink da, han ligger å flyter på ryggen allerede. Svømmeopplæring blir neppe problem med denne. Med mindre han går på en smell og blir redd før den tid.

Var bare V på 6 som var med i dag og gutta lekte i vannet konstant i mange timer. Er ikke så veldig bekymret for at han blir så innmari mye yngre enn de andre i nye barnehagen lengre altså.

Vi møtte ped. led i barnehagen han hadde før og A ville ikke se på henne en gang :lol: Unger er så rare der, barnehagefolk har å bo i barnehagen, møtes man på utsiden er alt helt feil.

Hun hadde med seg sønnen sin, som var en søt liten gutt på snart to. Jeg sa det var rart at A hadde vært så liten og hun svarte at det var rarere at A faktisk hadde sluttet med bleie når han var på den alderen. Damn! Var han SÅ liten når han sluttet? Absurd!

  • Like 1
Skrevet

Hvorfor er søskenkrangling så negativt? Slitsomt ja, for alle involverte, men jeg synes ikke at det er så innmari krise akkurat.

Det er faktisk et argument for å få en til i min bok, lære konfliktløsing på en god måte. Ha noen som tåler sinnet og som man kan tåle sinnet til. Det er mange verdier å lære gjennom å krangle. Foreldre er ikke et søskensubstitutt, det er ikke søskenbarn heller med mindre man bor sammen. Kun søsken kan fylle søskenrollen.

Som min søster sa en gang; "Hvis de ikke kan slå hverandre, hvem kan de slå da?" :teehe: Det er noe veldig innsiktsfullt i akkurat det synes jeg, selv om jeg lo høyt og godt da hun sa det.

Det sagt, jeg mener ikke av den grunn at søsken er bedre enn enebarn, for det gjør jeg ikke. Men søsken gir noe som enebarn ikke får, og enebarn har noe som søsken går glipp av. Begge deler er like bra tror jeg.

Good for you, Lill! Det er helt supert at dere koser dere sånn! Man vet aldri hva som venter rundt hjørnet, det eneste jeg vet er at med barn så går det i bølger, litt opp og litt ned. Så om du plutselig får en helvetesmåned eller to, vel, da venter en drømmemåned eller to en plass i framtiden.

Jeg kan aldri tro at jeg hadde vært så heldig om jeg skulle hatt en til, jeg ser for meg en H til, og det er en litt skummel tanke for meg.

Min venninne mener forøvrig hardnakket at to er lettere enn en for henne. Jeg har ingen grunn til å betvile det når jeg ser forholdet hennes to barn har til hverandre. De er kanskje sjeldent gode venner, men det er da ingen grunn til å tro at ikke andre kan få det samme.

Jeg har også møtt ansatte fra forrige barnehagen og fikk akkurat samme reaksjonen, Loke. :lol: Han forsøkte å gjemme seg i vogna faktisk. Komisk. Han bare klarte ikke å snu hjernen rundt at folk har et liv utenfor den settingen han kjenner dem i. :sleep:

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes også at søskenkrangling kan være positivt. Det er derfor jeg er så takknemlig for at A har den delen i livet sitt uten at jeg trenger få en til. Søskebarna har vært avgjørende for hans utvikling, det er jeg sikker på. Han er jo yngst, men ikke så mye yngre at han slipper unna. Vi lar de krangle vi, med mindre det tar helt av. De løser det ofte greit selv, men det er til tider slitsomt . Enkelte dager er de bare ute etter hverandre, og så blir det hyling når A og jeg må dra :lol:

Skrevet

Men grunnen til at folk sier 2 er som 10 er pga søskenkrangling og da er det litt rart å formulere seg slik og le av andre før Jaran er året. For meg blir det som noen med en 5 mnd gammel jrt skulle ha ledd av de som sier at jrt kan bli samkjønnsaggresive, for deres er ikke det. Min er 15 og heller ikke det, men oddsene for at jrt blir det er ca like stor som at søsken med mindre enn 5 års mellomrom vil krangle en del.

Jeg ler ikke av andre i det hele tatt. Men jeg sier at min erfaring frem til nå er positiv! DET er en stor forskjell det. Jeg sier at jeg nyter 2mors tilværelsen, selv om den selvsagt er slitsom til tider skriver jeg at jeg synes det går overaskende bra. Men sånn har det vært alt til nå. Sophia er VELDIG kreativ i sine påfunn og har sterke meninger, men jeg liker hvordan hun løser problemer hun kommer på, hvordan hun tenker lenge over ting hun har bestemt seg for å gjøre og måten hun tenker på selv om det kan være en håndfull til tider. Med henne har vi aldri hatt noen av de "bare vent til..." episodene, og jeg ser heller ikke for meg at Jaran plutselig snur om sin personlighet så derfor nyter jeg hvordan vi har det nå og SELVSAGT blir det jo søskenkrangling... Herregud jeg er jo ikke dum altså! MEN selv om de krangler betyr ikke det at det blir utelukkende vanskelig til tider når Jaran får meninger han også... :)

For meg så tror jeg ikke vi får noen helvetes måneder. Ja, episoder daglig i ny og ne absolutt, men jeg ser ikke for meg at vi plutselig får flere uker etterhverandre der alt bare er grusomt akkurat :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg ler ikke av andre i det hele tatt. Men jeg sier at min erfaring frem til nå er positiv! DET er en stor forskjell det. Jeg sier at jeg nyter 2mors tilværelsen, selv om den selvsagt er slitsom til tider skriver jeg at jeg synes det går overaskende bra. Men sånn har det vært alt til nå. Sophia er VELDIG kreativ i sine påfunn og har sterke meninger, men jeg liker hvordan hun løser problemer hun kommer på, hvordan hun tenker lenge over ting hun har bestemt seg for å gjøre og måten hun tenker på selv om det kan være en håndfull til tider. Med henne har vi aldri hatt noen av de "bare vent til..." episodene, og jeg ser heller ikke for meg at Jaran plutselig snur om sin personlighet så derfor nyter jeg hvordan vi har det nå og SELVSAGT blir det jo søskenkrangling... Herregud jeg er jo ikke dum altså! MEN selv om de krangler betyr ikke det at det blir utelukkende vanskelig til tider når Jaran får meninger han også... :)

For meg så tror jeg ikke vi får noen helvetes måneder. Ja, episoder daglig i ny og ne absolutt, men jeg ser ikke for meg at vi plutselig får flere uker etterhverandre der alt bare er grusomt akkurat :P

Da misforsto jeg, for det virket på meg som du følte du hadde motbevist påstanden og det syntes jeg var vel tidlig :P

Helvetes måneder blir det neppe, alle barn har perioder hvor de er mer krevende, men de er alle gullunger store deler av dagen likevel.

Jeg har hatt perioder hvor jeg har følt at A bare har trasset, men så har jeg minnet meg selv på hvor ufattelig grei han er stort sett. Man husker best det ene anfallet kl 06 om morgenen, ikke alt det andre som gikk bra.

Jeg må minne meg selv på hvor grei A er til tider, jeg er jo vant med bikkjer. Jeg har helt andre forventninger til lydighet enn andre :P

Feks i dag kommenterte søsteren min på at A var nøye på å ikke tråkke på håndkleet til andre etter at jeg fortalte han det når vi kom. Jeg tok det som en selvfølge frem til hun påpekte at ingen av de andre ungene så til å huske tanken.

Onkelen hans minnet meg på at det ikke er en selvfølge at et barn på snart 3 formulerer seg med "nei takk" og "ja takk" , " du kan godt få lov til å smøre for meg du mamma, hvis du har lyst? " ( istedenfor "gjør det du!" ) og å automatisk spørre før han går fra bordet.

Enkelte dager trenger jeg noen utenfra til å se hvor fantastisk gutten min tross alt er, de gangene jeg føler han er helt håpløs er det stort sett fordi jeg er sliten og negativ. ..

  • Like 1
Skrevet

Nå er jeg sliten i hodet. Jeg føler vi har kranglet i hele dag, jeg og O. I dag føler jeg meg totalt mislykket som mor.

:hug: :hug: :hug: Du er ikke mislykket, i det hele tatt.

Skrevet

Nå er jeg sliten i hodet. Jeg føler vi har kranglet i hele dag, jeg og O. I dag føler jeg meg totalt mislykket som mor.

Du er ikke mislykket, alle gode mødre har hatt sånne dager :hug: I perioder er det oftere enn andre perioder. .

Men du har O i dag ja, jeg har jo byttet helg! Var i ferd med å sende deg sms om du ville komme til gilhusodden når jeg kom på at vi hadde forskjellig barnehelg. Det hadde sikkert vært gøy for O å bade med de "store gutta" ( selv om A har "babyskrekk" for alle på hans egen alder og yngre hehe ) og nevø hadde dødd av Lykke over å se Yari igjen.

Men jeg har jo byttet helg... Damn!

Skrevet

Men grunnen til at folk sier 2 er som 10 er pga søskenkrangling og da er det litt rart å formulere seg slik og le av andre før Jaran er året. For meg blir det som noen med en 5 mnd gammel jrt skulle ha ledd av de som sier at jrt kan bli samkjønnsaggresive, for deres er ikke det. Min er 15 og heller ikke det, men oddsene for at jrt blir det er ca like stor som at søsken med mindre enn 5 års mellomrom vil krangle en del.

A er forøvrig ikke vanskelig som det ble hintet til.

Han leker veldig godt med andre barn ( takket være søskenbarna tror jeg), er alltid flink til å dele med andre barn, leker godt med alle i barnehagen ( populær visstnok :P ) og han er rørende med den multihandicappede bonussøsteren sin.

Hadde det ikke vært for at han har et søskenforhold til søskenbarna hadde jeg sikkert latt meg lure til å tro at han ville blitt den perfekte storebror...

Men han er som ca 95 % av alle andre barn, narsissistisk , og han lar det gå utover søskenbarna slik de tar det ut på han og hverandre. Sånn ER barn. Sånn har vi alle vært, om vi husker det eller ei.

Vi har vært og badet i hele dag og jeg blir faktisk litt bekymret for A sin totale mangel på frykt... Det er heldigvis veldig langgrunt på stranda borti her ...

Han er flink da, han ligger å flyter på ryggen allerede. Svømmeopplæring blir neppe problem med denne. Med mindre han går på en smell og blir redd før den tid.

Var bare V på 6 som var med i dag og gutta lekte i vannet konstant i mange timer. Er ikke så veldig bekymret for at han blir så innmari mye yngre enn de andre i nye barnehagen lengre altså.

Vi møtte ped. led i barnehagen han hadde før og A ville ikke se på henne en gang :lol: Unger er så rare der, barnehagefolk har å bo i barnehagen, møtes man på utsiden er alt helt feil.

Hun hadde med seg sønnen sin, som var en søt liten gutt på snart to. Jeg sa det var rart at A hadde vært så liten og hun svarte at det var rarere at A faktisk hadde sluttet med bleie når han var på den alderen. Damn! Var han SÅ liten når han sluttet? Absurd!

Hvis du tenkte på meg, så hintet jeg ikke til A i det hele tatt.

Jeg synes det blir veldig feil at man ikke skal få fortelle om hvor bra man har det. Lill skrev jo også at hun føler de har det mye lettere enn andre tobarnsmødre i barselgruppen. Dvs at det yngste barnet er ca like gammelt som Jaran... Kos dere, Lill, helt uten å tenke på situasjoner som muligens kan oppstå om et par år. Det fortjener dere! :)

Skrevet

:hug: :hug: :hug: Du er ikke mislykket, i det hele tatt.

Du er ikke mislykket, alle gode mødre har hatt sånne dager :hug: I perioder er det oftere enn andre perioder. .

Men du har O i dag ja, jeg har jo byttet helg! Var i ferd med å sende deg sms om du ville komme til gilhusodden når jeg kom på at vi hadde forskjellig barnehelg. Det hadde sikkert vært gøy for O å bade med de "store gutta" ( selv om A har "babyskrekk" for alle på hans egen alder og yngre hehe ) og nevø hadde dødd av Lykke over å se Yari igjen.

Men jeg har jo byttet helg... Damn!

Takk, håper jeg er ekstra sur i dag bare fordi jeg snart får mensen eller noe..

Spør neste gang, for det er mye helgebytting utover høsten! :)

Skrevet

Takk, håper jeg er ekstra sur i dag bare fordi jeg snart får mensen eller noe..

Spør neste gang, for det er mye helgebytting utover høsten! :)

Jeg har A sånn ca hver helg ut august. Faren har byttet bort helgene til fordel for mer ukesamvær, passer meg perfekt!

Samværsplanen vår er veldig "løs" da, han bytter jo i eninga, men i utgangspunktet er det hver helg .

  • Like 1
Skrevet

Jeg har A sånn ca hver helg ut august. Faren har byttet bort helgene til fordel for mer ukesamvær, passer meg perfekt!

Samværsplanen vår er veldig "løs" da, han bytter jo i eninga, men i utgangspunktet er det hver helg .

Jeg har O de tre første i August. Skal vi prøve oss på en telttur? :lol:

Skrevet

Er det en ting jeg er sikker på så er det at alle mødrene i denne tråden er gode mødre. Alle. :)

Og ja! Herregud så mye jeg har sutret over babytiden i denne tråden så er det pokker meg på tide at det kommer godprat om Jaran og Tuva og Torgrim og miniRak og tvillingguttene og alle de andre babyene på denne fantastiske møteplassene. :heart: Keep it coming er alt jeg har å si! :kiss:

Eller, mulig jeg må ta tilbake det første, for vi har definitivt dager hvor H ikke er en gullunge størsteparten av den. Jeg digger ungen og all hans egenrådighet og viljestyrke, men han gir meg utrolig mye motstand for tiden. Vi har absolutt dager som din Kyiomi. I det siste merker jeg at han trenger barnehage. Han er drittlei av å tråkke oppå meg dag ut og dag inn. Vi har fått en hund som tar mye mer oppmerksomhet enn det vi trodde, og når ferien vår i tillegg ble avlyst så er det vanskelig for en liten pjokk å ikke la det gå ut over de han har kjærest.

Han har alltid vært en villbass både i kropp og sjel, det er ingen overraskelse om vi får en trass som merkes godt. Det er litt i personligheten hans.

Men i det store og hele har vi det utrolig fint sammen. Og det er det store og hele som teller. Så tenk litt sånn, Kiyomi.

Skrevet

Jo! Jeg driver os strikker barselgave til naboen som skal få seg en liten gutt. Jeg vet ikke hvordan de er med tanke på gutteting og jenteting. Garnet er i kjønnsnøytrale farger, men jeg vurderer å bruke noen treknapper med hjerter på.

Om de bryr seg om kjønnsting, er de over the top? Jeg vil jo gi dem noe de liker.

9335432279_c27ebcaf15_z.jpg

  • Like 1
Skrevet

Long time, no see. Ferier er gøy! Det desiderte høydepunktet var dog dette:

For omtrent et kvart århundre siden ble jeg invitert til å sitte ein båt som ble trukket av delfinen under et delfinshow. (Dette gjorde i at jeg i 15 år etter dette hadde en sterk drøm om å en dag bli marinebiolog, og også startet en utdannelse med kjemi og matematikk som grunnfag på universitetet.)På Tenerife skjedde det samme med Sindre. Foran flere hundre (nærmere tusen?) tilskuere ble han- som den eneste- trukket rundt av delfiner alene i en båt før han fikk klappe og prate med dem. En delfin svømte også ut med en blomst til han. Han fikk masse awws og brakende applaus fra tilskuerne. Dette kan sees på filmen, men av super kvalitet er den ikke, for jeg tror hjertet mitt slo fortere enn Sindre sitt, og hånden min kunne ikke la være med å skjelve ukontrollert.
Jeg har aldri vært så nervøs og stolt og glad ig alt på en gang i det hele tatt!

Det er noe eget når ting skjer med barna dine altså...

Rak og Wed. Når har dere termin igjen?

Denne er forøvrig også søt, fra Danmarksferien vår :)

  • Like 6
Skrevet

Maks 12 dager igjen til de kommer :o Termin er egentlig 16. august.

Så kult! Er så spent på de to gutta dine! Og Rak er jo hakk i hæl!

Herlig Yodel! :) Du har en så fin familie. :)

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...