Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Vi har endelig blitt foreldre! Fødselen begynte med spontan vannavgang :) 17 timer senere med nærmest uavbrutte rier kom den svært etterlengtede jenta vår til verden! Vi er overlykkelige selv om det ikke helt har gått opp for oss enda :heart:

Gratulerer!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Charleen: Håper det står bra til med dere! Er navnet bestemt? :D

Tilbake fra legen, og E har rimelig kraftig øyekatarr. Må dryppe øynene hennes annenhver time i to-tre døgn, og deretter 4 ganger i døgnet til to dager etter at hun er symptomfri. Stakkars lille..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har endelig blitt foreldre! Fødselen begynte med spontan vannavgang :) 17 timer senere med nærmest uavbrutte rier kom den svært etterlengtede jenta vår til verden! Vi er overlykkelige selv om det ikke helt har gått opp for oss enda :heart:

Gratulerer, gratulerer, gratulerer! Håper dere har det helt strålende sammen. Gleder meg til å se bilde! (Så hadde du rukket babytreff om du virkelig, virkelig ville, da :lol: )

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så masse Charleen

Jeg har ikke barn og lurer egentlig bare litt på hvordan man forholder seg til hundene når man får barn. Har man "tid" til hundene, blir de tilsidesatt, tar den andre halvdelen seg mest av hundene i starten osv

Vi har jo flere hunder og jeg vet at ting er inviduelt når man får barn, men jeg lurer litt på hvordan det går med hundene. Blir man "mindre" glad i de? Regner med at man er ganske sliten i starten men hvordan går det etterhvert.

Noen som vil dele noen erfaringer. Det er jo mange nybakte foreldre her, samt flere som er gravide og andre som har litt "eldre" barn på noen år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så masse Charleen

Jeg har ikke barn og lurer egentlig bare litt på hvordan man forholder seg til hundene når man får barn. Har man "tid" til hundene, blir de tilsidesatt, tar den andre halvdelen seg mest av hundene i starten osv

Vi har jo flere hunder og jeg vet at ting er inviduelt når man får barn, men jeg lurer litt på hvordan det går med hundene. Blir man "mindre" glad i de? Regner med at man er ganske sliten i starten men hvordan går det etterhvert.

Noen som vil dele noen erfaringer. Det er jo mange nybakte foreldre her, samt flere som er gravide og andre som har litt "eldre" barn på noen år.

Jeg er ikke mindre glad i hundene mine etter jeg har fått barn. Tvert imot, har jeg fått se sider av hundene mine som gjør at følelsene mine har blitt enda sterkere for disse firbente :heart: Kjærligheten mot et barn og en hund er veldig forskjellig, og kan ikke sammenlignes men det er fult mulig å elske begge høyt, bare på forskjellige måter :) !

Her har det ikke vært noe problem. Dagen etter fødselen var jeg ute og gikk en tur med hundene og trente litt. Dagen etter det fikk alle seg et bad og rundtur med børsten :lol: Jeg har jo vært veldig bevisst på dette med hundene og at de skal få nok.. Spesielt siden vi har 5 stykker, og hvis jeg lar ting forfalle litt så merker man det fort. For meg så er jo ikke hundene bare "hunder" men det er jo en utrolig stor del av livet vårt, og en stor bit av meg som jeg kjenner jeg må ivareta for å ha det godt med meg selv.

Nå som jeg har en mann med reisejobb får jeg ikke samme mulighet til å dra på trening på kveldene mer, men trener dem på dagen isteden. Benytter tiden mens yngste sover :) Kurs drar jeg bare med meg ungen på, fine kurstanter hjelper til :aww:

Her tok min andre halvdel seg mye av hundene de siste mnd i svangerskapet, som for meg var mye verre der jeg fikk gjort ekstremt lite. Det var veldig sårt å måtte la han overta ting, men det fungerte for en kort periode :)

Det er jo som du sier individuelt, og jeg har forståelse for at noen synes det blir for mye selv med bare 1 hund og baby/barn. For meg så er det så utrolig utrolig viktig at det SKAL fungere at vi hadde funnet måter å få det til å funke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg sier: Tid for tannpuss!
Det de hører: Kan ikke du spille den kjente scenen fra Eksorsisten for oss...?

Det jeg sier: Ingen is i dag vennen, du får vente til lørdag.
Det de hører: Sleng deg på gulvet og lek at du er en stjernefisk som får elektrisk støt. Husk å brøle slik at alle stirrer på oss. Da får du kanskje is.


Det jeg sier: Men det der er jo julekjolen din, og i dag er bare en vanlig tirsdag...
Det de hører:Den kjolen blir sikkert kjempefin utenpå parkdressen!

Det jeg sier: Bare vent litt, mamma snakker i telefonen.
Det de hører: Kan ikke du gå og tegne noe fint på veggen i stua?

Det jeg sier: Det der er et veldig viktig brev, kan mamma få det tilbake er du snill?
Det de hører: Det hadde vært helt supert hvis du kunne spylt det arket ned i do for meg.

Meg og Sophia i et nøtteskall om dagen :D

http://www.babyverden.no/Nyheter/Det-jeg-sier-vs-Det-de-horer/

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har endelig blitt foreldre! Fødselen begynte med spontan vannavgang :) 17 timer senere med nærmest uavbrutte rier kom den svært etterlengtede jenta vår til verden! Vi er overlykkelige selv om det ikke helt har gått opp for oss enda :heart:

Tjuhu. Gratulerer så mye!baby-girl.gif

small-stork.gif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så masse Charleen

Jeg har ikke barn og lurer egentlig bare litt på hvordan man forholder seg til hundene når man får barn. Har man "tid" til hundene, blir de tilsidesatt, tar den andre halvdelen seg mest av hundene i starten osv

Vi har jo flere hunder og jeg vet at ting er inviduelt når man får barn, men jeg lurer litt på hvordan det går med hundene. Blir man "mindre" glad i de? Regner med at man er ganske sliten i starten men hvordan går det etterhvert.

Noen som vil dele noen erfaringer. Det er jo mange nybakte foreldre her, samt flere som er gravide og andre som har litt "eldre" barn på noen år.

Som du sier så er det jo veldig forskjellig fra person til person. Jeg har jo bare en hund, men han tar ganske mye plass og krever en god del. Jeg ble nesten ledd opp i trynet når jeg sa jeg skulle fortsette med LP. Eller når jeg sa jeg kom til å bry meg om hunden selv om babyen vår var født (jeg grua meg nemlig til å sette han bort noen dager mens jeg var på sykehus, man vet jo ikke hvor lang tid det tar). Vel, ungen ble født på kvelden og da var jeg litt i ørska. Men fra morgenen etter lengtet jeg etter han. Jeg er minst like glad i han nå som før Tuva ble født - nå ser jeg kanskje enda mer verdi i han enn før. Han og Tuva kommer til å ha så masse glede av hverandre!

Ang aktivisering og sånn så har han aldri fått så masse tur og oppmerksomhet. Nå triller vi jo gjerne en tur eller to på dagen. I tillegg har jeg behov for litt Anette og Monti-tid på kvelden så i alle fall 2-3 dager i uken går vi enten en skogstur eller trener LP. Hun har jo en pappa som hun kan være hos - jeg er med henne hele dagen. Nå er vi heldige som har en baby som tar flaske, da.. :) På dagtid er hun med meg og trener i helgene. Dessuten har jeg blitt litt mer bevisst på å bruke tiden bedre (herlighet så mange timer jeg har surra bort på tull her i livet). Altså at jeg bruker tiden min aktivt med babyen, Monti eller mannen. Eller alle tre. :) Etterhvert som hun legger seg tidligere (nå legger hun seg 21) blir det enda lettere å finne tid til hund på kvelden. :)

Edit: Men det bunner jo selvsagt ut i prioritering. Mange spør meg om hvordan jeg gidder og har tid til hund på kveldene. Når jeg spør om hva de bruker kveldene til som er så mye bedre så får jeg som regel et halvflaut svar om at de ser på tv eller surfer på nettet. Da liker jeg bedre å komme meg ut ;)

Edit2: Men om det blir vanskeligere når hun blir eldre vet jeg ikke. :) Vi tar det som det kommer og er en ganske løsningsorientert familie :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så masse Charleen

Jeg har ikke barn og lurer egentlig bare litt på hvordan man forholder seg til hundene når man får barn. Har man "tid" til hundene, blir de tilsidesatt, tar den andre halvdelen seg mest av hundene i starten osv

Vi har jo flere hunder og jeg vet at ting er inviduelt når man får barn, men jeg lurer litt på hvordan det går med hundene. Blir man "mindre" glad i de? Regner med at man er ganske sliten i starten men hvordan går det etterhvert.

Noen som vil dele noen erfaringer. Det er jo mange nybakte foreldre her, samt flere som er gravide og andre som har litt "eldre" barn på noen år.

Signerer Lill og soelvd sine innlegg, her har ingenting forandret seg etter Tuva kom (annet enn at det tar bittelitt lenger tid å komme seg ut døra, men det har ingen vondt av) og alt handler om prioritering/organisering.

Mannen tok det meste siste måned før fødsel og tre-fire uker etter siden jeg ikke var helt mobil, men selve familielivet har ikke endret seg noe, og nå som jeg er tilbake til normalen fortsetter den aktive hverdagen vi hadde før som vanlig.

Hundetreninger blir det litt mindre av siden jeg fullammer og hun ikke vil sove i vogn uten at vi går tur, men det er ikke mange månedene vi trenger ta hensyn til dette, etterhvert som hun begynner spise normal mat kan Pappa'n ta over litt fôring :)

Det jeg sier: Tid for tannpuss!

Det de hører: Kan ikke du spille den kjente scenen fra Eksorsisten for oss...?

Det jeg sier: Ingen is i dag vennen, du får vente til lørdag.

Det de hører: Sleng deg på gulvet og lek at du er en stjernefisk som får elektrisk støt. Husk å brøle slik at alle stirrer på oss. Da får du kanskje is.

Det jeg sier: Men det der er jo julekjolen din, og i dag er bare en vanlig tirsdag...

Det de hører:Den kjolen blir sikkert kjempefin utenpå parkdressen!

Det jeg sier: Bare vent litt, mamma snakker i telefonen.

Det de hører: Kan ikke du gå og tegne noe fint på veggen i stua?

Det jeg sier: Det der er et veldig viktig brev, kan mamma få det tilbake er du snill?

Det de hører: Det hadde vært helt supert hvis du kunne spylt det arket ned i do for meg.

Meg og Sophia i et nøtteskall om dagen :D

http://www.babyverden.no/Nyheter/Det-jeg-sier-vs-Det-de-horer/

Oh lord, jeg gleder meg....

Da har vi vært på 3 mnd kontroll. Tuva hater virkelig den helsestasjonen og skrek seg igjennom nok et besøk...(har vel kanske noe med at de var 20 min forsinket og Tuva rakk å bli sulten, kjempesulten for tenk!...). Hun merket knapt at hun ble stukket, så sint var hun.

Men en ting skjønner jeg ikke, hvorfor i alle dager starter man et helsestasjonsbesøk med vaksine? Kan man ikke heller ta det til slutt? Tuva var virkelig så sint at jeg ikke fikk kontakt med henne, fikk til slutt ammet henne etter å ha gått rundt med puppen på vift med ei krakilsk Tuva på armen. Hun roet seg nok til at hun ikke skrek så forferdelig, men hun ville kun sitte helt inntil meg med ansiktet gjemt i halsgropen min (fineste lille jenten! :wub: ) så helsesøster fikk jo ikke sett på henne engang.

Innen dyremedisin er det i hvert fall slik at man gjør smertefulle ting helt til slutt fordi man mister kontakten med dyret med en gang man forårsaker smerte, og jeg kan skrive under på at Tuva ikke akkurat var veldig tilgjengelig for helsesøsteren etterpå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Charleen: Håper det står bra til med dere! Er navnet bestemt? :D

Tilbake fra legen, og E har rimelig kraftig øyekatarr. Må dryppe øynene hennes annenhver time i to-tre døgn, og deretter 4 ganger i døgnet til to dager etter at hun er symptomfri. Stakkars lille..

Uff, god bedring (igjen!) Det var mye behandling også. Håper hun takler det greit.

:console:

Gratulerer så masse Charleen

Jeg har ikke barn og lurer egentlig bare litt på hvordan man forholder seg til hundene når man får barn. Har man "tid" til hundene, blir de tilsidesatt, tar den andre halvdelen seg mest av hundene i starten osv

Vi har jo flere hunder og jeg vet at ting er inviduelt når man får barn, men jeg lurer litt på hvordan det går med hundene. Blir man "mindre" glad i de? Regner med at man er ganske sliten i starten men hvordan går det etterhvert.

Noen som vil dele noen erfaringer. Det er jo mange nybakte foreldre her, samt flere som er gravide og andre som har litt "eldre" barn på noen år.

Nå er hundene mine vant til å være med meg på jobb og få tur der, og så trene på kvelden. Så ja det har blitt mye mindre på de nå. Men de får fortsatt en god tur på minst en time hver dag i tillegg til tisseturer. Når det går greit med sjefen (babyen) og jeg har tid / overskudd så trener jeg fremdeles , og vi er påmeldt konkurranse i helgen. :) Dette selv om babyen ikke tar flaske og ikke sover så mye. Det er fordi de fortsatt blir prioritert veldig høyt. Og jeg har bare blitt mer og mer glad i de, når jeg ser hvor fine de er med babyen, og de hjelper oss med å komme gjennom dagene som slitne spebarnsforeldre. Det er flere en en gang jeg har begravet ansiketet i pels mens ungen skriker og du aner ikke hva du kan gjøre for henne. Da får du akkurat det pusterommet du trenger til å stå på videre. Hadde ikke klart meg uten de rett og slett.

Da har vi vært på 3 mnd kontroll. Tuva hater virkelig den helsestasjonen og skrek seg igjennom nok et besøk...(har vel kanske noe med at de var 20 min forsinket og Tuva rakk å bli sulten, kjempesulten for tenk!...). Hun merket knapt at hun ble stukket, så sint var hun.

Men en ting skjønner jeg ikke, hvorfor i alle dager starter man et helsestasjonsbesøk med vaksine? Kan man ikke heller ta det til slutt? Tuva var virkelig så sint at jeg ikke fikk kontakt med henne, fikk til slutt ammet henne etter å ha gått rundt med puppen på vift med ei krakilsk Tuva på armen. Hun roet seg nok til at hun ikke skrek så forferdelig, men hun ville kun sitte helt inntil meg med ansiktet gjemt i halsgropen min (fineste lille jenten! :wub: ) så helsesøster fikk jo ikke sett på henne engang.

Innen dyremedisin er det i hvert fall slik at man gjør smertefulle ting helt til slutt fordi man mister kontakten med dyret med en gang man forårsaker smerte, og jeg kan skrive under på at Tuva ikke akkurat var veldig tilgjengelig for helsesøsteren etterpå...

Å huff, vi skal imorgen og jeg gruer meg så mye. Ser jo behovet og verdien av vaksine, men å sprøyte 'sykdom' og fremmedstoff inn i den lille uskyldige kroppen på bare tre måneder... jeg syntes det er tøft jeg.

Hvordan går det med henne nå ikveld? :)

Tror vi skal til helseundersøkelse hos lege først, og så inn til helsesøster for vaksine. Noe annet kommer jeg ikke til å godta og ihvertfall ikke etter å ha lest innlegget ditt.

Ellers går det dårligere igjen om dagen. Dårlig humør og magevondt hele tiden. Så vi skal prøve både akupunktur og manuellterapeut tror jeg. Stakkars liten, nå er det nok rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så masse Charleen

Jeg har ikke barn og lurer egentlig bare litt på hvordan man forholder seg til hundene når man får barn. Har man "tid" til hundene, blir de tilsidesatt, tar den andre halvdelen seg mest av hundene i starten osv

Vi har jo flere hunder og jeg vet at ting er inviduelt når man får barn, men jeg lurer litt på hvordan det går med hundene. Blir man "mindre" glad i de? Regner med at man er ganske sliten i starten men hvordan går det etterhvert.

Noen som vil dele noen erfaringer. Det er jo mange nybakte foreldre her, samt flere som er gravide og andre som har litt "eldre" barn på noen år.

Nå er ikke ungen her kommet enda. Men hundene kan ikke få mindre enn de får nå... Fyh som jeg gleder meg til å få igjen kroppen min... Men nå har jeg, heldigvis, veldig enkle hunder - så om dagens aktivitet består av 2-3 turer (tar omtrent ti min) rundt fjøset og tissing på plena så er det helt greit syns de. Selvsagt bedre på vinterstid, da løper de løse og turen tar brått lengre tid og er lengre i varighet. Slipper dem litt nå og, men ikke hver gang eller hver dag, og litt gobitsøk osv.

Bonden har rett og slett ikke tid til å bruke noe særlig tid på dem, så han tar dem kun rundt fjøset selv om jeg ikke klarer. Men de er alltid rundt meg og "oppå" meg (ok - nå ligger de faktisk og purksover i senga :lol: ) Veldig spent på hvordan det blir, og regner med det blir lite på dem i starten, men neppe mindre enn nå, samt at hundegård skal ordnes så de kan stå ute og se på livet litt, det hjelper det også. Men med en gang jeg blir mer mobil igjen så regner jeg med det blir trilleturer på baby med hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg sier: Tid for tannpuss!

Det de hører: Kan ikke du spille den kjente scenen fra Eksorsisten for oss...?

Det jeg sier: Ingen is i dag vennen, du får vente til lørdag.

Det de hører: Sleng deg på gulvet og lek at du er en stjernefisk som får elektrisk støt. Husk å brøle slik at alle stirrer på oss. Da får du kanskje is.

Det jeg sier: Men det der er jo julekjolen din, og i dag er bare en vanlig tirsdag...

Det de hører:Den kjolen blir sikkert kjempefin utenpå parkdressen!

Det jeg sier: Bare vent litt, mamma snakker i telefonen.

Det de hører: Kan ikke du gå og tegne noe fint på veggen i stua?

Det jeg sier: Det der er et veldig viktig brev, kan mamma få det tilbake er du snill?

Det de hører: Det hadde vært helt supert hvis du kunne spylt det arket ned i do for meg.

Meg og Sophia i et nøtteskall om dagen :D

http://www.babyverden.no/Nyheter/Det-jeg-sier-vs-Det-de-horer/

:lol: :lol: :lol:

Her var Loke en enorm støtte for meg de første månedene. Turene med han sørget for at vi fikk oss ut hver dag og han han var rett og slett en mental støtte for meg. Det ble ikke noe trening på han, men det ble det ikke under svangerskapet heller. Jonas var det litt verre med, han var styrete rundt vogna på turene og han kunne finne på å tråkke på ungen hvis han lå på gulvet.

Men han var mye hos svigerfar da. Jeg hadde ikke helt den samme støtten som mange andre har fra barnefedrene , så Loke ble et dypt savn. Der var liksom oss to og den lille rare babyen.

Jeg hadde seriøst blitt pillenarkoman om jeg hadde vært hjemmeværende. A er i VELDIG god form og kjeder seg. Samtidig er han veldig på klengern. Vi må være hjemme i morgen også, og jeg gruer meg faktisk *sukk*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her ble det mindre på hunden i en periode ja, det skal jeg ikke nekte på. Med et refluxbarn som gråt mye og endel andre utfordringer i tillegg så var jeg overveldet og sliten. Hun taklet det heldigvis fint. :) Som Marie var hun til stor trøst for meg i stunder man ikke vet hva mer godt man kan gjøre og alt føles sårt.

Marimannen tok over endel av turene. Guttungen nektet å ligge i vogn, men jeg hadde slynge og så gikk jeg og Fyda turer sammen med baby sovende på magen og bestis på handsfree, ble kvalitetstid egentlig.

Det tok ikke lange tiden før de utviklet en relasjon da. Barnet ble veldig glad i hunden sin, og hun veldig glad i ham.

Jeg som soelvd ser hvor utrolig mye begge parter henter ut av et slikt forhold, så vi skal selvsagt ha hund igjen. Det er et stort tomrom i familien for oss alle. Hunder er et fint søskensubstitutt på mange måter. Men jeg er ikke superkvinnen Lill med fem hunder, nei. Det har jeg ikke plass til i leilighet uten hage, jobb og barn, iallfall ikke på lenge. :)

Like glad i hunden som før barn, men prioriteringene er forskøvet. Det vil jeg tro er helt naturlig. :)

Barn og hund lar seg helt fint gjøre altså! Selv for oss hundenerder som setter høye krav til hunderiet. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å huff, vi skal imorgen og jeg gruer meg så mye. Ser jo behovet og verdien av vaksine, men å sprøyte 'sykdom' og fremmedstoff inn i den lille uskyldige kroppen på bare tre måneder... jeg syntes det er tøft jeg.

Hvordan går det med henne nå ikveld? :)

Tror vi skal til helseundersøkelse hos lege først, og så inn til helsesøster for vaksine. Noe annet kommer jeg ikke til å godta og ihvertfall ikke etter å ha lest innlegget ditt.

Ellers går det dårligere igjen om dagen. Dårlig humør og magevondt hele tiden. Så vi skal prøve både akupunktur og manuellterapeut tror jeg. Stakkars liten, nå er det nok rett og slett.

Hun var forbanna før vaksinen altså, noe jeg egentlig syntes var helt greit så jeg slapp å se skrekkslagen jente... Jeg skulle jo ha tenkt litt selv jeg også, og sagt ifra at det kanskje var best å vente til slutten av timen.. :no: Men men, det er vel ikke første gangen man er dum mamma...

Jeg håper så inderlig dere får god hjelp av manuellterapeut Marie!

Tuva er også ganske fussy om dagen, er generelt ikke så veldig fornøyd med noenting.. Hun griner ikke like lett (noe jeg tror er fordi hun ikke har så masse smerter lenger) men har forandret seg litt i så måte at babygym er sooo last year liksom, kan til nød ligge der litt, men må overtales med ranglene og helst underholdes underveis (og hun er ikke redd for å grynte seg igjennom seansen for å fortelle at dette her skulle hun helst sett å slippe). Før lå hun i 20 minutter og så på hånden sin... :lol:

Jeg har tenkt at dette er nok en fase vi skal igjennom.. Seriøst, det hagler jo med faser! Så fort man tenker at hverdagen er smooth sailing så begynner Tuva å knirke igjen, ikke like fornøyd som dagen før..

Vi har vært hos osteopat igjen, denne gangen skrek hun seg igjennom timen... Litt småirritabel etter vaksinen i går og at vi måtte vente i 20 minutter før vi kom inn gjorde sitt til at Tuva over hodet ikke var fornøyd med servicen deres... Osteopaten var iallefall superflink og tok veldig hensyn til henne, bar henne rundt på armen og kikket på hodeskaller ( :lol: ) mens han gikk over ryggen hennes, at hun skulle ligge på et behandlingsbord og grine seg igjennom timen ville han ikke ha noe av :wub: Jeg har sagt jeg er forelsket i osteopaten vår har jeg ikke?

Nå skal jeg tilbake til kaffekoppen min, jeg har en skikkelig dårlig dag hvor jeg føler meg utilstrekkelig som mor, hundeeier, husmor og kjæreste... Det skulle vært vaksine mot flink pike syndrom!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun var forbanna før vaksinen altså, noe jeg egentlig syntes var helt greit så jeg slapp å se skrekkslagen jente... Jeg skulle jo ha tenkt litt selv jeg også, og sagt ifra at det kanskje var best å vente til slutten av timen.. :no: Men men, det er vel ikke første gangen man er dum mamma...

Jeg håper så inderlig dere får god hjelp av manuellterapeut Marie!

Nå skal jeg tilbake til kaffekoppen min, jeg har en skikkelig dårlig dag hvor jeg føler meg utilstrekkelig som mor, hundeeier, husmor og kjæreste... Det skulle vært vaksine mot flink pike syndrom!

Like greit det ja!

Takk, og :console: slik føler jeg det noen dager også. Heldigvis går det over igjen!

Og helt enig i det med alle fasene. Det skjer mye og fort nå!

Da var det overstått her i hus og. Godt pappan kunne være med å holde henne for han klarte å være litt roligere enn meg. Det gikk jo egentlig helt fint, måtte bare gråte litt både jeg og Johanne! :lol:

Kan jo skryte litt av helsestasjonen vår da for jeg er veldig glad i både legen og helsesøsteren. De er så fine med oss, og vi får masse skryt av henne og om ting vi gjør riktig.

De vet nok hvor godt det treffer i foreldrehjertene. :heart:

Når jeg litt småbekymret advarer om at ungen har blitt redd andre mennesker, og hun ganske riktig hyler bare ved synet av legen så er det godt å bli møtt med at det bare er helt flott og riktig i forhold til utviklingen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fått innvilget keisersnitt! :) Legen sa at de SKAL være ute i uke 38 uansett, og da ville de helst ta keisersnitt. Om det var sånn at jeg absolutt på død og liv ville føde selv, så hadde de satt i gang fødselen da om den ikke hadde satt i gang av seg selv, men de likte ikke sette i gang fødsler med enegga tvillinger. Det er ganske stor sjanse for at de vil ut før uke 38 da, og da får jeg også keisersnitt. Så sant de rekker det. Noen ganger kunne det gå så fort at de ikke rakk det, og det er det jo ikke så mye å gjøre med.

De vokser fortsatt akkurat som de skal, og alt er bra. Ryggvondtene mine har av en eller annen mystisk grunn forsvunnet! :o Så nå går det egentlig veldig greit her :) Har bare fryktelig dårlig kondis :P

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun var forbanna før vaksinen altså, noe jeg egentlig syntes var helt greit så jeg slapp å se skrekkslagen jente... Jeg skulle jo ha tenkt litt selv jeg også, og sagt ifra at det kanskje var best å vente til slutten av timen.. :no: Men men, det er vel ikke første gangen man er dum mamma...

Jeg håper så inderlig dere får god hjelp av manuellterapeut Marie!

Tuva er også ganske fussy om dagen, er generelt ikke så veldig fornøyd med noenting.. Hun griner ikke like lett (noe jeg tror er fordi hun ikke har så masse smerter lenger) men har forandret seg litt i så måte at babygym er sooo last year liksom, kan til nød ligge der litt, men må overtales med ranglene og helst underholdes underveis (og hun er ikke redd for å grynte seg igjennom seansen for å fortelle at dette her skulle hun helst sett å slippe). Før lå hun i 20 minutter og så på hånden sin... :lol:

Jeg har tenkt at dette er nok en fase vi skal igjennom.. Seriøst, det hagler jo med faser! Så fort man tenker at hverdagen er smooth sailing så begynner Tuva å knirke igjen, ikke like fornøyd som dagen før..

Vi har vært hos osteopat igjen, denne gangen skrek hun seg igjennom timen... Litt småirritabel etter vaksinen i går og at vi måtte vente i 20 minutter før vi kom inn gjorde sitt til at Tuva over hodet ikke var fornøyd med servicen deres... Osteopaten var iallefall superflink og tok veldig hensyn til henne, bar henne rundt på armen og kikket på hodeskaller ( :lol: ) mens han gikk over ryggen hennes, at hun skulle ligge på et behandlingsbord og grine seg igjennom timen ville han ikke ha noe av :wub: Jeg har sagt jeg er forelsket i osteopaten vår har jeg ikke?

Nå skal jeg tilbake til kaffekoppen min, jeg har en skikkelig dårlig dag hvor jeg føler meg utilstrekkelig som mor, hundeeier, husmor og kjæreste... Det skulle vært vaksine mot flink pike syndrom!

Skriver veldig veldig under på den idag..

Så flink osteopat dere har!! Er det i Oslo?

Jaran sover igjennom livet enda. Jeg har liksom tenkt litt på om han blir liggende etter? Siden han eh. Ikke gjør noe med alle de fasene sine? Jeg prøver å holde han litt våken, men da er han bare interessert å smile til meg og sovner etter ca 2 min når vi "gjør" noe. Men igjen, ungen er jo ikke engang 3 mnd gammel så jeg burde jo ikke tenke på om han blir hengende etter :lol:

Så fin lege og hs dere har Marie! Her er det skikkelig samlebåndsopplegg, legen snakket ikke til meg engang men bare til studenten sin som smilte litt trøstende til meg da han avfeinde hver eneste gang jeg prøvde å si noe...

Ellers merker jeg at jeg er veldig sliten idag :) Neste torsdag skal jeg ta det helt med ro hele dagen og ikke gjøre noen verden ting. Det står på kalenderen min! Ser frem til det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...