Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Må dele litt tanker og høre hva dere mener. Nå blir jeg alene de neste 4-5 ukene, og jeg har tenkt endel på å få noen til å sitte barnevakt her hjemme en til to kvelder i uken, mens jeg er på hundetrening. Det vil bli etter Soph sin leggetid (hun sover når personen er her.) Tenkte da å betale for at Sophia skal bli kjent med personen først, i tilfelle hun våkner. Er snakk om nabojenta som er 15 år, og skjer det noe er jeg bare 15 min unna med bil og foreldrene hennes er 2 min unna i gåavstand. Jeg nevnte dette for en bekjent som mente jeg var totalt gal som turde å la en 15 åring sitte barnevakt her... Er det virkelig så forandret nå fra før? Husker jo når jeg var 13-14-15 og satt ofte barnevakt for naboungene.. Er det ansvarsløst?

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet
Må dele litt tanker og høre hva dere mener. Nå blir jeg alene de neste 4-5 ukene, og jeg har tenkt endel på å få noen til å sitte barnevakt her hjemme en til to kvelder i uken, mens jeg er på hundetrening. Det vil bli etter Soph sin leggetid (hun sover når personen er her.) Tenkte da å betale for at Sophia skal bli kjent med personen først, i tilfelle hun våkner. Er snakk om nabojenta som er 15 år, og skjer det noe er jeg bare 15 min unna med bil og foreldrene hennes er 2 min unna i gåavstand. Jeg nevnte dette for en bekjent som mente jeg var totalt gal som turde å la en 15 åring sitte barnevakt her... Er det virkelig så forandret nå fra før? Husker jo når jeg var 13-14-15 og satt ofte barnevakt for naboungene.. Er det ansvarsløst?

Ikke hvis nabojenta er oppegående og ansvarsfull.. Er hun ikke det, er det ansvarsløst..

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Skrevet
Må dele litt tanker og høre hva dere mener. Nå blir jeg alene de neste 4-5 ukene, og jeg har tenkt endel på å få noen til å sitte barnevakt her hjemme en til to kvelder i uken, mens jeg er på hundetrening. Det vil bli etter Soph sin leggetid (hun sover når personen er her.) Tenkte da å betale for at Sophia skal bli kjent med personen først, i tilfelle hun våkner. Er snakk om nabojenta som er 15 år, og skjer det noe er jeg bare 15 min unna med bil og foreldrene hennes er 2 min unna i gåavstand. Jeg nevnte dette for en bekjent som mente jeg var totalt gal som turde å la en 15 åring sitte barnevakt her... Er det virkelig så forandret nå fra før? Husker jo når jeg var 13-14-15 og satt ofte barnevakt for naboungene.. Er det ansvarsløst?

Jeg gjor det samme som deg, satt barnevakt (og la) barn imens foreldrene var på fest. Så jeg var der hele natten. Jeg gjor det også fra jeg var 14-15 år.

Så jeg ser ikke probelmet med at en 15 åring skal kunne sitte barnevakt noen timer :icon_confused:

Skrevet

Ikke jeg eller. Jenta er visst veldig ansvarsfull, jeg kjenner henne jo ikke men har snakket endel med moren hennes. Blandt annet venter vi til tentamenperioden er ferdig først, så hun får konsentrert seg om det. Jeg blir jo selvsagt her hjemme mens hun og Sophia blir kjent, og regner jo med at magefølelsen også sier ifra om noe er galt. Fikk høre ting som "hadde aldri latt noen tenåringer passe barnet mitt " osv, og synes verden er på grensen til hysteri altså.

Det er jo heller ikke snakk om å overlate Jaran til henne... Hun skal sitte her hjemme og se på tv, surfe osv i to maks tre timer mens jeg er ute og skjer det noe er jo foreldrene hennes rett i nærheten og det er jo avklart med moren også.

Skrevet
Må dele litt tanker og høre hva dere mener. Nå blir jeg alene de neste 4-5 ukene, og jeg har tenkt endel på å få noen til å sitte barnevakt her hjemme en til to kvelder i uken, mens jeg er på hundetrening. Det vil bli etter Soph sin leggetid (hun sover når personen er her.) Tenkte da å betale for at Sophia skal bli kjent med personen først, i tilfelle hun våkner. Er snakk om nabojenta som er 15 år, og skjer det noe er jeg bare 15 min unna med bil og foreldrene hennes er 2 min unna i gåavstand. Jeg nevnte dette for en bekjent som mente jeg var totalt gal som turde å la en 15 åring sitte barnevakt her... Er det virkelig så forandret nå fra før? Husker jo når jeg var 13-14-15 og satt ofte barnevakt for naboungene.. Er det ansvarsløst?

Jeg satt barnevakt lenge før jeg var 15 år, og var passepike til tre stk, ofte samtidig, når jeg var 9 år. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke ser for meg det når jeg ser niåringer nå, men en 15 åring bør man ikke ha noe problem med :)

Skrevet
Ikke jeg eller. Jenta er visst veldig ansvarsfull, jeg kjenner henne jo ikke men har snakket endel med moren hennes. Blandt annet venter vi til tentamenperioden er ferdig først, så hun får konsentrert seg om det. Jeg blir jo selvsagt her hjemme mens hun og Sophia blir kjent, og regner jo med at magefølelsen også sier ifra om noe er galt. Fikk høre ting som "hadde aldri latt noen tenåringer passe barnet mitt " osv, og synes verden er på grensen til hysteri altså.

Det er jo heller ikke snakk om å overlate Jaran til henne... Hun skal sitte her hjemme og se på tv, surfe osv i to maks tre timer mens jeg er ute og skjer det noe er jo foreldrene hennes rett i nærheten og det er jo avklart med moren også.

Null stress!

Skrevet

Jeg satt ofte barnevakt for 2 (vanskelige) gutter da jeg selv var 15. Vi gikk på skole vedsiden av hverandre så jeg sto opp og ordnet meg selv, før jeg gikk over (de boddei nabohuset) og vekket begge to, kledde på de, lagde frokost og fulgte til skolen før jeg selv gikk på skolen. Gikk knirkefritt! :) en ansvarsfull jente klarer helt sikkert å være der noen timer mens Soph sover, og skulle hun våkne klarer hun nok det også! :)

Skrevet

Jeg hadde en 16 åring som barnevakt for begge mine i en periode, både når jeg var på trening og når jeg var på klubb. Jeg gikk da i klubb med moren hennes. Tenkte ikke over det en gang at det skulle være ansvarsløst. Jeg måtte finne en som var såpass gammel og hadde mopedlappen, pga. avstander og at jeg ikke hadde sjanse til å kjøre henne til og fra, for da ble jo ungene alene eller jeg måtte ta de med.

Skrevet

Jeg satt barnevakt for en da 3 år gammel gutt fra jeg var 12 til 15 år, og det var kjempekoselig. Hvis foreldrene hadde lange dager hendte det at jeg hentet han hos dagmammaen rett etter skolen, så lekte jeg litt med han, ga han mat og la han så han fikk formiddagsluren sin og gjorde da lekser. Var jo ikke lukrativt, men en kjærkommen inntekt for en ung jente. Ellers satt jeg noen kvelder også, da var de litt eldre søstrene hans hjemme, men de var liksom piece of cake i forhold til han. :)

Man kan nesten ikke forvente at eldre (over 16) sitter barnevakt, fordi man jobbe og tjene mer på en vanlig jobb. I dag er han snart 10 år, og kan minne meg på hvor fint vi hadde det når jeg satt barnevakt (jeg var ganske streng, men snill). Har hendt at jeg har vært barnevakt for han nå, men det gjelder bare han, fordi han er gogutten min :) Fikk forespørsel om å sitte barnevakt for en annen unge på ca. 5 år en lørdag kveld. Sa til dem at det er bedre å få tak i en 12-15 åring, fordi de er like flinke, men mer fleksible. Jeg er 20 år nå og prioriterer heller vakter på jobben der jeg tjener 5 ganger så mye :)

Synes det høres helt supert ut jeg, Lill. Tror barna dine kommer til å ha stor glede av denne jenta, og det er nok gjensidig!

Skrevet
Blodtrykket kan, som en annen nevnte (husker ikke hvem) forandre seg veldig raskt, og er det "sikreste" tegnet på svangerskapsforgiftning. I og med at du har/har hatt problemer med kvalme osv (og hodepine?) så kan det hende du ikke tenker over det hvis det fortsetter. Ved å kunne ta bt sitt selv hver dag, så ser man lettere om det blir forhøyet eller om det holder seg normalt :) skal ikke tvinge deg til noe altså, men tror det kunne ha hjulpet deg mtp at det kan berolige deg litt de gangene du blir bekymret. (og bare så ingen misforstår, å ha blodtrykksapparat selv betyr ikke at man ikke skal kontakte sykehuset/jordmor hvis det er noe!)

Absolutt et godt poeng. Jeg skal tenke på det. :) Men redd jeg bare blir mer bekymret da. :lol: Jeg misliker jo alt som har med leger og sånt å gjøre - så håpet dere skulle si at det er heeeeeeeeeeelt normalt og bare å ta det med ro. :lol: Men sagt i fra til Bonden at om jeg får vondt der igjen så skal vi ringe. Han ble litt bekymra, spesielt da jeg sa at dersom jeg nå får skikkelig svangerskapsforgiftning og går ned for telling resten av svangerskapet så blir denne ungen enebarn. :aww::lol:

Må dele litt tanker og høre hva dere mener. Nå blir jeg alene de neste 4-5 ukene, og jeg har tenkt endel på å få noen til å sitte barnevakt her hjemme en til to kvelder i uken, mens jeg er på hundetrening. Det vil bli etter Soph sin leggetid (hun sover når personen er her.) Tenkte da å betale for at Sophia skal bli kjent med personen først, i tilfelle hun våkner. Er snakk om nabojenta som er 15 år, og skjer det noe er jeg bare 15 min unna med bil og foreldrene hennes er 2 min unna i gåavstand. Jeg nevnte dette for en bekjent som mente jeg var totalt gal som turde å la en 15 åring sitte barnevakt her... Er det virkelig så forandret nå fra før? Husker jo når jeg var 13-14-15 og satt ofte barnevakt for naboungene.. Er det ansvarsløst?

Syns det høres ut som en god plan jeg. Håper jeg kan hanke inn 15åringen i nabohuset som barnevakt etterhvert selv. Satt barnevakt lenge før jeg ble 15 selv, og ser overhodet ikke noe problem med det. At foreldrene er instilt på å komme om noe skulle skje er gull verd!

Skrevet

Sara var mye barnevakt da hun var i den alderen. Hun passet ofte en gutt som het Harald, de var perlevenner og var virkelig et pluss i livet til hverandre! :)

Skrevet

Jeg syntes heller ikke det er uansvarlig Lill :)

Blir litt engstelig for deg Rak.. få bonden til å ringe evt, siden jeg vet du har litt tlf skrekk :flowers:

Idag har vi vært i svømmehallen igjen og bestemoren hennes fikk være med. Stor stas :)

Skrevet

Jeg skulle ønske jeg hadde en femtenåring jeg kunne brukt som barnevakt. Det hadde vært herlig.

Du trenger tid som bare er din også, Lill. Om hundetreningen er din avkobling, så gjenkjenn det som et rent behov og ikke en luksus. :heart:

  • Like 1
Skrevet
Hmm vel takk... Mari, men føler meg ikke flott :P

Hvor mange skift bør man pakke med til babyen? (I sykehusbagen)

Vi hadde bare med klær han skulle ha på under hentesettet, de får jo låne klær på sykehuset så lenge

Må dele litt tanker og høre hva dere mener. Nå blir jeg alene de neste 4-5 ukene, og jeg har tenkt endel på å få noen til å sitte barnevakt her hjemme en til to kvelder i uken, mens jeg er på hundetrening. Det vil bli etter Soph sin leggetid (hun sover når personen er her.) Tenkte da å betale for at Sophia skal bli kjent med personen først, i tilfelle hun våkner. Er snakk om nabojenta som er 15 år, og skjer det noe er jeg bare 15 min unna med bil og foreldrene hennes er 2 min unna i gåavstand. Jeg nevnte dette for en bekjent som mente jeg var totalt gal som turde å la en 15 åring sitte barnevakt her... Er det virkelig så forandret nå fra før? Husker jo når jeg var 13-14-15 og satt ofte barnevakt for naboungene.. Er det ansvarsløst?

Nei det er ikke ansvarsløst, så lenge du har en god følelse av henne med Soph og du er jo ikke så langt unna. jeg har egen trillepike på 11 år jeg som er veldig flink med Liam,

  • Like 1
Skrevet
Absolutt et godt poeng. Jeg skal tenke på det. :) Men redd jeg bare blir mer bekymret da. :lol: Jeg misliker jo alt som har med leger og sånt å gjøre - så håpet dere skulle si at det er heeeeeeeeeeelt normalt og bare å ta det med ro. :lol: Men sagt i fra til Bonden at om jeg får vondt der igjen så skal vi ringe. Han ble litt bekymra, spesielt da jeg sa at dersom jeg nå får skikkelig svangerskapsforgiftning og går ned for telling resten av svangerskapet så blir denne ungen enebarn. :aww::lol:

Syns det høres ut som en god plan jeg. Håper jeg kan hanke inn 15åringen i nabohuset som barnevakt etterhvert selv. Satt barnevakt lenge før jeg ble 15 selv, og ser overhodet ikke noe problem med det. At foreldrene er instilt på å komme om noe skulle skje er gull verd!

Jeg skjønner deg skikkelig godt. Jeg hater sånne telefoner og hater enda mer å klage eller vise at jeg er bekymra for noe. Synes alt bare skal være greit hele tiden jeg, og takler det ikke så godt når det ikke er det :lol: Men jeg synes du skal få mannen din til å ringe hvis du merker tegn til det igjen! :)

Godt å høre, da tenker jeg ikke mer over det :lol: Ble litt forundret egentlig, når jeg var 15 så var det helt helt normal måte å tjene litt ekstra penger på..

Jeg satt også masse barnevakt på den alderen. Det gikk helt fint og jeg syntes det var en veldig grei måte å tjene litt ekstra penger på ;)

Hmm vel takk... Mari, men føler meg ikke flott :P

Hvor mange skift bør man pakke med til babyen? (I sykehusbagen)

Wow, du var knallflott som gravid! For en søt mage :-)

Vi hadde med kanskje 2 eller 3 skift vi. Men vi brukte ikke noe særlig. Vi reiste fra sykehuset hun ble født på og til et annet syehus for barsel når hun var et halvt døgn og da var det stor stas å ta på henne en body og en strømpebukse plus dress vi selv hadde (selv om alt var aaaltfor stort :P ). Men ellers var det helt greit å bruke sykehusklærne frem til hjemreise. De er jo tullet inn i både ett og to tepper uansett så man ser ikke hva de har på seg :P

Må legge ut bilder fra gårdagens og dagens klær!

Tuva i bunad og klar for konfirmasjon:

532712_10151540332947225_1995947089_n.jp

Tuva i hentesettet JEG hadde på meg når jeg ble kjørt hjem fra sykehuset for drøye 22 år siden!

934994_10151542734142225_2057958407_n.jp

  • Like 4
Skrevet

Vi hadde med masse skift til henne, vi. Eller, nok til den tiden vi var der. Tror kanskje hun lånte en body av sykehuset... Nå må det sies at hun ikke hadde på seg klær i det hele tatt før hun var 4 døgn, så da ville vi styre litt med vårt eget når vi først kunne.

Skrevet

Lill: jeg satt barnevakt når jeg var 13-14, ser ikke problemet jeg. . A har fått sommersveis hos pappaen sin. Rottehale og greier :) Tøff på motorsykkel!

post-321-13672504029916_thumb.jpg

  • Like 7
Skrevet
Ser ikke helt poenget med å ringe når det ikke er vondt lenger. Men lover å ringe om det kommer tilbake. :)

Fordi jeg har en i nær familie som hadde det akkurat sånn som du beskrev. Og hun ventet og ventet, det gikk heldigvis godt, men det var veldig kritisk for henne. Jeg vil ikke skremme, men du burde fått målt blodtrykk og tatt en urinprøve.

Litt surrealistisk å sitte her og være bekymret for en fremmed :(

Må dele litt tanker og høre hva dere mener. Nå blir jeg alene de neste 4-5 ukene, og jeg har tenkt endel på å få noen til å sitte barnevakt her hjemme en til to kvelder i uken, mens jeg er på hundetrening. Det vil bli etter Soph sin leggetid (hun sover når personen er her.) Tenkte da å betale for at Sophia skal bli kjent med personen først, i tilfelle hun våkner. Er snakk om nabojenta som er 15 år, og skjer det noe er jeg bare 15 min unna med bil og foreldrene hennes er 2 min unna i gåavstand. Jeg nevnte dette for en bekjent som mente jeg var totalt gal som turde å la en 15 åring sitte barnevakt her... Er det virkelig så forandret nå fra før? Husker jo når jeg var 13-14-15 og satt ofte barnevakt for naboungene.. Er det ansvarsløst?

Min datter er 12 år og sitter barnevakt med en jevnaldrende. De har mobiltelefon og vet at de kan kontakte naboene om det skulle være noe galt. De sitter til og med til bortimot 23-24tiden og blir kjørt hjem etterpå.

  • Like 1
Skrevet

Blir litt engstelig for deg Rak.. få bonden til å ringe evt, siden jeg vet du har litt tlf skrekk :flowers:

Jeg skjønner deg skikkelig godt. Jeg hater sånne telefoner og hater enda mer å klage eller vise at jeg er bekymra for noe. Synes alt bare skal være greit hele tiden jeg, og takler det ikke så godt når det ikke er det :lol: Men jeg synes du skal få mannen din til å ringe hvis du merker tegn til det igjen! :)

Godt det er flere av oss som er sånn. :lol: Men ja, enten ringer jeg, eller så ringer bonden om jeg blir sånn eller noe i nærheten av sånn igjen.

Jeg satt også masse barnevakt på den alderen. Det gikk helt fint og jeg syntes det var en veldig grei måte å tjene litt ekstra penger på ;)

Wow, du var knallflott som gravid! For en søt mage :-)

Vi hadde med kanskje 2 eller 3 skift vi. Men vi brukte ikke noe særlig. Vi reiste fra sykehuset hun ble født på og til et annet syehus for barsel når hun var et halvt døgn og da var det stor stas å ta på henne en body og en strømpebukse plus dress vi selv hadde (selv om alt var aaaltfor stort :P ). Men ellers var det helt greit å bruke sykehusklærne frem til hjemreise. De er jo tullet inn i både ett og to tepper uansett så man ser ikke hva de har på seg :P

Må legge ut bilder fra gårdagens og dagens klær!

Tuva i bunad og klar for konfirmasjon:

532712_10151540332947225_1995947089_n.jp

Tuva i hentesettet JEG hadde på meg når jeg ble kjørt hjem fra sykehuset for drøye 22 år siden!

934994_10151542734142225_2057958407_n.jp

Fiiin!

Fordi jeg har en i nær familie som hadde det akkurat sånn som du beskrev. Og hun ventet og ventet, det gikk heldigvis godt, men det var veldig kritisk for henne. Jeg vil ikke skremme, men du burde fått målt blodtrykk og tatt en urinprøve.

Litt surrealistisk å sitte her og være bekymret for en fremmed :(

Huff, ikke bekymre deg! Lover å ta kontakt om det blir noe i nærheten av dette igjen. Eller kommer andre symptomer på svangerskapsforgiftning.

Jeg har fremdeles vondt i magen, men ikke der oppe, så da tar vi det helt med ro og skylder på maten jeg spiste på lørdag. :aww:

Men jeg gleder meg litt til å kunne spise tilnærmet normale porsjoner igjen, og ikke ende opp med "oh my god jeg har forspist meg!"følelsen etter hvert eneste måltid :lol: Tror det begynner å bli trangt i magen kombinert med at jeg ikke har spist ordentlig siden før jul. :lol: Hjelper ikke med matlyst når det ikke er plass til noe. :lol:

Skrevet

Godt det er flere av oss som er sånn. :lol: Men ja, enten ringer jeg, eller så ringer bonden om jeg blir sånn eller noe i nærheten av sånn igjen.

Fiiin!

Huff, ikke bekymre deg! Lover å ta kontakt om det blir noe i nærheten av dette igjen. Eller kommer andre symptomer på svangerskapsforgiftning.

Jeg har fremdeles vondt i magen, men ikke der oppe, så da tar vi det helt med ro og skylder på maten jeg spiste på lørdag. :aww:

Men jeg gleder meg litt til å kunne spise tilnærmet normale porsjoner igjen, og ikke ende opp med "oh my god jeg har forspist meg!"følelsen etter hvert eneste måltid :lol: Tror det begynner å bli trangt i magen kombinert med at jeg ikke har spist ordentlig siden før jul. :lol: Hjelper ikke med matlyst når det ikke er plass til noe. :lol:

Uhorvelig stor quote, men. Du trenger ikke ha symptomer for å ha begynnende svangerskapsforgiftning. Det er ikke slik at man nødvendigvis kjenner at man har høyt blodtrykk. Jeg sier ikke dette for å skremme deg, men jeg ble jo lagt inn uten symptomer, kun målt bt høyere enn normalt og proteiner.

Når jeg først fikk symptomer (litt vondt i hodet og litt uvel) hadde jeg alvorlig svangerskapsforgiftning og ble indusert på flekken.

Kan du være så snill å få målt bt og proteiner i morgen? Blodtrykk svinger opp og ned (mitt sank når bikkja la seg i sofaen med meg:)), så at du ikke har symptomer nå trenger nødvendigvis ikke bety at du ikke har sf.

Æsj, jeg liker ikke være så bastant, jeg var heller ikke redd da jeg var syk, men etterpå, da ble jeg redd da.

Skrevet

Om grunnen til at du ikke vil ringe er ubehaget ved å ta telefonen, så ville jeg jobbet litt med det, Raksha. Du har litt tid framover nå, og du vet at det er en slags akilleshæl. På en måte er du heldig, at du har innsikten sånn sett. Når babyen kommer ut så kommer du til å måtte ha jobbet inn en lav terskel for å kontakte lege/legevakt, for det skal man ha. Jeg jobber mye med det selv, ikke fordi jeg synes det er ubehagelig med telefoner, men fordi jeg plutselig føler meg hysterisk og tror jeg bare innbiller meg ting. Jeg bagatelliserer ofte, og det er ikke god strategi. Det er et helt reellt problem for meg, jeg kan la være å ringe når jeg absolutt bør ringe. En svakhet jeg har som mor. Normalmeteret mitt for riktig bekymring er føkka, og det er noe jeg jobber aktivt med.

Her har erfaringen min med hund (og sykdom og død) blitt et hinder jeg har tatt med meg i foreldrerollen, tenk etter over om det kan være litt sånn med deg også? For det virker som vi er litt i samme båt her, for du er også i en situasjon hvor terskelen skal være lav. Rasjonelt sett så vet man jo dette, men det kan være ganske vanskelig alikevel, det vel jeg alt om.

Så snille du, hør på damene her inne. De kan og vet så mye, har egne og helt legitime erfaringer som er verdt å lytte til. Jeg liker ikke at du har vondt i magen enda. Jeg synes du bør sjekke det ut. Du kommer helt sikkert til å finne ut at alt er helt fint, heldigvis. Men man skal dobbeltsjekke slikt når man er gravid synes jeg.

Huff, jeg håper ikke at du tar dette som masing. Det er overhodet ikke ment sånn, men skjønner godt at det kan oppfattes slik alikevel.

Stor klem til deg! :heart:

  • Like 3
Skrevet

Kan du være så snill å få målt bt og proteiner i morgen? Blodtrykk svinger opp og ned (mitt sank når bikkja la seg i sofaen med meg:)), så at du ikke har symptomer nå trenger nødvendigvis ikke bety at du ikke har sf.

Æsj, jeg liker ikke være så bastant, jeg var heller ikke redd da jeg var syk, men etterpå, da ble jeg redd da.

Ikke for å legge til mer masing her, men; en sånn der "unødvendig" telefon var grunnen til at ballen begynte å rulle, og det ble gjort undersøkelser av meg, som førte til keisersnitt halvannen uke senere. Jeg ble allerede fulgt opp tett pga andre ting, og jeg unngikk at det ble dramatisk. Jeg var heller ikke redd eller bekymret før det skjedde, det er i ettertid jeg har skjønt alvoret, også fordi jeg møtte mange som ikke hadde hatt noen særlige symptomer, men plutselig hadde alvorlig svangerskapsforgiftning. Jeg skjønner hvis du syns alt dette er masing, men blir det alvorlig så kan det skje fort! (som veldig mye når man er gravid). Har lyst til å sende en liten klem med denne meldingen, for nå syns du sikkert bare vi er plagsomme. Men en del av oss har lært the hard way...

Skrevet

*sukk* :hug::wub: Veldig glad i dere, men dere gir meg virkelig ikke det svaret jeg vil ha. Men kroppen har sagt at det kan være greit å høre på dere uansett, så tar hvertfall en telefon til legekontoret i morra, har jeg litt flaks er det jordmor der da. *hilsen hun som nettopp måtte legge på telefonen med sin mor for å løpe og spy* Så mye for å skryte av at jeg er bedre :lol:

  • Like 4
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...