Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet
*klipp*

For en utrolig herlig film! :D Ble skikkelig glad av den, til tross for mitt ikke fult så trivlige forhold til gangnam style :lol:

  • Like 1
  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Herlig, Yodel!

Heljar på Peppes i dag: "Maten vårres, maten vårres, hvor er du? Her er jeg, her er jeg! God dag, god dag, god dag" Quirky og søt. :) Men jeg vil også dele påska vår. Vi var i byen, fordi vi holder på å pusse opp badet. Men savnet ikke fjellet en eneste gang, for vi har virkelig superfin skog rett ved oss, fine venner og mange andre flott områder i byen å romstere på.

Bilder fra vår påske:

Strand:

8601043590_89ca6f154b_z.jpg

By:

8599943485_0612ce7eb2_z.jpg

Snø:

8586853772_7e9bacbd43_z.jpg

Kvikklunch og kakaobart

8586853218_6d2874e27f_z.jpg

Skapelse

8586854048_19baf48ec6_z.jpg

Sliten gutt av mange opplevelser. :)

8601044808_3eec1b3595_z.jpg

  • Like 9
Skrevet

Herregud så mange herlige unger her altså! Torgrim er så fin :heart:

Det sovebildet av Heljar fikk jeg skikkelig varm følelse av, er sånn Soph pleier å være på vei hjem fra ting der hun har gitt alt hun har og kapitulerer på vei hjem! Også så tøff alene på rattkjelken!

Så fine og tøffe guttene dine er Yodel!! Men jeg nekter å tro at de har blitt så store altså... Var ikke Sindre baby som lå i dypvogn på utstilling igår liksom???? Og nå hopper han på ski?? Nei nei.

  • Like 2
Skrevet

Forøvrig... 10 min etter jeg hadde ankommet raseforedraget får jeg DEN tlf av Lars, som sier at Sophia har falt på bordkanten når hun balanserte på gyngehesten sin PÅ sofaen (jepp, alt hun rekker på de 2 min han var på kjøkkenet :P ) og hadde fått DET kuttet i hodet, det var minst 5 cm stort og det som var. Jeg ba han ringe legevakten, som ba han om å ta ungen i dusjen, spyle vekk blodet så se kuttet ordentlig og snakke med dem. De kom frem til at det ikke trengte å syes. Når jeg kom jeg fikk jeg se det.. Det er KANSKJE 3 millimeter stort om jeg legger godviljen til...

  • Like 8
Skrevet
Forøvrig... 10 min etter jeg hadde ankommet raseforedraget får jeg DEN tlf av Lars, som sier at Sophia har falt på bordkanten når hun balanserte på gyngehesten sin PÅ sofaen (jepp, alt hun rekker på de 2 min han var på kjøkkenet :P ) og hadde fått DET kuttet i hodet, det var minst 5 cm stort og det som var. Jeg ba han ringe legevakten, som ba han om å ta ungen i dusjen, spyle vekk blodet så se kuttet ordentlig og snakke med dem. De kom frem til at det ikke trengte å syes. Når jeg kom jeg fikk jeg se det.. Det er KANSKJE 3 millimeter stort om jeg legger godviljen til...

:lol: Herregud så søt han er. :)

Skrevet
Forøvrig... 10 min etter jeg hadde ankommet raseforedraget får jeg DEN tlf av Lars, som sier at Sophia har falt på bordkanten når hun balanserte på gyngehesten sin PÅ sofaen (jepp, alt hun rekker på de 2 min han var på kjøkkenet :P ) og hadde fått DET kuttet i hodet, det var minst 5 cm stort og det som var. Jeg ba han ringe legevakten, som ba han om å ta ungen i dusjen, spyle vekk blodet så se kuttet ordentlig og snakke med dem. De kom frem til at det ikke trengte å syes. Når jeg kom jeg fikk jeg se det.. Det er KANSKJE 3 millimeter stort om jeg legger godviljen til...

Hønefar? :lol:

Skrevet

Vil bare slenge med et par bilder til fra hytteferien jeg før jeg legger meg

Liam med oldefar

429461_10151558724845941_1014163342_n.jp

Og en trøtt Liam som koser oldemor

524161_10151558724875941_809992848_n.jpg

  • Like 1
Skrevet

Ingen nevnt, ingen glemt: For noen nyyydelig små barn sonenfolket får altså!

Ikke spesielt aktiv her for tiden, vi har hatt en magisk påske. Vi har reist østover og Tuva har storkost seg med besteforeldrene sine. De kan ikke få nok av henne og jeg har ikke skifta ei bæsjebleie på ei uke :lol: Den kjipe delen av en fin påske er at det er vanskelig å reise igjen - kjipt å bo så langt unna!

Mannen og jeg var på quiz mens mamma passet - rart og godt å komme seg ut litt! Hvordan synes dere andre det er/var å reise ut uten baby? Fra Tuva var 2-3 uker har jeg reist på LP-trening og gått en times tur i skogen med Monti i blant. Og jeg får mange spørsmål om jeg synes det er gruusomt. Men jeg synes egentlig det er mest godt! Stoler jo på mannen. :)

Ellers finnes det badevekt hos foreldrene mine (8 små valper tisset på den vi hadde en gang i tiden, kremt..) og jeg har gått ned 14 kg siden fødsel og er 10 kg lettere enn når jeg ble gravid :o Gøy for meg som har endel jeg bør bli kvitt!

6-ukerskontroll i morgen, 5 dager på overtid. Og jeg må nok innse nå at jeg ikke kan kjøpe klær i str 50 lenger, for hun har vokst ut av flere av plaggene og flere plagg i 56 passer. Snuft :lol:

Et par bilder fra påska:

72850_10151496651787225_1364610328_n.jpg

483707_10151496649807225_2117329184_n.jp

Mormors skatt:

553283_10151493980952225_2027099027_n.jp

Og morfars skatt:

483772_10151489891402225_2079880235_n.jp

  • Like 4
Skrevet

Sonenbarna er de vakreste barna jeg har sett hvertfall

Loke: man trenger ingen idylliske påskebilder sånn egentlig, så lenge bildene inneholder personer man elsker og bryr seg om ;)

Skrevet
Mannen og jeg var på quiz mens mamma passet - rart og godt å komme seg ut litt! Hvordan synes dere andre det er/var å reise ut uten baby? Fra Tuva var 2-3 uker har jeg reist på LP-trening og gått en times tur i skogen med Monti i blant. Og jeg får mange spørsmål om jeg synes det er gruusomt. Men jeg synes egentlig det er mest godt! Stoler jo på mannen. :)

Så fine bilder:)

Jeg har vært veldig delt jeg altså. Det har vært veldig deilig å komme seg ut på tur/trening, men det er ikke tvil om at det har blitt færre organiserte treninger på Linux i uka (før var det 2 - 3, nå er det oftest ikke noe organisert, ivertfall ikke nå på vinteren), men vi går turer hver dag da (det er stort sett jeg som tar meg av Linux, så jeg kommer meg ut hver dag). Jeg merker at jeg slites mellom det å ha et lite menneske som jeg egentlig vil være sammen med hele tiden, og behovet for å bare være meg alene. Det beste er nesten de der små turene med bare meg og verken hund, barn eller mann. Men de blir det jo ikke så mange av når man har to som skal ha oppmerksomhet (pluss mann). Vi har vært veldig lite ute bare jeg og samboer, men har fått besteforeldre til å passe noen ganger enten for å gå ut å spise, eller bare gjøre vanlige ting. Og det er jo deilig. Men veldig bra å komme tilbake til L. Jeg er nok ganske "dårlig" på å prioritere meg selv sånn sett, og "burde" sikkert be mer om hjelp og pass. Men jeg koser meg veldig med hele min lille familie da. Selv om andre syns jeg "burde" ta litt mer fri...

Skrevet

Jeg har ikke vært på så mange lengre eskapader uten barn, men jeg fikk dratt på kino med en venninne en dag, og det var bare kjempedeilig :) Jeg er sånn "ute av syne, ute av sinn"-mamma; når jeg er sammen med mannen og barnet skal jeg helst ha styring, men hvis jeg er på egenhånd så glemmer jeg dem begge glatt :P

Jeg har forøvrig enda til gode å mestre den der "sov mens barnet sover"-greia. Jeg sliter virkelig med å sove i samme rom som ham for jeg blir liksom bare liggende og høre etter lyder, eller vente på at han skal gråte etter mat eller noe sånt. Litt surt, for guttungen sover jo masse, så jeg har jo plenty med potensiel sovetid :P

Skrevet
Jeg har forøvrig enda til gode å mestre den der "sov mens barnet sover"-greia. Jeg sliter virkelig med å sove i samme rom som ham for jeg blir liksom bare liggende og høre etter lyder, eller vente på at han skal gråte etter mat eller noe sånt. Litt surt, for guttungen sover jo masse, så jeg har jo plenty med potensiel sovetid :P

Det der greide ikke jeg heller! Vi hadde dog aldri helt håpløse netter over lengre perioder (mend et har vi nå, når jeg har begynt å jobbe igjen!), men jeg skulle ønske jeg var flinkere til det; enten fikk jeg ikke sove, eller så bare gledet jeg meg til L skulle sovne så jeg kunne gjøre alt jeg skulle gjøre.

Skrevet
Så fine bilder:)

Jeg har vært veldig delt jeg altså. Det har vært veldig deilig å komme seg ut på tur/trening, men det er ikke tvil om at det har blitt færre organiserte treninger på Linux i uka (før var det 2 - 3, nå er det oftest ikke noe organisert, ivertfall ikke nå på vinteren), men vi går turer hver dag da (det er stort sett jeg som tar meg av Linux, så jeg kommer meg ut hver dag). Jeg merker at jeg slites mellom det å ha et lite menneske som jeg egentlig vil være sammen med hele tiden, og behovet for å bare være meg alene. Det beste er nesten de der små turene med bare meg og verken hund, barn eller mann. Men de blir det jo ikke så mange av når man har to som skal ha oppmerksomhet (pluss mann). Vi har vært veldig lite ute bare jeg og samboer, men har fått besteforeldre til å passe noen ganger enten for å gå ut å spise, eller bare gjøre vanlige ting. Og det er jo deilig. Men veldig bra å komme tilbake til L. Jeg er nok ganske "dårlig" på å prioritere meg selv sånn sett, og "burde" sikkert be mer om hjelp og pass. Men jeg koser meg veldig med hele min lille familie da. Selv om andre syns jeg "burde" ta litt mer fri...

Ingen nevnt, ingen glemt: For noen nyyydelig små barn sonenfolket får altså!

Ikke spesielt aktiv her for tiden, vi har hatt en magisk påske. Vi har reist østover og Tuva har storkost seg med besteforeldrene sine. De kan ikke få nok av henne og jeg har ikke skifta ei bæsjebleie på ei uke :lol: Den kjipe delen av en fin påske er at det er vanskelig å reise igjen - kjipt å bo så langt unna!

Mannen og jeg var på quiz mens mamma passet - rart og godt å komme seg ut litt! Hvordan synes dere andre det er/var å reise ut uten baby? Fra Tuva var 2-3 uker har jeg reist på LP-trening og gått en times tur i skogen med Monti i blant. Og jeg får mange spørsmål om jeg synes det er gruusomt. Men jeg synes egentlig det er mest godt! Stoler jo på mannen. :)

Ellers finnes det badevekt hos foreldrene mine (8 små valper tisset på den vi hadde en gang i tiden, kremt..) og jeg har gått ned 14 kg siden fødsel og er 10 kg lettere enn når jeg ble gravid :o Gøy for meg som har endel jeg bør bli kvitt!

6-ukerskontroll i morgen, 5 dager på overtid. Og jeg må nok innse nå at jeg ikke kan kjøpe klær i str 50 lenger, for hun har vokst ut av flere av plaggene og flere plagg i 56 passer. Snuft :lol:

Gratulerer med dagen som var til L!! Det falt ut igår.

Jeg synes det er rådeilig å dra på hundetreninger. Han er født på søndag og på torsdagen var jeg på hundetrening med de firbente. Jeg savner han selvsagt, men jeg savner jo søsteren også :P Jeg vet mange synes jeg er rar sånn sett, men jeg liker litt alenetid bare for meg selv også. Lader opp batteriet på hundetreninger. Synes ikke det er noe problematisk å gå ifra, Sophia har lagt seg da, da får mannen min alene tid med han å kan ligge og kose bare de to... Noe jeg vet han setter veldig veldig pris på :) Itillegg stoler jeg på han selvsagt og vet jo at Jaran har det like godt med han som med meg... Så jeg er på trening 3 kvelder i uken, + joggetur alene med hundene på morgen og kveld. Som regel merker han ikke at jeg er borte da, siden han sover i sengen/vuggen sin :lol:

Jeg bryr meg ikke om hva folk mener og tror man "burde" gjøre. Alle familier og personer finner sine rutiner og hva som passer dem best... Jeg vet maaaange reagerer på at jeg beholder livstilen vi har med hundene selv med to unger, at jeg drar på hundetreninger, tar han med meg til Sverige på rasekonferanse før han er en mnd gammel osv osv. I don't care.

Fordi jeg vet med meg selv at ungene mine har et flott liv, selv om mammaen er miljøskadet når det kommer til hundelivstilen :P Det kunne ikke brydd meg mindre om at folk mener det er unormalt å reise på hundetrening noen dager etter jeg har født, bare fordi det ikke stemmer med deres "burde". Noen klarer knapt å dra å handle de to første mnd, og jeg respekterer det like mye... Men jeg må innrømme jeg har begynt å bli skarp med tilbakemeldingene hvis folk har en bittelitt ufin tone på hvorfor jeg finner på ting, om jeg ikke har en nyfødt unge hjemme, at jeg må ta det med ro og tenke på han osv. Men det skal sies at jeg finner på lite utenom hund da :aww: Skjer ting på dagtid tar jeg han med meg, for han er enn så lenge enklere enn søsteren :lol:

  • Like 2
Skrevet

Jeg tror det er sunt å få seg ut å gjøre "egne ting" jeg. Når man er klar for det. Jeg hadde jo sjelden den muligheten før A var rundt 9 mnd og jeg brukte laaaang tid på å roe meg. Det føltes ut som en del av meg var borte og jeg klarte ikke nyte friheten. Tror det var fordi jeg kom så sent i gang. Han hadde jo enten vært inni kroppen min eller tett ved i 18 mnd liksom. Nå savner jeg han når han er hos faren, men jeg klarer helt fint å kose meg.

Skrevet

Så utrolig fine bilder fra påsken alle sammen. Det lyser glede og kjærlighet!

Jeg har det vel litt motsatt. Johanne tar ikke flaske og vi vet aldri hvor lenge hun sover, det kan være 5 minutter eller en time. 3 timer i strekk sover hun aldri på dagtid og på kvelden sover hun stort sett ikke. Hvis hun våkner og er sulten er det bare en ting som kan stoppe det. Å utsette far og barn for utrøstelig gråt kommer det ikke noe godt ut av. Så jeg har enda ikke forlatt dem. Det var litt sårt i starten, men nå begynner jeg å innfinne meg med at sånn er det nå. Det blir bedre! Og når pappaen er så grei at han blir med på hundetrening og passer henne så mye han kan mellom ammingene, så hjelper jo det masse! :)

Skrevet

Så fine påsker dere har hatt! :D

Og sonen må jo ha de fineste ungene :wub: Veldig rart å tenke på at neste påske har jeg en liten en. :o

  • Like 5
Skrevet

Jeg landet på å ikke publisere noe på FB om bebis, men har skrevet det i en liten setning i bloggen min, så de som faktisk leser og ikke bare ser på bildene vil faktisk klare å få det med seg. :lol: Blir nok mer om det i bloggen etterhvert. Men føles skummelt å publisere! :o

  • Like 1
Skrevet

Har vi kommet hjem fra en runde i byen :) Ble neste tre timer med å trille vogn, og trene med Arya i byen... Hun er upåvirket av byen men himmel så mange fine mennesker som går rundt der! :lol:

  • Like 4
Skrevet
Herlig, Yodel!

Heljar på Peppes i dag: "Maten vårres, maten vårres, hvor er du? Her er jeg, her er jeg! God dag, god dag, god dag" Quirky og søt. :) Men jeg vil også dele påska vår. Vi var i byen, fordi vi holder på å pusse opp badet. Men savnet ikke fjellet en eneste gang, for vi har virkelig superfin skog rett ved oss, fine venner og mange andre flott områder i byen å romstere på.

Bilder fra vår påske:

Strand:

8601043590_89ca6f154b_z.jpg

By:

8599943485_0612ce7eb2_z.jpg

Snø:

8586853772_7e9bacbd43_z.jpg

Kvikklunch og kakaobart

8586853218_6d2874e27f_z.jpg

Skapelse

8586854048_19baf48ec6_z.jpg

Sliten gutt av mange opplevelser. :)

8601044808_3eec1b3595_z.jpg

Heljar altså! Jeg er egentlig ikke barne-dame, men om det bare ble en Heljar! Jeg er så fan av han, på en u-creepy måte (må jeg bare understreke, for jeg er så redd for å høres creepy ut :lol: ) Elsker ake-bildet :P

Forøvrig er jeg skikkelig fan av Lill-attitude og. Man lager sin egen vei i livet, punktum finale. Det ække no fasit :)

Skrevet

Nå har absolutt alle mine veninner og tidligere veninner barn eller venter barn. Jeg er den eneste som ikke har. Føle seg rar jah! Føles nesten litt ubehagelig på en måte, å være den eneste. sukk. (og for de som ikke har fått det med seg, har jeg ikke tenkt å få barn) Jeg er også den eneste av de unge her i bygda som ikke har barn. Lurer på hva folk tenker egentlig om "slike som meg".

Skrevet
Nå har absolutt alle mine veninner og tidligere veninner barn eller venter barn. Jeg er den eneste som ikke har. Føle seg rar jah! Føles nesten litt ubehagelig på en måte, å være den eneste. sukk. (og for de som ikke har fått det med seg, har jeg ikke tenkt å få barn) Jeg er også den eneste av de unge her i bygda som ikke har barn. Lurer på hva folk tenker egentlig om "slike som meg".

Samme her, og jeg kunne ikke brydd meg mindre om hva folk tenker om oss :lol:

  • Like 2
Skrevet

Nei egentlig ikke :) Men syns du ikke det føles litt "outsider" aktig? Å ikke vil ha barn? Det er ihvertfall ikke så sosialt akseptert. Jeg tenkte ikke så mye over det før, men når alle i din omgangskrets har barn kjennes det nesten litt ensomt og man faller utenfor rett og slett. Det aller værste er å må forklare seg hele tiden og at folk spør hvorfor og babler om all den lykken man går glipp av og at man ikke vet hva meningen med livet egentlig er og hvor umoden man er, hvor ego man er osv osv. The list goes on.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...