Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Guest Gråtass
Gylden middelvei, i alt- Tror jeg er bra :)

Japp, men jeg ser alt for mange foreldre som er degradert til personlige tjenere/slaver for barna sine og det tror jeg ikke er bra for noen. Den familien er jo ganske ekstrem, men samtidig tror jeg de har noen veldig gode poenger. Altså jeg syns vel at "slow parenting" som begrep, burde utforskes mer av flere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Japp, men jeg ser alt for mange foreldre som er degradert til personlige tjenere/slaver for barna sine og det tror jeg ikke er bra for noen. Den familien er jo ganske ekstrem, men samtidig tror jeg de har noen veldig gode poenger. Altså jeg syns vel at "slow parenting" som begrep, burde utforskes mer av flere.
Jeg er til en viss grad enig, men jeg tror ikke barna tar skade av at foreldrene følger opp fritidsinteresser og finner på ting sammen med barna på barnas premisser.

Som sagt tidligere i tråden, jeg forventer at A ordner det meste av det daglige selv ( rydder av bordet, henter ting han trenger, smører maten sin selv etc ) før han når skolealder. Han klarer det jo nå og ordner seg selv stort sett , men jeg krever det ikke av han riktig enda. Vi legger bare grunnlaget.

Men jeg kommer ikke til å nekte han å ha interesser, og jeg kommer til å kjøre han om det trengs.

Jeg var et aktivt barn med en hobby jeg drev med hver dag og hver helg (hest) , heldigvis slapp foreldrene mine å kjøre (30min gange) , men hvis jeg hadde trengt kjøring og de ikke hadde stilt opp hadde barndommen min vært ekstremt mye fattigere.

Artikkelen vinkler det som at foreldre lider under barnas ønsker, det er faktisk mange foreldre som liker å ha aktiviteter med barna og som synes det er gøy å være heiagjeng. Mitt inntrykk er at de fleste er sånn.

Edit: Lill, det til deg kom ikke med! Synes du formulerte det veldig godt jeg, tror vi gjør det ganske så likt :D

Enhver situasjon er litt forskjellig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde riktignok tv og sånt, men vi fikk stort sett ikke være med på aktiviteter som krevde kjøring, med mindre det var med venner så foreldre kunne dele på kjøringen. Syns i grunnen det var greit. Selv om jeg savnet endel støtte som jeg så de andre ungene hadde.

Men om man tenker på at mange barn ikke får gå til og fra skolen alene, så er jo brått foreldrene avhengig av å kjøre dem over alt uansett. Vi gikk til og fra skolen fra førskolen, hendte jeg gikk hjem fra barnehagen alene de siste to åra (bodde bare noen hundre meter unna) men måtte jo krysse vei uansett. Jeg vet ikke om det er tidene og trafikken som har endret seg såpass at foreldre er mye mer påpasselige med tanke på å la barna gå alene, eller om det er endel hysteri ute og går.

Håper vi klarer å følge en gylden middelvei selv. Når man bor som her så er man jo litt mer avhengig av å kjøre enn om man bor i oslo, men samtidig er jeg naiv nok til å tro at det er tryggere her enn i oslo på mange måter,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, jeg heter 2ne, jeg er mine barns personlige tjener og sjåfør.

Men er det et problem for deg ? Hvis du syns det er greit sånn, så er det jo greit. Artikkelen her er jo mest myntet på de som stresser på seg magesår og gjør alt formye hele tiden. Slik jeg oppfatter det hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Hei, jeg heter 2ne, jeg er mine barns personlige tjener og sjåfør.

Det vesentlige er jo om det er ditt valg eller om det er forventet av samfunnet rundt..

Jeg syns det er fint med foreldre som følger opp barna sine, men jeg syns det er alt for mye statusjag, blandt annet så kjenner jeg flere aleneforeldre som sliter med å få økonomien til å gå rundt pga kostnader til barnas fritidsaktiviteter og forventninger om deltagelse på "alt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det et problem for deg ? Hvis du syns det er greit sånn, så er det jo greit. Artikkelen her er jo mest myntet på de som stresser på seg magesår og gjør alt formye hele tiden. Slik jeg oppfatter det hvertfall.

Det vesentlige er jo om det er ditt valg eller om det er forventet av samfunnet rundt..

Jeg syns det er fint med foreldre som følger opp barna sine, men jeg syns det er alt for mye statusjag, blandt annet så kjenner jeg flere aleneforeldre som sliter med å få økonomien til å gå rundt pga kostnader til barnas fritidsaktiviteter og forventninger om deltagelse på "alt".

Definer "problem"? Det er forventet at man gjør det, og det er stort sett ålreit å gjøre det, men noen ganger så er det bare pes.

"Heldigvis" for meg, så ble jeg alene med ungene ganske "tidlig", og "heldigvis" for meg så har jeg vært kronisk blakk de siste 10 årene, så "heldigvis" for meg, så har det aldri vært noe tema å la ungene drive med fritidsaktiviteter som koster mye penger (sa damen, som kjøpte valp til tenåringsdatteren sin *kremt*).

Men unger skal ikke kjede seg lenger. De skal ikke finne på egne greier. Og skal de noe sted, så må de for all del ikke bruke beina sine sjøl for å komme seg dit. Det er et press. Dere kommer til å se det sjøl når dere har unger som gjør mer utenfor hjemmet. Og dere kommer ikke til å få igjen noe for å være oppfordrende mor som kjører rundt. Det blir tatt som en selvfølge. Og nei, jeg er ikke så bitter som det høres ut som :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fått en liten klatremus. I går klarte han ikke klatre opp i sofaen, i dag så klatrer han opp i sofaer og opp på stuebordet og krabber faktisk rudt oppå der fullstendig lykkelig. Klater opp på sofaryggen gjør han også å prøver å rive ned bildene på veggen

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Definer "problem"? Det er forventet at man gjør det, og det er stort sett ålreit å gjøre det, men noen ganger så er det bare pes.

At du stresserpå deg magesår pga det, alltid løper tilogfra noe for å rekke å hente/kjøre/være engasjert. At du aldri har tid til egne ting.

At man må gi opp egne ting, at man må kjøre/bringe/engasjere seg når man får barn, tar jeg som en selvfølge - og jeg syns jo slow parenting kan gå litt vel langt. Men jeg har ikke barn enda, så er skrekkelig lett å sitte her og si hvordan det skal være for meg. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ingen-tv-Ingen-kjoring-til-og-fra-aktiviteter-Ingen-nye-leker-utenom-bursdag-og-jul-7147536.html#.UUXE0letqTU

Tror mange forldre kunne hatt godt av å tenke litt mer i disse banene, særlig for sin egen, forholdet og barnas skyld.

Enig med mange over her i gyldne middelveier og så videre. Men det jeg savnet i denne artikkelen er "hva sier foreldrene til klassekameratene"? "Hva opplever barna på skolen av reasksjoner fra de rundt"?

I prinsippet synes jeg dette virker vel å bra, jeg tror barn har godt av å lære å kjede seg. Mine foreldre var også opptatte av å ikke underholde oss hele tiden og være tjener og sjåfør.

Men hva når alle gutta i klassen spiller fotball på samme laget, og du er den eneste som ikke er med fordi det er for langt å gå/sykle, og foreldrene ikke kjører deg?

Hva når alle andre i klassen er hekta på det nye playstation-spillet og det er alt de snakker om i friminuttene?

Selv føler jeg av og til på at jeg ikke fikk utviklet interessen min for hest, fordi foreldrene mine ikke fulgte opp. Jeg vet at vi ikke hadde veldig god råd på den tiden, men for min del hadde det å bare bli kjørt opp i stallen bare for å være der, uten å nødvendigvis leie hest eller gå på kurs, betydd veldig mye.

Jeg er veldig imot den "tjener og sjåfør"-trenden man ser en del nå, og ikke minst det at man aldri skal kjede seg (gjelder jamen meg ikke bare barn, jeg har selv tatt meg i å oppdage at jeg aldri kjeder meg lengre), men det var denne middelveien det snakkes om. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At du stresserpå deg magesår pga det, alltid løper tilogfra noe for å rekke å hente/kjøre/være engasjert. At du aldri har tid til egne ting.

At man må gi opp egne ting, at man må kjøre/bringe/engasjere seg når man får barn, tar jeg som en selvfølge - og jeg syns jo slow parenting kan gå litt vel langt. Men jeg har ikke barn enda, så er skrekkelig lett å sitte her og si hvordan det skal være for meg. :lol:

Selvsagt har jeg ikke løpt til og fra - jeg har ikke jobbet de siste 10 årene. Hva skulle det være å "løpe i fra"? Og at man gir opp egne ting er ikke det samme som at man må være tjener og sjåfør.

Mulig det bare var mine foreldre som var forut for sin tid, men jeg ble ikke kjørt rundt sånn som man gjør i dag. Joda, jeg spilte i korps, men jeg kan ikke huske at det var noe kjøring som måtte til for at jeg skulle få til det (jeg spilte ikke i korps så veldig lenge da :P ). Men jeg gikk til øving, selv med et digert horn i kofferten. Alt annet måtte vi gå, sykle eller ta buss/tog til, stort sett. Jeg hadde heldigvis en oppdretter i nærmeste nabolaget da jeg vokste opp, for egen hund fikk jeg ikke, og jeg ble aldri kjørt på noen hundegreier - da satt jeg på med den oppdretteren fordi jeg var med henne, mine foreldre var aldri med på noe som hadde med sånne ting å gjøre. Jeg tror ingen andre jeg kjenner har blitt kjørt rundt i samme grad som foreldre gjør i dag. Ikke engang de som dreiv med hester. Jeg tror alle hestejentene i min omgangskrets har syklet eller tatt bussen til stallen, og jeg tror bare en av de hadde en mamma som kjørte hestehenger til stevner.

Vi har 2 badetjern i nærheten, dvs ca en mil unna. Jeg husker at jeg syklet til det ene tjernet, og tok bussen til det andre. Det har aldri mine barn trengt, jeg har kjørt de. Hvorfor? Fordi det er sånn det er. Bursdager feires ikke hjemme lenger i like stor grad som før, nå er det aktivitetsbursdager i Hoppeloppeland og i bowlinghaller, eller på kino, eller på McDonalds (men for all del - du vil ikke legge grunnlaget for et dårlig kosthold, så du burde ikke feire bursdager der).

Og for meg, som ikke har hatt råd til å gi ungene mine alt det nyeste og kuleste hver gang det har kommet noe nytt og kult, eller har hatt råd til å la de være med på dyre fritidsaktivteter, så føler man seg litt trailerparktrash. Bare avler unger, men gidder ikke å gjøre noe med de, ikke sant. Men jeg har stilt opp på det jeg kan, hele tiden, alltid. Og da blir man tjener og sjåfør.

Ikke misforstå, jeg liker å gjøre ting for og med barna mine, men den der greia med organiserte fritidsaktiviteter og foreldre som stiller opp på alt mulig, er dratt litt ut av proporsjoner de siste 20 årene. Unger skal ikke kjede seg, de skal ikke leke ute alene, de skal ikke forholde seg til trafikk annet enn som passasjerer i bil, og unger skal ha alt og gjøre alt som alle andre gjør, hele tiden. Hvis ikke, så bryr du deg ikke om barna dine. Så jo. Det har vært press. Jeg tipper det ikke kommer til å bli mindre av det fremover, men jeg har heldigvis store barn nå.

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dobbeltposter, fordi jeg kom på en ting.

At det er sånn, at unger skal gjøre noe hele tiden, skal kjøres et sted hele tiden, at de aldri skal kjede seg eller utsette seg for noe som potensielt kan være farlig (som å leke på en lekeplass der grusen og lekeapparatene ikke oppfyller gjeldende EU-direktiver), det gjør noe med ungene også, tør jeg påstå. Det er neppe sunt med forventningspress og statusjag fra de begynner på barneskolen av. Jeg tør vedde på at unger i dag ikke er noe spesielt mer lykkelige enn hva vi var da vi var små.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har mannen reist igjen etter å ha vært hjemme i litt over 48 timer... Gleder meg til fredag allerede!

Vi overlevde helsesøsterbesøk på torsdag, men jeg må si jeg blir litt sjokkert. Hun nevnte nok en gang hvor viktig det var med gode søvnrutiner med legging klokken sju allerede fra starten av. Jeg spurte om de virkelig mente at spedbarn skulle innlemmes i slike rutiner, de som ikke skjønner forskjell på dag og natt engang og kommer fra en ganske varm, komfortabel plass inni magehuset. Hun smilte litt og sa at nei, det er jo ikke så enkelt med spedbarn.

Well, når jeg åpnet informasjonsfolderen lå det to A4 ark fra klikk.no hvor en overlege (referert til uten navn) og søvnspesialister hadde uttalt seg om barn og søvn. Der sto det blandt annet at det var svært viktig at spedbarn ble lagt til samme tidspunkt hver kveld, at de ikke ble ammet/bysset i søvn og at man ikke tok de opp igjen om de begynte å gråte. Om de våknet i løpet av natten skulle man ikke ta de opp og gi mat etc, for da kunne barnet våkne kun for kosen sin skyld. Og at dette systemet var værst for foreldrene, barna tok ikke skade av dette... Artikkelen er utrolig dårlig skrevet, de bruker begrep spedbarn og barn (som i 2-åringer) om hverandre noe som gjør hele artikkelen veldig rotete informasjonsmessig (seriøst, man gir spedbarn mat på natta om de våkner og er sultne, ærlig talt. Jeg håper jo også at om større barn våkner og de er reelt sultne, at de også får mat.....).

Jeg er voksen nok til å bruke disse arkene til opptenning i ovnen, og jeg håper alle andre er det også. For deler av det som står der er direkte barnemishandling og jeg kommer nevne dette ved 6-ukerskontrollen til Tuva, det går bare ikke an at en helsestasjon gir ut slik informasjon.

Til litt hyggeligere ting! Tuva har blitt over 4 kilo og bæsjer ut nyfødtbleiene sine.... I går kjøpte jeg nye, str 2... Og hun har vokst ut av sin første pysj... I morgen sender jeg ut konfirmasjonsinvitasjoner :no:

I går kveld var T skikkelig grinete, men jeg trodde ikke helt hun hadde vondt i magen heller. Så vi bysset og koste i sofaen, med smokk, med pupp, sjekket bleie, bar rundt i kolikkgrep bare slik i tilfelle det var luft, og så uendelig vidre.. T var like fult sur, skikkelig skikkelig sur. Helt til mannen bare la henne ifra seg i teppet på sofaen, og da ble det stille etter to sekunder og hun ble liggende og kikke rundt seg før hun sovnet etter fem minutter.... Hun ville bare ligge litt alene hun, og kikke seg litt rundt og fundere litt før hun sovnet :huh:

Og, de to siste nettene har T sovet skikkelig masse! Jeg har ikke klaget fra før altså, vi har ammet siste gangen ved elve-tolv, vært oppe og gitt mat ved to-tre, så seks-sju. Men i går var vi kun oppe ved fem, og i dag halv sju! Jeg hadde jo melkespreng fra der det aldri snør! Ikke trenger jeg bysse i søvn heller, her mater vi, skifter bleie og legger tilbake i baggen etter bittelitt kosing for min egen skyld. I baggen ligger hun å knirker litt for seg selv før hun sovner etter fem minutter.. :wub:

Er det bare meg eller er sonenbabyene virkelig kjempesøte alle mann? Jaran og Torgrim er jo bare så barske og fine begge to!

Hvem er neste i løype, og når?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har mannen reist igjen etter å ha vært hjemme i litt over 48 timer... Gleder meg til fredag allerede!

Vi overlevde helsesøsterbesøk på torsdag, men jeg må si jeg blir litt sjokkert. Hun nevnte nok en gang hvor viktig det var med gode søvnrutiner med legging klokken sju allerede fra starten av. Jeg spurte om de virkelig mente at spedbarn skulle innlemmes i slike rutiner, de som ikke skjønner forskjell på dag og natt engang og kommer fra en ganske varm, komfortabel plass inni magehuset. Hun smilte litt og sa at nei, det er jo ikke så enkelt med spedbarn.

Well, når jeg åpnet informasjonsfolderen lå det to A4 ark fra klikk.no hvor en overlege (referert til uten navn) og søvnspesialister hadde uttalt seg om barn og søvn. Der sto det blandt annet at det var svært viktig at spedbarn ble lagt til samme tidspunkt hver kveld, at de ikke ble ammet/bysset i søvn og at man ikke tok de opp igjen om de begynte å gråte. Om de våknet i løpet av natten skulle man ikke ta de opp og gi mat etc, for da kunne barnet våkne kun for kosen sin skyld. Og at dette systemet var værst for foreldrene, barna tok ikke skade av dette... Artikkelen er utrolig dårlig skrevet, de bruker begrep spedbarn og barn (som i 2-åringer) om hverandre noe som gjør hele artikkelen veldig rotete informasjonsmessig (seriøst, man gir spedbarn mat på natta om de våkner og er sultne, ærlig talt. Jeg håper jo også at om større barn våkner og de er reelt sultne, at de også får mat.....).

Jeg er voksen nok til å bruke disse arkene til opptenning i ovnen, og jeg håper alle andre er det også. For deler av det som står der er direkte barnemishandling og jeg kommer nevne dette ved 6-ukerskontrollen til Tuva, det går bare ikke an at en helsestasjon gir ut slik informasjon.

What ?? Kan jeg spørre hvor dere bor?

Det er jo forferdelig... Så bare på barseltreffet jeg var på sist hvor usikre de andre var på alt mulig som de spurte helsesøster om.

Jeg skilte meg fra dem ved at vi har lest mye bøker og på internett og gjort oss opp en mening om det meste, og føler oss veldig trygge på oss selv. Kanskje også takket være hundelivet (?) - at vi er vant til å sile info og finne det som er fornuftig for oss, og ikke minst det som ikke krangler med magefølelsen.

Men det ble en liten digresjon - poenget er hvor skremmende det er! Helsestasjonen skal jo nå ut til alle med informasjon og mange stoler jo på det de sier. :(

Ellers kjempekoselig å lese om hvor fint dere har det! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

What ?? Kan jeg spørre hvor dere bor?

Det er jo forferdelig... Så bare på barseltreffet jeg var på sist hvor usikre de andre var på alt mulig som de spurte helsesøster om.

Jeg skilte meg fra dem ved at vi har lest mye bøker og på internett og gjort oss opp en mening om det meste, og føler oss veldig trygge på oss selv. Kanskje også takket være hundelivet (?) - at vi er vant til å sile info og finne det som er fornuftig for oss, og ikke minst det som ikke krangler med magefølelsen.

Men det ble en liten digresjon - poenget er hvor skremmende det er! Helsestasjonen skal jo nå ut til alle med informasjon og mange stoler jo på det de sier. :(

Ellers kjempekoselig å lese om hvor fint dere har det! :)

Det tror jeg faktisk er et kjempepoeng. Vi er vant til en uendelig strøm av motstriende råd og "filosofier" og ender opp med å gjøre oss opp vår egen mening. Vi har liksom vinglet fra oss og prøvd ting som strider mot magefølelsen lenge før babyen kommer. (De av oss som er lett påvirkelige da - noen finnes jo ikke lettpåvirkelig og ville nok gjort det magefølelsen sa uansett. )

Veeeldig spent på hvordan jeg kommer til å takle det selv, har jo mye fag i bunn, men føler ikke jeg "kan" noe liksom. :lol: Tro om jeg må grave frem pensumbøker og lese meg opp. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

483733_10151535915851399_162029602_n.jpg

Du, jeg måtte bare:

69837_10151472556132225_907914588_n.jpg

Da har mannen reist igjen etter å ha vært hjemme i litt over 48 timer... Gleder meg til fredag allerede!

Vi overlevde helsesøsterbesøk på torsdag, men jeg må si jeg blir litt sjokkert. Hun nevnte nok en gang hvor viktig det var med gode søvnrutiner med legging klokken sju allerede fra starten av. Jeg spurte om de virkelig mente at spedbarn skulle innlemmes i slike rutiner, de som ikke skjønner forskjell på dag og natt engang og kommer fra en ganske varm, komfortabel plass inni magehuset. Hun smilte litt og sa at nei, det er jo ikke så enkelt med spedbarn.

Well, når jeg åpnet informasjonsfolderen lå det to A4 ark fra klikk.no hvor en overlege (referert til uten navn) og søvnspesialister hadde uttalt seg om barn og søvn. Der sto det blandt annet at det var svært viktig at spedbarn ble lagt til samme tidspunkt hver kveld, at de ikke ble ammet/bysset i søvn og at man ikke tok de opp igjen om de begynte å gråte. Om de våknet i løpet av natten skulle man ikke ta de opp og gi mat etc, for da kunne barnet våkne kun for kosen sin skyld. Og at dette systemet var værst for foreldrene, barna tok ikke skade av dette... Artikkelen er utrolig dårlig skrevet, de bruker begrep spedbarn og barn (som i 2-åringer) om hverandre noe som gjør hele artikkelen veldig rotete informasjonsmessig (seriøst, man gir spedbarn mat på natta om de våkner og er sultne, ærlig talt. Jeg håper jo også at om større barn våkner og de er reelt sultne, at de også får mat.....).

Jeg er voksen nok til å bruke disse arkene til opptenning i ovnen, og jeg håper alle andre er det også. For deler av det som står der er direkte barnemishandling og jeg kommer nevne dette ved 6-ukerskontrollen til Tuva, det går bare ikke an at en helsestasjon gir ut slik informasjon.

I går kveld var T skikkelig grinete, men jeg trodde ikke helt hun hadde vondt i magen heller. Så vi bysset og koste i sofaen, med smokk, med pupp, sjekket bleie, bar rundt i kolikkgrep bare slik i tilfelle det var luft, og så uendelig vidre.. T var like fult sur, skikkelig skikkelig sur. Helt til mannen bare la henne ifra seg i teppet på sofaen, og da ble det stille etter to sekunder og hun ble liggende og kikke rundt seg før hun sovnet etter fem minutter.... Hun ville bare ligge litt alene hun, og kikke seg litt rundt og fundere litt før hun sovnet :huh:

:o Det er det verste jeg har hørt. Er det ikke noen du kan ta opp det der med? Vet du om sykehuset feks er dypt uenige? Herlighet... :no:

Til litt hyggeligere ting! Tuva har blitt over 4 kilo og bæsjer ut nyfødtbleiene sine.... I går kjøpte jeg nye, str 2... Og hun har vokst ut av sin første pysj... I morgen sender jeg ut konfirmasjonsinvitasjoner :no:

Kjenner meg igjen! Hadde en liten tåre i øyekroken når vi innså at hun hadde vokst fra sin første pysj. På 1 mnd-dagen sin til og med :P Er det når de bæsjer ut bleiene man skifter? :lol: Vi har ikke skiftet enda. Hun har bæsjet ut et par ganger, men da tror jeg egentlig de har sitti på litt for lavt..

Og, de to siste nettene har T sovet skikkelig masse! Jeg har ikke klaget fra før altså, vi har ammet siste gangen ved elve-tolv, vært oppe og gitt mat ved to-tre, så seks-sju. Men i går var vi kun oppe ved fem, og i dag halv sju! Jeg hadde jo melkespreng fra der det aldri snør! Ikke trenger jeg bysse i søvn heller, her mater vi, skifter bleie og legger tilbake i baggen etter bittelitt kosing for min egen skyld. I baggen ligger hun å knirker litt for seg selv før hun sovner etter fem minutter.. :wub:

Deilig når nettene går bra :D Nå sover Tuva gjerne en god del timer i strekk, alt fra fire til sju timer. Men når hun våkner (oftest sånn i fem-sekstiden, så jeg er like stuptrøtt som om kl skulle vært to :P ) tar det laaang tid å få henne til å sovne igjen. Lurer på om hun kan ha litt vondt i magen, for hun kan sovne også hyle til igjen. Hundre ganger. Før hun plutselig sovner. Så nyt at hun sovner med en gang, det misunner jeg dere!

Er det bare meg eller er sonenbabyene virkelig kjempesøte alle mann? Jaran og Torgrim er jo bare så barske og fine begge to!

Hvem er neste i løype, og når?

Jeg tror de er ekstra fine, helt klart. Charleen er vel nestemann om 8-10 uker?

Liten bildespam:381193_10151472550457225_110865067_n.jpg

Wtf, hvem er han der?

208696_10151472550367225_1936936052_n.jp

483827_10151472550422225_1013805325_n.jp

479836_10151472550372225_138973523_n.jpg

205224_10151472550357225_477328572_n.jpg

577839_10151472554617225_1892806700_n.jp

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ingen-tv-Ingen-kjoring-til-og-fra-aktiviteter-Ingen-nye-leker-utenom-bursdag-og-jul-7147536.html#.UUXE0letqTU

Tror mange forldre kunne hatt godt av å tenke litt mer i disse banene, særlig for sin egen, forholdet og barnas skyld.

Min barndom det :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Supert om du tar det opp, Zorro! Jeg blir litt lettere sjokkert jeg. Seriøst, selv ihugga "la ungen grine"-folka presiserer gang på gang at man ikke skal starte før de er minst 6 måneder.

Jeg har så lite strukturert planlagt angående oppdragelse. Jeg tar det som det kommer. Unger er forskjellige, de har forskjellige behov. Der en trenger en veldig involvert forelder, så trenger en annen en som lar de gå på snørra og klatre seg opp igjen alene.

Men personlig håper jeg å lage noen gode minner på veien da, både for vår og barnets del. Og så ønsker jeg å ha et hjem som er fylt med mye latter.

Sånn som i dag. Vi er så heldige at vi både bor i by og 10 minutt gange unna dette paradiset. Det ble aking i dag. :)

8564987641_2921cdf315_z.jpg

8564991921_cd62bec122_z.jpg

8564989457_0019a6a5ce_z.jpg

8564990839_fc2fed8557_z.jpg

Vi snakket forresten mye om hvor stort tomrom en hund lager etter seg på en dag som dette. Gleder oss til å få et nytt firbeint familiemedlem å lage flere gode minner sammen med. :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Maren: I forbauselsen så glemte jeg å kommentere Liam. Så morsomt at han har lært å klatre :lol:
Men blir vel litt av en jobb for dere med å passe på nå fremover da! :ahappy:

Det tror jeg faktisk er et kjempepoeng. Vi er vant til en uendelig strøm av motstriende råd og "filosofier" og ender opp med å gjøre oss opp vår egen mening. Vi har liksom vinglet fra oss og prøvd ting som strider mot magefølelsen lenge før babyen kommer. (De av oss som er lett påvirkelige da - noen finnes jo ikke lettpåvirkelig og ville nok gjort det magefølelsen sa uansett. )

Veeeldig spent på hvordan jeg kommer til å takle det selv, har jo mye fag i bunn, men føler ikke jeg "kan" noe liksom. :lol: Tro om jeg må grave frem pensumbøker og lese meg opp. :aww:

Ja! Fine hundelæremestrene det :heart:

Du, jeg måtte bare:

69837_10151472556132225_907914588_n.jpg

:o Det er det verste jeg har hørt. Er det ikke noen du kan ta opp det der med? Vet du om sykehuset feks er dypt uenige? Herlighet... :no:

Kjenner meg igjen! Hadde en liten tåre i øyekroken når vi innså at hun hadde vokst fra sin første pysj. På 1 mnd-dagen sin til og med :P Er det når de bæsjer ut bleiene man skifter? :lol: Vi har ikke skiftet enda. Hun har bæsjet ut et par ganger, men da tror jeg egentlig de har sitti på litt for lavt..

Deilig når nettene går bra :D Nå sover Tuva gjerne en god del timer i strekk, alt fra fire til sju timer. Men når hun våkner (oftest sånn i fem-sekstiden, så jeg er like stuptrøtt som om kl skulle vært to :P ) tar det laaang tid å få henne til å sovne igjen. Lurer på om hun kan ha litt vondt i magen, for hun kan sovne også hyle til igjen. Hundre ganger. Før hun plutselig sovner. Så nyt at hun sovner med en gang, det misunner jeg dere!

Jeg tror de er ekstra fine, helt klart. Charleen er vel nestemann om 8-10 uker?

Liten bildespam:381193_10151472550457225_110865067_n.jpg

Wtf, hvem er han der?

208696_10151472550367225_1936936052_n.jp

483827_10151472550422225_1013805325_n.jp

479836_10151472550372225_138973523_n.jpg

205224_10151472550357225_477328572_n.jpg

577839_10151472554617225_1892806700_n.jp


Samme med soving og morgener her, noe hun har begynt med i det siste. :ermm:

Og de bildene tåler vi om igjen! :wub:
Ser det er mange like blikk ja, herlig! :lol:

(Edit: Hvis du har postet bilder på FB så er det ikke for å være uhøffelig at jeg ikke liker / kommenterer der men ser de ikke isåfall.)

Mari du postet mens jeg skrev, men åh de bildene fikk meg til å lengte til tiden der vi kan leke og være sammen med J ute! :ahappy:

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mari du postet mens jeg skrev, men åh de bildene fikk meg til å lengte til tiden der vi kan leke og være sammen med J ute! :ahappy:

Åh, samme her! Kos når de er små, men jeg gleder meg virkelig til de stundene der!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gled dere! Denne tiden er en million fire hundre og førtitre tusen et hundre og åttiseks ganger bedre enn det dere står i nå. Neeeeida, jeg er ikke skadet av en kjip spedbarstid i det hele tatt! :P Sett inn et komma en eller annen plass i det tallet (etter første nummer) og jeg kan fortsatt mene iherdig at det stemmer for de aller aller fleste. :)

Liam! Ikke slå ut tanna di nå da. :)

Hun er møkksøt, soelvd. :)

Jo, angående smokk så er babyer forskjellige. Noen vil ha den ene, andre vil ha den andre. Det er prøv og feil. Samme med så mye annet i baby og barneverden. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...