Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Her er vi samboere, snart gift. L har mitt mellomnavn (mammas pikenavn) som mellomnavn, og pappans etternavn som etternavn. Når vi gifter oss tar jeg pappans etternavn og beholder mitt mellomnavn (så jeg får samme mellomnavn/etternavn som L)

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

A fikk pappaens etternavn. Jeg heter Hansen. .. Må slenge inn et skrytebilde her også. Ask og Tuva er kjempesøte og heier på Northug sammen.

post-321-1363195045414_thumb.jpg

  • Like 4
Skrevet

Hun har pappaens etternavn. Mest fordi jeg har et dørgende kjedelig etternavn, og han har et ganske fint og litt uvanlig et. Og så håper jeg at jeg også får det navnet etterhvert :aww:

  • Like 1
Skrevet
Alle dere nybakte mødre. Hva gjør dere med etternavn? Er dere gift med mannen? Har dere hans navn fra før? Her er vi forlovet. Og når vi gifter oss tar jeg hans navn. Men jeg er veldig usikker på om jeg skal ta med mitt navn til henne nå når vi ikke er gift. Det blir så langt. Samtidig synes jeg det er litt rart om hun kun får hans navn, hun er jo min og :lol:

Foreldrene mine var gift (er det ennå altså!) da jeg ble født, men hadde forskjellige etternavn (og det har de også ennå :P ). Jeg fikk bare min fars etternavn som spedbarn, men da jeg var 5-6 år fikk jeg også moren min sitt fordi jeg ville ha det. Begge navnene er nokså spesielle og det betyr en del for meg å ha begge to. Men JA det blir langt i blant, særlig fordi det er navn som folk tydeligvis sliter veldig med å oppfatte. Når jeg presenterer meg bruker jeg derfor bare det siste etternavnet (pappa sitt), men det betyr ikke at jeg ikke vil ha begge to der. :) Jeg skriver alltid begge, eventuelt en "B." i stedet for mammas etternavn.

Men hvis du skal ta hans navn og kun ha det (ikke ditt eget) blir det kanskje litt mer naturlig å bare ha hans navn på datteren din også.

Skrevet
Jeg har mammas etternavn først og så pappas.. Mamma har ett av de mest brukte navnene og pappa har ett som 238 stykker i Norge het anno 2004 . Gidder aldri og bruke mammas(Johansen ) da ;P blir så langt med L......

Johansen

B...

Jeg har mammas etternavn først og så pappas.. Mamma har ett av de mest brukte navnene og pappa har ett som 238 stykker i Norge het anno 2004 . Gidder aldri og bruke mammas(Johansen ) da ;P blir så langt med

L......

Johansen

B...

Edit; skal være 6 prikker bak L :P

Skrevet
!

Så morsomt! Kanskje du kan prøve disse med han? Barna i barnehagen elsket det!

- Si gul!

- "gul"

- Du er kul!

Si grønn = du er skjønn

Si rosa = få en kos' a

Si lilla = du har dilla

Si svart = du har bart

Si rød = du er sprø

:ahappy:

Dette minner meg om rimene vi hadde på barneskolen!!

-si flaggstang

-flaggstang

-tissen din er like lang!!

Har forståelse for om dere ikke vil presentere denne for ungene deres helt enda :lol:

Skrevet

Jeg har mamma og pappas navn, men kun ett fornavn. Det er jo en personlig preferanse såklart, men jeg syns det blir veldig langt med to fornavn og både mellomnavn og etternavn. Får jeg barn satser jeg på at jeg kan slenge inn ett av mine navn og pappaens navn, og kun ett fornavn.

Skrevet

Både eksen og jeg har to fornavn, så det tenkte vi var lurt at guttebarnet fikk også, og da syns jeg det ble drøyt med to etternavn i tillegg. Da datterbarnet ble født, hadde vi kommet på bedre tanker - det er ingen av oss som bruker mer enn ett av fornavna, liksom, så hun fikk bare ett fornavn, men siden guttebarnet bare har farens etternavn, så fikk datterbarnet bare ett etternavn også. Hun syns det er kjipt :P Hun ønsker seg egentlig et fornavn til, men nøyer seg med å ta mitt etternavn i tillegg til farens. Ikke fatter jeg hvorfor, hans etternavn er kulere enn mitt :lol:

Skrevet

Ang etternavn osv... Min samboer var "gift" (ja, jeg kaller det "gift" for det var overhodet ingen ting med giftemål å gjøre, det var omtrent bare papiret på tinghuset) med sin x. Det er helt naturlig at hans barn deler etternavn med han, men at hans x og x'ens datter (som overhodet ikke har noe med hverken min samboer eller hans familie å gjøre) enda har min samboers etternavn opprører meg veldig. Hele hans familie, og vi, har så lite kontakt med kvinnemennesket som overhodet mulig, og hennes datter synes jeg personlig bringer skam over hans etternavn gjennom å bruke det - uten at jeg skal gå noe mer inn på den saken.

Vi har snakket med henne men hun nekter å gjøre noe med det. Jeg vet vi ikke kan gjøre en dritt med at hun er et vanskelig troll, men det er da ikke normalt å beholde sin x sitt etternavn, og iallefall ikke gi et barn som ikke har så mye som 1% DNA eller familierelasjon til noen - det etternavnet?!

Jeg funderer litt på at hvis / om / atte jeg og min samboer gifter oss, så overtaler jeg han til å bytte etternavn helt. Så kan heksa bare sitte der, for hun kan ikke ta mitt etternavn for det er det for få i Norge som heter :whistle:

Skrevet

Jeg tviholder på etternavnet mitt for min egendel - men oppi her så representerer etternavnet gårdstilhørighet, så regner med ungen får hans etternavn. Blir det dobbelt fornavn så vil jeg ikke ha dobbelt etternavn. Blir det enkelt fornavn så kan det hende dobbelt etternavn er greit.

Skrevet

Tante Garmen er verdens søteste! I dag fikk H pakkelapp i posten fordi tante Oslokul tenkte han trengte en liten oppmuntring etter å ha smelt trynet sitt sånn. En diger Hot Wheels bane! Jeg gleder meg som en liten hoinn til å se ham åpne den i morgen. I might even YouTube that shit. :P

  • Like 5
Skrevet
Ang etternavn osv... Min samboer var "gift" (ja, jeg kaller det "gift" for det var overhodet ingen ting med giftemål å gjøre, det var omtrent bare papiret på tinghuset) med sin x. Det er helt naturlig at hans barn deler etternavn med han, men at hans x og x'ens datter (som overhodet ikke har noe med hverken min samboer eller hans familie å gjøre) enda har min samboers etternavn opprører meg veldig. Hele hans familie, og vi, har så lite kontakt med kvinnemennesket som overhodet mulig, og hennes datter synes jeg personlig bringer skam over hans etternavn gjennom å bruke det - uten at jeg skal gå noe mer inn på den saken.

Vi har snakket med henne men hun nekter å gjøre noe med det. Jeg vet vi ikke kan gjøre en dritt med at hun er et vanskelig troll, men det er da ikke normalt å beholde sin x sitt etternavn, og iallefall ikke gi et barn som ikke har så mye som 1% DNA eller familierelasjon til noen - det etternavnet?!

Jeg funderer litt på at hvis / om / atte jeg og min samboer gifter oss, så overtaler jeg han til å bytte etternavn helt. Så kan heksa bare sitte der, for hun kan ikke ta mitt etternavn for det er det for få i Norge som heter :whistle:

Jeg deler ikke så mye som 1% dna med min far ( som er skilt fra min mor) og han deler ikke så mye som 1% dna fra sin far ( som er skilt fra hans mor) , men vi har alle 3 samme etternavnet og min adoptivfars stefar ( han adopterte meg når jeg var 18 og kom inn i livet mitt når jeg var 4-5) spradet rundt med sitt yngste oldebarn ( min sønn ) - stolt som en hane - på forrige slekstreff . Sammen med en hel haug med folk jeg ikke har det ringeste blodsbånd med, men som er like mye min familie for det om.

Man skiller seg for pokker ikke fra unger selv om man skiller seg fra moren og ikke teknisk sett er i slekt. Utrolig dårlig holdning som skinner i mellom her.

Jeg blir alltid like provosert over x-stefedre som kutter ut kontakten med stebarna , men beholder "sine" barn ved en skilsmisse.

Igjen: jeg er glad jeg kommer fra en familie med verdier...

Barn skal ikke straffes for hva voksne gjør og de sørger gjerne verre enn voksne ved et brudd selv om de ikke har noe skyld. Jeg driter i om datteren er aldri så "kjip" eller "voksen" , hvis typen din har en brøkdel av de samme holdningene til frøkna og moren som du utviser er hun sannsynligvis blitt såret over evne av en som har vært hennes omsorgsperson.

Edit: forøvrig kan du prøve å tenke litt på at dette trollet kanskje gjerne vil ha samme etternavn som barna sine?? At det kanskje er litt viktigere enn hva du føler?? Mamma har vært forlovet i 10 år og vil ikke gifte seg fordi hun vil ha samme navn som oss. Ny partner OG pappa + hans nye partner er helt enige.

Herregud, jeg er glad jeg har en familie hvor ikke alle bare tenker på seg selv hele tiden altså. Jeg blir helt opprørt kjenner jeg.

  • Like 2
Skrevet

Han hadde nada med jenta å gjøre, og de bodde sammen i 3 mnd. Han har aldri vært noe "far" for henne. Hun er i en alder hvor man kan bli straffedømt. Hvorfor skal hun ha hans etternavn når de overhodet ikke har noe med hverandre å gjøre, og aldri kommer til å sees igjen?

Det føles litt som om man bare kan ta hvilket som helst etternavn man bare vil. Og at x'en hans skal drive å ha hans etternavn når de ikke har noe med hverandre å gjøre utover kids'n... Hvis jeg skiller meg fra noen skal man da for pokker ikke sitte og knuge på den andres etternavn? Og jeg mistenker det bare er fordi hun selv har et teit etternavn (hun har et etternavn som man lett kan bli mobbet av). Det føles for meg som et stort overtramp.

Nei, jeg heier enda på at han tar etternavnet mitt. Så blir vi kvitt etterslepet en gang for alle.

Skrevet

Han hadde nada med jenta å gjøre, og de bodde sammen i 3 mnd. Han har aldri vært noe "far" for henne. Hun er i en alder hvor man kan bli straffedømt. Hvorfor skal hun ha hans etternavn når de overhodet ikke har noe med hverandre å gjøre, og aldri kommer til å sees igjen?

Han rakk da å sette barn på moren?

Skrevet
Det er som det står, uten at jeg åpner videre for saken.

Okke som: tenk litt på at hun muligens har litt større rett til å ha samme navn som sine barn ( og jenta som sine søsken) enn det du har i å mene noe som helst om saken. .. De er en FAMILIE.

For meg er det ikke vesentlig å ha samme navn som A, men jeg forstår inderlig vel de som synes det er viktig. Mye mer enn jeg forstår at du skulle føle du har rett til å mene så innmari mye om hennes barns navn...

  • Like 3
Skrevet
Ang etternavn osv... Min samboer var "gift" (ja, jeg kaller det "gift" for det var overhodet ingen ting med giftemål å gjøre, det var omtrent bare papiret på tinghuset) med sin x. Det er helt naturlig at hans barn deler etternavn med han, men at hans x og x'ens datter (som overhodet ikke har noe med hverken min samboer eller hans familie å gjøre) enda har min samboers etternavn opprører meg veldig. Hele hans familie, og vi, har så lite kontakt med kvinnemennesket som overhodet mulig, og hennes datter synes jeg personlig bringer skam over hans etternavn gjennom å bruke det - uten at jeg skal gå noe mer inn på den saken.

Vi har snakket med henne men hun nekter å gjøre noe med det. Jeg vet vi ikke kan gjøre en dritt med at hun er et vanskelig troll, men det er da ikke normalt å beholde sin x sitt etternavn, og iallefall ikke gi et barn som ikke har så mye som 1% DNA eller familierelasjon til noen - det etternavnet?!

Jeg funderer litt på at hvis / om / atte jeg og min samboer gifter oss, så overtaler jeg han til å bytte etternavn helt. Så kan heksa bare sitte der, for hun kan ikke ta mitt etternavn for det er det for få i Norge som heter :whistle:

Du framstår som en sjalu 12 åring. Å skrive at et barn bringer skam over et navn som hverken du eller din mann har noen slags krav på, synes jeg er direkte usmakelig. Hev deg over dette, det er smålig. Dette er moren til din partners barn, tenk på hvordan du snakker om henne. Du er neppe så anonym som du sikkert ønsker å være, jeg synes dette tar seg veldig dårlig ut. Det er flere barn involvert. Tenk på dem når du ordlegger deg om dem og deres mor. Jeg ser du har null respekt for henne, det får være din sak, men ha nå iallfall respekt nok for barna som har null skyld eller ansvar.

  • Like 3
Skrevet

Men Kanger skriver vel at det er eksen til samboeren hennes sitt barn? Ikke barnet til samboeren hennes? Eller tolker jeg det du skriver feil, Kanger?

Skrevet
Men Kanger skriver vel at det er eksen til samboeren hennes sitt barn? Ikke barnet til samboeren hennes? Eller tolker jeg det du skriver feil, Kanger?

Ja, men hva så? Moren har sin fulle rett til å beholde navnet til xn all den tid de HAR felles barn med samme navn og datteren til xn har sin fulle rett til å hete det samme som mor og søsken. De har vel strengt tatt langt større krav på det navnet enn Kanger har til å bitche om det.

  • Like 2
Skrevet
Han hadde nada med jenta å gjøre, og de bodde sammen i 3 mnd. Han har aldri vært noe "far" for henne. Hun er i en alder hvor man kan bli straffedømt. Hvorfor skal hun ha hans etternavn når de overhodet ikke har noe med hverandre å gjøre, og aldri kommer til å sees igjen?

Er han virkelig så utrolig stolt og selvsentrert at han tar handlingene fra et annet menneske - en ungdom none the less - som en refleksjon av seg selv? Bare fordi de har samme etternavn? Det har jeg vanskelig for å forstå.

Det føles litt som om man bare kan ta hvilket som helst etternavn man bare vil.

Det kan man i stor grad.

Og at x'en hans skal drive å ha hans etternavn når de ikke har noe med hverandre å gjøre utover kids'n... Hvis jeg skiller meg fra noen skal man da for pokker ikke sitte og knuge på den andres etternavn? Og jeg mistenker det bare er fordi hun selv har et teit etternavn (hun har et etternavn som man lett kan bli mobbet av). Det føles for meg som et stort overtramp.

Nei, jeg heier enda på at han tar etternavnet mitt. Så blir vi kvitt etterslepet en gang for alle.

Men Kanger skriver vel at det er eksen til samboeren hennes sitt barn? Ikke barnet til samboeren hennes? Eller tolker jeg det du skriver feil, Kanger?

Kvinnen har såvidt jeg forstår to barn, hvor det ene er Kangers partner sitt. Jeg ser ikke hvordan det forandrer noe.

Skrevet

Det er vel mange som beholder navnet til eksen etter skilsmisse. Jeg forstår ikke hvordan det kan være et overtramp. Om jeg skulle bli skilt fra min (kommende) mann, kan jeg ikke forstå at det skulle være et problem om han fortsatt beholder mitt navn (og jeg hans), vi vil jo ALLTID ha barna sammen.

Jeg er helt, helt enig med Loke og Mari.

  • Like 2
Skrevet

Som jeg skrev: jeg vet jeg ikke får gjort noe med det, men jeg synes det er veldig unormalt å beholde etternavnet til sin ex - når man ikke har noe med hverandre å gjøre.

Og nei, dette har lite med min samboer å gjøre og mest med hva jeg ønsker. Jeg har et stort problem med det, og jeg driter en lang bøtteballett i om jeg høres ut som en sjalu 12åring, 5åring eller 5måneder gammel baby. Jeg synes det er like forbanna ubehagelig, og det kan ingen ta fra meg. Jeg opplever det rett og slett som ekstremt ubehagelig.

Jeg har aldri opplevd at det er naturlig å beholde etternavnet til noen man ikke har noe med å gjøre, men da har jeg "fått den tilbakemeldingen" her inne. OK :)

Skrevet

Loke og Mari, jeg er helt enig med dere! Var bare litt usikker på hvordan ting var, men da er det jeg som har misforstått :)

Skrevet

Jeg er heller ikke vant med at man beholder eksens etternavn ved skilsmisse, min mor beholdt min fars etternavn selv om det aldri ble en reel skilsmisse der pga dødsfall, men det var nok mest etter ønske fra meg. For jeg ville hun skulle hete det samme som meg. :lol:

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...