Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Her er vi samboere, snart gift. L har mitt mellomnavn (mammas pikenavn) som mellomnavn, og pappans etternavn som etternavn. Når vi gifter oss tar jeg pappans etternavn og beholder mitt mellomnavn (så jeg får samme mellomnavn/etternavn som L)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Alle dere nybakte mødre. Hva gjør dere med etternavn? Er dere gift med mannen? Har dere hans navn fra før? Her er vi forlovet. Og når vi gifter oss tar jeg hans navn. Men jeg er veldig usikker på om jeg skal ta med mitt navn til henne nå når vi ikke er gift. Det blir så langt. Samtidig synes jeg det er litt rart om hun kun får hans navn, hun er jo min og :lol:

Foreldrene mine var gift (er det ennå altså!) da jeg ble født, men hadde forskjellige etternavn (og det har de også ennå :P ). Jeg fikk bare min fars etternavn som spedbarn, men da jeg var 5-6 år fikk jeg også moren min sitt fordi jeg ville ha det. Begge navnene er nokså spesielle og det betyr en del for meg å ha begge to. Men JA det blir langt i blant, særlig fordi det er navn som folk tydeligvis sliter veldig med å oppfatte. Når jeg presenterer meg bruker jeg derfor bare det siste etternavnet (pappa sitt), men det betyr ikke at jeg ikke vil ha begge to der. :) Jeg skriver alltid begge, eventuelt en "B." i stedet for mammas etternavn.

Men hvis du skal ta hans navn og kun ha det (ikke ditt eget) blir det kanskje litt mer naturlig å bare ha hans navn på datteren din også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har mammas etternavn først og så pappas.. Mamma har ett av de mest brukte navnene og pappa har ett som 238 stykker i Norge het anno 2004 . Gidder aldri og bruke mammas(Johansen ) da ;P blir så langt med L......

Johansen

B...

Jeg har mammas etternavn først og så pappas.. Mamma har ett av de mest brukte navnene og pappa har ett som 238 stykker i Norge het anno 2004 . Gidder aldri og bruke mammas(Johansen ) da ;P blir så langt med

L......

Johansen

B...

Edit; skal være 6 prikker bak L :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

!

Så morsomt! Kanskje du kan prøve disse med han? Barna i barnehagen elsket det!

- Si gul!

- "gul"

- Du er kul!

Si grønn = du er skjønn

Si rosa = få en kos' a

Si lilla = du har dilla

Si svart = du har bart

Si rød = du er sprø

:ahappy:

Dette minner meg om rimene vi hadde på barneskolen!!

-si flaggstang

-flaggstang

-tissen din er like lang!!

Har forståelse for om dere ikke vil presentere denne for ungene deres helt enda :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har mamma og pappas navn, men kun ett fornavn. Det er jo en personlig preferanse såklart, men jeg syns det blir veldig langt med to fornavn og både mellomnavn og etternavn. Får jeg barn satser jeg på at jeg kan slenge inn ett av mine navn og pappaens navn, og kun ett fornavn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både eksen og jeg har to fornavn, så det tenkte vi var lurt at guttebarnet fikk også, og da syns jeg det ble drøyt med to etternavn i tillegg. Da datterbarnet ble født, hadde vi kommet på bedre tanker - det er ingen av oss som bruker mer enn ett av fornavna, liksom, så hun fikk bare ett fornavn, men siden guttebarnet bare har farens etternavn, så fikk datterbarnet bare ett etternavn også. Hun syns det er kjipt :P Hun ønsker seg egentlig et fornavn til, men nøyer seg med å ta mitt etternavn i tillegg til farens. Ikke fatter jeg hvorfor, hans etternavn er kulere enn mitt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang etternavn osv... Min samboer var "gift" (ja, jeg kaller det "gift" for det var overhodet ingen ting med giftemål å gjøre, det var omtrent bare papiret på tinghuset) med sin x. Det er helt naturlig at hans barn deler etternavn med han, men at hans x og x'ens datter (som overhodet ikke har noe med hverken min samboer eller hans familie å gjøre) enda har min samboers etternavn opprører meg veldig. Hele hans familie, og vi, har så lite kontakt med kvinnemennesket som overhodet mulig, og hennes datter synes jeg personlig bringer skam over hans etternavn gjennom å bruke det - uten at jeg skal gå noe mer inn på den saken.

Vi har snakket med henne men hun nekter å gjøre noe med det. Jeg vet vi ikke kan gjøre en dritt med at hun er et vanskelig troll, men det er da ikke normalt å beholde sin x sitt etternavn, og iallefall ikke gi et barn som ikke har så mye som 1% DNA eller familierelasjon til noen - det etternavnet?!

Jeg funderer litt på at hvis / om / atte jeg og min samboer gifter oss, så overtaler jeg han til å bytte etternavn helt. Så kan heksa bare sitte der, for hun kan ikke ta mitt etternavn for det er det for få i Norge som heter :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tviholder på etternavnet mitt for min egendel - men oppi her så representerer etternavnet gårdstilhørighet, så regner med ungen får hans etternavn. Blir det dobbelt fornavn så vil jeg ikke ha dobbelt etternavn. Blir det enkelt fornavn så kan det hende dobbelt etternavn er greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tante Garmen er verdens søteste! I dag fikk H pakkelapp i posten fordi tante Oslokul tenkte han trengte en liten oppmuntring etter å ha smelt trynet sitt sånn. En diger Hot Wheels bane! Jeg gleder meg som en liten hoinn til å se ham åpne den i morgen. I might even YouTube that shit. :P

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang etternavn osv... Min samboer var "gift" (ja, jeg kaller det "gift" for det var overhodet ingen ting med giftemål å gjøre, det var omtrent bare papiret på tinghuset) med sin x. Det er helt naturlig at hans barn deler etternavn med han, men at hans x og x'ens datter (som overhodet ikke har noe med hverken min samboer eller hans familie å gjøre) enda har min samboers etternavn opprører meg veldig. Hele hans familie, og vi, har så lite kontakt med kvinnemennesket som overhodet mulig, og hennes datter synes jeg personlig bringer skam over hans etternavn gjennom å bruke det - uten at jeg skal gå noe mer inn på den saken.

Vi har snakket med henne men hun nekter å gjøre noe med det. Jeg vet vi ikke kan gjøre en dritt med at hun er et vanskelig troll, men det er da ikke normalt å beholde sin x sitt etternavn, og iallefall ikke gi et barn som ikke har så mye som 1% DNA eller familierelasjon til noen - det etternavnet?!

Jeg funderer litt på at hvis / om / atte jeg og min samboer gifter oss, så overtaler jeg han til å bytte etternavn helt. Så kan heksa bare sitte der, for hun kan ikke ta mitt etternavn for det er det for få i Norge som heter :whistle:

Jeg deler ikke så mye som 1% dna med min far ( som er skilt fra min mor) og han deler ikke så mye som 1% dna fra sin far ( som er skilt fra hans mor) , men vi har alle 3 samme etternavnet og min adoptivfars stefar ( han adopterte meg når jeg var 18 og kom inn i livet mitt når jeg var 4-5) spradet rundt med sitt yngste oldebarn ( min sønn ) - stolt som en hane - på forrige slekstreff . Sammen med en hel haug med folk jeg ikke har det ringeste blodsbånd med, men som er like mye min familie for det om.

Man skiller seg for pokker ikke fra unger selv om man skiller seg fra moren og ikke teknisk sett er i slekt. Utrolig dårlig holdning som skinner i mellom her.

Jeg blir alltid like provosert over x-stefedre som kutter ut kontakten med stebarna , men beholder "sine" barn ved en skilsmisse.

Igjen: jeg er glad jeg kommer fra en familie med verdier...

Barn skal ikke straffes for hva voksne gjør og de sørger gjerne verre enn voksne ved et brudd selv om de ikke har noe skyld. Jeg driter i om datteren er aldri så "kjip" eller "voksen" , hvis typen din har en brøkdel av de samme holdningene til frøkna og moren som du utviser er hun sannsynligvis blitt såret over evne av en som har vært hennes omsorgsperson.

Edit: forøvrig kan du prøve å tenke litt på at dette trollet kanskje gjerne vil ha samme etternavn som barna sine?? At det kanskje er litt viktigere enn hva du føler?? Mamma har vært forlovet i 10 år og vil ikke gifte seg fordi hun vil ha samme navn som oss. Ny partner OG pappa + hans nye partner er helt enige.

Herregud, jeg er glad jeg har en familie hvor ikke alle bare tenker på seg selv hele tiden altså. Jeg blir helt opprørt kjenner jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han hadde nada med jenta å gjøre, og de bodde sammen i 3 mnd. Han har aldri vært noe "far" for henne. Hun er i en alder hvor man kan bli straffedømt. Hvorfor skal hun ha hans etternavn når de overhodet ikke har noe med hverandre å gjøre, og aldri kommer til å sees igjen?

Det føles litt som om man bare kan ta hvilket som helst etternavn man bare vil. Og at x'en hans skal drive å ha hans etternavn når de ikke har noe med hverandre å gjøre utover kids'n... Hvis jeg skiller meg fra noen skal man da for pokker ikke sitte og knuge på den andres etternavn? Og jeg mistenker det bare er fordi hun selv har et teit etternavn (hun har et etternavn som man lett kan bli mobbet av). Det føles for meg som et stort overtramp.

Nei, jeg heier enda på at han tar etternavnet mitt. Så blir vi kvitt etterslepet en gang for alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han hadde nada med jenta å gjøre, og de bodde sammen i 3 mnd. Han har aldri vært noe "far" for henne. Hun er i en alder hvor man kan bli straffedømt. Hvorfor skal hun ha hans etternavn når de overhodet ikke har noe med hverandre å gjøre, og aldri kommer til å sees igjen?

Han rakk da å sette barn på moren?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er som det står, uten at jeg åpner videre for saken.

Okke som: tenk litt på at hun muligens har litt større rett til å ha samme navn som sine barn ( og jenta som sine søsken) enn det du har i å mene noe som helst om saken. .. De er en FAMILIE.

For meg er det ikke vesentlig å ha samme navn som A, men jeg forstår inderlig vel de som synes det er viktig. Mye mer enn jeg forstår at du skulle føle du har rett til å mene så innmari mye om hennes barns navn...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang etternavn osv... Min samboer var "gift" (ja, jeg kaller det "gift" for det var overhodet ingen ting med giftemål å gjøre, det var omtrent bare papiret på tinghuset) med sin x. Det er helt naturlig at hans barn deler etternavn med han, men at hans x og x'ens datter (som overhodet ikke har noe med hverken min samboer eller hans familie å gjøre) enda har min samboers etternavn opprører meg veldig. Hele hans familie, og vi, har så lite kontakt med kvinnemennesket som overhodet mulig, og hennes datter synes jeg personlig bringer skam over hans etternavn gjennom å bruke det - uten at jeg skal gå noe mer inn på den saken.

Vi har snakket med henne men hun nekter å gjøre noe med det. Jeg vet vi ikke kan gjøre en dritt med at hun er et vanskelig troll, men det er da ikke normalt å beholde sin x sitt etternavn, og iallefall ikke gi et barn som ikke har så mye som 1% DNA eller familierelasjon til noen - det etternavnet?!

Jeg funderer litt på at hvis / om / atte jeg og min samboer gifter oss, så overtaler jeg han til å bytte etternavn helt. Så kan heksa bare sitte der, for hun kan ikke ta mitt etternavn for det er det for få i Norge som heter :whistle:

Du framstår som en sjalu 12 åring. Å skrive at et barn bringer skam over et navn som hverken du eller din mann har noen slags krav på, synes jeg er direkte usmakelig. Hev deg over dette, det er smålig. Dette er moren til din partners barn, tenk på hvordan du snakker om henne. Du er neppe så anonym som du sikkert ønsker å være, jeg synes dette tar seg veldig dårlig ut. Det er flere barn involvert. Tenk på dem når du ordlegger deg om dem og deres mor. Jeg ser du har null respekt for henne, det får være din sak, men ha nå iallfall respekt nok for barna som har null skyld eller ansvar.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men Kanger skriver vel at det er eksen til samboeren hennes sitt barn? Ikke barnet til samboeren hennes? Eller tolker jeg det du skriver feil, Kanger?

Ja, men hva så? Moren har sin fulle rett til å beholde navnet til xn all den tid de HAR felles barn med samme navn og datteren til xn har sin fulle rett til å hete det samme som mor og søsken. De har vel strengt tatt langt større krav på det navnet enn Kanger har til å bitche om det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han hadde nada med jenta å gjøre, og de bodde sammen i 3 mnd. Han har aldri vært noe "far" for henne. Hun er i en alder hvor man kan bli straffedømt. Hvorfor skal hun ha hans etternavn når de overhodet ikke har noe med hverandre å gjøre, og aldri kommer til å sees igjen?

Er han virkelig så utrolig stolt og selvsentrert at han tar handlingene fra et annet menneske - en ungdom none the less - som en refleksjon av seg selv? Bare fordi de har samme etternavn? Det har jeg vanskelig for å forstå.

Det føles litt som om man bare kan ta hvilket som helst etternavn man bare vil.

Det kan man i stor grad.

Og at x'en hans skal drive å ha hans etternavn når de ikke har noe med hverandre å gjøre utover kids'n... Hvis jeg skiller meg fra noen skal man da for pokker ikke sitte og knuge på den andres etternavn? Og jeg mistenker det bare er fordi hun selv har et teit etternavn (hun har et etternavn som man lett kan bli mobbet av). Det føles for meg som et stort overtramp.

Nei, jeg heier enda på at han tar etternavnet mitt. Så blir vi kvitt etterslepet en gang for alle.

Men Kanger skriver vel at det er eksen til samboeren hennes sitt barn? Ikke barnet til samboeren hennes? Eller tolker jeg det du skriver feil, Kanger?

Kvinnen har såvidt jeg forstår to barn, hvor det ene er Kangers partner sitt. Jeg ser ikke hvordan det forandrer noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel mange som beholder navnet til eksen etter skilsmisse. Jeg forstår ikke hvordan det kan være et overtramp. Om jeg skulle bli skilt fra min (kommende) mann, kan jeg ikke forstå at det skulle være et problem om han fortsatt beholder mitt navn (og jeg hans), vi vil jo ALLTID ha barna sammen.

Jeg er helt, helt enig med Loke og Mari.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg skrev: jeg vet jeg ikke får gjort noe med det, men jeg synes det er veldig unormalt å beholde etternavnet til sin ex - når man ikke har noe med hverandre å gjøre.

Og nei, dette har lite med min samboer å gjøre og mest med hva jeg ønsker. Jeg har et stort problem med det, og jeg driter en lang bøtteballett i om jeg høres ut som en sjalu 12åring, 5åring eller 5måneder gammel baby. Jeg synes det er like forbanna ubehagelig, og det kan ingen ta fra meg. Jeg opplever det rett og slett som ekstremt ubehagelig.

Jeg har aldri opplevd at det er naturlig å beholde etternavnet til noen man ikke har noe med å gjøre, men da har jeg "fått den tilbakemeldingen" her inne. OK :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er heller ikke vant med at man beholder eksens etternavn ved skilsmisse, min mor beholdt min fars etternavn selv om det aldri ble en reel skilsmisse der pga dødsfall, men det var nok mest etter ønske fra meg. For jeg ville hun skulle hete det samme som meg. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...