Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Ååååå!!!!! Jeg er allerede misunnelig på nyfødtforelskelsen Garmen opplever nå. Den forandrer seg ganske fort. Jeg har liksom ikke den stumme altoppslukende beundringen lenger, der du sitter og ser på babyen du har hatt i magen så lenge, SLIK ser hun altså ut, helt uvirkelig. Nå har hun allerede lagt på seg til det nesten ugjenkjennelige. Herregud, hun kommer være konfirmant før jeg rekker få henne ut av bleiene. :D

Gratulerer Garmen!!!! :) Vi gleder oss til å høre alt om vakre Torgrim!!:)

Skrevet
Ååååå!!!!! Jeg er allerede misunnelig på nyfødtforelskelsen Garmen opplever nå. Den forandrer seg ganske fort. Jeg har liksom ikke den stumme altoppslukende beundringen lenger, der du sitter og ser på babyen du har hatt i magen så lenge, SLIK ser hun altså ut, helt uvirkelig. Nå har hun allerede lagt på seg til det nesten ugjenkjennelige. Herregud, hun kommer være konfirmant før jeg rekker få henne ut av bleiene. :D

Gratulerer Garmen!!!! :) Vi gleder oss til å høre alt om vakre Torgrim!! :)

Nå blir Tuva til Tuva Marie her i tråden, så vi kan skille :lol:

Virkelig?? Jeg ser ikke forskjell på Tuva Marie omtrent, jeg :lol: Jeg hadde ikke den syke altoppslukende følelsen jeg, mer sånn "wtf, er den min?" så har forelskelsen kommet for hver dag. Nå ligger jeg sikkert en time eller to på morgenen hver dag og bare kikker på den sovende babyen :lol:

Skrevet

Nå blir Tuva til Tuva Marie her i tråden, så vi kan skille :lol:

Virkelig?? Jeg ser ikke forskjell på Tuva Marie omtrent, jeg :lol: Jeg hadde ikke den syke altoppslukende følelsen jeg, mer sånn "wtf, er den min?" så har forelskelsen kommet for hver dag. Nå ligger jeg sikkert en time eller to på morgenen hver dag og bare kikker på den sovende babyen :lol:

Hihi, jeg sa jo vi hadde lik smak i navn. Hun lyder også navnet Bug, ofte Bug in a rug.

Altså, nyfødtforelskelsen hos meg var like masse wtf, slik som hos deg. Jeg var ikke så glad i å være gravid, så jeg skjønte jo ikke helt hva slags vakker skapning som bodde inni der. Så når hun endelig kom ut ble jeg litt slått i bakken av at hun var så fin, at hun var et lite menneske (:D) og at jeg og mannen faktisk hadde klart å lage det der :D Nå har jeg smått om senn begynt å nærme meg normale meg igjen:P Men beundret når hun sover og er våken blir hun fremdeles:) det slutter nok ikke før hun er 12-13 år og begynner låse døra for en creepy mamma:P

Omg, herregud, jeg blir nesten irritert over de kvinneguidentrådene jeg! :D

Skrevet

Tipper Garmen ligger og svever hun også. :heart:Beste kommentaren fra pappaen: "Jeg har tatt en god titt på han og jeg synes han ser bra ut." :lol:

  • Like 7
Skrevet

Eeendelig! Masse masse gratulerer til Garmen og mannen, og velkommen til verden lille Torgrim. :wub::flowers: :flowers:

Skrevet

Kan jeg spørre om og eventuelt hva av smertestillende dere brukte under fødselen? Og hvilke vurderinger dere gjorde i forhold til det?

Jeg er pingle på ting jeg ikke kan kontrollere - så for meg høres epidural ut som eneste løsningen for å komme gjennom noe sånt :lol:

Skrevet (endret)

Gratulerer med guttebabyen, Garmen :ahappy:

Den var morsom selv ikke overtrøtt :lol: :lol:

Nå er jeg på denne! http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=726207

Jeg måtte lese den første tråden, og syns den var en salig blanding av morsom og trist. Den andre var bare trist. Jeg kjenner jeg gruer meg til jeg evt blir svigermor, alle veit at svigermor aldri duger, liksom. Så, få døtre, jenter.

Og jo, jeg syns svigermor var slitsom innimellom, akkurat som mamma var det, eller oldeforeldrene var (guttebarnet hadde alle fire oldeforeldre-parene sine da han ble født, han), eller besøk generelt. Men jeg håper jeg ikke hadde skrevet så mye drit om familie, slekt og venner på nett, for fy søren så behjelpelige de alle var, selv om det innimellom var slitsomt, selv om jeg helst ville holde min baby hele tiden, selv om jeg mente at jeg visste best.

Og mest av alt, så håper jeg at jeg ikke var så barnlig og umoden da mine barn var små.

Endret av 2ne
Skrevet

Jeg og svigermor er langt ifra enige om alt, kan diskutere endel men fy søren så glad jeg tross alt er for at vi har henne. Hun elsker barnebarna sine, hun stiller opp så mye som hun kan for oss selv mange mil unna. Og hun må jo ha gjort en god del rett, jeg driver jo tross alt og reproduserer meg selv med hennes sønn som hun har oppdratt liksom :D Jeg er utrolig glad for at vi har henne, og hun skal få komme med engang J er født for min del, det blir bare koselig :)

  • Like 4
Guest Michellus
Skrevet

Gratulerer med bæibis til Garmen :D :D

Edit

Sånn etter å ha lest valp vs baby tråden fra KG, hva er denne greia med å sniffe på babyer? Hva lukter det som egentlig? Lukter det i det hele tatt noe spesielt godt?

Skrevet
Gratulerer med bæibis til Garmen :D :D

Edit

Sånn etter å ha lest valp vs baby tråden fra KG, hva er denne greia med å sniffe på babyer? Hva lukter det som egentlig? Lukter det i det hele tatt noe spesielt godt?

Det er en duft som trigger noe langt inne i sjela, for å si det sånn. Det lukter baby, umulig å beskrive.

  • Like 1
Skrevet

Det er en duft som trigger noe langt inne i sjela, for å si det sånn. Det lukter baby, umulig å beskrive.

Bedre kan det ikie beskrives, tror jeg.

Tuva var lys våken fra kl tolv. Så hun har liggi oppå meg i senga en times tid. Vi har hentet hit sangboka fra når jeg var liten og vi har sunget alt fra teddybjørnens vise til pippi langstrømpe. Nå sovnet hun ogjeg vurderer om vi bare skal sove med henne oppå meg eller om jeg skal prøve å legge henne ned uten å vekke. Heller mot det første, jeg vil soove :lol:

Skrevet

Hei lille Torgrim! Deg har vi jammen ventet lenge på! :heart:

861173_10151357201926888_282450087_o.jpg

Jeg har en gutt med en humongous verandaleppe! Skal poste bilde senere i dag, for den er ganske komisk. :D

  • Like 4
Skrevet
Bedre kan det ikie beskrives, tror jeg.

Tuva var lys våken fra kl tolv. Så hun har liggi oppå meg i senga en times tid. Vi har hentet hit sangboka fra når jeg var liten og vi har sunget alt fra teddybjørnens vise til pippi langstrømpe. Nå sovnet hun ogjeg vurderer om vi bare skal sove med henne oppå meg eller om jeg skal prøve å legge henne ned uten å vekke. Heller mot det første, jeg vil soove :lol:

Og det er ikke bare de aller minste som ikke sover alltid; i går kveld hadde vi en sånn kveld hvor L bare hylte ved synet av senga si, mens hun sovnet dypt og inderlig hvis hun fikk ligge på magen min. Så da ble det sånn. Og da vi la oss var det fortsatt umulig (hvordan kan en baby som sover SÅ dypt være våken som et lys med en gang man prøve å legge henne ned) så da lå hun inntil meg hele natten. Sov urolig gjorde hun og, så det var nok noe som ikke var helt som det skulle. Og når jeg ikke våknet av at hun våknet, så drømte jeg forferdelige drømmer om å glemme alt jeg skulle ha med på jobben, så jeg ikke hadde mat eller penger og måtte konkurrere med en liten terrier om maten, og at eg glemte tiden for frisørtimen før bryllupet og ble kjempestressa.

861173_10151357201926888_282450087_o.jpg

Velkommen til verden:) Jeg må si at sonenbabyer er søte babyer altså

Skrevet

Det er en interessant diskusjon egentlig. Jeg synes mange er veldig restriktive uten grunn. Det er neppe slik at det er så mange der ute som bryr seg så mye om akkurat mitt barn at de få bildene og historiene jeg legger ut her vil få de store konsekvensene senere i tiden. Spesielt med tanke på den enorme informasjonsmengden som finnes der ute, så tror jeg det kommer til å bli vanskelig å rote seg tilbake til noen poster for 6 år siden på Hundesonen.

Det er ikke slik at det deling blir mindre utbredt framover, det blir bare mere.

Det sagt prøver jeg å bruke sunn fornuft. Driter meg sikkert litt ut innimellom, det kan jeg leve med. Sånn er det å være forelder.

For å avslutte den så poster jeg et bilde. :lol:

Men hva er worst case scenario med dette bildet egentlig? Hvordan blir det brukt mot ham om 5-10-20 år? Hvem kommer til å bry seg nok til å spore det opp? Jeg synes det er bra å tenke gjennom disse tingene, men man trenger heller ikke å bli paranoid og tro at det lurer onde hensikter rundt hvert et hjørne heller. Slik vil iallfall ikke jeg leve livet mitt og det vil jeg ikke at H skal heller.

Mulig det er feil valg å være avslappet rundt dette, slik jeg prøver å være med det meste, tiden vil vise.

Verandaleppa:

8526493675_7cb857f1f0_z.jpg

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...