Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Ååååå!!!!! Jeg er allerede misunnelig på nyfødtforelskelsen Garmen opplever nå. Den forandrer seg ganske fort. Jeg har liksom ikke den stumme altoppslukende beundringen lenger, der du sitter og ser på babyen du har hatt i magen så lenge, SLIK ser hun altså ut, helt uvirkelig. Nå har hun allerede lagt på seg til det nesten ugjenkjennelige. Herregud, hun kommer være konfirmant før jeg rekker få henne ut av bleiene. :D

Gratulerer Garmen!!!! :) Vi gleder oss til å høre alt om vakre Torgrim!!:)

Skrevet
Ååååå!!!!! Jeg er allerede misunnelig på nyfødtforelskelsen Garmen opplever nå. Den forandrer seg ganske fort. Jeg har liksom ikke den stumme altoppslukende beundringen lenger, der du sitter og ser på babyen du har hatt i magen så lenge, SLIK ser hun altså ut, helt uvirkelig. Nå har hun allerede lagt på seg til det nesten ugjenkjennelige. Herregud, hun kommer være konfirmant før jeg rekker få henne ut av bleiene. :D

Gratulerer Garmen!!!! :) Vi gleder oss til å høre alt om vakre Torgrim!! :)

Nå blir Tuva til Tuva Marie her i tråden, så vi kan skille :lol:

Virkelig?? Jeg ser ikke forskjell på Tuva Marie omtrent, jeg :lol: Jeg hadde ikke den syke altoppslukende følelsen jeg, mer sånn "wtf, er den min?" så har forelskelsen kommet for hver dag. Nå ligger jeg sikkert en time eller to på morgenen hver dag og bare kikker på den sovende babyen :lol:

Skrevet

Nå blir Tuva til Tuva Marie her i tråden, så vi kan skille :lol:

Virkelig?? Jeg ser ikke forskjell på Tuva Marie omtrent, jeg :lol: Jeg hadde ikke den syke altoppslukende følelsen jeg, mer sånn "wtf, er den min?" så har forelskelsen kommet for hver dag. Nå ligger jeg sikkert en time eller to på morgenen hver dag og bare kikker på den sovende babyen :lol:

Hihi, jeg sa jo vi hadde lik smak i navn. Hun lyder også navnet Bug, ofte Bug in a rug.

Altså, nyfødtforelskelsen hos meg var like masse wtf, slik som hos deg. Jeg var ikke så glad i å være gravid, så jeg skjønte jo ikke helt hva slags vakker skapning som bodde inni der. Så når hun endelig kom ut ble jeg litt slått i bakken av at hun var så fin, at hun var et lite menneske (:D) og at jeg og mannen faktisk hadde klart å lage det der :D Nå har jeg smått om senn begynt å nærme meg normale meg igjen:P Men beundret når hun sover og er våken blir hun fremdeles:) det slutter nok ikke før hun er 12-13 år og begynner låse døra for en creepy mamma:P

Omg, herregud, jeg blir nesten irritert over de kvinneguidentrådene jeg! :D

Skrevet

Tipper Garmen ligger og svever hun også. :heart:Beste kommentaren fra pappaen: "Jeg har tatt en god titt på han og jeg synes han ser bra ut." :lol:

  • Like 7
Skrevet

Eeendelig! Masse masse gratulerer til Garmen og mannen, og velkommen til verden lille Torgrim. :wub::flowers: :flowers:

Skrevet

Kan jeg spørre om og eventuelt hva av smertestillende dere brukte under fødselen? Og hvilke vurderinger dere gjorde i forhold til det?

Jeg er pingle på ting jeg ikke kan kontrollere - så for meg høres epidural ut som eneste løsningen for å komme gjennom noe sånt :lol:

Skrevet (endret)

Gratulerer med guttebabyen, Garmen :ahappy:

Den var morsom selv ikke overtrøtt :lol: :lol:

Nå er jeg på denne! http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=726207

Jeg måtte lese den første tråden, og syns den var en salig blanding av morsom og trist. Den andre var bare trist. Jeg kjenner jeg gruer meg til jeg evt blir svigermor, alle veit at svigermor aldri duger, liksom. Så, få døtre, jenter.

Og jo, jeg syns svigermor var slitsom innimellom, akkurat som mamma var det, eller oldeforeldrene var (guttebarnet hadde alle fire oldeforeldre-parene sine da han ble født, han), eller besøk generelt. Men jeg håper jeg ikke hadde skrevet så mye drit om familie, slekt og venner på nett, for fy søren så behjelpelige de alle var, selv om det innimellom var slitsomt, selv om jeg helst ville holde min baby hele tiden, selv om jeg mente at jeg visste best.

Og mest av alt, så håper jeg at jeg ikke var så barnlig og umoden da mine barn var små.

Endret av 2ne
Skrevet

Jeg og svigermor er langt ifra enige om alt, kan diskutere endel men fy søren så glad jeg tross alt er for at vi har henne. Hun elsker barnebarna sine, hun stiller opp så mye som hun kan for oss selv mange mil unna. Og hun må jo ha gjort en god del rett, jeg driver jo tross alt og reproduserer meg selv med hennes sønn som hun har oppdratt liksom :D Jeg er utrolig glad for at vi har henne, og hun skal få komme med engang J er født for min del, det blir bare koselig :)

  • Like 4
Guest Michellus
Skrevet

Gratulerer med bæibis til Garmen :D :D

Edit

Sånn etter å ha lest valp vs baby tråden fra KG, hva er denne greia med å sniffe på babyer? Hva lukter det som egentlig? Lukter det i det hele tatt noe spesielt godt?

Skrevet
Gratulerer med bæibis til Garmen :D :D

Edit

Sånn etter å ha lest valp vs baby tråden fra KG, hva er denne greia med å sniffe på babyer? Hva lukter det som egentlig? Lukter det i det hele tatt noe spesielt godt?

Det er en duft som trigger noe langt inne i sjela, for å si det sånn. Det lukter baby, umulig å beskrive.

  • Like 1
Skrevet

Det er en duft som trigger noe langt inne i sjela, for å si det sånn. Det lukter baby, umulig å beskrive.

Bedre kan det ikie beskrives, tror jeg.

Tuva var lys våken fra kl tolv. Så hun har liggi oppå meg i senga en times tid. Vi har hentet hit sangboka fra når jeg var liten og vi har sunget alt fra teddybjørnens vise til pippi langstrømpe. Nå sovnet hun ogjeg vurderer om vi bare skal sove med henne oppå meg eller om jeg skal prøve å legge henne ned uten å vekke. Heller mot det første, jeg vil soove :lol:

Skrevet

Hei lille Torgrim! Deg har vi jammen ventet lenge på! :heart:

861173_10151357201926888_282450087_o.jpg

Jeg har en gutt med en humongous verandaleppe! Skal poste bilde senere i dag, for den er ganske komisk. :D

  • Like 4
Skrevet
Bedre kan det ikie beskrives, tror jeg.

Tuva var lys våken fra kl tolv. Så hun har liggi oppå meg i senga en times tid. Vi har hentet hit sangboka fra når jeg var liten og vi har sunget alt fra teddybjørnens vise til pippi langstrømpe. Nå sovnet hun ogjeg vurderer om vi bare skal sove med henne oppå meg eller om jeg skal prøve å legge henne ned uten å vekke. Heller mot det første, jeg vil soove :lol:

Og det er ikke bare de aller minste som ikke sover alltid; i går kveld hadde vi en sånn kveld hvor L bare hylte ved synet av senga si, mens hun sovnet dypt og inderlig hvis hun fikk ligge på magen min. Så da ble det sånn. Og da vi la oss var det fortsatt umulig (hvordan kan en baby som sover SÅ dypt være våken som et lys med en gang man prøve å legge henne ned) så da lå hun inntil meg hele natten. Sov urolig gjorde hun og, så det var nok noe som ikke var helt som det skulle. Og når jeg ikke våknet av at hun våknet, så drømte jeg forferdelige drømmer om å glemme alt jeg skulle ha med på jobben, så jeg ikke hadde mat eller penger og måtte konkurrere med en liten terrier om maten, og at eg glemte tiden for frisørtimen før bryllupet og ble kjempestressa.

861173_10151357201926888_282450087_o.jpg

Velkommen til verden:) Jeg må si at sonenbabyer er søte babyer altså

Skrevet

Det er en interessant diskusjon egentlig. Jeg synes mange er veldig restriktive uten grunn. Det er neppe slik at det er så mange der ute som bryr seg så mye om akkurat mitt barn at de få bildene og historiene jeg legger ut her vil få de store konsekvensene senere i tiden. Spesielt med tanke på den enorme informasjonsmengden som finnes der ute, så tror jeg det kommer til å bli vanskelig å rote seg tilbake til noen poster for 6 år siden på Hundesonen.

Det er ikke slik at det deling blir mindre utbredt framover, det blir bare mere.

Det sagt prøver jeg å bruke sunn fornuft. Driter meg sikkert litt ut innimellom, det kan jeg leve med. Sånn er det å være forelder.

For å avslutte den så poster jeg et bilde. :lol:

Men hva er worst case scenario med dette bildet egentlig? Hvordan blir det brukt mot ham om 5-10-20 år? Hvem kommer til å bry seg nok til å spore det opp? Jeg synes det er bra å tenke gjennom disse tingene, men man trenger heller ikke å bli paranoid og tro at det lurer onde hensikter rundt hvert et hjørne heller. Slik vil iallfall ikke jeg leve livet mitt og det vil jeg ikke at H skal heller.

Mulig det er feil valg å være avslappet rundt dette, slik jeg prøver å være med det meste, tiden vil vise.

Verandaleppa:

8526493675_7cb857f1f0_z.jpg

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...