Den store baby(og barne)tråden <3

[Mud]

Uff Soelvd hadde jeg hatt feber i tillegg hadde det virkelig ikke vært lett!

Hadde det ikke vært for Øivind hadde mat og drikke til meg, dobesøk og dusjing utgått her tror jeg, ny respekt til Loke og andre alenemødre... Akkurat nå sover lille engelen da, så da fikk jeg sneket meg inn hit.

Og Lill det hørtes lurt ut, håper Jaran slipper unna magevondt - da tror jeg det går veldig fint.

Har litt dårlig samvittighet for Balrog bare jeg, (Ellie kommer imorgen) men regner med at det er en periode nå, så hundene takler det vel. Ser heldigvis ut som det blir mulighet for lang trilletur idag.

Er ikke lett å få plass til den store hunden (Han har vokst siden vi fikk barn ) på samme bilde som babyen, så dette er det enste vi har klart hittil:

Han er fortsatt veldig forsiktig og takler heldigvis skrikingen.

Og gratulerer igjen ElZorro!

Hahaha Dusje gjør du med ungen bæljene på utsiden av dusjen, all dobesøk utføres med ungen på fanget og når ungen spiser fast føde spiser du restene Frem til da mister du bare all preggiskiloer rasende fort! Gikk opp 35 kg og ned 40 jeg *host*

Men det er ikke så ille å være alenemor altså, det verste er at man får for mye barnefri.... Det fine er at man trenger bare bry seg om 1 person når man er sliten. Det er ingen flere som forventer noe av deg.

[Maren]

Siden vi deler så mye her... Omg. Det stikker noe djevelsk fra tid til annen de siste timene langt ned i lysken "foran" liksom. Kan ikke huske dette fra sist, håper det gir seg snart! Vondt!

Sånn hadde jeg uka før Liam kom kanskje det skjer noe?

[tm100021]

Fullmåne inatt! It's all yours Garmen! Go go go!

[Raksha]

Så sitter man her da, plutselig, i sin egen stue med verdens nydeligste baby på fanget (som forøverig akkurat laget tidenes pooface, blir ikke noe langt innlegg det her heller:P).

Vi maste oss hjem fra sykehuset vi, og det var helt fantastisk å komme hjem! Tuva er litt for glupsk for sitt eget beste og spiste på seg solid mageknip i går, så hun skrek seg igjennom Bestefars første besøk og godt og vel utover natten. Tilslutt, som magi, fikk hun litt sukkervann og så litt mat og så sovnet hun sammenkrøpet på fanget mitt

Nettene går hittil bra, matingen går bra og hunden har funnet ut at Tuva er et menneske og ikke en alien (gud så mange rynker den bikkja hadde i ansiktet på vei hjem fra sykehuset ) så nå ligger han her ved siden av meg og koser seg sammen med oss:)

Fødehistorien min kan vente til alle har født, trøsten er at det gikk fort og hun var ute på 4 timer aktiv fødsel, 7 timer etter første skikkelige rie.

Garme og Lill, lykke lykke til! Jeg heier på dere;)

Gratulerer så mye! Syns du det var en greit å være på fødeavdelingen? Fikk du fin oppfølging? *paranoid*

Også krysser vi fingre og tær for at Garmen snart får belønningen sin, og at lille Johanne kan få sove om natta snart. Og selvsagt lille Tuva! Må være vondt når de gråter sånn

Var på første ordinære kontroll hos jordmor i dag, og jeg kom inn med nada nix peiling på hva som skulle skje Så vi snakket i grunnen bare og sjekket vekt, blodtrykk og urinprøven. Hadde utslag på blod i urin, så må lever ny prøve til lege i morra for kontroll, og blir det utslag på den så må de dyrke. Jeg har en mistanke om en liten uvi.

Spurte litt om hvordan det var med reisevei og fødsel, siden mamma sa hun hadde to veldig raske fødsler - og hun sa at de hadde lav terskel på å ta inn og heller risikere at jeg må være der noen dager. De har også "følgetjeneste" med jordmor fra tynset - regner med det er om man blir sendt med ambulanse? Og at de veldig ofte sender fødende med ambulanse hele veien, eller sender ambulanse i møte på veien dersom ting tar seg fort opp på veien og ting ser ut som ting blir alvor fort. Så da stresser jeg litt mindre med det.

Også lurer jeg på noen inspill, jeg falt jo *mumle forbannelser over basenjien* og slo kneet sist helg. Nå er det verste med hevelse gått ned, og ting begynner å gjør veldig vondt, så er redd jeg har tatt noe i menisken... Men, røntgen? MRI? som gravid? Er deeet noe lurt da? Jordmor sa nei, men hun sa jo også at om det var såpass at jeg ikke kan jobbe når jeg engang blir kvitt kvalmen pga kneet, så er det jo en vurderingssak.... Noen tanker?

[Wednesday]

Også lurer jeg på noen inspill, jeg falt jo *mumle forbannelser over basenjien* og slo kneet sist helg. Nå er det verste med hevelse gått ned, og ting begynner å gjør veldig vondt, så er redd jeg har tatt noe i menisken... Men, røntgen? MRI? som gravid? Er deeet noe lurt da? Jordmor sa nei, men hun sa jo også at om det var såpass at jeg ikke kan jobbe når jeg engang blir kvitt kvalmen pga kneet, så er det jo en vurderingssak.... Noen tanker?

Jeg har problemer med begge knær (dog ikke like ille som deg, høres det ut som), og det var meninga jeg skulle ta røntgen. Men når legen fikk vite at jeg er gravid, ble det helt utelukket. Han sa jeg heller fikk leve med knevondt til ungene er ute Men som du sier, om det er ille nok blir det jo en vurderingssak.

[Raksha]

Jeg har problemer med begge knær (dog ikke like ille som deg, høres det ut som), og det var meninga jeg skulle ta røntgen. Men når legen fikk vite at jeg er gravid, ble det helt utelukket. Han sa jeg heller fikk leve med knevondt til ungene er ute Men som du sier, om det er ille nok blir det jo en vurderingssak.

Ja... Vet ikke om jeg kan gå med dette til ungen er ute altså. Kan gi det mer tid. Ser på NHI så står det at det er mindre stråling ved MRI enn vanlig røntgen, og det er helst tidlig i svangerskapet man bør unngå det for alt i verden (før uke 19). Tror jeg må ringe lege og høre med dem.... Æsj!

[Cloudberry]

Også lurer jeg på noen inspill, jeg falt jo *mumle forbannelser over basenjien* og slo kneet sist helg. Nå er det verste med hevelse gått ned, og ting begynner å gjør veldig vondt, så er redd jeg har tatt noe i menisken... Men, røntgen? MRI? som gravid? Er deeet noe lurt da? Jordmor sa nei, men hun sa jo også at om det var såpass at jeg ikke kan jobbe når jeg engang blir kvitt kvalmen pga kneet, så er det jo en vurderingssak.... Noen tanker?

Når samboeren har tatt MR av kneet har han ikke vært helt inne i maskinen, bare til litt over kneet. Og det fins jo slike røntgen-forklær vet jeg. Men jeg ville nok vært veldig skeptisk selv..

[Raksha]

Når samboeren har tatt MR av kneet har han ikke vært helt inne i maskinen, bare til litt over kneet. Og det fins jo slike røntgen-forklær vet jeg. Men jeg ville nok vært veldig skeptisk selv..

Ja stemmer, tok mr av knærne for hundre år siden, da stakk jeg et bein av gangen inn i en liten maskin, og det stoppet ved låret med "trekk" som var stråletett som ble trukket igjen inntil beinet. Men ja, skeptisk...

[Mari]

Puh! Falsk krupp kan føles dramatisk for både barn og foreldre gitt. Stakkar lille fjotten vår. Så ekkelt når han ikke får puste sånn! Han var jo helt fin når han la seg også. Huff! Vi var rolige på utsiden heldigvis, så han fikk ikke panikk eller noe. Men jeg får nok neppe sove i natt, kommer til å høre på pusten hans hele tiden tror jeg.

Google er betryggende for en gangs skyld og legevakta i Trondheim er . Helt rå på å lese situasjoner.

Det friker meg litt ut at det alltid er luftveiene det skjer ting med H. Alt går rett i lungene på ham.

[Mari]

Og til dere kjære, ferske mødre. Jeg vet ikke om noe av dette gjelder for dere, men jeg skriver det alikevel.

Gråten er så veldig, veldig vond, helt altoppslukende og den vekker så innmari intense følelser. Når timene tikker avgårde med utrøstelig spedbarn, vel da blir man bare så tynnslitt og sår som man aldri har vært før.

De fleste babyer har jo gråteøkter, man er forberedt på sånt mens man er gravid, men man (jeg iallfall) var ikke forberedt på hvordan jeg kom til å oppleve situasjonen. Vi hadde jo veldig mye av det og lenge i tillegg, det slipper de fleste heldigvis. Det beste rådet jeg har er å bare stå i det. Vit at det kommer til å gå over, syng, nynn, byss, bær og gå, gråt om dere kjenner det presser på. Det er helt lov. Jeg skal ikke si at dere må huske å nyte babyen også, for det vet jeg at dere gjør.

Men det med gråten går over altså, jeg lover! Både hvor lenge øktene varer og hvor ofte de kommer. Og etterhvert så kommer dere til å finne en rutine, en smule mer forutsigbarhet, slik at hverdagen blir litt mer normal igjen. Alt blir jo bare kastet helt på hodet når disse små sjefene gjør sin ankomst, det er litt vilt å tenke på den drastiske endringen i livet som man går gjennom.

Men selv om du er satt på pause nå en stund framover, så kommer du til å finne tilbake til livet igjen. Det tar gjerne litt tid og det skjer gradvis, men man kommer dit. Selv om det ikke føles slik når spedbarnsgråten stikker deg i hjertet på tredje timen i strekk, så kan du tro på meg når jeg sier; det blir så ufattelig mye bedre!

Stor klem til dere alle.

[Martine]

Puh! Falsk krupp kan føles dramatisk for både barn og foreldre gitt. Stakkar lille fjotten vår. Så ekkelt når han ikke får puste sånn! Han var jo helt fin når han la seg også. Huff! Vi var rolige på utsiden heldigvis, så han fikk ikke panikk eller noe. Men jeg får nok neppe sove i natt, kommer til å høre på pusten hans hele tiden tror jeg.

Google er betryggende for en gangs skyld og legevakta i Trondheim er . Helt rå på å lese situasjoner.

Det friker meg litt ut at det alltid er luftveiene det skjer ting med H. Alt går rett i lungene på ham.

Huff, så skummelt! Legen mistenkte falsk krupp på E også for noen uker siden, men jeg tror ikke det var det. Det er skummelt når det går rett på lungene altså. Ikke gøy når barna er syke... Spesielt ikke så syke. Selv om det ikke er en veldig farlig sykdom, så kan det virke sånn. God bedring!

[Mari]

Huff, så skummelt! Legen mistenkte falsk krupp på E også for noen uker siden, men jeg tror ikke det var det. Det er skummelt når det går rett på lungene altså. Ikke gøy når barna er syke... Spesielt ikke så syke. Selv om det ikke er en veldig farlig sykdom, så kan det virke sånn. God bedring!

Tusen takk Ja, det var veldig ekkelt og kom så vanvittig brått. Usj, man blir jo så skremt når man ser barnet sitt kjempe så hardt for å få puste. Men nå som jeg vet hva det er så går det bedre kjenner jeg, det er helt karakteristiske trekk fant jeg ut nå som jeg har sett video av barn med falsk krupp. Lettelse. Vi har minusgrader ute også heldigvis, jeg skal sove med klær på og være kjapp med å løpe ut om det skjer igjen!

Nå håper jeg han blir frisk fort. I morgen skal vi kose oss sammen bare han og jeg.

[Tinkie]

Jeg hadde mye falsk krupp da jeg var liten, men jeg opplevde det aldri som dramatisk uansett hvor vanskelig det ble å puste, for mamma var jo så rolig! Så da kunne det jo ikke være farlig selv om jeg ikke fikk puste. Så det er veldig bra du klarte å fremstå som noenlunde avslappet uansett hvor ekkelt det var.

[Mari]

Jeg hadde mye falsk krupp da jeg var liten, men jeg opplevde det aldri som dramatisk uansett hvor vanskelig det ble å puste, for mamma var jo så rolig! Så da kunne det jo ikke være farlig selv om jeg ikke fikk puste. Så det er veldig bra du klarte å fremstå som noenlunde avslappet uansett hvor ekkelt det var.

Ja, det er jeg også glad for. Rart hvordan sånt kicker inn og alt gjøres med ro og selvsikkerhet selv om man egentlig bare er redd.

Takk for innlegget, sånt er godt å høre.

[Malinka]

Jeg hadde mye falsk krupp da jeg var liten, men jeg opplevde det aldri som dramatisk uansett hvor vanskelig det ble å puste, for mamma var jo så rolig! Så da kunne det jo ikke være farlig selv om jeg ikke fikk puste. Så det er veldig bra du klarte å fremstå som noenlunde avslappet uansett hvor ekkelt det var. Ja, det er jeg også glad for. Rart hvordan sånt kicker inn og alt gjøres med ro og selvsikkerhet selv om man egentlig bare er redd. Takk for innlegget, sånt er godt å høre.

Begge mine hadde falsk krupp og bare et lite tips til alternativ til å sitte ute. Sett dusjen på med kaldt vann slik at rommet blir fylt med kald fuktig luft og sitt på badet. Ofte veldig effektivt. Minsten var ganske stor siste gangen og beskrev opplevelsen som å ha en mur i halsen, og da tror jeg det hjelper med rolige og trygge foreldre. Sent from my HTC One S using Tapatalk 2

[Artemis]

Jeg husker at jeg hadde falsk krupp da jeg var liten. Jeg husker en episode spesielt godt, og jeg tenker på det som et godt minne. Det var en gang da jeg var syk og min mor tok meg i i kulden midt på natten. Det var mørkt ute, sneen lavet ned og hun hadde pakket dynen godt rundt meg der vi tuslet rundt i hagen. Det hjalp godt på pusten. Et koselig minne.

[Teserere]

Kjære sonenmammaer! En venninne er gravid, hun har vært på ul og vet enda ikke kjønn. Jeg skal lage noe til den lille, hun har sagt hun liker duse farger, så jeg tenker hvitt, beige og eplegrønt i kombinasjon. Men jeg vet ikke hva.. Jeg er litt lei av å lage babytepper, vil gjerne bryne meg på noe nytt. Hva ville du satt pris på å få? Noe du har fått som du har brukt mye? Setter pris på innspill og forslag

[Mari]

Det skrives bak øret, Malinka. Takk for tipset. Dere er søte og fine. Mammaen din høres god ut, Bones.

[Raksha]

Mine foreldre satte luftfukter inn på rommet mitt da jeg hadde falsk krupp, og hevet hodeenden på senga - husker jeg syntes det var tøft å få ha den kule maskina innpå rommet mitt. Husker ikke noe av pustevansker eller noe.

[ElZorro]

Mine foreldre satte luftfukter inn på rommet mitt da jeg hadde falsk krupp, og hevet hodeenden på senga - husker jeg syntes det var tøft å få ha den kule maskina innpå rommet mitt. Husker ikke noe av pustevansker eller noe.

Tilfeldig quote.

Jeg kommer tilbake til spørsmålene dine Rak, krever litt mer enn hva jeg orker å knotte på mobil mens jeg ammer (og krever at jeg får summet meg litt hva fødselen anngår).

Vi har hatt besøk i dag, hvem sa at barselbesøk var slitsomt ( )? Vi har hatt nybakt Mormor og Tante her, det var bare å gi de Tuva så fort de kom inn døra så kunne de ikke brydd seg mindre om meg og mannen, vi kunne likegjerne tatt oss en tur ut eller no

Sukk, denne tråden er så koselig å lese mens man sitter med puppen på tørk altså! Ikke alltid jeg rekker å knotte så veldig masse innlegg, men det meste blir i alle fall lest. (Aya og Mari, jeg tror jeg elsker dere mtp "snille barn" innleggene masse sider tilbake. Tårene spratt der jeg kikket bort på Tuva på brystet til mannen, ikke fordi vi "må" (det kan se ut som om hun er såkalt snill, hittil....), men fordi mannen elsker å ha henne sovende på brystet sitt, jeg har aldri sett han så zen før).

Og bare for å fullføre klissinga mi helt, jeg har aldri følt meg så rolig og hel som etter Tuva kom

[soelvd]

Kjære sonenmammaer! En venninne er gravid, hun har vært på ul og vet enda ikke kjønn. Jeg skal lage noe til den lille, hun har sagt hun liker duse farger, så jeg tenker hvitt, beige og eplegrønt i kombinasjon. Men jeg vet ikke hva.. Jeg er litt lei av å lage babytepper, vil gjerne bryne meg på noe nytt. Hva ville du satt pris på å få? Noe du har fått som du har brukt mye? Setter pris på innspill og forslag

Av de strikkatingene vi har fått har vi definitivt blitt gladest for kjøredress

[Mud]

god bedring til H! Sånt er så ekkelt! Jeg takler alt unntatt ting med pusten altså. ..

Det jeg har ventet på i over 2 år har endelig skjedd. Ask leker alene... jeg får ikke være med lengre. Jeg får ikke smake på maten han lager eller lese i bøkene lengre. jeg får til nød lov til å reparere når noe går i stykker, men dett er dett.

Jeg er byttet ut med en liten plastfigur og jeg er faktisk litt sjalu....

[Guest 2ne]

Jeg syns det var godt når de ble mer uavhengige av meg jeg. Det er meningen det, de skal vokse opp og bli selvstendige mennesker, vi skal jo slippe taket i de etterhvert, liksom. Det er en prosess som tar en 20 års tid det, så det er jo ikke sånn at vi mister de bare fordi at de klarer å gjøre litt uten mor og far

[*Marianne*]

Kjære sonenmammaer! En venninne er gravid, hun har vært på ul og vet enda ikke kjønn. Jeg skal lage noe til den lille, hun har sagt hun liker duse farger, så jeg tenker hvitt, beige og eplegrønt i kombinasjon. Men jeg vet ikke hva.. Jeg er litt lei av å lage babytepper, vil gjerne bryne meg på noe nytt. Hva ville du satt pris på å få? Noe du har fått som du har brukt mye? Setter pris på innspill og forslag

Vi har fått noen luer, som nok er de som har blitt brukt mest. Både tynnere og tykkere typer. Det bruker man jo veldig mye i begynnelsen. Også har vi også fått ulike typer strikkajakker, som kan være litt fint som "pyntesegklær" men som også er varm og godt (men ikke noe man slenger på i hverdagen hjemme, det blir det for løst, og for mange knapper, til).

Og over til en annen ting; Jeg har alltid trodd at det bare er hunder som kan vise den der betingelsesløse gleden når man kommer hjem til dem når man har vært borte en stund. Det er det visst ikke. Når jeg kommer hjem fra jobb nå om dagen, har jeg en hund som møter meg overlykkelig i døra, før jeg hører gledeshyl fra stua og får en liten jente i armene som bare klamrer seg til meg som en sjimpanseunge, og bare syns det er helt fantastisk at man kommer hjem Bra å føle at man trengs altså

Vi driver forøverig¨å øver på å gå for tiden. L har skippa krabbingen (ikke helt, men det er mest interessant å gå) og skal reise seg, og velte, hele dagen. Det bli noen blåmerker og skriking som skjærer i mammahjerter. Men så må hun liksom få noen erfaringer og, da... Vanskelig det der...

Og, ja, en ting til mens jeg er her, til dere som har litt erfaring med hund og barn; Linux er en litt følsom type, som alltid har brukt laaaang tid på å godta forandringer. Så også nå med ny baby. I starten og fram til nesten nå har han hatt veeeeldig respekt for den lille, og bare jeg så på han så var det nesten litt sånn "jeg gjorde ingenting, altså! Jeg bare går og legger meg her jeg, så gjør jeg ikke noe galt..." Han har hele tiden turt å snuse osv, men har altså vært veldig følsom for alle sigaler fra meg, nesten litt "redd" for babyen. Nå når hun har begynt å bevege seg litt, har det forandret seg til en litt mer intens nysgjerrighet. Når hun er oppe og går er han ekstremt snusete og "trippete", litt som når han treffer en tispe eller valp han ikke kjenner, han skal snuse over alt, slikke henne i ansiktet osv (må sies at jeg ikke lar han gjøre det annet enn i veldig kontrollerte situasjoner) og han løfter til og med poten for å dulte til henne, sånn som han har en tendens til å gjøre når han prøver å få en reaksjon fra "kjedelige tisper". Det får han ikke lov til, og når han blir for intens blir han sendt bort. Når hun er alene på gulvet (altså vi sitter litt unna) går han laaange runder rundt, mens dette er som regel når vi går med henne eller sitter med henne på gulvet. Jeg er ganske sikker på at hadde han hatt mulighet hadde han prøvd å ri på henne. Det er noe med blikket, og alt... men hva er dette egentlig? Stress? Er det at han pluselig oppdager at hun ikke er så sårbar lenger? Hun har liksom blitt et menneske plutselig? (jeg vet, jeg overanalyserer, men jeg lurer så på hva det er han tenker...)

[Mud]

Jeg syns det var godt når de ble mer uavhengige av meg jeg. Det er meningen det, de skal vokse opp og bli selvstendige mennesker, vi skal jo slippe taket i de etterhvert, liksom. Det er en prosess som tar en 20 års tid det, så det er jo ikke sånn at vi mister de bare fordi at de klarer å gjøre litt uten mor og far

Jeg har jo sett frem til dette veldig lenge, men overgangen var litt brå. Blir litt som amming. Gledet meg til større frihet, og når den kom savnet jeg det litt....

A har brukt i overkant lang tid på å lære seg å leke alene da, men han er fryktelig flink når han først startet . Har et helt eget univers han!