Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet
Ida er god på rare smileys :lol:

Som tidligere presisert, så vokser de på trærne her ute i Enebakk :lol:

  • Like 1
Skrevet
for dere verpesyke ksn jeg fortelle at vi i går hadde en sånn da... En sånn dag som endte med at guttungen fikk en flytur opp i senga 30min før normalt fordi mammaen rett og slett ikke orket mer. En sånn dag hvor alt er krangling, blir galt og man føler seg som verdens mest mislykkede mor. I dag er han verdens søteste igjen.

Jeg passet på å fortelle han hvpr glad jeg var i han før han sovnet da, sånt tror jeg er viktig uansett hvordan han har oppført seg.

Jeg er jo glad jo han uansett, jeg blir bare så fryktelig sliten noen ganger. ..

Jeg tror det er KJEMPEviktig. Mamma gjorde alltid det med meg. Selv om hun var sint/lei så passet hun alltid på å si at hun var glad i meg før jeg sov. Og jeg husker faktisk hvilken trygghet det ga fra jeg var ganske liten. Og jeg husker et par ganger jeg virkelig tråkket over grensa og var umulig (da var jeg jo eldre enn han din, men) og jeg var kjempelei meg og redd mamma var sint på meg for alltid. Men hun kom alltid inn og sa hun var glad i meg, og da var det ok.

Håper dere får en bedre dag i dag :)

Soelvd: Kjenn i nakken hennes. Da får du en liten indikasjon på kulde og varme forholdene hos henne. Ikke ut under 0 grader blir litt vel i hysteriske laget for min del... -5 og nedover ja, men fra 0 til -5 er det strengt tatt bare å kle godt på. Hele familien har godt av frisk luft :) Så sjuh, ut med deg!

Ja, jeg syntes også 0 var litt hysterisk. Men nå mente hun akkurat de første dagene altså, ikke for evig og alltid. Kanskje er det også forskjell på øst og vestlandet ang luftfuktighet? Eller?

Og ja. Vi har godt av frisk luft, lett å strande litt inne kjenner jeg. ;)

Mamma, pappa og søster kommer fredag til søndag, jeg gleder meg villt. Det er dessuten meldt KNALLvær, så da blir det masse trilleturer :D

Føding er langtekkelige greier igrunn. Til å være halvmoden er jeg jammen meg treigstarta :P

Ååh. Stå på!

I natt sov Tuva først tre timer, så hele 5 1/2. Nå skal hun jo liksom spise hver 4. time, minst, men om jeg vekker henne for å gi henne mat så blir hun bare liggende og surre, jeg klarer ikke vekke henne skikkelig. Så blir jeg sår og fæl i stede. Er det SÅ viktig? Hun spiser seg mett, er glad og fornøyd og jeg har nok melk.

Skrevet

Ja, jeg syntes også 0 var litt hysterisk. Men nå mente hun akkurat de første dagene altså, ikke for evig og alltid. Kanskje er det også forskjell på øst og vestlandet ang luftfuktighet? Eller?

0?! Jøss, hvor lenge skal det gjelde? Her er det 10 minus som er grensa på helt små, og 15 minus på "barnehagebarn" - Kan vi ikke gå ut i minusgrader så ender jeg jo opp med å holde ungen inne fra oktober til mai her. Det blir jo ikke helt holdbart hverken for oss eller ungen. 10 - 15 minus er derimot greie grenser.

Skrevet
0?! Jøss, hvor lenge skal det gjelde? Her er det 10 minus som er grensa på helt små, og 15 minus på "barnehagebarn" - Kan vi ikke gå ut i minusgrader så ender jeg jo opp med å holde ungen inne fra oktober til mai her. Det blir jo ikke helt holdbart hverken for oss eller ungen. 10 - 15 minus er derimot greie grenser.

Ja, det er det jeg har tenkt hele tiden. Svigesøster snakker også om 0 grader. Men jeg som har vokst opp på østlandet skjønner ingenting, for hadde vi bodd der måtte jo ungen vært inne helt til sommern omtrent :P Men 0 grader var de første dagene, altså, hun var jo bare drøye 2 døgn når vi reiste fra sykehuset. Men jeg tenker vi får bruke sunn fornuft. Og uansett er det plusgrader :D

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror det er KJEMPEviktig. Mamma gjorde alltid det med meg. Selv om hun var sint/lei så passet hun alltid på å si at hun var glad i meg før jeg sov. Og jeg husker faktisk hvilken trygghet det ga fra jeg var ganske liten. Og jeg husker et par ganger jeg virkelig tråkket over grensa og var umulig (da var jeg jo eldre enn han din, men) og jeg var kjempelei meg og redd mamma var sint på meg for alltid. Men hun kom alltid inn og sa hun var glad i meg, og da var det ok.

Håper dere får en bedre dag i dag :)

Ja, jeg syntes også 0 var litt hysterisk. Men nå mente hun akkurat de første dagene altså, ikke for evig og alltid. Kanskje er det også forskjell på øst og vestlandet ang luftfuktighet? Eller?

Og ja. Vi har godt av frisk luft, lett å strande litt inne kjenner jeg. ;)

Mamma, pappa og søster kommer fredag til søndag, jeg gleder meg villt. Det er dessuten meldt KNALLvær, så da blir det masse trilleturer :D

Ååh. Stå på!

I natt sov Tuva først tre timer, så hele 5 1/2. Nå skal hun jo liksom spise hver 4. time, minst, men om jeg vekker henne for å gi henne mat så blir hun bare liggende og surre, jeg klarer ikke vekke henne skikkelig. Så blir jeg sår og fæl i stede. Er det SÅ viktig? Hun spiser seg mett, er glad og fornøyd og jeg har nok melk.

Vi var ikke så nøye på å gi E mat hver tredje time så lenge hun la på seg og spiste godt de andre måltidene. Og her var det noen minusgrader når E var nyfødt, men vi tok henne med ut likevel :)

  • Like 2
Skrevet

Da jeg hadde nyfødt desemberbarn i 1984, skulle de ikke ut de første 6 ukene. Etter skulle de ikke ut om det var kaldere enn - 10. Men her gjelder det jo å bruke sjønn :) Rått møkkavær med sno og sludd, kan være kaldere enn ti i nydelig vintervær, ikke sant? :) Fint at de nyfødte kan være ute fra de er bittesmå nå, men det er lov å bruke hodet. Husk de kommer fra et miljø på stabile 37, derfra ut i romtemperatur og så skal de små lungene trekke inn vinterluft sånn ca direkte hiver07.gif

  • Like 3
Skrevet
I natt sov Tuva først tre timer, så hele 5 1/2. Nå skal hun jo liksom spise hver 4. time, minst, men om jeg vekker henne for å gi henne mat så blir hun bare liggende og surre, jeg klarer ikke vekke henne skikkelig. Så blir jeg sår og fæl i stede. Er det SÅ viktig? Hun spiser seg mett, er glad og fornøyd og jeg har nok melk.

Nei altså, de sier jo så mangt om selvstyrt amming.. Vi fikk beskjed om at hun kunne få sove i fred mellom midnatt og 06, men ellers måtte ha tilbud om mat hver tredje time. Men jeg fulgte aldri det der noe slavisk, og det ble fort sånn at hun fikk mat når hun ba om det, og ellers maste vi ikke noe med det.

Jeg tenker at du skal la henne sove, og spise når hun ber om mat selv. Som du sier, det blir bare styr av de måltidene hun får når du skal vekke henne, da er det vel mye bedre at hun spiser skikkelig når hun først spiser.

Dere skal vel ha ukes-kontroll med helsesøster, da kan du jo revurdere ammerutinene hvis hun ikke legger på seg i den farta hun bør :)

  • Like 3
Skrevet

Det er mye nytt man må kunne når man får barn skjønner jeg :P Jeg lever i lykkelig uvitenhet over sånt en stund til og er glad jeg får et vårbarn :) Veldig glad for at det er en skokk med mammaer her inne man kan spørre om råd :heart: Nå koser jeg meg med følelsen av at det poppes popcorn i magen :)

  • Like 4
Skrevet

Bursdagen til Soph går litt rolig for seg idag. Vi var innom ikea og kjøpte bursdaggavene, hun fikk bord og stol, krittavl og noen ikea leker som hun fikk plukke ut selv- Så tror hun er fornøyd!

Nå kjenner jeg at jeg er lei av å gå gravid. Er så styr med alt :P Gleder meg til å få han ut... Hundetrening ikveld, også klarte jeg igår å være med på en aketur på nærmest 3 km! Rart hvordan kroppen min er i fysisk bedre form nå enn for feks 3-4 uker siden.... Da hadde jeg dødd av samme turen som igår, kiro og fysio er bestevennene mine :lol:

  • Like 5
Skrevet

Gratulerer så utrolig mye med jenten deres, Marie og Øivind! Nydelig navn :heart: Min bestemor het Aud Johanna :)

--

Jeg passet en gutt på 11 mnd. på barneparkeringen på Treningssenteret i litt over en time idag. Herregud, det der er ikke godt for meg... Han var litt sjenert til å begynne med, men når han ikke ville leke mer så grein han litt og strakk armene mot meg og ville bli løfta. Da fikk han sitte på hoften og vi så på alle lastebilene som kjørte utenfor vinduet.

Baby på hofta :heart: Jeg kjente jeg likte det kjempe godt, og kunne veldig gjerne ha hatt en slik på fulltid altså... Synd gubben ikke er helt enig :shocked:

Igår var det en 3 åring inne, og det var ikke gale det heller. Barn altså :wub:

  • Like 1
Skrevet

Mamman og pappan min sa også alltid til meg at de var glad i meg , selv om jeg var rampete :P

Og med lærte jeg at jeg kunne kødde det til så mye jeg bare ville og de var fortsatt glad i meg :lol:

Skrevet

Hver kveld forteller jeg H at jeg er glad i ham og at jeg synes han er verdens aller beste gutt, det uansett om dagen har vært god, dårlig eller helt middelmådig.

Og da jeg hentet han fra barnehagen i dag og jeg fikk en kjempeivrig og glad liten gutt rundt halsen og en diger smask på truten, så fikk han høre det en ekstra gang gitt. De ekstra gangene er daglig de også når jeg tenker meg om. :)

I dag har vi kastet snøball på hverandre, "bakt" (les ødelagt) sjokoladekake til verdens beste pappa, snikblåst ut lys, sunget hele bursdagssangen (med "pappa!" på enden av hver strofe, til og med "gratulerer kjære pappa. Pappa!" :aww: ) og nå er lillegutt godt parkert i drømmeland. Jeg skal kose meg med strikketøy og Walking Dead.

De gode dagene er jammen bra herlige!

  • Like 6
Skrevet

Det der med at barna får vite at man er glad i dem /elsker dem er viktig!
Jeg sier til de begge at jeg er glad i dem ørten ganger hver dag og gir dem en kjempekos hver gang (som vi kaller kæbæ).
Innimellom sier jeg også at jeg elsker dem, selvom jeg er mer komfortabel med "glad i" (er nok noe med hva man selv har vokst opp med?) Jeg synes dog det er viktig at de også lærer seg de ordene.

Nå gleder jeg meg til flere nyfødtbilder!

Begge mine ligger pent og sover :wub:

Skrevet

I dag har dagen vært bare god! Jeg fant en kaptein sabeltann myldrebok med bokstav-jakt på Meny , så det ble litt sen innsovning :)

Jeg vokste egentlig ikke opp med fryktelig mange kjærlighetserklæringer , men jeg følte meg forsåvidt trygg fordet. Ask får høre det hele tiden uansett ( hans første hele setning var " jei ei ga i dei mamma ") , men det føles ekstra viktig etter en dårlig dag . Jeg har alltid vært nøye på at han skal sovne fornøyd og trygg.

I morgen skal jeg først til legen ( lurer på om jeg har fått senebetennelse i skulderen? ) og så besøke barnehage så da har A fri og blir med. Er veldig spent på det besøket. Og fødselen til ElZorro!

Skrevet
Håper det går bra med Elzorro..

Ja, man vil ikke mase, folk skal få føde i fred, liksom, men samtidig blir man jo så spent og bekymret :) Vet vi litt for mye om hverandre til tider her, kanskje? :lol:

  • Like 4
Skrevet
Ja, man vil ikke mase, folk skal få føde i fred, liksom, men samtidig blir man jo så spent og bekymret :) Vet vi litt for mye om hverandre til tider her, kanskje? :lol:

Ja her ønsker man jo hverandre bare alt det beste så det bare blir sånn :)

  • Like 1
Skrevet

En fødsel kan jo ta sin tid liksom, min startet 24 og A er født 26...

Den var ikke unormalt lang egentlig, det var bare fordelingen på de forskjellige fasene som ble litt unormal :P

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...