Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Gud bedre så sint man kan bli på de små, uten at man egentlig kan bli for sint. M klatret opp på bordet og med stor kraft svingte han elegant hele kameraet mitt med ekstern blitx og dyrt objektiv (til en total ny verdi på iver 20.000) elegant ned i gulvet med et BRAK. HAN skulle nemlig sitte på bordet.
*snufs*

Han skjønte mamma ble veldig lei seg da. Tittet i gulvet og spurte om kos mens han sa "usskyld" :icon_cry:

Ser ut til at det går OK med kameraet, litt forslått bare, og hakker litt. Blitzen er det værre med. Skruer og muttere veggiellom. Ja ja. Dette bildet tok jeg i går. Muligens det siste på en stund.

267940_10151235800552693_681941111_n.jpg

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet
Gud bedre så sint man kan bli på de små, uten at man egentlig kan bli for sint. M klatret opp på bordet og med stor kraft svingte han elegant hele kameraet mitt med ekstern blitx og dyrt objektiv (til en total ny verdi på iver 20.000) elegant ned i gulvet med et BRAK. HAN skulle nemlig sitte på bordet.

*snufs*

Han skjønte mamma ble veldig lei seg da. Tittet i gulvet og spurte om kos mens han sa "usskyld" :icon_cry:

Ser ut til at det går OK med kameraet, litt forslått bare, og hakker litt. Blitzen er det værre med. Skruer og muttere veggiellom. Ja ja. Dette bildet tok jeg i går. Muligens det siste på en stund.

267940_10151235800552693_681941111_n.jpg

Sånn pysj hadde A også!! Supersøt!

Dyre knuselige ting har egen hylle her. Jeg stoler ikke på junior et sekund. ..

Skrevet

Får litt dårlig samvittighet for å være så kvalmende glad og fornøyd. Godt dere andre kommer hakk i hel. Alle prøver fine, natten har gått strålende (tenk at det går an å gå rundt kl tre på natten og skifte bleie, nynne og være fornøyd!). Så nå venter vi bare på jordmor for sånn utreisesamtale, så tar vi med oss gullet og reiser hjem til Monti og egne senger! :D

  • Like 16
Skrevet
Får litt dårlig samvittighet for å være så kvalmende glad og fornøyd. Godt dere andre kommer hakk i hel. Alle prøver fine, natten har gått strålende (tenk at det går an å gå rundt kl tre på natten og skifte bleie, nynne og være fornøyd!). Så nå venter vi bare på jordmor for sånn utreisesamtale, så tar vi med oss gullet og reiser hjem til Monti og egne senger! :D

Gleder meg til billedspam av den vakre, lille Tuvababien :wub:

  • Like 1
Skrevet
Får litt dårlig samvittighet for å være så kvalmende glad og fornøyd. Godt dere andre kommer hakk i hel. Alle prøver fine, natten har gått strålende (tenk at det går an å gå rundt kl tre på natten og skifte bleie, nynne og være fornøyd!). Så nå venter vi bare på jordmor for sånn utreisesamtale, så tar vi med oss gullet og reiser hjem til Monti og egne senger! :D

Trodde dere var hjemme alt jeg, men dere har kanskje litt lengre reisevei enn oss.Her er normalen en natt på sykehuset og tilbake igjen for prøvene. For oss som slapper best av hjemme er det genialt, men for mange er det ubehagelig å reise før amming er godt i gang etc.

Dere har så mye kos forann dere! Første smil, første skikkelige magelatter ( da grein jeg faktisk *rødme* ) , første "mamma". Og trynet når de smaker mat første gangen. Ubetalelig :lol:

Skrevet

Marie slutte å bekymre deg så. Ikke bekymre deg til en form for depresjon nå. Alt kommer til å gå bra uansett og på en eller annen måte kommer hun ut.

:hug:

Min søster ble igangsatt nå for et par mnd siden og alt gikk bra.

  • Like 1
Skrevet
Får litt dårlig samvittighet for å være så kvalmende glad og fornøyd. Godt dere andre kommer hakk i hel. Alle prøver fine, natten har gått strålende (tenk at det går an å gå rundt kl tre på natten og skifte bleie, nynne og være fornøyd!). Så nå venter vi bare på jordmor for sånn utreisesamtale, så tar vi med oss gullet og reiser hjem til Monti og egne senger! :D

Ikke ha det da - ingenting er bedre enn det! :hug:

Blir spennende å høre hva Monti sier, blir nok deilig å komme hjem! :D

Edit: Takk Anette :hug:

Skrevet

I morgen, på den O' store termindatoen, skal min gode venninne på ultralyd, og får forhåpentligvis vite kjønn. Jeg er nok minst like spent som henne :lol:

Skrevet
Huff ja, men jeg er litt redd og må forberede meg og ventilere.

Jeg skjønner veldig godt du er redd jeg ;) Det er lov å ventilere så det holder! Jeg mente ikke noe vondt og jeg ønsker deg og babyen alt godt her i verden, men det går bra! Kos deg i vinter wonderland, vagg deg en tur med verdens beste mann og verdens beste hunder :heart:(nesten, for jeg har verdens beste)

Skrevet
Marie, jeg har litt lyst til å daske deg i bakhodet med en fisk. Man slår vist ikke gravide lettere hormononelle damer, så da tenker jeg bare på det. Slutt å les så mye nå! Du fyrer bare deg selv og angsten din opp. Hun kommer ut, på den ene eller den andre måten. Kanskje ikke slik du ønsker, og kanskje det blir helt feil. Men barnet har du i armene i løpet av neste uke. Hun vil ikke være noen andre enn den du har blitt kjent med i 9 mnd. Du skal holde henne i armene i mange år fremover, gråte med, le med, kose deg med, være sint på, ha bekymringer for, være stolt over. IKKE la dette ødelegge for gleden ved å få en liten sprell levende jente i armene dine i løpet av neste uke! Så kan du nyte de siste dagene med å være gravid, sov, slapp av, kos deg med hundene, vask en body og bare kos deg med livet slik du har det nå, neste søndag er alt forandret!

Lykke til i morgen, med mindre snuppa har bestemt seg for å være samarbeidsvillig å komme ut før det :)

Dette kan man ikke lese mange nok ganger tror jeg. :)

Får litt dårlig samvittighet for å være så kvalmende glad og fornøyd. Godt dere andre kommer hakk i hel. Alle prøver fine, natten har gått strålende (tenk at det går an å gå rundt kl tre på natten og skifte bleie, nynne og være fornøyd!). Så nå venter vi bare på jordmor for sånn utreisesamtale, så tar vi med oss gullet og reiser hjem til Monti og egne senger! :D

Det er ikke lov å ha dårlig samvittighet for det der, altså! :)

Skrevet
Trodde dere var hjemme alt jeg, men dere har kanskje litt lengre reisevei enn oss.Her er normalen en natt på sykehuset og tilbake igjen for prøvene. For oss som slapper best av hjemme er det genialt, men for mange er det ubehagelig å reise før amming er godt i gang etc.

Dere har så mye kos forann dere! Første smil, første skikkelige magelatter ( da grein jeg faktisk *rødme* ) , første "mamma". Og trynet når de smaker mat første gangen. Ubetalelig :lol:

Vi har toppen 10 minutter hjem, men her er normen at man reiser etter prøvene, altså tredje dagen. jeg har mast litt, men det var ingen som var interessert i å sende oss tidligere hjem selv om alt har gått bra. Så ja, for sånne som meg som er hjemmekjær var det helt nydelig å komme hjem. Bare å kunne amme hjemme i en god sofa (med tv som underholdning, høhø) var fantastisk.

Åh, jeg gleeeder meg! Her har vi allerede hatt noen heftige lattere, for de grimasene hun lager når hun bæsjer er HELT priceless :lol:

Ikke ha det da - ingenting er bedre enn det! :hug:

Blir spennende å høre hva Monti sier, blir nok deilig å komme hjem! :D

Edit: Takk Anette :hug:

Monti var, som forventet, helt eksemplarisk. :) Han er supergira og logrer helt vanvittig men er kjempeforsiktig. Sleiker forsiktig på kinnet eller føttene :lol: Hver gang hun gir fra seg et klynk spretter han opp, kikker oppi vuggen og konstanterer at hun er der og alt er ok (litt menneskeliggjøring er lov :P ). Herlig!

  • Like 8
Skrevet

Vi har toppen 10 minutter hjem, men her er normen at man reiser etter prøvene, altså tredje dagen. jeg har mast litt, men det var ingen som var interessert i å sende oss tidligere hjem selv om alt har gått bra. Så ja, for sånne som meg som er hjemmekjær var det helt nydelig å komme hjem. Bare å kunne amme hjemme i en god sofa (med tv som underholdning, høhø) var fantastisk.

Åh, jeg gleeeder meg! Her har vi allerede hatt noen heftige lattere, for de grimasene hun lager når hun bæsjer er HELT priceless :lol:

Bæsjetrynet hadde jeg helt glemt! Du og du for en komplisert og vanskelig oppgave det å bæsje kan være :lol:

A så alltid dypt konsentrert ut og ble knallrød :lol:

Så bra at Monti tar storebror-rollen fint :)

Skrevet
Bæsjetrynet hadde jeg helt glemt! Du og du for en komplisert og vanskelig oppgave det å bæsje kan være :lol:

A så alltid dypt konsentrert ut og ble knallrød :lol:

Så bra at Monti tar storebror-rollen fint :)

Ja, helt fantastisk! Og øya ruller, hun skjeler, lager trutmunn og ser HELT sprø ut :lol: I tillegg lager hun lyder som om hun aldri har vært borti noe deiligere :lol:

Skrevet

Ja, helt fantastisk! Og øya ruller, hun skjeler, lager trutmunn og ser HELT sprø ut :lol: I tillegg lager hun lyder som om hun aldri har vært borti noe deiligere :lol:

A har aldri skjelet eller rullet med øynene. Litt rart. De komenterte det på sykehuset også, at han hadde merkverdig god blikk-kontroll .Mamma , som hadde han de første timene, sa der var som å bære rundt på den syvende far i huset, ikke en nyfødt :lol:

Han var liksom aldri helt baby siden han ikke var slapp i nakken heller. Heldigvis, jeg blir stresset av å bære de når de er slappe, han føltes mer solid. Har hørt om flere babyer som er sånn, så det er nok normalt, bare ikke helt hva man forventer så jeg var faktisk litt bekymret for om det feilte han noe noenganger.

Nå kommer alt til å gå veldig fort, jeg advarer! Du forstår det ikke før du plutselig en dag er på helsestasjonen og ser det kommer inn små nyfødte og tenker :Wtf?? Har hun vært SÅ liten??? " og du egentlig føler at du akkurat har født, men har vært mamma for alltid.

Skriv. Ting. Ned. Det er mitt beste råd. Du tror du husker alle de fantastiske tingene for de føles så innmari store, men så skjer det store ting hele tiden og så glemmer man. Jeg har ikke skrivd ned noe og jeg husker altfor lite...

  • Like 2
Skrevet
A har aldri skjelet eller rullet med øynene. Litt rart. De komenterte det på sykehuset også, at han hadde merkverdig god blikk-kontroll .Mamma , som hadde han de første timene, sa der var som å bære rundt på den syvende far i huset, ikke en nyfødt :lol:

Han var liksom aldri helt baby siden han ikke var slapp i nakken heller. Heldigvis, jeg blir stresset av å bære de når de er slappe, han føltes mer solid. Har hørt om flere babyer som er sånn, så det er nok normalt, bare ikke helt hva man forventer så jeg var faktisk litt bekymret for om det feilte han noe noenganger.

Nå kommer alt til å gå veldig fort, jeg advarer! Du forstår det ikke før du plutselig en dag er på helsestasjonen og ser det kommer inn små nyfødte og tenker :Wtf?? Har hun vært SÅ liten??? " og du egentlig føler at du akkurat har født, men har vært mamma for alltid.

Skriv. Ting. Ned. Det er mitt beste råd. Du tror du husker alle de fantastiske tingene for de føles så innmari store, men så skjer det store ting hele tiden og så glemmer man. Jeg har ikke skrivd ned noe og jeg husker altfor lite...

Huff, ja! Har tatt masse bilder og tror jeg må skrive litt i dag. Det er kanskje gøy å huske litt om fødsel feks? Tenk om vi glemmer de morsomme tingene. Som når jeg vekte mannen og sa at vannet hadde gått. Og samtalen var omtrent sånn:

"Er det masse vann?"

*SPLASH*

"Oi!"

:lol:

Eller legestudenten som var med, første fødselen han hadde vært med på. Under pressriene måtte han ut på gangen og splashe vann i ansiktet :lol:

Ja, sånne ting må jeg få skrevet ned. For som fy!

  • Like 3
Skrevet

Huff, ja! Har tatt masse bilder og tror jeg må skrive litt i dag. Det er kanskje gøy å huske litt om fødsel feks? Tenk om vi glemmer de morsomme tingene. Som når jeg vekte mannen og sa at vannet hadde gått. Og samtalen var omtrent sånn:

"Er det masse vann?"

*SPLASH*

"Oi!"

:lol:

Eller legestudenten som var med, første fødselen han hadde vært med på. Under pressriene måtte han ut på gangen og splashe vann i ansiktet :lol:

Ja, sånne ting må jeg få skrevet ned. For som fy!

Du har ammetåke i kroppen din i tillegg så skriv det ned fort som fy ja. Snart er mye glemt :(

Noe jeg husker ofte er når Ask lå ved puppen og tydeligvis øvde seg på å smile. Han drakk litt, spyttet ut puppen og smilte lurt opp mot meg. Når jeg smilte tilbake ( et vanvittig fjollete smil som bare nybakte foreldre kan prestere ) var han tydelig fornøyd og drakk litt igjen før han testet det ut igjen. For meg var det ren magi selv om jeg vet det var sosial læring. Vi "snakket" sammen!

Og første gang han dro en 'spøk'. Han puttet smokken i munnen min og lo så han hikstet... Jeg lo som om det var den beste spøken jeg noensinne hadde opplevd selv :lol:

Nei, nå må jeg gi meg kjenner jeg...

  • Like 3
Skrevet
Du har ammetåke i kroppen din i tillegg så skriv det ned fort som fy ja. Snart er mye glemt :(

Noe jeg husker ofte er når Ask lå ved puppen og tydeligvis øvde seg på å smile. Han drakk litt, spyttet ut puppen og smilte lurt opp mot meg. Når jeg smilte tilbake ( et vanvittig fjollete smil som bare nybakte foreldre kan prestere ) var han tydelig fornøyd og drakk litt igjen før han testet det ut igjen. For meg var det ren magi selv om jeg vet det var sosial læring. Vi "snakket" sammen!

Og første gang han dro en 'spøk'. Han puttet smokken i munnen min og lo så han hikstet... Jeg lo som om det var den beste spøken jeg noensinne hadde opplevd selv :lol:

Nei, nå må jeg gi meg kjenner jeg...

Åååååh :D Dette er tredje dagen min, nå skal man visstnok grine for alt. Vær snill! :lol: Herlig, gleder meg til alle øyeblikkene :wub:

Skrevet

Her har vi akkurat hatt besøk av en kamerat av samboer, og guttungen hans på 3. Han syntes Leo var litt stor, og Leo skjønte tydeligvis det og snuste litt på han og lot han så være til 3 åringen oppsøkte han etterhvert, så deilig å se :wub: det gjørjo virkelig ikkenoe på utålmodigheten min for å få små sjøl, heldigvis ikke sååå lenge igjen til vi starter.

Ogdet hjalp hvertfall ikke på utålmodigheten og lese de siste innleggene her fa Loke og Soelvd :wub:

  • Like 1
Skrevet
Du har ammetåke i kroppen din i tillegg så skriv det ned fort som fy ja. Snart er mye glemt :(

Noe jeg husker ofte er når Ask lå ved puppen og tydeligvis øvde seg på å smile. Han drakk litt, spyttet ut puppen og smilte lurt opp mot meg. Når jeg smilte tilbake ( et vanvittig fjollete smil som bare nybakte foreldre kan prestere ) var han tydelig fornøyd og drakk litt igjen før han testet det ut igjen. For meg var det ren magi selv om jeg vet det var sosial læring. Vi "snakket" sammen!

Og første gang han dro en 'spøk'. Han puttet smokken i munnen min og lo så han hikstet... Jeg lo som om det var den beste spøken jeg noensinne hadde opplevd selv :lol:

Nei, nå må jeg gi meg kjenner jeg...

Nei ikke gi deg! Jeg sitter her og minnes lignende ting som jeg ikke har tenkt på på lenge. Jeg husker for eksempel at sønnen min plutselig kunne slutte å sutte på puppen og bare ligge og stirre storøyd rett fram for seg, som om han plutselig kom på noe han hadde glemt! :lol:

Skrevet
Jeg skjønner veldig godt du er redd jeg ;) Det er lov å ventilere så det holder! Jeg mente ikke noe vondt og jeg ønsker deg og babyen alt godt her i verden, men det går bra! Kos deg i vinter wonderland, vagg deg en tur med verdens beste mann og verdens beste hunder :heart:(nesten, for jeg har verdens beste)

Takk :hug: Har gjort det! (Se under)

Monti var, som forventet, helt eksemplarisk. :) Han er supergira og logrer helt vanvittig men er kjempeforsiktig. Sleiker forsiktig på kinnet eller føttene :lol: Hver gang hun gir fra seg et klynk spretter han opp, kikker oppi vuggen og konstanterer at hun er der og alt er ok (litt menneskeliggjøring er lov :P ). Herlig!

Aww :wub: Han høres kjempesøt ut!

Du har ammetåke i kroppen din i tillegg så skriv det ned fort som fy ja. Snart er mye glemt :(

Noe jeg husker ofte er når Ask lå ved puppen og tydeligvis øvde seg på å smile. Han drakk litt, spyttet ut puppen og smilte lurt opp mot meg. Når jeg smilte tilbake ( et vanvittig fjollete smil som bare nybakte foreldre kan prestere ) var han tydelig fornøyd og drakk litt igjen før han testet det ut igjen. For meg var det ren magi selv om jeg vet det var sosial læring. Vi "snakket" sammen!

Og første gang han dro en 'spøk'. Han puttet smokken i munnen min og lo så han hikstet... Jeg lo som om det var den beste spøken jeg noensinne hadde opplevd selv :lol:

Nei, nå må jeg gi meg kjenner jeg...

Aww igjen :wub:

Nå bruker jeg dette som akkurat nå tråden men...

Nå har jeg ihvertfall vært ute å gått en nydelig tur i skogen 'min', med mann og hunder. Har ikke gått der på lenge pga mye tung snø, men idag blåste vi idet og gikk der likevel. Og det er så romantisk nydelig der.

Etterpå kjørte vi ned til en parkeringsplass og trente med hundene. Øivind var snill og var dommer og hjelper. :D

Begge hundene var superflinke på alt, Ellie kunne apportere som en gud og innkalling med stå og dekk gikk som en lek med Balrog. I tillegg til masse annet gøy og fin FVF på begge to. Har ikke trent dem ute på lenge pga har villet være forsiktig og har vært i sånn zombiemodus, men det var veldig gøy for alle sammen.

Nå er det snart skiskyting før vi skal lage oss god middag. :)

Skrevet

Nei ikke gi deg! Jeg sitter her og minnes lignende ting som jeg ikke har tenkt på på lenge. Jeg husker for eksempel at sønnen min plutselig kunne slutte å sutte på puppen og bare ligge og stirre storøyd rett fram for seg, som om han plutselig kom på noe han hadde glemt! :lol:

Det gjorde A også :lol: Nesten så man kunne mistenke smarte tanker inni der.

Blir jo nesten babysyk av all mimringen og det siste jeg ønsker med en 2 åring og et sterk multihandikappet barn i hus er en baby liksom hehe...

Jeg husker første gang han fikk tak i føttene sine. DET utrykket! Oh! For en prestasjon! Og tenk, han har føtter! En helt ny kroppsdel!

Det kommer fortsatt nye oppdagelser. Forrige helg kunne han - lett forbløffet - informere meg om at mor har rumpe! Alle har visst rumpe! Det hadde han tydeligvis ikke fått med seg før nå :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg husker en fase nevøen min var i, han var vel 3-4 år eller noe, og han spurte om alt mulig.. :lol: ene gangen så han et bilde av noe, som ledet samtalen videre på at det var en bjørn der, og da måtte han spørre hvorfor det var en bjørn, og nør han fikk forkalring på det måtte han spørre hvorfor det igjen, og sånn holdt han det gående lenge :P

Skrevet
Jeg husker en fase nevøen min var i, han var vel 3-4 år eller noe, og han spurte om alt mulig.. :lol: ene gangen så han et bilde av noe, som ledet samtalen videre på at det var en bjørn der, og da måtte han spørre hvorfor det var en bjørn, og nør han fikk forkalring på det måtte han spørre hvorfor det igjen, og sånn holdt han det gående lenge :P

Den perioden hadde jeg i årevis. Jeg drev alle til vannvidd. Ask har begynt alt.

Mamma knakk sammen når vi var der sist helg. "Er den rød?? " "Ja ..." "Hvorfor er den rød? " eh.. ja.. hvorfor er en kopp rød liksom. .

Måtte forklare at de som hadde lagd den ville den skulle være rød.. "hvorfor? " " eh... fordi de synes det var fint? "

"hvorfor? " Argh!!!

Mamma mener at hevnen er søt...

  • Like 1
Skrevet
Det gjorde A også :lol: Nesten så man kunne mistenke smarte tanker inni der.

Blir jo nesten babysyk av all mimringen og det siste jeg ønsker med en 2 åring og et sterk multihandikappet barn i hus er en baby liksom hehe...

Jeg husker første gang han fikk tak i føttene sine. DET utrykket! Oh! For en prestasjon! Og tenk, han har føtter! En helt ny kroppsdel!

Det kommer fortsatt nye oppdagelser. Forrige helg kunne han - lett forbløffet - informere meg om at mor har rumpe! Alle har visst rumpe! Det hadde han tydeligvis ikke fått med seg før nå :lol:

Tenk for en magisk verden de lever i!

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...