Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Hvor skulle du føde igjen? Mamma fødte meg på Ullevål, hun ble i gangsatt fordi det ikke skjedde noe mer etter vannavgang. Og når jeg fortalte om det du sa ang igangsetting og sånn der du er så sa hun at det hørtes ut som der hun var. og hun hadde syntes det hørtes ille ut, men det gikk veldig fint. Hun hadde dessuten en ukomplisert og veldig fin fødsel. :) Satte i gang med drypp. Nå er dette 22 år siden, men det kan jo være godt å vite at det gikk finfint på den tiden også :)

Ullevål ja. :)

Tusen takk, godt å høre positive historier!

Ja, jeg ble lagt inn der pga igangsettelsen. Fikk sånt ballongkateter, som fungerte veldig bra! Samboeren min var der litt dagen jeg ble satt i gang, men ikke på natten. Jeg sov ikke da pga rier, men det ble noe helt annet enn de nettene jeg ikke sov noe særlig der under tidligere innleggelser. Var jo spent osv også, men det gikk mye bedre enn jeg hadde trodd på forhånd :) siden E var så syk fikk samboeren min være der hele døgnet frem til vi flyttet på sånn familiehybel. Men det er jo mulig du blir lagt inn på en annen avdeling, det skal jeg ikke si sikkert! Men det går helt fint, Marie! :hug:

Okei. Det er jo egentlig det jeg er redd for, selv om jeg blir litt flau over det når det gikk helt fint med deg. Og best å forberede seg på det så blir det ikke like ille.

Men nå hørte jeg akkurat om en som fikk sove hjemme den natten hun hadde ballongkateter. Kan de nekte meg det hvis jeg virkelig vil det? Har et kvarter til sykehuset.

Åherrefred så nydelig! Helt ferdig og perfekt hun:)

Her humper det og går, tøtta i magen klemmer på alt av blodårer når jeg sitter og ligger så jeg forsøker holde meg mest mulig i gang ellers blir jeg uvel. Og i går kveld hadde jeg modningsrier :D Ellers skjer det ikke så veldig masse spennende...

Spennende nok i massevis det da! :D

Synes denne var så veldig negativ! http://lilleleander.blogg.no/1321278635_til_dere_som_nsker_de.html

Festa meg litt ved dette: "Jeg vil dere skal tenke over hva dere ønsker, om dette er det riktige valget for nettopp dere."

Kan man velge tvillinger, altså? :D

For et merkelig blogginnlegg, syntes hele var skrevet som om det er noe man kan velge. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes denne var så veldig negativ! http://lilleleander.blogg.no/1321278635_til_dere_som_nsker_de.html

Festa meg litt ved dette: "Jeg vil dere skal tenke over hva dere ønsker, om dette er det riktige valget for nettopp dere."

Kan man velge tvillinger, altså? :D

Denne mammaen ville jeg glatt ignorert. Bevares for noe tull. Unnskyld meg. "Tvillinger henger etter fordi de er understimulert" eh, nei. Ikke bry deg, Wed. Hun var bare dum :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enda mer postivt påfyll til Marie: Helle ble også igangsatt. Komplikasjoner i forkant. Det gikk kjempefint og jeg hadde verdens mest vidunderlige jordmor som holdt ut med meg hele veien. Hun ble født på Ullevål.

Takk :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne mammaen ville jeg glatt ignorert. Bevares for noe tull. Unnskyld meg. "Tvillinger henger etter fordi de er understimulert" eh, nei. Ikke bry deg, Wed. Hun var bare dum :D

Godt :D Leste den i natt mens jeg var trøtt og sliten, og ble rett og slett kjempelei meg :P Litt bedre humør nå :P Det går nok så fint så. Er jo forberedt på at det blir slitsomt, men det går seg nok til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt :D Leste den i natt mens jeg var trøtt og sliten, og ble rett og slett kjempelei meg :P Litt bedre humør nå :P Det går nok så fint så. Er jo forberedt på at det blir slitsomt, men det går seg nok til.

Ja, makan. Dette går så fint, atte :) Det viktigste nå, er jo at du koser deg med svangerskapet, tar det med ro og gleder deg til å få dobbelt glede en gang i august!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Soelvd: hun. er jo NYDELIG!!!

Jeg må bare svare på litt ting jeg var for sliten til å svare på igår. :)

Okei, så du lå på obs posten etter / fordi du var igangsatt? Kan jeg spørre hvilken måte du ble satt igang på? :)

Fikk kjæresten din være der mesteparten av tiden? (Hvis han hadde mulighet da.)

Ja, det er tungt at jeg ikke får velge selv. Jeg tror ikke det hadde vært farlig å gå lenger over, tvert imot stoler jeg på at kroppen min vet bedre når den er klar enn det legene gjør... Og nå var jo alt så bra som det kunne være med både meg og babyen. Jeg har ikke bekkenløsning eller noe, så bortsett fra litt småplager kunne jeg klart å gå gravid en god stund til.

Jeg føler ikke at de lyttet så veldig til meg, det var 'kalde harde' retningslinjer som måtte følges. Nå vet ikke jeg nok om konsekvensene ved å gå for lenge, og grunnen til at de har så strikte retningslinjer - kanskje det vil hjelpe meg om jeg finner ut av det.

Har også inntrykk av at mange er motsatt av meg - så lei av å gå gravid at de vil ha ungen ut asap og at det kanskje påvirker hvordan legene tenker?

Men nå har jeg fått time og da er det vel for sent. Så jeg må prøve å klare å snakke for meg når vi først kommer til den timen jeg egentlig ikke vil ha..

Dette var beroligende å lese, og jeg lever i håpet om at det samme skjer her! :)

Det å måtte være alene er det jeg uroer meg mest for + komplikasjoner. Timen til igangsettelse er kl 9 om morgenen og jeg har hørt at det kan ta tid. Så hvis ingenting har skjedd til kvelden, regner jeg med å måtte være natt til tirsdag alene der? Tror ikke man får reise hjem når man først er satt igang.

Har vært innlagt før og da var jeg jo ikke satt igang eller noe så hadde ikke noe å grue meg for. Likevel sov jeg ingenting den natten, og syntes kanskje ikke det er den beste måten å lade opp til fødsel på. I tillegg er jeg dessverre så pysete / håpløs / avhengig av Øivind at jeg kommer til å bli veldig lei meg om det skjer.

Ja, det er endel mas, kanskje særlig på familiene våre faktisk siden noen har fått med seg at man ikke skal mase på selve den gravide.

Kan jeg spørre hvorfor du ble satt igang igjen, og med hvilken metode? Og det var ikke derfor fødselen ble så komplisert?

For et koselig innlegg! Ikke at hun har vondt i magen, men resten :wub:

Tusen takk!

(Ikke meningen å begynne å fokusere negativt med dette innlegget igjen altså folkens, men jeg må bare prøve å forberede meg til mandag hvis det er den veien det går!)

Jeg ble satt i gang fordi jeg ikke var moden. De anbefaler ikke å gå mer enn 10 dager over termindato nettopp fordi det er lett å feilmåle, målingen av fostervann etc ikke er nøyaktige. Det er større risiko forbunnet med å gå for lenge på overtid enn å bli i gang satt. Riksen tok avgjørelsen for meg sånn egentlig, jeg var forberedt på å gå over når jeg først kom meg til termin.

Jeg har forkortet livmorhals etter konisering og såpass mye arrvev at babyens tyngde ikke var nok. Jeg fikk sånn ballongkateter og ble sendt hjem. Fødselen starter da som normalt,. Hos meg startet det med rier og når de kom tette dro vi inn. En helt vanlig fødsel m.a.o.. Pappaen og mamma var med hele veien. Av de 6 i gangsatte fødslene i min familie de siste 18 årene har ingen blitt lagt inn uten far. Det har vært på ringerike, skien, drammen og riksen.

Komplikasjonene kom pga arrvevet og at ungen snudde seg i fødselskanalen på vei ut. Jeg brukte mye mer tid på å åpnes de siste cm enn hva som er normalt og hadde ekstremt tette rier i timesvis. Mulig dette stresset A for hsn gjorde kunsstykket å vri seg så han kom med ansiktet først. Når hodeformen i ukesvis har blitt tilpasset normal fødsel så blir det litt større omkrets enn det som er behagelig kan man si. Det var egentlig for sent med keisersnitt når det ble oppdaget, men de gjorde det klart for meg allikevel. Litt stolt av at jeg gjennomførte fødselen til tross for at de var klare for keisersnitt hele to ganger av 2 forskjellige årsaker :P

Men ingen av de hadde med igangsettelse å gjøre. Fødselen ville vært helt normal hvis jeg ikke var konisert .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tør ikke editere..

Vil bare minne på at en av grunnene til at igangsetting statistisk fører til flere komplikasjoner er fordi man er over tiden. Barnet slutter ikk å vokse der inne på de ukene altså. .Det er veldig stor forskjell på å føde 39cm hodeomkrets og 35...

Når A kom ut konkluderte den ene jordmoren spontant at han umulig kunne være på overtid fordi han ikke var tørr. Det enda de målte fostervannet mitt først. Nå var jo jeg hjertens enig og overhodet ikke overrasket, men de hadde faktisk regnet med en viss uttørking til tross for at mengden fostervann var målt som bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tøtta var 3700 gram og 50 cm (akkurat det pappaen tippet, mest fordi han var nøyaktig det sammen når han ble født). Og til dere med fødsel nært forestående håper jeg dere får en som jeg gjorde. Ingen komplikasjoner, fra de regnet fødselen (ca 7 cm) tok det 6 1/2 time før hun var ute. Jeg klarte det og da klarer dere det også! Heiaheia! Edit: Og en ting til. Jeg fikk en fantastisk jordmor ved vaktskifte kl 15, altså som var med de siste 6 1/2 timene. Hun var helt fantastisk. Ikke nøl med å bytte om dere ikke liker jordmoren, hun skal ha mye av æren for at min fødsel gikk bra. :) [img=http://sphotos-e.ak.fbcdn.net/hphotos-ak-ash4/s480x480/188337_10151412345167225_167296492_n.jpg]
Så nydelig! Gratulerer igjen! Misforsto jeg eller tok de siste 3cm 6 1/2 timer!?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så nydelig! Gratulerer igjen! Misforsto jeg eller tok de siste 3cm 6 1/2 timer!?

Det er fullt mulig, det er ikke noe lineært i den åpningen. Min første gang kom jeg inn med 5cm åoning, etter 4t var jeg 7cm og 20min etter det var jeg 10 :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg ført over et lite bidrag også :)

Lykke til Marie, håper det skjer noe i løpet av helgen!

Takk! :hug:

Takk for svar og at du fortalte om fødselen din Loke!

Edit: Jeg har hørt om flere barn som kommer feil etter igangsetting da. :hmm:

Edit2: Tenkte det skulle ta maks et døgn før fødselen var igang etter igangsetting.

Men nå har jeg lest at det feks kan være dag 1 med ballongkateter, dag 2 med piller, dag 3 med piller og kanskje ingenting skjer før dag 4. Og da blir det mange netter alene på sykehus... Og stakkars hundene, hadde håpet de skulle bli sluppet å bli passet så alt for lenge. Det her hjelper ikke å lese og jeg skjønner at det ikke trenger å bli sånn, men jeg må forberede meg hvis ikke blir det bare verre om det skjer og jeg ikke visste det på forhånd.

Å kom i natt eller morgen natt da lille baby...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fullt mulig, det er ikke noe lineært i den åpningen. Min første gang kom jeg inn med 5cm åoning, etter 4t var jeg 7cm og 20min etter det var jeg 10 :D

Men det er nettopp det jeg trodde var "normalen" - opp til ca 7 cm tar lang tid (særlig for førstegangsfødende) og de siste går ganske fort i forhold?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er nettopp det jeg trodde var "normalen" - opp til ca 7 cm tar lang tid (særlig for førstegangsfødende) og de siste går ganske fort i forhold?

Ååå.. sånn ja. Nei da vet jeg ikke helt. Men jeg tror det kan være like variabelt der. For jeg fikk smertestillende da jeg var på 7cm fordi jeg hadde brukt såpass tid dit og jordmor sa etterpå at hadde hun visst at det tok så kort tid videre så hadde jeg ikke fått. For den begynte ikke å virke før jeg hadde pressrier. :aww: Veldig lite praktisk å ikke kjenne de skikkelig, for å si det sånn :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå er jeg veldig forhåpningsfull!

Jeg har vært så lei meg og stresset for at A må bytte barnehage til høsten og jeg har trålet igjennom barnehager i kommunen for å finne en barnehage som jeg har mulighet til å gå til og som ikke er basebarnehage.

Basebarnehage funker sikkert for mange barn, men for Ask ville det vært drepen. Han brukte 1 mnd på innkjøring i høst fordi det var nye barn og litt utskifting i personale liksom. Han ekke så tøff på sånt han, han blir stum og usikker. Han MÅ ha trygge rammer og mye voksenkontakt. Det trenger jo alle barn, men A utrykker det veldig tydelig.

I hvertfall: når jeg nesten var i ferd med å gi opp fant jeg plutselig en barnehage jeg ikke har sjekket før fordi postnummer tilhører en annen del av kommunen. Guess what! Perfekt!

Den eneste barnehagen som skriver rett ut at stor voksentetthet har innvirkning på barnas trivsel ( jeg så faktisk en reportasje fra den barnehagen i fjor hvor de ble fremhevet som en barnehage som gikk motsatt vei av alle andre, men heg hadde glemt det bort) , stor uteplass, drivhus, naturlig lekemiljø ( klatretrær!) og i det hele tatt. Når polettene begynte å ramle ned innså jeg at jeg vet akkurat hvor den ligger, vi gikk nemlig mye tur der med Mozza. Jeg husker at jeg tenkte at den barnehagen så helt fantastisk ut! Tar meg litt fri en dag til uka så vi kan besøke den før jeg søker, men inntrykket er kjempebra!

Nå puster jeg litt mer med magen kjenner jeg, problemet er om vi får plass...

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marie, jeg har litt lyst til å daske deg i bakhodet med en fisk. Man slår vist ikke gravide lettere hormononelle damer, så da tenker jeg bare på det. Slutt å les så mye nå! Du fyrer bare deg selv og angsten din opp. Hun kommer ut, på den ene eller den andre måten. Kanskje ikke slik du ønsker, og kanskje det blir helt feil. Men barnet har du i armene i løpet av neste uke. Hun vil ikke være noen andre enn den du har blitt kjent med i 9 mnd. Du skal holde henne i armene i mange år fremover, gråte med, le med, kose deg med, være sint på, ha bekymringer for, være stolt over. IKKE la dette ødelegge for gleden ved å få en liten sprell levende jente i armene dine i løpet av neste uke! Så kan du nyte de siste dagene med å være gravid, sov, slapp av, kos deg med hundene, vask en body og bare kos deg med livet slik du har det nå, neste søndag er alt forandret!

Lykke til i morgen, med mindre snuppa har bestemt seg for å være samarbeidsvillig å komme ut før det :)

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! :hug:

Takk for svar og at du fortalte om fødselen din Loke!

Edit: Jeg har hørt om flere barn som kommer feil etter igangsetting da. :hmm:

Edit2: Tenkte det skulle ta maks et døgn før fødselen var igang etter igangsetting.

Men nå har jeg lest at det feks kan være dag 1 med ballongkateter, dag 2 med piller, dag 3 med piller og kanskje ingenting skjer før dag 4. Og da blir det mange netter alene på sykehus... Og stakkars hundene, hadde håpet de skulle bli sluppet å bli passet så alt for lenge. Det her hjelper ikke å lese og jeg skjønner at det ikke trenger å bli sånn, men jeg må forberede meg hvis ikke blir det bare verre om det skjer og jeg ikke visste det på forhånd.

Å kom i natt eller morgen natt da lille baby...

Pust rolig, dette går så bra :hug: Igangsatt kl 11.00 jeg, og kl. 18.45 var min S ute, etter ca. 20-30 min med vondter. Kroppen min begynte å jobbe med en gang pillen(e?) var satt. Ikke noe trøbbel, og alt foreløp riktig for seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gleder meg til å se bilder av lille tulla di jeg, Marie! Det er ikke lenge igjen, stå på! Og les det Margrete har skrevet. I alle fall tre ganger. Snart er hun her!

Edit: Og må heie litt på dere andre to også, selvsagt. Termin i morgen!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slenger meg på Margrete og ber Marie puste med magen! Ask lå hekt riktig han til ting tok litt for lang tid. Det var ikke pga igangsettingen, men pga årsaken til igangsetting. En normal livmorhals er fleksibel og myk, det er ikke min. Så med mindre du er så kraftig konisert at det i utgangspunktet var uklart om du i det hele tatt kunne bære frem et barn så er min fødselshistorie helt irrelevant. Poenget var at fødselen i utgangspunktet ville vært helt normal til tross for litt starthjelp hadde jeg bare åpnet meg normalt og grunnen til at jeg ikke åpnet meg normalt er et inngrep tatt lenge før graviditet. Begge søstrene mine har blitt igangsatt hver fødsel ( herregud, for noen trege unger vi lager :lol: ) og jeg har flere venner som er i gangsatt. Det har gått bra med alle og jeg tror ingen føler det har ødelagt noe som helst av fødselen bortsett fra lillesøster som fortsatt er bitter fordi hun ikke ble i gangsatt før på dag 17. Det er snart 7 år siden og hun har først nå begynt å jobbe igjen pga skader etter fødsel. Igangsetting var altså ikke problemet, men en teit lege som hadde fått for seg at det var best at alt kom så himla naturlig og ventet for lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marie, jeg har litt lyst til å daske deg i bakhodet med en fisk. Man slår vist ikke gravide lettere hormononelle damer, så da tenker jeg bare på det. Slutt å les så mye nå! Du fyrer bare deg selv og angsten din opp. Hun kommer ut, på den ene eller den andre måten. Kanskje ikke slik du ønsker, og kanskje det blir helt feil. Men barnet har du i armene i løpet av neste uke. Hun vil ikke være noen andre enn den du har blitt kjent med i 9 mnd. Du skal holde henne i armene i mange år fremover, gråte med, le med, kose deg med, være sint på, ha bekymringer for, være stolt over. IKKE la dette ødelegge for gleden ved å få en liten sprell levende jente i armene dine i løpet av neste uke! Så kan du nyte de siste dagene med å være gravid, sov, slapp av, kos deg med hundene, vask en body og bare kos deg med livet slik du har det nå, neste søndag er alt forandret!

Lykke til i morgen, med mindre snuppa har bestemt seg for å være samarbeidsvillig å komme ut før det :)

Huff ja, men jeg er litt redd og må forberede meg og ventilere.

Men du har jo rett også, og jeg har latt det ødelegge gleden...

Jeg håper jeg er håpløs ute grunn, og det siste du skriver er jeg veldig takknemlig for å lese! :flowers:

Pust rolig, dette går så bra :hug: Igangsatt kl 11.00 jeg, og kl. 18.45 var min S ute, etter ca. 20-30 min med vondter. Kroppen min begynte å jobbe med en gang pillen(e?) var satt. Ikke noe trøbbel, og alt foreløp riktig for seg.

Takk det hjelper veldig å tenke på!

Slenger meg på Margrete og ber Marie puste med magen! Ask lå hekt riktig han til ting tok litt for lang tid. Det var ikke pga igangsettingen, men pga årsaken til igangsetting. En normal livmorhals er fleksibel og myk, det er ikke min. Så med mindre du er så kraftig konisert at det i utgangspunktet var uklart om du i det hele tatt kunne bære frem et barn så er min fødselshistorie helt irrelevant. Poenget var at fødselen i utgangspunktet ville vært helt normal til tross for litt starthjelp hadde jeg bare åpnet meg normalt og grunnen til at jeg ikke åpnet meg normalt er et inngrep tatt lenge før graviditet. Begge søstrene mine har blitt igangsatt hver fødsel ( herregud, for noen trege unger vi lager :lol: ) og jeg har flere venner som er i gangsatt. Det har gått bra med alle og jeg tror ingen føler det har ødelagt noe som helst av fødselen bortsett fra lillesøster som fortsatt er bitter fordi hun ikke ble i gangsatt før på dag 17. Det er snart 7 år siden og hun har først nå begynt å jobbe igjen pga skader etter fødsel. Igangsetting var altså ikke problemet, men en teit lege som hadde fått for seg at det var best at alt kom så himla naturlig og ventet for lenge.

Okei, da tror jeg endelig på deg ang det. :lol::hug:

Tusen takk til alle som bryr seg! :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...