Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

For å forvirre mer så hadde jeg kynnere fra uke 12, men de ble vonde rundt uke 30. Jeg har lyst til å si tidligere, men det er ikke sikkert det stemmer. Det var iallfall innmari irriterende husker jeg!

Hun skrev samtidig som meg, daaa! :D

:lol: Skal ikke være lett!

Ja, takk for den. Vi kan vel lett konkludere med at det ikke finnes fasit i alle fall.

Og når jeg tenker etter så var spørsmålet jeg fikk fra alle på sykehuset om kynnerne/riene ga seg når jeg gjorde det motsatte. Altså om de kom når jeg satt så måtte jeg være obs på om de ga seg når jeg gikk og omvendt. I tillegg var de også veldig interessert i om de kom med samme styrke. Om det har noe å si for definisjonen av hva som er rier og kynnere vet jeg ikke, men det er tydeligvis viktig i forhold til om det er alvor eller ikke :P

Tar gjerne en to minutters fødsel jeg asså :D
Får ikke svart deg annet enn i ei rute jeg!! Men 2 min-fødsel høres fint ut - men kanskje ikke helt sunt :lol:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg har lest og lært at rier/veer er kynnere som kommer regelmessige og er effektive. Nå vet jeg ikke hvor nøye du har lest tråden, men for min del mente jo jordmor at dette er begynnelsen på fødsel, altså de første cm-erne, men at det kan ta lang tid med den første prosessen.

Har hatt kynnere siden uke 30 eller noe sånt og de var aldri vonde, magen bare strammet seg. Helt til det snudde og jeg ble uvel og fikk vondt for en god ukes tid siden. Det hadde vært så fint om det fantes fasit :lol:

Åh, jeg skal slutte å synes synd på meg selv som hadde kynnere i 3-4 dager, skjønner jeg, for jeg hadde klikka i vinkel av å ha kynnere i 10 uker :o

Det som bekymrer meg mest er at jeg spurte mamma om at "ja, men du var vel sikker når fødselen virkelig var i gang?" og hun dro veldig på det. Så da vet jeg ikk ehva jeg skal være obs på, for tydeligvis kan fødselen være i gang uten at man er spesielt plaget :lol:

Vel, om det er noen trøst, så visste jeg at det ikke var kynnere mer når veene begynte, selv om jeg hadde gått i flere dager og trodd at jeg hadde veer. Jeg ble litt sånn "yes! Der er vi i gang på ordentlig ja!". Det er ikke sikkert det er sånn for alle, men jeg visste ihvertfall. Både første og andre gangen (en skulle tro at det var lettere å vite andre gangen, da har man jo gjort det før, men jeg tror vi er laget for å glemme jeg), jeg var liksom ikke i tvil når det førstes var alvor :)

Tar gjerne en to minutters fødsel jeg asså :D

Det tror jeg egentlig ikke du vil. Det er en grunn til at det er en forholdsvis lang åpningsfase, liksom :P Men om du vil teste, så kan du jo prøve å sette deg på en halvannen liters flaske med bunn opp, uten noe "oppvarming" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, jeg skal slutte å synes synd på meg selv som hadde kynnere i 3-4 dager, skjønner jeg, for jeg hadde klikka i vinkel av å ha kynnere i 10 uker :o

For de fleste er ikke kynnerne vonde da heldigvis. :)

Vel, om det er noen trøst, så visste jeg at det ikke var kynnere mer når veene begynte, selv om jeg hadde gått i flere dager og trodd at jeg hadde veer. Jeg ble litt sånn "yes! Der er vi i gang på ordentlig ja!". Det er ikke sikkert det er sånn for alle, men jeg visste ihvertfall.

Jeg også. Det var ingen tvil. Jeg ble veldig glad husker jeg. Jeg hadde time til igangsettelse 5 timer etterpå, og jeg ville virkelig ikke bli satt i gang.

For meg gikk vannet (første gang, det gikk flere ganger) og så satte riene i gang. Så gikk jeg inn til Marimannen som lå og sov og sa, "du, nå tror jeg vannet gitt og jeg har rier". Svaret var "HÆH?! Har du?? ...kan jeg sove litt lenger?" :lol:

Det tror jeg egentlig ikke du vil. Det er en grunn til at det er en forholdsvis lang åpningsfase, liksom :P Men om du vil teste, så kan du jo prøve å sette deg på en halvannen liters flaske med bunn opp, uten noe "oppvarming" :P

Ha ha! Jeg tenkte litt det samme. Snakk om å gi dåsa juling, liksom. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fremdeles her jeg også etter en laaang natt. Jeg har så masse murringer at jeg blir gal. Det verker og gjør vondt som besatt i korsryggen og nederst i magen som stråler ned i lårene. I tillegg våkner jeg også i natt med et gisp når de verste kynnerne kommer. Prøvde meg på en paracet men det hjalp nada, så nå går jeg rundt og blir koko av vondtene i stede :lol: Gå, stå, ligge, sitte, det sitter like godt uansett. Det er nå man kan be mannen om en massasje for å få litt umiddelbar lindring i det minste? :whistle:

Jeg syntes det høres helt ut som starten på fødsel jeg. Men du vet tydeligvis på en eller annen måte at du ikke er det?

Jeg er litt glad jeg har sluppet å ha det sånn... :console: Samtidig som det er kjedelig at det skjer så lite!

Heia forresten! :D

Jeg føler sånn med dere nå altså. Jeg husker selv all usikkerheten om hva som var hva, kunne dette være noe, en sånn vondt har jeg ikke hatt før, etc etc. Man vet jo ikke hvordan det "skal" kjennes ut eller noe, og i tillegg er man så dritt lei liksom. Forvirrende og slitsomt.

Hold ut, jenter! Vi er en hel haug som heier på dere!

Ja sånn er det.

Takk!

Det tror jeg egentlig ikke du vil. Det er en grunn til at det er en forholdsvis lang åpningsfase, liksom :P Men om du vil teste, så kan du jo prøve å sette deg på en halvannen liters flaske med bunn opp, uten noe "oppvarming" :P

Ganske greit illustrert her... :aww: : http://nhi.no/forside/animasjoner/svangerskap-og-fodsel/fodsel-31964.html

(Litt vilt å se på, men liker supermannavslutningen! :lol: )

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, jeg skal slutte å synes synd på meg selv som hadde kynnere i 3-4 dager, skjønner jeg, for jeg hadde klikka i vinkel av å ha kynnere i 10 uker :o

Vel, om det er noen trøst, så visste jeg at det ikke var kynnere mer når veene begynte, selv om jeg hadde gått i flere dager og trodd at jeg hadde veer. Jeg ble litt sånn "yes! Der er vi i gang på ordentlig ja!". Det er ikke sikkert det er sånn for alle, men jeg visste ihvertfall. Både første og andre gangen (en skulle tro at det var lettere å vite andre gangen, da har man jo gjort det før, men jeg tror vi er laget for å glemme jeg), jeg var liksom ikke i tvil når det førstes var alvor :)

Det tror jeg egentlig ikke du vil. Det er en grunn til at det er en forholdsvis lang åpningsfase, liksom :P Men om du vil teste, så kan du jo prøve å sette deg på en halvannen liters flaske med bunn opp, uten noe "oppvarming" :P

Ja, det er litt trøst. Samtidig som det er absurd å gå rundt her og håpe på akutte, fæle smerter. Tråden for de gale for tiden, det her, den ene håper enda mer enn den andre på fødsel og ubeskrivelige smerter :lol:

Jeg syntes det høres helt ut som starten på fødsel jeg. Men du vet tydeligvis på en eller annen måte at du ikke er det?

Jeg er litt glad jeg har sluppet å ha det sånn... :console: Samtidig som det er kjedelig at det skjer så lite!

Heia forresten! :D

Mnei, det vet jeg ikke? :lol:

Og heia, ja! Heia litt når jeg våknet i dag tidlig og håper jeg ikke fant deg i tråden her :lol: Men joda, her er du!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mnei, det vet jeg ikke? :lol:

Og heia, ja! Heia litt når jeg våknet i dag tidlig og håper jeg ikke fant deg i tråden her :lol: Men joda, her er du!

Jammen jammen siden du er så rolig? Eller er du ikke det heller? Jeg hadde nok ringt til sykehuset. :lol:

Ja! Men fødsel kan jo starte ut av det blå kan det ikke? Så det er fortsatt håp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jammen jammen siden du er så rolig? Eller er du ikke det heller? Jeg hadde nok ringt til sykehuset. :lol:

Ja! Men fødsel kan jo starte ut av det blå kan det ikke? Så det er fortsatt håp!

:lol: Jeg er bare laget sånn. Og er ikke glad i sykehus så jeg gidder ikke opp der før jeg må :P

Det er vel like vanlig at de starter helt ut av det blå? Bare å stålsette seg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For de fleste er ikke kynnerne vonde da heldigvis. :)

Hvis man ikke får sove, så tenker jeg at det er vondt nok? Men det kan være fordi jeg sover veldig tungt når jeg først sover at jeg tenker sånn :lol:

Jeg også. Det var ingen tvil. Jeg ble veldig glad husker jeg. Jeg hadde time til igangsettelse 5 timer etterpå, og jeg ville virkelig ikke bli satt i gang.

For meg gikk vannet (første gang, det gikk flere ganger) og så satte riene i gang. Så gikk jeg inn til Marimannen som lå og sov og sa, "du, nå tror jeg vannet gitt og jeg har rier". Svaret var "HÆH?! Har du?? ...kan jeg sove litt lenger?" :lol:

Ja, det forresten.. Vannet mitt gikk aldri det, de måtte ta høl på fostersekken på sykehuset. Det er jo universalåpningen av alle fødsler, ikke sant? Men man kan altså ha begynt å føde uten at vannet har gått.. Og apropos dårlig hukommelse, så husket jeg ikke at de måtte ta vannet da jeg fikk guttebarnet når jeg skulle ha datterbarnet, det kom jeg ikke på før i sju-tiden om morran, da hadde jeg hatt veer med 5 minutters mellomrom hele natta *himle* Men når jordmora hadde tatt hull på fostersekken, da ble det fart i sakene, og en time etterpå var datterbarnet født.. Og da tenkte jeg at neste gang, da skal jeg huske at de må punktere meg først, og jeg skal si det med en gang jeg kommer inn :aww:

Ha ha! Jeg tenkte litt det samme. Snakk om å gi dåsa juling, liksom. :lol:

:lol: Ja, juling er vel det rette ordet å bruke på sånne styrtfødsler :lol:

Ganske greit illustrert her... :aww: : http://nhi.no/forside/animasjoner/svangerskap-og-fodsel/fodsel-31964.html

(Litt vilt å se på, men liker supermannavslutningen! :lol: )

Herremåne, jeg er glad ikke internett var vanlig da jeg skulle føde altså. Hvordan orker dere å se på sånne filmer sånn rett før dere skal føde? *ler* Men ja, supermannavslutningen var fin :lol:

Soelvd, jeg opplevde det aldri som akutte eller sterke smerter heller, det var bare en murring som ble sterkere, liksom. Jeg syns ikke det var vondt før de siste åpningsriene, men da var jeg så drittlei og klar for å få ut den ungen at det var helt greit at det gjorde litt vondt, da var vi i det minste ferdig snart :P Jeg syns ikke det var så vondt med pressveene heller, jeg ble så fokusert på det å presse at alt annet ble underordnet.

Og jeg trøster meg fortsatt med at eksen syns det var verre med fødslene enn jeg syns. It serves him right, han hadde jo ikke rare jobben med hverken svangerskap eller fødsel :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man ikke får sove, så tenker jeg at det er vondt nok? Men det kan være fordi jeg sover veldig tungt når jeg først sover at jeg tenker sånn :lol:

Soelvd, jeg opplevde det aldri som akutte eller sterke smerter heller, det var bare en murring som ble sterkere, liksom. Jeg syns ikke det var vondt før de siste åpningsriene, men da var jeg så drittlei og klar for å få ut den ungen at det var helt greit at det gjorde litt vondt, da var vi i det minste ferdig snart :P Jeg syns ikke det var så vondt med pressveene heller, jeg ble så fokusert på det å presse at alt annet ble underordnet.

Og jeg trøster meg fortsatt med at eksen syns det var verre med fødslene enn jeg syns. It serves him right, han hadde jo ikke rare jobben med hverken svangerskap eller fødsel :aww:

Jeg for min del våkner ikke av smertene troor jeg. Jeg våkner av at jeg får et enormt behov for å puste dypt inn og ut av kynnerne. Og da våkner jeg liksom midt i et gisp. Og når jeg først er våken kjenner jeg jo at det er vondt også. :getlost:

Høres fint ut, jeg blir glad for alle som har sånne fødsler selv om jeg ikke helt tørr å håpe :lol: Mamma hadde relativt raske fødsler og har sagt om begge at "det var jo ikke spesielt plagsomt før på slutten". Så... På slutten var det "litt plagsomt" liksom :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så blid liten tass! :wub:

Herremåne, jeg er glad ikke internett var vanlig da jeg skulle føde altså. Hvordan orker dere å se på sånne filmer sånn rett før dere skal føde? *ler* Men ja, supermannavslutningen var fin :lol:


Nei altså, jeg visste ikke helt hva jeg gikk til da jeg trykket play! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mari: det virker som dagsoving kanskje fortsatt har en god innvirkning på nattesøvn, det er derfor jeg nøler så veldig.

Han er omtrent aldri noe problem å legge, han elsker kosestunden før han sovner.

Malinck: har lest om det der før. Tilmed prøvd ut deler av det, siden jeg opplever A som i overkant intens til tider. Funker ikke så godt her, ligger jeg på sofaen hopper han oppå meg hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dagens oppfordring, tenk godt gjennom navnevalget :lol:http://www.dagbladet.no/2013/02/10/tema/samliv/klikk/25683024/

Det der er nøye tenkt igjennom, det er derfor A heter Nikolai til mellomnavn. Han kan fint bare bruke mellomnavn i det store utland hvis han vil.. Eller Nick. Å bare kalle han Ask ville gjort det litt klønete for han stakkars :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner den, Loke. Tar du vekk duppen for tidlig så virker det som man gjerne ender opp med et barn som sover kortere enn tidligere på natta og får masse symptomer på å være underernært på søvn. Min lille erfaring med eget og andre barn jeg kjenner, er at barna gjerne styrer dette selv. De kutter ut duppen når de er klar for det, og med mindre man har egne behov som gjør det hensiktsmessig å styre dem i den ene eller andre retningen, så hadde jeg latt det være sånn også.

Jeg og Marimannen har ledd mye over at guttungen har et navn som oversettes til et skikkelig dårlig grøsser spoof navn. Hell-jar Gunman Furyness! Det er veldig lol kjenner jeg. Heldigvis er Helyer et navn i allefall deler av USA, vi får late som vi redder oss på den. :D

Men honestly, om det verste jeg har gjort er å forårsake noen komiske øyeblikk på hans bekostning når det kommer til navnet, så kan jeg absolutt leve med den. Men det spørs om jeg slipper så lett unna gitt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere begynner å få dårlig tid ja. :D

Uansett, gratulerer så mye med dagen til alle mødrene, både oss som har dem på utsiden og dere som har dem på innsiden! :)

Kom på en ting mens jeg laget middag nå i stad, jeg vet sånutrilig glad

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...