Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet
Kjemperolig, er allerede stor forbedring at vi befinner oss på samme side av landet og ikke 1200 km unna som sist gang :lol: Han tar alt veldig kult egentlig.

Blir det helt krise kan sikkert mannen din hente bilen og plukke dere opp utenfor inngangen også :lol:

Haha. En liten forbedring siden sist da, ja :lol:

Ja, det kan han sikkert. Betyr det at jeg har tatt med for få klær? :lol:

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet
Melde seg av sonen eller graviditeten? :lol: Sistnevnte tror jeg er vanskelig... :P Ang tegn så kan det vel like gjerne starte på en to tre som med masse tegn på forhånd. Og om det gjør det blir jeg litt furt, hvorfor skal du slippe disse plagene :lol:

Hva sier deres bedre halvdeler nå som det nærmer seg? Her er jeg den rolige som i grunn ikke stresser mens mannen har passa på at vi har alle nr på plass, forsikret seg 100% om at vi ikke skal ringe føden og er generelt stressa. Godt vi ikke er sånn begge to :P

Så har vi pakket det Tuva skal ha på seg når vi reiser hjem. Hun får ullbody, ullstrømpebukse, ullsokker, lue, votter (?) og en "vinterdress" å ha utenpå der igjen. Da fryser hun vel ikke i hjel på de 100 meterne til bilen, vel? :P

Graviditeten :lol: Og det hadde jeg ikke tenkt på som et alternativ, så det var litt oppmuntrende! :lol:

Jeg syntes ingen av oss er noe spesielt stressa egentlig, men om jeg må velge en så er det definitivt meg. :P

Høres koselig ut at han passer så godt på!

Noe av det samme har vi pakket til vår baby også. :ahappy:

Skrevet

Graviditeten :lol: Og det hadde jeg ikke tenkt på som et alternativ, så det var litt oppmuntrende! :lol:

Jeg syntes ingen av oss er noe spesielt stressa egentlig, men om jeg må velge en så er det definitivt meg. :P

Høres koselig ut at han passer så godt på!

Noe av det samme har vi pakket til vår baby også. :ahappy:

Min teori er at han blir litt stressa fordi jeg er så rolig - og fordi han er stressa må jeg være motvekten og er rolig. :lol:

Skrevet
Nå har du jo ganske god tid på å finne en løsning, kanskje det finnes familie eller venner som kjenner hundene og som kan ha nøkkel el i tilfelle noe skjer? Vi hadde avtale med foreldrene mine om at de skulle ta Linux når fødselen startet, og de fikk nøkkel ganske tidlig slik at vi bare kunne la han være igjen hjemme hvis noe skulle skje. Avtalen var at de kunne ta over raskt og passe lenge hvis nødvendig. Vi var utrolig glad for at vi hadde ordnet oss tidlig når L kom i uke 32. Etter tette kontroller på slutten ante jeg at jeg ble innlagt da vi dro på den siste kontrollen så vi tok med Linux og satt han av hos våre foreldre. Og det ble han i fem uker til vi kom hjem igjen. Veldig greit å slippe å tenke på om han hadde det bra i den situasjonen.

Når det er sagt er det jo god sjanse for at dette går helt fint:) men bare det å vite at noen kan avlaste litt i den første perioden, og å ha avklart det tidlig, kan jo være greit.

Ja, det er derfor jeg har begynt å tenke på det allerede nå. Det er greit å ha en plan :) Det beste hadde vært en person som kunne avlaste litt etter at vi har kommet hjem også, ser nemlig for meg at det er bittelitt mer stress med to enn med èn... :aww: Også synes jeg jo at hundene også skal ha det bra oppi det hele, det er ikke deres skyld at vi plutselig skal ha unger liksom. De må jo få tur og oppmerksomhet de og. Også tenker jeg at tvillingsvangerskap kan bli veldig tungt etterhvert, og da kan det bli vanskelig å ha hund før fødselen også. Så det kan fort bli en lang periode vi trenger hjelp. (Det opplagte er såklart at mannen tar seg av turing og hundestell, men han har jobb på sjøen han... Så han er borte i perioder. Han kan ikke være hjemme bare fordi jeg er gravid. Siden det er to, trenger vi virkelig pengene :lol: )

Wednesday; det høres skummelt ut, men håper alt er i orden! Dere får sikkert veldig god oppfølging gjennom svangerskapet! :)

Oppfølging blir det masse av ja :) Men er det noe alvorlig galt, er det bare så mye man kan gjøre med det liksom. Men jeg prøver å ikke svartmale for mye, altså :aww: Først må jeg nå snakke med legen som tok UL. Hvis de er greit adskilt der inne og har hver sin fostersekk og sånn, er det jo gode sjanser for at det går bra :)

Edit: Æsj, jo mer jeg leser, jo skumlere blir det. ALT er farligere når de er enegga. Det er vanskelig å måtte vente helt til mandag med å ringe legen. Men kanskje sykehuset har mottatt bildene alt? Går det an å ringe dit på en søndag?

Skrevet
Edit: Æsj, jo mer jeg leser, jo skumlere blir det. ALT er farligere når de er enegga. Det er vanskelig å måtte vente helt til mandag med å ringe legen. Men kanskje sykehuset har mottatt bildene alt? Går det an å ringe dit på en søndag?

:console:

Vil tro det går helt fint å ringe sykehuset på en søndag, ville prøvd hvertfall! :)

Skrevet
Så sære dere er, da. Tran er jo godt. Jeg drakk det som belønning når jeg hadde tatt den fæle sana solen :lol:

Melde seg av sonen eller graviditeten? :lol: Sistnevnte tror jeg er vanskelig... :P Ang tegn så kan det vel like gjerne starte på en to tre som med masse tegn på forhånd. Og om det gjør det blir jeg litt furt, hvorfor skal du slippe disse plagene :lol:

Hva sier deres bedre halvdeler nå som det nærmer seg? Her er jeg den rolige som i grunn ikke stresser mens mannen har passa på at vi har alle nr på plass, forsikret seg 100% om at vi ikke skal ringe føden og er generelt stressa. Godt vi ikke er sånn begge to :P

Så har vi pakket det Tuva skal ha på seg når vi reiser hjem. Hun får ullbody, ullstrømpebukse, ullsokker, lue, votter (?) og en "vinterdress" å ha utenpå der igjen. Da fryser hun vel ikke i hjel på de 100 meterne til bilen, vel? :P

Så spennende med maserier! :)

Min bedre halvdel er klin rolig, akkurat som meg :) Han ble litt bekymret da jeg sa jeg hadde en litt heavy kynner ved middagsbordet her om dagen, men det var mest fordi han ikke visste helt hva det var, eller om det var farlig :) Søte mannen.

Tipper Tuva (for et fint navn! står på listen hos oss og faktisk, vi har ikke klart å bestemme oss helt enda) får en finfin hjemmreise i de klærne der:)

I kveld har vi hatt besøk av et vennepar med verdens søteste lille baby på 4 uker. Hun ble født 3 uker for tidlig og jeg husker jeg var grisemisunnelig da hun ble født. Vi fikk jo høre når de var på vei til sykehuset, fikk telefon av pappaen etter hun hadde kommet etc, og jeg husker jeg nesten begynte å grine for jeg var så klar for å møte vår egen lille (og ikke minst at fødselen skulle være over på null komma nix som de..).

Tøtta i magen har vært helt sykt aktiv i dag, det har liksom ikke vært måte på hvor gladlaks hun har vært inni der og jobbet som bare det. Og det er jo veldig hyggelig, men det går an å slappe av innimellom liksom..

  • Like 1
Skrevet
Så spennende med maserier! :)

Min bedre halvdel er klin rolig, akkurat som meg :) Han ble litt bekymret da jeg sa jeg hadde en litt heavy kynner ved middagsbordet her om dagen, men det var mest fordi han ikke visste helt hva det var, eller om det var farlig :) Søte mannen.

Tipper Tuva (for et fint navn! står på listen hos oss og faktisk, vi har ikke klart å bestemme oss helt enda) får en finfin hjemmreise i de klærne der:)

Hyggelig når de bryr seg og bekymrer seg. :) Det er jo liksom ikke så mye annet de kan gjøre oppi alt det her. :)

Ja, vi har jo, ikke spesielt overraskende, forelsket oss helt i navnet. :lol: Men jeg hadde mange favoritter i samme "dur". Tuva, Nora og Eira på topp tre :lol:

Navn er ikke lett altså. Vi ble bare plutselig veldig enige. Men holder mulighetene åpne for at hun kanskje ikke ligner på Tuva - da velger vi bare noe annet. Men litt koselig å ha noe å kalle henne synes jeg :wub:

Farlig med andre babyer altså. Har en nevø som er blitt 3 mnd nå og han er SÅ herlig. Men utviklinga går skremmende fort så jeg ser virkelig godt at jeg må nyte hvert øyeblikk :)

Skrevet

Advarsel - rent syt

:gaah: ! Morgenkvalme my a**... Er minst kvalm om morran jeg. *snurt* Men om kvelden? Du store tid... gikk ut til kaniner da siste av dagens pille hadde begynt å virke, så jeg var ikke kvalm, var inne hos dem litt - satt mest på en kasse og så på dem. Og så henta jeg hunder og gikk 150 meter og stod og så på at de herja og gikk rolig inn igjen, så kom jeg inn og kjenner lukta av fjøs og kakao og der var det gjort. :gaah:

Skrevet

Tuf og Terho hadde nok drept hverandre, men Joshi kunne jo vært her da Wed :-) Får helt fnatt at jeg skummer meg gjennom masse ungeprat for å følge med på deg, må være eneste jenta her inne som syntes unger er litt æsj :-P

Skrevet
Advarsel - rent syt

:gaah: ! Morgenkvalme my a**... Er minst kvalm om morran jeg. *snurt* Men om kvelden? Du store tid... gikk ut til kaniner da siste av dagens pille hadde begynt å virke, så jeg var ikke kvalm, var inne hos dem litt - satt mest på en kasse og så på dem. Og så henta jeg hunder og gikk 150 meter og stod og så på at de herja og gikk rolig inn igjen, så kom jeg inn og kjenner lukta av fjøs og kakao og der var det gjort. :gaah:

Æsj da! Skal få en sånn: :hug:

Tuf og Terho hadde nok drept hverandre, men Joshi kunne jo vært her da Wed :-) Får helt fnatt at jeg skummer meg gjennom masse ungeprat for å følge med på deg, må være eneste jenta her inne som syntes unger er litt æsj :-P

Ååååååååå! Kunne hun virkelig?? Kan bli lenge altså! Dvs, jeg aner jo ikke. Tuf er strengt tatt den enkleste av dem, så han skal det gå an å få plassert et annet sted :D Joshi dreper jo tisper, men om hun funka godt med Terho sist, hadde det jo vært fantastisk! :D Hun krever ikke mye, bare mat og kos!

  • Like 1
Skrevet

Ååååååååå! Kunne hun virkelig?? Kan bli lenge altså! Dvs, jeg aner jo ikke. Tuf er strengt tatt den enkleste av dem, så han skal det gå an å få plassert et annet sted :D Joshi dreper jo tisper, men om hun funka godt med Terho sist, hadde det jo vært fantastisk! :D Hun krever ikke mye, bare mat og kos!

Altså, nå bor jeg tre og en halv time-ish unna en vei, så for alle er det jo best om du finner noe nærmere ;) Men jeg kan jo fungere som nødstilfelle :)

  • Like 1
Skrevet

Altså, nå bor jeg tre og en halv time-ish unna en vei, så for alle er det jo best om du finner noe nærmere ;) Men jeg kan jo fungere som nødstilfelle :)

Ja, det er jo sant. Da måtte vi kommet med henne i god tid før, og det er jo vanskelig når vi ikke vet når ting skjer :P Men kan jo hende vi finner en løsning på det. Da vet vi i allefall at du kan :D

  • Like 1
Skrevet
Random

Er du her og hvordan går det?

Stor klem til deg Rak, kvalme er det jeg var mest redd for omtrent...

Skrevet
Hyggelig når de bryr seg og bekymrer seg. :) Det er jo liksom ikke så mye annet de kan gjøre oppi alt det her. :)

Ja, vi har jo, ikke spesielt overraskende, forelsket oss helt i navnet. :lol: Men jeg hadde mange favoritter i samme "dur". Tuva, Nora og Eira på topp tre :lol:

Navn er ikke lett altså. Vi ble bare plutselig veldig enige. Men holder mulighetene åpne for at hun kanskje ikke ligner på Tuva - da velger vi bare noe annet. Men litt koselig å ha noe å kalle henne synes jeg :wub:

Farlig med andre babyer altså. Har en nevø som er blitt 3 mnd nå og han er SÅ herlig. Men utviklinga går skremmende fort så jeg ser virkelig godt at jeg må nyte hvert øyeblikk :)

Vi har skremmende lik smak i navn, blir spennende å se hva vi ender opp med til slutt! Jeg har ikke klart å sette noe endelig navn på henne enda, må nesten få treffe henne først. Hittil blir hun bare kalt Minibug :) (svigerinnen min lurte forsiktig på om vi ikke var klar over at det betydde insekt :D )

Advarsel - rent syt

:gaah: ! Morgenkvalme my a**... Er minst kvalm om morran jeg. *snurt* Men om kvelden? Du store tid... gikk ut til kaniner da siste av dagens pille hadde begynt å virke, så jeg var ikke kvalm, var inne hos dem litt - satt mest på en kasse og så på dem. Og så henta jeg hunder og gikk 150 meter og stod og så på at de herja og gikk rolig inn igjen, så kom jeg inn og kjenner lukta av fjøs og kakao og der var det gjort. :gaah:

Morgenkvalme er den mest misvisende betegnelsen ever!

  • Like 1
Skrevet
Er du her og hvordan går det?

Stor klem til deg Rak, kvalme er det jeg var mest redd for omtrent...

Ja, nå er jeg spent på hvordan det går med Soelvd! :banana:

Fremdeles her og ingenting spennende å meddele :lol: De kom med 10 min mellomrom i hele går kveld, i natt har jeg tidvis våkna og trodd det skjedde noe mer fordi de har vært så kraftige og kommet med endel magevondt, men det ga seg igjen. Så har de fortsatt med 10 min i hele dag.

Så nå lurer jeg på om jeg skal sjekke om føden vil sjekke meg i tilfelle noe er i gang. Samboer skal jobbe så langt unna at han i verste fall har 3 timer reisevei hjem igjen i tillegg til at vi har 1 time til sykehuset. Så OM noe skulle være på gang hadde det jo vært kjekt å vite. Men jeg må innrømme at jeg ikke har spesielt lyst :P

Vi har skremmende lik smak i navn, blir spennende å se hva vi ender opp med til slutt! Jeg har ikke klart å sette noe endelig navn på henne enda, må nesten få treffe henne først. Hittil blir hun bare kalt Minibug :) (svigerinnen min lurte forsiktig på om vi ikke var klar over at det betydde insekt :D )

Så kjekt at flere har god smak i navn, da :lol:

Skrevet

Når ting har startet så er det som regel ingen tvil altså, soelvd. :) Da jeg fikk rier så visste jeg 100% sikkert at fødselen var i gang.

Det er jo kjipt å dra hele den lange veien bare for å bli sendt hjem igjen.

For å være Debbie Downer så hadde min svigerinne maserier i tre uker. Nå tviler jeg på at det er tilfelle hos deg, heldigvis. :)

Men, siden du har lang kjørevei så ville ikke jeg ventet altfor lenge hjemme når riene kommer. Det er helt j*vlig å sitte fastspent i bil når riene er sterke, vi hadde bare 20 min reisevei og det var absolutt mer enn nok for å si det sånn. :D

  • Like 2
Skrevet
Når ting har startet så er det som regel ingen tvil altså, soelvd. :) Da jeg fikk rier så visste jeg 100% sikkert at fødselen var i gang.

Det er jo kjipt å dra hele den lange veien bare for å bli sendt hjem igjen.

For å være Debbie Downer så hadde min svigerinne maserier i tre uker. Nå tviler jeg på at det er tilfelle hos deg, heldigvis. :)

Men, siden du har lang kjørevei så ville ikke jeg ventet altfor lenge hjemme når riene kommer. Det er helt j*vlig å sitte fastspent i bil når riene er sterke, vi hadde bare 20 min reisevei og det var absolutt mer enn nok for å si det sånn. :D

Joda, jeg vet jeg forstår det når det virkelig starter. Men modningsriene er visstnok de første cm-erne. Noe som vil si at man gjerne får raske fødsler etter hva jeg leser og hva de jeg kjenner har erfart. Og DA passer det dårlig at mannen er langt unna når det drar på for fullt :lol:

Men du nevner maserier. Og der er visst forskjell på det og modningsrier. Fordi modningsriene er effektive mens maseriene ikke gjør en dritt. Men det er jo umulig å vite uten å få det sjekka :P

(Og med min flaks er det sikkert maserier forresten. Og de holder sikkert på helt til overtidstimen 25. februar :lol: ).

Ellers har bekkenet blitt MYE bedre de siste to dagene også. Har prøvd å tenke over hva jeg har gjort annerledes, men så leste vi kalenderen for uke 38 i går og da stod det at bekkenplagene kan lette litt når babyen kryper lenger ned. DEILIG!

Skrevet

Kanskje stikke på legekontoret for å sjekke åpning i morgen hvis du trenger litt mer klarhet? :)

Spørs om det er noen annen måte å vite forskjellen på kroppens masing og modning. Jeg hadde 4 cm åpning da jeg kom på sykehuset, etter fem timer med sterke rier hjemme, og det tok fortsatt 14-15 timer før Litjmainn var ute. Det er jo så individuelt dette. Noen bruker jo bare et par timer, mens andre holder på i flere døgn. :)

Skrevet
Kanskje stikke på legekontoret for å sjekke åpning i morgen hvis du trenger litt mer klarhet? :)

Spørs om det er noen annen måte å vite forskjellen på kroppens masing og modning. Jeg hadde 4 cm åpning da jeg kom på sykehuset, etter fem timer med sterke rier hjemme, og det tok fortsatt 14-15 timer før Litjmainn var ute. Det er jo så individuelt dette. Noen bruker jo bare et par timer, mens andre holder på i flere døgn. :)

Nei, det er nok ingen annen måte å vite det på. Som du sier er det jo så individuelt, så det blir jo bare for å forsikre seg om at ikke noe er virkelig i gang. Noen går jo med 2-3 cm åpning leenge også. Venninnen jeg snakket med sist hadde modningsrier i 7 dager. Og når de plutselig satte i gang for alvor og de kom på sykehuset var det 8 cm og ungen var ute en time etterpå. Og det er det jeg har i bakhodet, for skulle noe sånt skje så rekker faktisk ikke mannen det, men om vi på forhånd vet at "oi, her var det modent og her skjer ting" så kan han kanskje jobbe litt nærmere. Får kjenne litt på mage( :lol: )følelsen i kveld. :)

Skrevet

Styrtfødsel er heldigvis svært uvanlig og enda sjeldnere hos førstegangsfødende. :) Men om du er urolig og usikker så skal du gjøre det du trenger for å få ro i sjela. Jeg er veldig pro minst mulig stress nå i de siste ukene. Ring føden om du er usikker, eller dra til legen i morgen. Mannen din kan absolutt vente med å dra på jobb til du har fått bekreftet at fødselen ikke er i gang. :)

Skrevet
Styrtfødsel er heldigvis svært uvanlig og enda sjeldnere hos førstegangsfødende. :) Men om du er urolig og usikker så skal du gjøre det du trenger for å få ro i sjela. Jeg er veldig pro minst mulig stress nå i de siste ukene. Ring føden om du er usikker, eller dra til legen i morgen. Mannen din kan absolutt vente med å dra på jobb til du har fått bekreftet at fødselen ikke er i gang. :)

Joda, men med potensielt 4 timer til sykehuset trenger det ikke være styrtfødsel for at han skal gå glipp av det :lol: Får se an, jeg stresser absolutt ikke, prøver bare å tenke fornuftig. :P

Skrevet

Med Sindre hadde jeg ikke en eneste kynner før riee plutselig startet med et bang.
Med Magnus gikk jeg i 3 uker med kynnere. 1 uke før fødsel trodde vi faktisk fødsel var i gang, og det trodde sykehuset også. Ble lagt inn med kraftige "rier" som ikke førte noen vei, og etter 12 timer dabbet av. En uke senere gikk vannet, og da kom riene etter 5 min- igjen med et bang. Kraftige om med 3 min imellom med en gang.

Wed: Vi ordnet det slik at mannen pendlet mellom hunder og hjemmet. Han fikk "pleiepenger" den første uka, så han slapp å være på jobb (ved premature fødsler kan fedre ved enkelte tilfeller få innvilget dette)
Ellers kan vi godt være kriseløsning for Tuf. Vi har jo bare to jenter her, så gutter på besøk pleier å være uproblematisk. Men vi bor jo langt unna.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...