Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Det høres ut som gode råd Tricolor. :)

Og da blir det utlufting av soverommet før vi legger oss, så det er frisk luft der men ikke trekk :)

Men når våren og sommeren kommer, da må vinduet opp altså! (?)

Ellers så kreperer jo alle av varme :lol:

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

I dag gikk jeg trilletur allikevel, fordi Loke sa det var greit;) og fordi det var bittelitt mildere, og sol, og jeg hadde helt abstinenser etter å ta med vogn og hund ut i sola. Men L var varm og god og storfornøyd, og lufta nedi vogna var sånn passe mild kjentes det ut som:)

  • Like 1
Skrevet

Ja absolutt. Det er nok aldri en veldig lett beslutning å varsle, samtidig som det ikke er vanskelig å finne massiv kritikk mot barnevernet og da er det kanskje vanskelig å vite om man gjør det rette.

Men derfor tenker jeg at slike historier er veldig viktige å få frem i lyset, så veldig glad hun stod frem med historien sin.

Skrevet

Forferdelig trist, selv om det gikk bra. Gjør meg bare mer bestemt på at jeg vil finne en utdannelse der jeg kan utgjøre en forskjell for noen.

Skrevet

Jeg har meldt fra et par ganger. Den ene saken vet jeg ikke hvordan endte, den andre vet jeg det var bra jeg meldte ifra om. Jeg synes ikke det er vanskelig i det hele tatt - finner de ikke noe galt er det jo helt strålende. Ang kritikk av barnevernet så synes jeg man bør ha i bakhodet at de som er "rammet" av barnevernet kan si hva de vil til mediene og vri sakene akkurat dit de vil (de er jo som regel ikke enige om barna blir tatt fra de feks), mens barnevernet har taushetsplikt.

Som for eksempel den saken for noen mnd siden der en utenlandsk familie hadde problemer(ble tatt fra barna?). Visstnok fordi ungene der spiste med fingrene og sov i samme seng som foreldrene til tross for at de kanskje var litt for gamle. Det sier seg jo selv at det ligger mer bak en sånn sak, men den siden får jo aldri noen høre.

  • Like 3
Skrevet

Jeg jobber ikke i barnevernet selv, men har jobbet tilknyttet barnevernet, og er på "den sida" sånn yrkesmessig, og bare huff. Ja, barnevernet kan gjøre feil de også, men det er viktig det som soelvd skriver også, de har faktisk taushetsplikt og kan aldri komme med sin del av historien. Har ikke skrevet en sånn sett bekymringsmelding selv, men har måttet vært med på å utarbeide en veldig lite hyggelig rapport hvor vi hadde grov mistanke om at ting ikke var som det skulle. Aner ikke hvordan det gikk der, men jeg håper i alle fall at barnet fikk hjelp. Men sånne saker er aldri enkle. Griper man inn for tidlig er det feil, griper man inn for seint er det feil. Og man vet som oftest ikke hva som er riktig tidspunkt før lenge etterpå.

Skrevet

Det som er viktig å tenke på når det gjelder å melde fra, er at selv om man bare har noen mistanker og en guffen magefølelse, og kanskje kvier seg for å melde fra fordi man ikke egentlig har noen håndfaste bevis, så er akkurat ditt inntrykk og dine tanker en brikke i puslespillet som BV sitter med. Hvis alle melder fra om sin lille mistanke - skole, naboer, foreldre av lekekamerater - så vil det være tre små brukker som til sammen gir et ganske annet inntrykk. Man skal ALLTID si fra. Ingen mister barna sine i Norge ubegrunnet. Forøvrig må jeg si jeg er ganske sjokkert av den artikkelen jeg ... Her har virkelig både skole og ikke minst lege feilet fullstendig. Om jeg var lærer og et barn gang på gang kom på skolen uten mat hadde jeg jo selvsagt bedt om et møte med foreldrene?? Det er jo et rimelig heftig tegn på at noe er galt ...

  • Like 1
Skrevet

Gratulerer med dagen til Liam! :)

Idag skulle H stå opp 05.20 hun.. Jeg greide å drøye i en time, så ble hun litt i overkant utålmodig. Nå ligger hun på matta si og skravler med seg selv. På mandag knekte hun koden for å komme seg fremover, så nå har vi ei lita ei som åler seg avgårde ganske fort :D Og jeg må klekke ut en plan for vannskåla til hundene rimelig umiddelbart :P

  • Like 1
Skrevet

Og jeg må klekke ut en plan for vannskåla til hundene rimelig umiddelbart :P

SÅ fort trodde jeg ikke det skulle gå, nå har jeg akkurat plukka opp snuppa som hadde funnet vannskåla og dytta den frem og tilbake.. Oh joy.

  • Like 1
Skrevet

Gratulerer med dagen til Liam! Nydelig er han :)

Sjekk denne nissen, da! Hun har blitt en skikkelig bølle. Vi var hos mormoren og morfaren hennes på tirsdag, og morfaren hennes skulle se på håndballkamp. E fant dvdspilleren og radioen, og den er koblet til tven. Hun trykket på knappene der, satte på musikk, og så rett tilbake til tven. Sånn holdt hun på i en evighet, og holdt på å le seg ihjel med nisselua på snei! :wub:

484150_10152344380185553_400645281_n.jpg

  • Like 3
Skrevet

A har også alltid vært sånn. Pappaen foreslo faktisk at jeg skulle ha mer pynt hjemme så han skulle lære seg det slik at det ikke ble så slitsomt å ha han med til andre. Det orker jeg ikke , vi har diskutert TV'n siden han var 7 mnd og jeg har enda ikke nådd inn. Han er jo såpass gammel at jeg kan prate med han om årsak , men når jeg forteller han at det kan bli ødelagt er svaret alltid det samme . " mamma kan sepparere ( reparere ) den igjen " At ikke alt lar seg reparere går ikke inn. Jeg har faktisk begynt å la være å reparere ting og bare kaste det så han lærer , men da sier han bare at vi kan kjøpe ny. Hvis han etterlyser det og jeg sier at den ble ødelagt så den måtte kastes kikker han sjokkert på meg og sier " mamma , vi glemte å kjøpe ny !" Penger har han selvfølgelig ikke begrep om så enn så lenge ser ting litt håpløst ut :lol:

Så forskjellig man kan være - jeg har enda traumer fra barndommen. 20 år etter liksom. Mamma lærte meg nemlig at om ting ble ødelagt så var de borte for alltid. Jeg er enda helt hysterisk på at ting ikke må ødelegges - for da kan man ikke reparere og man får ikke kjøpt ny :P

Skrevet
SÅ fort trodde jeg ikke det skulle gå, nå har jeg akkurat plukka opp snuppa som hadde funnet vannskåla og dytta den frem og tilbake.. Oh joy.

Jenta vår spiste kattemat da hun var liten. Egentlig var hun stor nok til å skjønne når vi sa at hun ikke måtte spise det. Men hun lurte seg likevel til å stjele noen korn med "kattamata".

Skrevet

Dere gravide har dere noen plager?

Jeg sover dårlig og sliter veldig med kribling i beina.

Også blør jeg neseblod utrolig ofte! :o

Syntes magen begynner å bli vel stor og stram, og det er skremmende at babyen skal vokse minst en cm og legge på seg ca 200 g hver uke fremover.

Ellers har jeg jo slitt med ryggen, men kiropraktor var gull der altså! :D

Også hormoner. Har blitt mer redd for at ting skal gå galt i det siste.

Jeg er egentlig i toppform og er aktiv hver dag osv, men måtte dele dette likevel og høre hvordan dere andre har det? :)

Skrevet

Bekkenet :( Skitbekken. Itillegg til at jeg må være i veldig ro hver dag og må tenke mye over hvilken aktiviteter jeg må velge bort. Jeg synes huden har blitt veldig stram rett under puppene, der vet jeg at jeg kommer til å få strekkmerker, fikk ikke noen nye sist gang :( Jeg slet med endel krampe i føttene, til jeg økte magnesium dosen min :) Får b12 sprøyte annenhver uke også nå, det hjelper veldig på kjenner jeg.

Og hormonene. Høhø. Stakkars mannen min, det er godt han er en tålmodig sjel av seg :lol: Har forresten fått gravidmage nå, sånn veldig også synes jeg :) plutselig la han seg "ut" på en måte.

Skrevet

Jeg er også drittlei av bekkenet mitt, og det tærer jo litt på ryggen også, nå som guttungen begynner å bli såpass tung. Ellers er det mye kribling i beina på natterstid, og jeg blør også neseblod om natta. Men det jeg kanskje irriterer meg mest over er at jeg liksom aldri hverken sitter eller ligger komfortabelt lenger :P

Lei? Ja, og fortsatt 66 dager igjen!

Skrevet

<blockquote class='ipsBlockquote'data-author="Kangerlussuaq" data-cid="1394852" data-time="1355409034"><p>

<br />

Så forskjellig man kan være - jeg har enda traumer fra barndommen. 20 år etter liksom. Mamma lærte meg nemlig at om ting ble ødelagt så var de borte for alltid. Jeg er enda helt hysterisk på at ting ikke må ødelegges - for da kan man ikke reparere og man får ikke kjøpt ny :P </p></blockquote>

Mission accomplished ! Det er jo en kjempefordel å lære barn :lol:

Skal jeg være like ekkel som 2ne og påpeke at bekkenet mitt er en pest og plage enda. Nå som det er kaldt og tungt føre ute våkner jeg hele natta av smerter. Jeg venter på den dagen jeg ikke får meg ut av senga. Æsj...

Skrevet
Skal jeg være like ekkel som 2ne og påpeke at bekkenet mitt er en pest og plage enda. Nå som det er kaldt og tungt føre ute våkner jeg hele natta av smerter. Jeg venter på den dagen jeg ikke får meg ut av senga. Æsj...

Skal jeg være ekkel igjen, så kan jeg jo minne dere på at det er 16 år siden jeg var gravid.

Men det er visst ikke normalt å slite med bekkenløsning så mange år etterpå altså, om det er noen trøst. Jeg har fått henvisning til MR (haha, jeg holdt på å skrive MH), det skal visst ikke være sånn :)

Skrevet

Trøst i at jeg ikke 'lider' alene :P

Hvor mye magnesium tar du da Lill? Kanskje jeg også må øke.

Og b12 sprøyte, er det hos legen? *Litt desperat når den kriblinga er som verst altså*

Og jeg glemte å nevne at jeg kan få følelsen av at jeg skal besvime hvis jeg går opp en trapp eller bratt bakke uten å ta det veldig rolig. Og det kan jo kanskje b12 også hjelpe mot.

Men jeg er veldig veldig heldig som ikke har bekkenløsning, håper jeg ikke får det heller!

:console: til dere som sliter med det.

Skrevet
Jeg er også drittlei av bekkenet mitt, og det tærer jo litt på ryggen også, nå som guttungen begynner å bli såpass tung. Ellers er det mye kribling i beina på natterstid, og jeg blør også neseblod om natta. Men det jeg kanskje irriterer meg mest over er at jeg liksom aldri hverken sitter eller ligger komfortabelt lenger :P

Lei? Ja, og fortsatt 66 dager igjen!

Åh, "godt" å lese om andre som har det sånn. I kveld er jeg bare sint. 20 min med bikkja og jeg har så vondt i bekkenet at det er en kamp å stå oppreist og gå bortover. Vondt og slitsomt, ja, men mest sint fordi jeg vil ut på tur med bikkja som før, ikke sitte inne som en invalid tulling. :( Nå har jeg vært ekstremt forkjøla og hatt feber de siste dagene, så det gjør uten tvil bekkenet enda ømmere og humøret enda dårligere :P Noen ganger er det fint å klage litt til noen som forstår, selv om jeg ikke unner deg det :lol:

Ligge og sitte komfortabelt gjør jeg enda. Prøvd ekstra dyne på natta?

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...