Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Det høres ut som gode råd Tricolor. :)

Og da blir det utlufting av soverommet før vi legger oss, så det er frisk luft der men ikke trekk :)

Men når våren og sommeren kommer, da må vinduet opp altså! (?)

Ellers så kreperer jo alle av varme :lol:

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

I dag gikk jeg trilletur allikevel, fordi Loke sa det var greit;) og fordi det var bittelitt mildere, og sol, og jeg hadde helt abstinenser etter å ta med vogn og hund ut i sola. Men L var varm og god og storfornøyd, og lufta nedi vogna var sånn passe mild kjentes det ut som:)

  • Like 1
Skrevet

Ja absolutt. Det er nok aldri en veldig lett beslutning å varsle, samtidig som det ikke er vanskelig å finne massiv kritikk mot barnevernet og da er det kanskje vanskelig å vite om man gjør det rette.

Men derfor tenker jeg at slike historier er veldig viktige å få frem i lyset, så veldig glad hun stod frem med historien sin.

Skrevet

Forferdelig trist, selv om det gikk bra. Gjør meg bare mer bestemt på at jeg vil finne en utdannelse der jeg kan utgjøre en forskjell for noen.

Skrevet

Jeg har meldt fra et par ganger. Den ene saken vet jeg ikke hvordan endte, den andre vet jeg det var bra jeg meldte ifra om. Jeg synes ikke det er vanskelig i det hele tatt - finner de ikke noe galt er det jo helt strålende. Ang kritikk av barnevernet så synes jeg man bør ha i bakhodet at de som er "rammet" av barnevernet kan si hva de vil til mediene og vri sakene akkurat dit de vil (de er jo som regel ikke enige om barna blir tatt fra de feks), mens barnevernet har taushetsplikt.

Som for eksempel den saken for noen mnd siden der en utenlandsk familie hadde problemer(ble tatt fra barna?). Visstnok fordi ungene der spiste med fingrene og sov i samme seng som foreldrene til tross for at de kanskje var litt for gamle. Det sier seg jo selv at det ligger mer bak en sånn sak, men den siden får jo aldri noen høre.

  • Like 3
Skrevet

Jeg jobber ikke i barnevernet selv, men har jobbet tilknyttet barnevernet, og er på "den sida" sånn yrkesmessig, og bare huff. Ja, barnevernet kan gjøre feil de også, men det er viktig det som soelvd skriver også, de har faktisk taushetsplikt og kan aldri komme med sin del av historien. Har ikke skrevet en sånn sett bekymringsmelding selv, men har måttet vært med på å utarbeide en veldig lite hyggelig rapport hvor vi hadde grov mistanke om at ting ikke var som det skulle. Aner ikke hvordan det gikk der, men jeg håper i alle fall at barnet fikk hjelp. Men sånne saker er aldri enkle. Griper man inn for tidlig er det feil, griper man inn for seint er det feil. Og man vet som oftest ikke hva som er riktig tidspunkt før lenge etterpå.

Skrevet

Det som er viktig å tenke på når det gjelder å melde fra, er at selv om man bare har noen mistanker og en guffen magefølelse, og kanskje kvier seg for å melde fra fordi man ikke egentlig har noen håndfaste bevis, så er akkurat ditt inntrykk og dine tanker en brikke i puslespillet som BV sitter med. Hvis alle melder fra om sin lille mistanke - skole, naboer, foreldre av lekekamerater - så vil det være tre små brukker som til sammen gir et ganske annet inntrykk. Man skal ALLTID si fra. Ingen mister barna sine i Norge ubegrunnet. Forøvrig må jeg si jeg er ganske sjokkert av den artikkelen jeg ... Her har virkelig både skole og ikke minst lege feilet fullstendig. Om jeg var lærer og et barn gang på gang kom på skolen uten mat hadde jeg jo selvsagt bedt om et møte med foreldrene?? Det er jo et rimelig heftig tegn på at noe er galt ...

  • Like 1
Skrevet

Gratulerer med dagen til Liam! :)

Idag skulle H stå opp 05.20 hun.. Jeg greide å drøye i en time, så ble hun litt i overkant utålmodig. Nå ligger hun på matta si og skravler med seg selv. På mandag knekte hun koden for å komme seg fremover, så nå har vi ei lita ei som åler seg avgårde ganske fort :D Og jeg må klekke ut en plan for vannskåla til hundene rimelig umiddelbart :P

  • Like 1
Skrevet

Og jeg må klekke ut en plan for vannskåla til hundene rimelig umiddelbart :P

SÅ fort trodde jeg ikke det skulle gå, nå har jeg akkurat plukka opp snuppa som hadde funnet vannskåla og dytta den frem og tilbake.. Oh joy.

  • Like 1
Skrevet

Gratulerer med dagen til Liam! Nydelig er han :)

Sjekk denne nissen, da! Hun har blitt en skikkelig bølle. Vi var hos mormoren og morfaren hennes på tirsdag, og morfaren hennes skulle se på håndballkamp. E fant dvdspilleren og radioen, og den er koblet til tven. Hun trykket på knappene der, satte på musikk, og så rett tilbake til tven. Sånn holdt hun på i en evighet, og holdt på å le seg ihjel med nisselua på snei! :wub:

484150_10152344380185553_400645281_n.jpg

  • Like 3
Skrevet

A har også alltid vært sånn. Pappaen foreslo faktisk at jeg skulle ha mer pynt hjemme så han skulle lære seg det slik at det ikke ble så slitsomt å ha han med til andre. Det orker jeg ikke , vi har diskutert TV'n siden han var 7 mnd og jeg har enda ikke nådd inn. Han er jo såpass gammel at jeg kan prate med han om årsak , men når jeg forteller han at det kan bli ødelagt er svaret alltid det samme . " mamma kan sepparere ( reparere ) den igjen " At ikke alt lar seg reparere går ikke inn. Jeg har faktisk begynt å la være å reparere ting og bare kaste det så han lærer , men da sier han bare at vi kan kjøpe ny. Hvis han etterlyser det og jeg sier at den ble ødelagt så den måtte kastes kikker han sjokkert på meg og sier " mamma , vi glemte å kjøpe ny !" Penger har han selvfølgelig ikke begrep om så enn så lenge ser ting litt håpløst ut :lol:

Så forskjellig man kan være - jeg har enda traumer fra barndommen. 20 år etter liksom. Mamma lærte meg nemlig at om ting ble ødelagt så var de borte for alltid. Jeg er enda helt hysterisk på at ting ikke må ødelegges - for da kan man ikke reparere og man får ikke kjøpt ny :P

Skrevet
SÅ fort trodde jeg ikke det skulle gå, nå har jeg akkurat plukka opp snuppa som hadde funnet vannskåla og dytta den frem og tilbake.. Oh joy.

Jenta vår spiste kattemat da hun var liten. Egentlig var hun stor nok til å skjønne når vi sa at hun ikke måtte spise det. Men hun lurte seg likevel til å stjele noen korn med "kattamata".

Skrevet

Dere gravide har dere noen plager?

Jeg sover dårlig og sliter veldig med kribling i beina.

Også blør jeg neseblod utrolig ofte! :o

Syntes magen begynner å bli vel stor og stram, og det er skremmende at babyen skal vokse minst en cm og legge på seg ca 200 g hver uke fremover.

Ellers har jeg jo slitt med ryggen, men kiropraktor var gull der altså! :D

Også hormoner. Har blitt mer redd for at ting skal gå galt i det siste.

Jeg er egentlig i toppform og er aktiv hver dag osv, men måtte dele dette likevel og høre hvordan dere andre har det? :)

Skrevet

Bekkenet :( Skitbekken. Itillegg til at jeg må være i veldig ro hver dag og må tenke mye over hvilken aktiviteter jeg må velge bort. Jeg synes huden har blitt veldig stram rett under puppene, der vet jeg at jeg kommer til å få strekkmerker, fikk ikke noen nye sist gang :( Jeg slet med endel krampe i føttene, til jeg økte magnesium dosen min :) Får b12 sprøyte annenhver uke også nå, det hjelper veldig på kjenner jeg.

Og hormonene. Høhø. Stakkars mannen min, det er godt han er en tålmodig sjel av seg :lol: Har forresten fått gravidmage nå, sånn veldig også synes jeg :) plutselig la han seg "ut" på en måte.

Skrevet

Jeg er også drittlei av bekkenet mitt, og det tærer jo litt på ryggen også, nå som guttungen begynner å bli såpass tung. Ellers er det mye kribling i beina på natterstid, og jeg blør også neseblod om natta. Men det jeg kanskje irriterer meg mest over er at jeg liksom aldri hverken sitter eller ligger komfortabelt lenger :P

Lei? Ja, og fortsatt 66 dager igjen!

Skrevet

<blockquote class='ipsBlockquote'data-author="Kangerlussuaq" data-cid="1394852" data-time="1355409034"><p>

<br />

Så forskjellig man kan være - jeg har enda traumer fra barndommen. 20 år etter liksom. Mamma lærte meg nemlig at om ting ble ødelagt så var de borte for alltid. Jeg er enda helt hysterisk på at ting ikke må ødelegges - for da kan man ikke reparere og man får ikke kjøpt ny :P </p></blockquote>

Mission accomplished ! Det er jo en kjempefordel å lære barn :lol:

Skal jeg være like ekkel som 2ne og påpeke at bekkenet mitt er en pest og plage enda. Nå som det er kaldt og tungt føre ute våkner jeg hele natta av smerter. Jeg venter på den dagen jeg ikke får meg ut av senga. Æsj...

Skrevet
Skal jeg være like ekkel som 2ne og påpeke at bekkenet mitt er en pest og plage enda. Nå som det er kaldt og tungt føre ute våkner jeg hele natta av smerter. Jeg venter på den dagen jeg ikke får meg ut av senga. Æsj...

Skal jeg være ekkel igjen, så kan jeg jo minne dere på at det er 16 år siden jeg var gravid.

Men det er visst ikke normalt å slite med bekkenløsning så mange år etterpå altså, om det er noen trøst. Jeg har fått henvisning til MR (haha, jeg holdt på å skrive MH), det skal visst ikke være sånn :)

Skrevet

Trøst i at jeg ikke 'lider' alene :P

Hvor mye magnesium tar du da Lill? Kanskje jeg også må øke.

Og b12 sprøyte, er det hos legen? *Litt desperat når den kriblinga er som verst altså*

Og jeg glemte å nevne at jeg kan få følelsen av at jeg skal besvime hvis jeg går opp en trapp eller bratt bakke uten å ta det veldig rolig. Og det kan jo kanskje b12 også hjelpe mot.

Men jeg er veldig veldig heldig som ikke har bekkenløsning, håper jeg ikke får det heller!

:console: til dere som sliter med det.

Skrevet
Jeg er også drittlei av bekkenet mitt, og det tærer jo litt på ryggen også, nå som guttungen begynner å bli såpass tung. Ellers er det mye kribling i beina på natterstid, og jeg blør også neseblod om natta. Men det jeg kanskje irriterer meg mest over er at jeg liksom aldri hverken sitter eller ligger komfortabelt lenger :P

Lei? Ja, og fortsatt 66 dager igjen!

Åh, "godt" å lese om andre som har det sånn. I kveld er jeg bare sint. 20 min med bikkja og jeg har så vondt i bekkenet at det er en kamp å stå oppreist og gå bortover. Vondt og slitsomt, ja, men mest sint fordi jeg vil ut på tur med bikkja som før, ikke sitte inne som en invalid tulling. :( Nå har jeg vært ekstremt forkjøla og hatt feber de siste dagene, så det gjør uten tvil bekkenet enda ømmere og humøret enda dårligere :P Noen ganger er det fint å klage litt til noen som forstår, selv om jeg ikke unner deg det :lol:

Ligge og sitte komfortabelt gjør jeg enda. Prøvd ekstra dyne på natta?

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...