Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Åh, gled deg til spøkelsesalderen :angel:

De to her på 19 mnd. satte ny rekord her om dagen, en hel time i hver sin stol ved kaffebordet- stirrende på besøket med øksemorderblikk, ikke en lyd kom ut mellom de stramme leppene, ikke et øyelokk blunket. Hver minste antydning til å ville smile til dem, se på dem eller snakke til dem fra besøkets side endte i svært truende underlepper med god fart ned mot knærne. Og det var etter en halvtimes "klynge seg desperat fast på/i mamma/pappa"- seanse... :|

HÆRLIG! ;) Da har vi det veldig behagelig nå ; hun kan foreløbig overleveres til nesten hvem som helst (uten at "hvem som helst" får holde MIN baby altså!) og kvitterer med et stort glis til alle uansett.

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

HÆRLIG! ;) Da har vi det veldig behagelig nå ; hun kan foreløbig overleveres til nesten hvem som helst (uten at "hvem som helst" får holde MIN baby altså!) og kvitterer med et stort glis til alle uansett.

Det der er vel like individuelt som bikkjer ;) Jeg har to som ikke virker samtidig, og det har vart en stund :) Og de har akkurat samme sosialiseringen som storebror (her, holder du han/henne/henne så jeg kan....). Blir litt sånn med tre bleieunger og to armer .. Det merkelige er at de er så sent ute med fremmedfrykten- jeg skylder på at de er premature :innocent:

  • Like 1
Skrevet

Bare å kose, hun smiler til alle som smiler til henne foreløbig, så hun er veldig fin å hilse på for tiden (men jeg har hørt rykter om at babyer også har en slags spøkelsesalder; da deles nok ikke smilene ut like gavmildt;)

De har det, niesen min har nettopp vært i den. Alt og alle var dritskumle selv de hun så omtrent hver dag :P

Selv mamma ble plutselig et troll!

Skrevet

Å det må vi også begynne med!

Og det er nettopp den sparkingen der som ikke er så hyggelig. Heldigvis pleier det å være mest av sparking utover.

Utrolig stas å kjenne for begge to ja!

Huff, nå har jeg akkurat hørt at to av de tre mistenkelige dødsfallene på Ahus i år, var nyfødte. Og også hørt om baby som døde i magen rett før fødsel. Liker ikke!

(Bekymringer av alle slag er litt større for tiden, og vanskeligere å takle enn før jeg ble gravid syntes jeg.)

Det dukker opp mange bekymringer under svangerskapet ja, og flere skal det bli! Hadde om barnesykdommer på skolen i dag, og om barn på sykehus i dag. Da tenkte jeg på oppholdet vårt på intensiven. Det verste var vel sykepleieren som ba oss om å kutte ut å stryke på datteren vår. I tillegg til at flere senskader etter asfyksi kan dukke opp/vise seg etter to-tre år.

Heldigvis går det som regel fint :)

Bare å kose, hun smiler til alle som smiler til henne foreløbig, så hun er veldig fin å hilse på for tiden (men jeg har hørt rykter om at babyer også har en slags spøkelsesalder; da deles nok ikke smilene ut like gavmildt;)

Emilie har alltid smilt til alt og alle, hun. Hun er litt mer skeptisk nå, men det er ikke ille. Går over med en gang hun ikke ser meg lengre :)

Skrevet

Vi får besøk halve desember og har eksamner i hele januar. Så jeg håper virkelig vi er ferdig innredet småbarnshus innen jul!

Æsj, det må være så grusomt det der.. Jeg leste nettopp om ei som mistet babyen sin i uke 32 - hadde ikke sparket på noen timer og hun drøyde med å reise på føden. Kunne vært reddet om hun hadde reist med en gang. Og rett etter det leste jeg om ei som mistet babyen sin i krybbedød 6 dager gammel. Burde virkelig ikke lese sånt, det går jo som regel bra...

Jeg har aldri vært den bekymra typen, men ting er blitt vanskeligere å takle her også. Plutselig er jeg engstelig når mannen kjører hjem fra jobb, livredd for at noe skal skje og at jeg ikke skal ha noen mann og pappa til babyen, feks. Jeg ville jo alltid at han skulle komme hjem trygt, men nå tar det faktisk opp tid at jeg tenker og bekymrer meg for det. Og plutselig er verdensproblemer mye viktigere - hva slags verden skal barna mine vokse opp i? ++++ Slitsomt. Men er vel morsinnstinktet ;)

Uff så trist.

Og kjenner meg veldig igjen ja!

Ang sosialisering, er det vanlig at man bare 'sender ungen rundt' allerede fra starten? Det er jo så mange, særlig familie som vil holde. Hva syntes egentlig små babyer om det før de har blitt kjent med storfamilien sin?

Edit: Martine: Ja svarte deg akkurat på det i AN. Hva er asfyksi?

Skrevet

Uff så trist.

Og kjenner meg veldig igjen ja!

Ang sosialisering, er det vanlig at man bare 'sender ungen rundt' allerede fra starten? Det er jo så mange, særlig familie som vil holde. Hva syntes egentlig små babyer om det før de har blitt kjent med storfamilien sin?

Edit: Martine: Ja svarte deg akkurat på det i AN. Hva er asfyksi?

Asfyksi er fødselsstress, rett og slett. Eller, det står at hun hadde det i journalen, men det var jo morkakesvikt. Så hun fikk for lite næring og oksygen.

Vi har "sendt henne rundt" siden hun var bitteliten, men selvfølgelig sett an formen og humøret hennes. Det er det viktigste, foreldre kjenner barna sine best. Det var noen som ville ta henne opp mens hun sov, men det var helt uaktuelt. Søvn avler søvn, tenker jeg :)

  • Like 1
Skrevet

Ang sosialisering, er det vanlig at man bare 'sender ungen rundt' allerede fra starten? Det er jo så mange, særlig familie som vil holde. Hva syntes egentlig små babyer om det før de har blitt kjent med storfamilien sin?

Spedbarn bør ikke "sendes rundt", det gjør de ofte utilpass i en fase der de trenger så mye nærhet og varme fra den de kjenner aller best- og mor liker det som regel ikke selv. Så bare si nei, eller ta tilbake babyen så fort den viser ubehag :) De blir raskt nok store ;)

Men klart, når knøttet snorker og sover er det ikke farlig å forsiktig legge det over i en svulmende bestemors armer ;) Følg instinktet, og si nei når du ikke synes det er greit :)

Skrevet

Ang sosialisering, er det vanlig at man bare 'sender ungen rundt' allerede fra starten? Det er jo så mange, særlig familie som vil holde. Hva syntes egentlig små babyer om det før de har blitt kjent med storfamilien sin?

Tror det er veldig forskjellig fra barn til barn og ikke minst mor til mor hvordan de takler det. Her har det vært veldig begrenset helt i starten fordi premature skal skjermes litt ekstra i begynnelsen, så vi unngikk de store familiesammenkomstene. Dessuten var hun så liten at mange syns det var litt skummelt å holde henne;) men gradvis har vi sluppet opp litt og litt på "restriksjonene". Jeg har aldri vært noe redd for å la andre holde henne, men lar henne ikke bli sendt rundt som et annet kakefat... Syns det skal være positivt for henne og, og spesielt nå som hun faktisk oppfatter mer rundt seg. Før ble hun bare stresset, nå kan det faktisk være litt underholdning for henne med nye ansikter...

Skrevet

Jeg er litt uenig, Jauda :) Når hun har vært våken og i godt humør (ikke sutrete), så har andre fått holde henne, men når hun har sovet så har hun fått ligge i ro hos personen hun sovnet hos/i vogn/seng.

Vi var også litt forsiktige helt i starten, nettopp pga at hun var syk.

Skrevet

Takk for svar!

Men nå fikk jeg enda mer å bekymre meg over. :lol:

Tror det er noen som kan bli sure over å ikke få holde, men forhåpentligvis er det bare et problem oppi hodet mitt.

Jeg har liksom hatt inntrykk av at den kakefat sendingen er vanlig, men kan ikke helt skjønne at babyen skal like det før den blir litt eldre nei.

Edit: Dette skrev jeg før jeg så Martines siste, men det høres jo bra ut. :)

Skrevet

Jeg er litt uenig, Jauda :) Når hun har vært våken og i godt humør (ikke sutrete), så har andre fått holde henne, men når hun har sovet så har hun fått ligge i ro hos personen hun sovnet hos/i vogn/seng.

Vi var også litt forsiktige helt i starten, nettopp pga at hun var syk.

Ja mine har blitt holdt masse og mye de og- men jeg var restriktiv helt i starten :) Jeg tenkte bokstavelig talt sende rundt- for det kan fort renne inn med folk, babyen skriker, bestemor/tante/veninne sier - neida, det gåååår så bra så, bare se her nå- og selv står man der og har mest lyst til å røske til seg ungen, hive de på hue og ræva ut og banne stygt. Man er jo hele tiden redd for å såre andre og være "hu hønemora". Men som nybakt, skal man tenke like mye- om ikke mer på sitt eget velbefinnende enn babyens. Kjennes det ikke greit ut- ikke gjør det!

Red: Endret et helt feil ord :P Red 2 : Endret en helt feil setning :twitch: På tide å finne køya...

Skrevet

Ja det er jeg redd for Jauda, så takk for innleggene dine. Da er jeg forberedt på å gjøre det som føles riktig, selv om andre kan bli fornærmet! Også satser jeg på at det ikke blir noe problem, jeg er litt flink til å lage problemer før de oppstår også noenganger.

Skrevet

Ja det er jeg redd for Jauda, så takk for innleggene dine. Da er jeg forberedt på å gjøre det som føles riktig, selv om andre kan bli fornærmet! Også satser jeg på at det ikke blir noe problem, jeg er litt flink til å lage problemer før de oppstår også noenganger.

Hihi, velkommen inn i gravid/foreldreverdenen ;) Det går bra :hug: Man får et litt annet "lynne" når man verger om sitt barns velbefinnende, og man blir ekstremt opptatt med å tenke ihel absolutt hver minste lille detalj i hele verden :D Hele svangerskaps/foreldrerollen kan kokes ned til en ting for min del- alltid følg magefølelsen. Samfunnet forøvrig er aldeles sekundært, om ikke tiendært ;)

Skrevet

Åh, gled deg til spøkelsesalderen :angel:

De to her på 19 mnd. satte ny rekord her om dagen, en hel time i hver sin stol ved kaffebordet- stirrende på besøket med øksemorderblikk, ikke en lyd kom ut mellom de stramme leppene, ikke et øyelokk blunket. Hver minste antydning til å ville smile til dem, se på dem eller snakke til dem fra besøkets side endte i svært truende underlepper med god fart ned mot knærne. Og det var etter en halvtimes "klynge seg desperat fast på/i mamma/pappa"- seanse... :|

A begynner endelig å bli ferdig med det der :lol: I nesten et år har alle vi ikke kjenner godt trodd jeg har hatt en ekstremt passiv og stum unge liksom. Han var fryktelig utadvendt frem til 1 års alder , da bråsnudde det. Nå snur der heldigvis igjen ser det ut til :-P

Ang sove med barnet : A er den eneste jeg kan sovne inntil og den eneste jeg ikke får spader bare jeg hører pusten til om natta. Jeg er ikke særlig hyggelig på natterstid, jeg hater faktisk alt og alle når jeg er i sovemodus. Dette bekymret meg oppriktig før jeg fikk Ask , men det er åpenbart noe annet med avkommet sitt.

Skal ikke påstå at jeg alltid er like pedagogisk den 20 gangen han insisterer på å ' tå opp ' før 04 om morgningen, men stort sett er jeg moderligheten selv og ikke et frådenede monster som ville vært en mer naturlig reaksjon fra min side :-P

Skrevet

Dette begynner å bli veldig veldig skummelt. Jeg er anti-barn, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med barn, hva jeg skal si til barn, helt ærlig liker jeg ikke barn, men dette var en sabla koselig tråd altså! :fear: *titte rundt seg for å se om noen ser hva jeg skriver*

  • Like 5
Skrevet

Dette begynner å bli veldig veldig skummelt. Jeg er anti-barn, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med barn, hva jeg skal si til barn, helt ærlig liker jeg ikke barn, men dette var en sabla koselig tråd altså! :fear: *titte rundt seg for å se om noen ser hva jeg skriver*

Hehe høres ut som meg. Likte de jeg jobbet med , og de i familien - der stoppet det. Jeg er sånn type som fremmede unger alltid skal snakke til og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har prøvd å late som jeg ikke får med meg en unge som sitter i vogna og sier ' hei ! hei ! hei ! ' på toget osv. Og når kollegaer eller bekjente har fått barn har jeg virkelig mått ta meg sammen for å vise den minimum pålagte høflige interesse.

Og foreldre ! Stakkars! Hvordan orker de å forholde seg til en masete unge 24/7 ? Og så tar de med seg ungen på ferie oppå det hele ? Hva slags FERIE er det ?

Jeg pratet faktisk med en god kompis når jeg var gravid om at jeg var littegranne redd jeg fikk en unge jeg ikke likte :lol:

I'ts all so clear to me now..

Det er noe annet med det som er eget altså. Jeg har blitt en skikkelig mamma som savner ungen bare han er ute av syne - uansett hvor sliten jeg er - , står opp med et smil på natten for å følge han på do , lager skikkelig middag hver dag og går en halvtime hver vei med kraftig omgangssyke for å få han undersøkt av lege fordi jeg er bekymret for noe i urinen hans.

Det er rent skremmende...

Skrevet

Jeg klarer ikke se noe jeg Lill, så du trenger forhåpentligvis ikke bekymre deg for det i bryllupet.

Du vet sikkert stor forskjell selv da! :)

Skrevet

Nei ikke egentlig :lol: Det som er der har vært der fra før som hud osv etter forrige svangerskap og vektnedgang :) Men, så lenge det er på magen og ikke rundt om som jeg legger meg ut så går det med tanke på brudekjolen! :) Baby kan leke gjemsel i tre uker til, så kan det synes :lol: Hadde jeg ikke visst jeg var gravid så hadde jeg ikke trodd det :P

  • Like 1
Skrevet

Mari :flowers:

Jeg vurderer mye hvilken bilstolpose vi skal ha! Akkurat nå står det veldig mellom disse

10-1.jpg

eller denne

2-1.jpg

Begge to blir i beige isåfall, også tenkte jeg å få noen til å hekle blomster som kan syes fast alt ettersom det er jente eller guttebaby som kommer :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes den siste. :) Ser ut som dobbel perlestrikk og det synes jeg er så pent. Tror den passer best med blomster på også. :)

Skrevet

De var fine, Lill! Hvordan blomster vil du ha på? Jeg kan hekle noen hvis du vil, men er ikke superflink altså :lol:

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...