Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

De målte A hele tiden og han var faktisk aldri stresset. 10 på alle punkter untatt farge ( 9 ) på napgar etter 6 timer pressrier er visst uvanlig . Det var derfor det ikke ble keisersnitt selv om han snudde seg lovlig sent ( det skal egentlig ikke være mulig å snu seg når hodet er på vei ut , men den ungen ble født ekstremt sterk i nakke og kropp, må ha spist noe rart under graviditeten) , men fordi hodeform var tilpasset normal fødsel ble det ekstra risiko for meg. Se for deg å føde en melon som ligger på tvers liksom.

Fastlegen var stolt av han da. "Sterk gutt altså, veldig STERK! Det har jeg kjent hele tiden. Fryktelig sterk og fin! " :lol:

Når han slang på " du skal være glad du ikke gikk for hjemmefødsel eller Gjøvik sykehus ( jeg har aldri vært i Gjøvik, liksom) , da hadde du ikke overlevd! " begynte jeg til slutt å le. Han er en rar gammel legemann :lol:

Så da vet vi at man kan like greit føde hjemme enn å føde på sykehuset i gjøvik :lol: :lol:

  • Like 1
  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Jeg syntes jo legen min var dødskul. Han dillet ikke så mye liksom :lol: Merkelig skrue, neppe en lege for alle, men midt i blinken for meg.

I dag er den store tv dagen her. Barnas Supershow, Lesekorpset og Ylvis med Fox har gått i ett etter morgenturen. Jeg elsker det. Han er liksom ikke en sånn som blir oppslukt av tv, så de gangene jeg kan bruke tv som barnevakt bruker jeg den skamløst. Han må være in that zone..

Skrevet

Jeg ble satt igang og etter andre pille fikk jeg tette harde rier. Etter tre timer var riene like ille, men ingen fremgang og hodet sto høyt så de tok vannet. Da fikk jeg pressrier. Hadde pressrier og måtte holde igjen i fire timer fordi Tuvas hode sto og stanget i bekkenet mitt, det var helt forferdelig vondt. Fikk epidural relativt fort, men den fungerte aldri. Jeg hadde det så vondt selv at jeg ikke rakk å registrere det, men mannen hadde spurt jordmoren om den ikke burde begynne å fungere snart (20 min etter den ble satt), han fikk beskjed om å gi den tid til å fungere :hmm: Heldigvis ble det vaktskifte, den nye jordmoren satte to akupunkturnåler så Tuvas hode dreide riktig og var på vei ned, og vips var det tid for å presse. Presset i en time og ti minutter, det var såvidt jeg fikk henne ut selv, men det gikk. 7 timer fra første rie var hun ute. Så begynte jeg å styrtblø. Ga seg heldigvis fort, men rakk å miste en liter og jeg ble sydd i noe som kjentes ut som en evighet. På dette tidspunktet var jeg så drittlei hele seansen (å bli satt igang var virkelig ikke mitt ønske) at jeg ikke rakk bli redd engang. Jeg lå bare å så på lille illrøde, illsinte Tuva som lå og skrek på brystet mitt og sverget at dette skulle jeg aldri gjøre igjen. Nå har jeg ombestemt meg :lol::heart:

  • Like 1
Skrevet

Naboen har fått gutten sin! Fra 2 cm åpning til gutten var ute gikk det 25 min! Kan noen slå den eller? :lol:

  • Like 3
Skrevet

Jeg ble satt igang og etter andre pille fikk jeg tette harde rier. Etter tre timer var riene like ille, men ingen fremgang og hodet sto høyt så de tok vannet. Da fikk jeg pressrier. Hadde pressrier og måtte holde igjen i fire timer fordi Tuvas hode sto og stanget i bekkenet mitt, det var helt forferdelig vondt. Fikk epidural relativt fort, men den fungerte aldri. Jeg hadde det så vondt selv at jeg ikke rakk å registrere det, men mannen hadde spurt jordmoren om den ikke burde begynne å fungere snart (20 min etter den ble satt), han fikk beskjed om å gi den tid til å fungere :hmm: Heldigvis ble det vaktskifte, den nye jordmoren satte to akupunkturnåler så Tuvas hode dreide riktig og var på vei ned, og vips var det tid for å presse. Presset i en time og ti minutter, det var såvidt jeg fikk henne ut selv, men det gikk. 7 timer fra første rie var hun ute. Så begynte jeg å styrtblø. Ga seg heldigvis fort, men rakk å miste en liter og jeg ble sydd i noe som kjentes ut som en evighet. På dette tidspunktet var jeg så drittlei hele seansen (å bli satt igang var virkelig ikke mitt ønske) at jeg ikke rakk bli redd engang. Jeg lå bare å så på lille illrøde, illsinte Tuva som lå og skrek på brystet mitt og sverget at dette skulle jeg aldri gjøre igjen. Nå har jeg ombestemt meg :lol::heart:

Jeg ble heller ikke redd av blødningen. Heller forbannet når de tok fra meg ungen og begynte å klemme inni og oppå meg. Jeg ble rasende faktisk, og begynte å kjempe i mot. Jeg ville bare hvile! Og ha ungen min.

Jeg ga så fullstendig f i min egen situasjon at det i ettertid er ganske skremmende når jeg tenker på det.

Jeg så jo at mamma og x'n var vettskremte, jeg så alt blodet som fosset på gulvet og jeg så at legene var stressa. Hun ene kjeftet faktisk ganske høylytt på meg fordi jeg prøvde å sparke og dytte de vekk.

Men jeg var totalt likegyldig, jeg ville bare sove og være i fred med ungen. Hadde de ikke fått stoppet det når de gjorde og jeg hadde måttet begynt å kjempe for livet tviler jeg sterkt på at jeg hadde tatt opp kampen. Jeg var rett og slett for sliten til å ta det innover meg. Jeg har fortsatt ikke noe formening om saken egentlig. Mamma har ikke klart å prate med noen om det før nå og sier at hun fortsatt kan ha mareritt om fødselen til A , hun var sikker på at jeg skulle dø. Men jeg har ingen følelser rundt den biten av fødselen. Den var for uvirkelig.

Jeg fikk faktisk ikke helt med meg greia før dagen etter når jeg gikk på do alene og en sykepleier sto og dundret på baderomsdøra fordi jeg ikke fikk være oppe av senga. Hun forklarte meg ting litt i klartekst. Ikke at jeg tok det til etterretning da heller da. Sånn egentlig.

Skrevet

Naboen har fått gutten sin! Fra 2 cm åpning til gutten var ute gikk det 25 min! Kan noen slå den eller? :lol:

Mamma var der med meg faktisk :D

Men da hadde storesøster banet vei 1 1/2 år forveien hehe. .

  • Like 2
Skrevet

Neste gang :lol:

Eller ikke. Hadde 2 og halv cm fra uke 35 :lol:

:lol: Det er helt vanlig å få med slik åpning. :)

25 minutter må ha vært sinnsykt heftig!

Skrevet

Grøss! Fikk beskjed om å bare puste gjennom noen pressrier fordi hun ikke lå riktig. Jeg klarte å ikke presse, men jeg hadde ikke sjans i havet til å puste. Sånt driver vi ikke med. :aww::lol:

Heldigvis hadde jeg veldig behagelig jordmor, jeg var jo så utrolig sliten og ville bare gi opp lenge før pressriene kom. Fikk ikke noe kjeft eller noe masing, hun bare sa joda, da jeg sa jeg ikke orker mer, og laget ikke noe mer styr av ting. Syns det var litt kjipt at jeg ikke fikk snakket med henne om fødselen siden hun dro ved vaktskiftet. Står fremdeles for at jeg glatt tar en slik fødsel igjen fremfor et slikt svangerskap. Desverre må jeg gå gravid før jeg kan føde - så blir nok en stund til nestegang.

Skrevet

Naboen har fått gutten sin! Fra 2 cm åpning til gutten var ute gikk det 25 min! Kan noen slå den eller? :lol:

Damn! :lol:

Effektiv dame. :o

Skrevet

Prøver å få guttene til å se på hverandre, men det er absolutt ingen interesse :lol: De reagerer ikke når den andre gråter, heller ingen reaksjon når de legges inntil hverandre. Det går nok noen måneder før de oppdager at de ikke er den eneste babyen her :lol: Og det gleder jeg meg til! Blir moro å få se selv den "tvillingmagien" som de snakker om på tvillingforumet :)

  • Like 3
Skrevet

Ser dere lurer på hvorfor man ikke må presse før det er full åpning. Det har seg sånn at om livmormunnen blir utsatt for press fra fosterhodet for lenge uten at åpningen er komplett, så kan blodtilførselen bli avstengt så lenge at det blir et "infarkt" i den kanten som gjenstår.

Vi kan prise oss lykkelige som har et bra fødselstilbud her til lands.

Skrevet

Grattis MM!

Bekymret jeg... Ida har diare. *ikke like* kun hatt to bleier med det i dag og en i natt, så neppe noen grunn til panikk enda, men kommer det en til sånn bleie innen 12 timer så ringer jeg legevakt altså. Hun spiser bra, og bortsett fra mageknip som kommer og går så er hun som normal.

  • Like 1
Skrevet

Så vidt jeg husker var all bæsjen gulgrønn og slimete og diareete så lenge de fikk morsmelk? Er det ikke sånn lenger?

  • Like 1
Skrevet

Så vidt jeg husker var all bæsjen gulgrønn og slimete og diareete så lenge de fikk morsmelk? Er det ikke sånn lenger?

Jepp. Jeg husker han bæsja på stellebordet en gang, og det stod som en tjukk stråle ut i rommet. Jeg var i sjokk. :lol:

Morsmelkbæsj er (generelt) veldig tynn.

Har du fått mindre tillegg i de siste, Raksha?

Uansett er det helt vanlig at bæsjen varierer mye på sånne småttiser. Men klart, følg med på dehydrering, sjekk fontanell og alt det der. Det er det som kan bli alvorlig. Få hør hvordan det går da.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...