Den store baby(og barne)tråden <3

[Gjest]

.

Okei, nå skjedde det noe rart. Tapatak

[Cloudberry]

*Random*

Kunne dette være noe for dere kanskje? Jeg gleder meg til min H er stor nok til å dra dit iallefall

[Mari]

Kunne dette være noe for dere kanskje? Jeg gleder meg til min H er stor nok til å dra dit iallefall

Vi har vært! Kjempekult

Det ligger bilder noen sider tilbake. Gleder med til han blir større og kan ta flere av løypene.

Takk for støtten, jenter! I dag skal jeg på utstilling og H og pappaen på hyttetur. Skal bli godt å savne ham litt.

[Yodel]

Heldigvis fungerer leggingen fint hos oss Det er mer de ekstremt tidlig morgningene som er problemet her. I dag var det kvirrevitt kl 0600. Selvom de fikk være oppe lenge i går (kl 2100). Hjelper nada.

Ellers ler jeg gjenkjennende av tall-spising. Magnus brøler også og gnafser i seg de tallene han finner
Soph er bare herlig Lill! Skikkelig liten dame allerede!
Kaja: Du synes du ser oss i yodelmobilen ja?

Dagens kval:
1) Maisplukking i Drøbak
2) Tusenfyd
3) Kjøpe ny seng på Ikea

[Yodel]

Føler meg ski9kkelig gangster og dobbeltposter, rett og slett fordi jeg har tenkt på dette lenge og trenger sonen-orakelets råd.
Sindre blir 5 år 3. november. Magnus blir 3 år 9. november.

Vi skal ha barnebursdag her hjemme. Vi har vel plass til maks 10-12 unger, da uten foreldre.
Om vi ber hele alderstrinnet til S i barnehagen er det 11, også må naboen og bestevennen også inviteres.
Kanskje vi bare skulle invitere guttene i årskullet? Pluss nabo og bestevenn? Så kan Magnus også få med seg noen venner?
Trenger man å feire 3. års dag?
Når S og M går i samme barnehage (men forskjellig avdelinger), kan man invitere Sindres venner (og noen av M sine) og si at vi feirer begge to? Jeg tenker sånn gavemessig? Vil det kanskje føles feil å måtte kjøpe gaver til M også for foreldrene til de som er venn med S?
Dette ble rotete, men for å oppsummere.
1. Feire begge guttene sammen, alle kjøper gave til begge?
2. Feire begge guttene sammen, men noen er bedt til S, noen til M?
3. Feire kun Sindre (iallefall hans venner som inviteres), men vi kjøper selv noen små gaver (i tillegg til store b gaven) til M så han også får? Så får han egen bursdag fra han blir 4?
4. Feire begge, hver sin dag?

[Mud]

Heldigvis fungerer leggingen fint hos oss Det er mer de ekstremt tidlig morgningene som er problemet her. I dag var det kvirrevitt kl 0600. Selvom de fikk være oppe lenge i går (kl 2100). Hjelper nada.

Ellers ler jeg gjenkjennende av tall-spising. Magnus brøler også og gnafser i seg de tallene han finner

Soph er bare herlig Lill! Skikkelig liten dame allerede!

Kaja: Du synes du ser oss i yodelmobilen ja?

Dagens kval:

1) Maisplukking i Drøbak

2) Tusenfyd

3) Kjøpe ny seng på Ikea

Ser ut som gutta er litt like, spise tall er kos og å våkne før fuglene fiser er enda bedre. Heldigvis er A blitt bedre. Før var det kryss i taket hvis han våknet senere enn 05, nå er rundt 05-06 normalen. Og han ligger og koser opp til en time før tålmodigheten er slutt. Takk Gud for at han er kosegutt.

Mozza fikk ofte morgenturen før 5 om morgenen husker jeg, nå er alt så meget bedre. Og nei, tidspunktet for legging spiller ingen trille.

Jeg holder fortsatt fast ved at jeg skal vekke han før 05 hver morgen i en uke når han er 15. Jeg MÅ ha hevn.

8 cm åpning ! Jeg blir tante snart! Mannen som holder meg oppdatert mener hun neppe har så vondt, for hun skriker ikke, men jeg vet hun er prikk lik meg der. Jeg hatet hvert sekund og mistet bevisstheten pga smerter ( hun har en litt mer normal fødsel dog) , men jeg kom ikke med en lyd før jeg erklærte - med helt normal stemme - at nå fikk det for pokker være nok, de fikk bare dra den ungen ut etter øra, jeg ville sove.

Regner med at hun også har litt vondere enn hun gir uttrykk for, vi sliter begge med å utrykke sånt.

Snart tante! ! Herregud! Mammaer begge to! Ci som ikke kunne fatte at folk ville seg selv så vondt og i tillegg påstå at det var koselig med sånne masete drittunger

Veldig spent på hvordan den vesle frøkna blir. A er mer lik venninna mi enn meg ( i oppførsel) , såpass at hun sier at jeg må ha født ungen som egentlig var hennes, så kanskje lille Iben blir lik meg hehe

[Mud]

Føler meg ski9kkelig gangster og dobbeltposter, rett og slett fordi jeg har tenkt på dette lenge og trenger sonen-orakelets råd.

Sindre blir 5 år 3. november. Magnus blir 3 år 9. november.

Vi skal ha barnebursdag her hjemme. Vi har vel plass til maks 10-12 unger, da uten foreldre.

Om vi ber hele alderstrinnet til S i barnehagen er det 11, også må naboen og bestevennen også inviteres.

Kanskje vi bare skulle invitere guttene i årskullet? Pluss nabo og bestevenn? Så kan Magnus også få med seg noen venner?

Trenger man å feire 3. års dag?

Når S og M går i samme barnehage (men forskjellig avdelinger), kan man invitere Sindres venner (og noen av M sine) og si at vi feirer begge to? Jeg tenker sånn gavemessig? Vil det kanskje føles feil å måtte kjøpe gaver til M også for foreldrene til de som er venn med S?

Dette ble rotete, men for å oppsummere.

1. Feire begge guttene sammen, alle kjøper gave til begge?

2. Feire begge guttene sammen, men noen er bedt til S, noen til M?

3. Feire kun Sindre (iallefall hans venner som inviteres), men vi kjøper selv noen små gaver (i tillegg til store b gaven) til M så han også får? Så får han egen bursdag fra han blir 4?

4. Feire begge, hver sin dag?

Lillesøster droppet å ha barnebursdag for 3 åringen. Hun hadde nesten samme problematikk, bare at eldste var gutt og akkurat hadde begynt på skolen. Vesla aksepterte at hun måtte vente til hun var 4 år før hun fikk barnebursdag, selv om storebror fikk.

[Yodel]

Ser ut som gutta er litt like, spise tall er kos og å våkne før fuglene fiser er enda bedre. Heldigvis er A blitt bedre. Før var det kryss i taket hvis han våknet senere enn 05, nå er rundt 05-06 normalen. Og han ligger og koser opp til en time før tålmodigheten er slutt. Takk Gud for at han er kosegutt.

Mozza fikk ofte morgenturen før 5 om morgenen husker jeg, nå er alt så meget bedre. Og nei, tidspunktet for legging spiller ingen trille.

Jeg holder fortsatt fast ved at jeg skal vekke han før 05 hver morgen i en uke når han er 15. Jeg MÅ ha hevn.

Ha ha, vekke på morgningen kl. 05.00 når de er 15 høres ut som en god plan Eller vente til de får barn selv og la barna gjøre jobben Om de da ikke ender opp med slike super-babyer som Lill sine

Det reeeegner, så det ble butikken på utkikk etter senger som ble målet for dagen.

Neeei, det er jo ikke vanlig med 3-års barnebursdager, men siden storebror får? *tenke*

[Maria]

Jeg koser meg (unnskyld, dere det gjelder) litt med å lese om de litt tøffe periodene i barneoppdragelsen kjenner jeg. Skjønner veldig godt at det er hardt, men historiene er allikevel så herlige å lese.

Jeg jobber jo i barnehage om dagen! Aldri hatt noe særlig med barn å gjøre. Men hallo - jeg liker det! Det hadde jeg faktisk aldri trodd. Men barna, spesielt på mellomavdelingen (2,5-4 år), er bare til å spise opp . Så mye kjærlighet de deler ut rundt seg, selv til en vikar de har kjent i tre uker. Jeg får lyst til å kose dem ihjel alle mann Ja visst er det utfordrende å få 18 småtroll til å sitte pent ved bordet, men de er så undervurdert altså. De er supersmarte og kreative alle som en. De tøffe gutta er mest kosete og de søteste jentene er mest utspekulert - akkurat sånn det skal være

[Tricolor]

Yodel: Jeg er sånn type som ikke greier å sette noen tilside. Så jeg har hatt selskap med opptil 50 barn og voksne på en gang. Men det anbefaler jeg altså ikke!. Jeg hadde nok gått for alt. 2. Da får jo begge gaver likevel, men fra hver sine kamerater.

Et annet alternativ er at minstemann får ha bestevennen sin i selskap en annen dag, evt. hvis han har en kusine eller fetter eller to på samme alder så kan jo de også få komme.

[Symra&Pippin]

Høres ut som en kjempekoselig tur, Raksha.

Mitt mål er alltid å unngå flest mulig konflikter, og denne gutten har gitt en ny mening til det lære meg å være smidig, men det betyr absolutt ikke at de ikke dukker opp på daglig basis. Det var ikke uten grunn at jeg skrev her en dag at det var en bra dag fordi jeg hadde blitt slått og kløpet bare ved én anledning. Han er feisty er han. Jeg terper igjen og igjen i hodet mitt at det er veldig gode egenskaper for ham å ha i livet, den viljestyrken, utholdenheten, selvstendigheten og frasparket som han har. Men som jeg sa, some days... Det er krevende å stå i det, tåle det og bære det når det er mye av det. Jeg er ikke en kjeftete eller kranglete forelder, det er bare ikke personligheten min og jeg vil helst holde meg sånn.

Veldig enig med deg i at man skal unngå konflikter og huske på at "utageringen" skyldes umodenhet. Jeg bare lurte på: Hva skjer hvis du er absolutt konsekvent på at sparking, klyping og stygge ord er helt forbudt? Blir det bare mer konflikter, eller vil det gjøre at han ser noen grenser som han hittil ikke har hatt helt klart for seg? Det jeg lurer på er vel om det kunne gitt mer trygghet å møte klare grenser?

Det er mulig jeg tenker valpeoppdragelse her.

[Mari]

Veldig enig med deg i at man skal unngå konflikter og huske på at "utageringen" skyldes umodenhet. Jeg bare lurte på: Hva skjer hvis du er absolutt konsekvent på at sparking, klyping og stygge ord er helt forbudt? Blir det bare mer konflikter, eller vil det gjøre at han ser noen grenser som han hittil ikke har hatt helt klart for seg? Det jeg lurer på er vel om det kunne gitt mer trygghet å møte klare grenser?

Det er mulig jeg tenker valpeoppdragelse her.

Selvfølgelig er det helt forbudt. Jeg sitter jo ikke å tar i mot.

Vi snakker alltid sammen etterpå, om hvordan det er lov til å bli sint men ikke lov til å slå, det er ikke lov til å si stygge ting, og at andre får vondt og kan bli lei seg. Han vet alt dette, han vet selv hvordan det er å være mottaker, han ber om unnskyldning, sier selv at det ikke er lov til å slå og alt det der. Ofte får han seg en timeout i senga si, av eget initiativ, der har han grisen sin og det hjelper ham å bryte situasjonen. Og jeg er veldig konsekvent på dette. Helt konsekvent tror jeg er en umulighet.

Jeg er litt usikker på hva du mener rent praktisk tror jeg. Hva ser du for deg at jeg skal gjøre når han havner i det moduset? Hvordan setter jeg den grensen?

Valper og unger er da ikke så annerledes, helt om for meg å sammenligne de to iallfall.

[Symra&Pippin]

Selvfølgelig er det helt forbudt. Jeg sitter jo ikke å tar i mot.

Vi snakker alltid sammen etterpå, om hvordan det er lov til å bli sint men ikke lov til å slå, det er ikke lov til å si stygge ting, og at andre får vondt og kan bli lei seg. Han vet alt dette, han vet selv hvordan det er å være mottaker, han ber om unnskyldning, sier selv at det ikke er lov til å slå og alt det der. Ofte får han seg en timeout i senga si, av eget initiativ, der har han grisen sin og det hjelper ham å bryte situasjonen. Og jeg er veldig konsekvent på dette. Helt konsekvent tror jeg er en umulighet.

Jeg er litt usikker på hva du mener rent praktisk tror jeg. Hva ser du for deg at jeg skal gjøre når han havner i det moduset? Hvordan setter jeg den grensen?

Valper og unger er da ikke så annerledes, helt om for meg å sammenligne de to iallfall.

Jeg tror egentlig at vi tenker likt og ville gjort akkurat det samme. Jeg vet jo at du er en sterk og konsekvent person. Utageringen til poden din fikk meg bare til å tenke på en venninne, som aldri klarte så mye som å snakke strengt til sin elskede lille gullegull, det bar jo galt av sted. Sånn er så avgjort ikke du!

[Mari]

Jeg tror egentlig at vi tenker likt og ville gjort akkurat det samme. Jeg vet jo at du er en sterk og konsekvent person. Utageringen til poden din fikk meg bare til å tenke på en venninne, som aldri klarte så mye som å snakke strengt til sin elskede lille gullegull, det bar jo galt av sted. Sånn er så avgjort ikke du!

Nei, det er jeg ikke. Skjønner at det kanskje kunne se ut som jeg bare tar imot når jeg skriver at det er slitsomt å stå i det, bære det og tåle det, var det der det lå? Det jeg mente er å ikke bli sint, og klare å ta i mot hele gutten om du skjønner?

Men når det er sagt så merker jeg at det å bli streng sjelden fører oss en annen plass en lenger ned i søla. Det er ofte det at jeg er streng som fører oss inn i en konflikt. Han blir lei seg og som en forlengelse, sint. Han føler seg nok ofte misforstått tror jeg.

Men det betyr ikke at jeg er redd for å snakke til ham nei. Enkelte ganger er det feil framgangsmåte, men jeg er ikke så redd for å gjøre feil heller.

Alt det sagt, jeg synes det er mye fokus på å være konsekvent. Det er kanskje litt oppskrytt. Man kan jo bli for konsekvent, og det er ikke noe mål det heller.

[Mud]

Jeg tror noen barn rett og slett er mer fysiske jeg. Spesielt typiske guttegutter. A er ikke en guttegutt og han bruker mer verbal motstand i form av argumenter ( han argumenterer skremmende godt til tider ) og trusler. Han slår han også, men det kan gå uker i mellom hver gang jeg får et slag. Kusina derimot, hun får mye juling.

Jeg ser andre gutter er mye mer fysiske når de trenger utløp for frustrasjon. A har hatt sine perioder, men han foretrekker faktisk å snakke om hvorfor han er sint fremfor å bli fysisk. Gjerne veldig høylytt , men han formulerer i hvertfall følelsene sine. Jeg har inntrykk av at typiske gutter har større utfordringer der, på et generelt basis.

Edit: når jeg skrur på hukommelsen så husker jeg faktisk vagt at slag, spark og biting var dagligdagse hendelser frem til han ble litt over 2 år? Herregud, man glemmer jo alt. Jeg husker at jeg noen ganger ble så frustrert at jeg lurte på om jeg gjorde noe alvorlig galt. Men så gikk det umerkelig nesten over.

Edit2: hvis alt går etter klokken skal den nye tantungen min være ganske snart ute nuh. Jeg tør ikke sende sms og mase. Regner med den vordende pappaen har nok å tenke på. Nå skjønner jeg hvorfor mamma absolutt skulle være med på fødselen min, kjipt å ikke vite noe!

[Gjest]

Selvfølgelig er det helt forbudt. Jeg sitter jo ikke å tar i mot.

Vi snakker alltid sammen etterpå, om hvordan det er lov til å bli sint men ikke lov til å slå, det er ikke lov til å si stygge ting, og at andre får vondt og kan bli lei seg. Han vet alt dette, han vet selv hvordan det er å være mottaker, han ber om unnskyldning, sier selv at det ikke er lov til å slå og alt det der. Ofte får han seg en timeout i senga si, av eget initiativ, der har han grisen sin og det hjelper ham å bryte situasjonen. Og jeg er veldig konsekvent på dette. Helt konsekvent tror jeg er en umulighet.

Jeg er litt usikker på hva du mener rent praktisk tror jeg. Hva ser du for deg at jeg skal gjøre når han havner i det moduset? Hvordan setter jeg den grensen?

Valper og unger er da ikke så annerledes, helt om for meg å sammenligne de to iallfall.

Skitten quote, men sitter på iPad. Hvordan er det å bruke seng til timeout? Det er kanskje en positivt betont timeout? For hvis en timeut er en "straff" og man forbinder seng med straff er det kanskje ikke helt heldig? (Jeg spør fordi jeg lurer/undres/tenkte på det, ikke fordi jeg mener noe om det!)

[tm100021]

Huff nå gruer jeg meg litt til Jaran blir eldre. Sophia er veldig oppfinnsom og har mye rart for seg men hun har bare slått en gang og det var før hun fikk språk. Aldri sparket eller bitt. Kanskje vente med nr tre til vi ser hvordan Jaran er !

[tm100021]

Skitten quote, men sitter på iPad. Hvordan er det å bruke seng til timeout? Det er kanskje en positivt betont timeout? For hvis en timeut er en "straff" og man forbinder seng med straff er det kanskje ikke helt heldig? (Jeg spør fordi jeg lurer/undres/tenkte på det, ikke fordi jeg mener noe om det!)

Her har vi brukt time out noen ganger og alltid på trappen. Hadde vi brukt sengen så vet jeg at hun hadde tenkt tilbake på det ned negativ assosiasjoner når hun skulle legge seg..

[Mud]

Huff nå gruer jeg meg litt til Jaran blir eldre. Sophia er veldig oppfinnsom og har mye rart for seg men hun har bare slått en gang og det var før hun fikk språk. Aldri sparket eller bitt. Kanskje vente med nr tre til vi ser hvordan Jaran er !

Det er ikke alle gutter som slår altså

Men jeg tror det helt klart er kjønnsforskjeller. Lille Tuva har omtrent aldri tydd til vold, storebror derimot...

Jeg så det i barnehagen også. Gutta tydde mye fortere til vold ved konflikter, jentene kunne til nød strekke seg til å slå en spade i hodet på motstanderen.

[Yodel]

Her bruker vi også time-out, men etter at det ble innført trenger vi det sjeldnere

Sindre har aldri hatt tendens til å slå, mens lillebror kan bli litt mer utagerende, men ikke noe voldsomme saker.
Men vi har da også hatt våre episoder med sprellende og hylende gutt foran godteridisken i butikken.

[Symra&Pippin]

Nei, det er jeg ikke. Skjønner at det kanskje kunne se ut som jeg bare tar imot når jeg skriver at det er slitsomt å stå i det, bære det og tåle det, var det der det lå? Det jeg mente er å ikke bli sint, og klare å ta i mot hele gutten om du skjønner?

Men når det er sagt så merker jeg at det å bli streng sjelden fører oss en annen plass en lenger ned i søla. Det er ofte det at jeg er streng som fører oss inn i en konflikt. Han blir lei seg og som en forlengelse, sint. Han føler seg nok ofte misforstått tror jeg.

Men det betyr ikke at jeg er redd for å snakke til ham nei. Enkelte ganger er det feil framgangsmåte, men jeg er ikke så redd for å gjøre feil heller.

Alt det sagt, jeg synes det er mye fokus på å være konsekvent. Det er kanskje litt oppskrytt. Man kan jo bli for konsekvent, og det er ikke noe mål det heller.

Det skjønner jeg, og er helt enig i at det er det man må. Jeg skjønner også hva du mener med at man kan bli for konsekvent. Da risikerer man jo bare at ungene føler seg misforstått og blir enda mer frustrert. Man må selvsagt se an situasjonen og først og fremst prøve å forstå hva som skjer i det lille hodet.

[Mari]

Hvordan er det å bruke seng til timeout? Det er kanskje en positivt betont timeout? For hvis en timeut er en "straff" og man forbinder seng med straff er det kanskje ikke helt heldig? (Jeg spør fordi jeg lurer/undres/tenkte på det, ikke fordi jeg mener noe om det!)

Hva skal jeg si, jeg bruker det vel ikke som timeout forsåvidt. Ikke sånn med mening iallfall, men jeg kom ikke på et bedre ord å bruke. Timeout er ganske omstridt og det er ikke alle som ser på det som en god måte å oppdra barn på. Han får valg og han velger ofte selv senga. Det bryter situasjonen, han kan kose med grisen sin, være litt alene. Han knytter iallfall ikke senga til straff, for legging er som oftest veldig greit og koselig, og han sovner fort der. Tvert imot tror jeg det heller fungerer som en trygg plass for ham.

Jeg ser hva du mener og tror absolutt at det kan funke sånn, men det er ikke slik hos oss iallfall.

("Skitten quote" Den likte jeg. Liker rene quoter selv.

[Guest 2ne]

Det føles litt slemt og utleverende å stadig nevne det veltempererte datterbarnet, men her er det hun som har vært fysisk og slått, sparket og spyttet. Jeg tror ikke det er en gutteting, jeg tror det har noe med temperament å gjøre, hvor mye de flagger følelsene sine. For der datterbarnet også har vært den som har vært mest sint og frustrert og testa grenser, er det også hun som har vært mest kjærlig og varm, eller hvordan jeg skal forklare det. Hun klemmer og koser og er involvert med hele seg i alt, mens guttebarnet er mer distansert i alt.

Guttebarnet var forøvrig en sånn en som sto opp grytidlig hver morgen (mellom 4 og 6), han hadde ikke brydd seg stort om at han ble vekket kl. 5 hver morgen, ikke engang da han var 15 år Datterbarnet har vært vanskelig å legge og vanskelig å vekke i alle år. Hun hadde ikke hatt sansen for å måtte stå opp kl. 5 om morran, da hadde hun heller holdt seg våken hele natta

[Mari]

Jeg tror også det er mye en temperamentsgreie. Kusinen til Heljar er på samme viset. Veldig klar på det hun ønsker. Jeg var også sånn har meg blitt fortalt.

Det går jo veldig greit for det meste, men når vi får mange dårlige dager som gjerne blir til uker så får det meg til å tvile på det jeg gjør. Jeg vet at det ikke er en refleksjon av meg, selv om de fleste utenforstående sikkert mener det er nettopp det det er, men når man blir litt tynnslitt så er det lett å glemme hvorfor man tar de valgene man tar.

Huff, jeg mener ikke å male ham så negativt altså. For han er ikke konstant en surpomp som denger løs på alt han ser altså. Han er en glad og trygg gutt som vet hva han vil og som vil det veldig.

[tm100021]

Huff stakkars Sophiamin :( legevakttur , klokken 16.45