Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Heldigvis fungerer leggingen fint hos oss :) Det er mer de ekstremt tidlig morgningene som er problemet her. I dag var det kvirrevitt kl 0600. Selvom de fikk være oppe lenge i går (kl 2100). Hjelper nada.

Ellers ler jeg gjenkjennende av tall-spising. Magnus brøler også og gnafser i seg de tallene han finner :lol:
Soph er bare herlig Lill! Skikkelig liten dame allerede!
Kaja: Du synes du ser oss i yodelmobilen ja? :lol:

Dagens kval:
1) Maisplukking i Drøbak
2) Tusenfyd
3) Kjøpe ny seng på Ikea

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Føler meg ski9kkelig gangster og dobbeltposter, rett og slett fordi jeg har tenkt på dette lenge og trenger sonen-orakelets råd.
Sindre blir 5 år 3. november. Magnus blir 3 år 9. november.

Vi skal ha barnebursdag her hjemme. Vi har vel plass til maks 10-12 unger, da uten foreldre.
Om vi ber hele alderstrinnet til S i barnehagen er det 11, også må naboen og bestevennen også inviteres.
Kanskje vi bare skulle invitere guttene i årskullet? Pluss nabo og bestevenn? Så kan Magnus også få med seg noen venner?
Trenger man å feire 3. års dag?
Når S og M går i samme barnehage (men forskjellig avdelinger), kan man invitere Sindres venner (og noen av M sine) og si at vi feirer begge to? Jeg tenker sånn gavemessig? Vil det kanskje føles feil å måtte kjøpe gaver til M også for foreldrene til de som er venn med S?
Dette ble rotete, men for å oppsummere.
1. Feire begge guttene sammen, alle kjøper gave til begge?
2. Feire begge guttene sammen, men noen er bedt til S, noen til M?
3. Feire kun Sindre (iallefall hans venner som inviteres), men vi kjøper selv noen små gaver (i tillegg til store b gaven) til M så han også får? Så får han egen bursdag fra han blir 4?
4. Feire begge, hver sin dag?

Skrevet

Heldigvis fungerer leggingen fint hos oss :) Det er mer de ekstremt tidlig morgningene som er problemet her. I dag var det kvirrevitt kl 0600. Selvom de fikk være oppe lenge i går (kl 2100). Hjelper nada.

Ellers ler jeg gjenkjennende av tall-spising. Magnus brøler også og gnafser i seg de tallene han finner :lol:

Soph er bare herlig Lill! Skikkelig liten dame allerede!

Kaja: Du synes du ser oss i yodelmobilen ja? :lol:

Dagens kval:

1) Maisplukking i Drøbak

2) Tusenfyd

3) Kjøpe ny seng på Ikea

Ser ut som gutta er litt like, spise tall er kos og å våkne før fuglene fiser er enda bedre. Heldigvis er A blitt bedre. Før var det kryss i taket hvis han våknet senere enn 05, nå er rundt 05-06 normalen. Og han ligger og koser opp til en time før tålmodigheten er slutt. Takk Gud for at han er kosegutt.

Mozza fikk ofte morgenturen før 5 om morgenen husker jeg, nå er alt så meget bedre. Og nei, tidspunktet for legging spiller ingen trille.

Jeg holder fortsatt fast ved at jeg skal vekke han før 05 hver morgen i en uke når han er 15. Jeg MÅ ha hevn.

8 cm åpning ! Jeg blir tante snart! Mannen som holder meg oppdatert mener hun neppe har så vondt, for hun skriker ikke, men jeg vet hun er prikk lik meg der. Jeg hatet hvert sekund og mistet bevisstheten pga smerter ( hun har en litt mer normal fødsel dog) , men jeg kom ikke med en lyd før jeg erklærte - med helt normal stemme - at nå fikk det for pokker være nok, de fikk bare dra den ungen ut etter øra, jeg ville sove.

Regner med at hun også har litt vondere enn hun gir uttrykk for, vi sliter begge med å utrykke sånt.

Snart tante! ! Herregud! Mammaer begge to! Ci som ikke kunne fatte at folk ville seg selv så vondt og i tillegg påstå at det var koselig med sånne masete drittunger :lol:

Veldig spent på hvordan den vesle frøkna blir. A er mer lik venninna mi enn meg ( i oppførsel) , såpass at hun sier at jeg må ha født ungen som egentlig var hennes, så kanskje lille Iben blir lik meg hehe

Skrevet

Føler meg ski9kkelig gangster og dobbeltposter, rett og slett fordi jeg har tenkt på dette lenge og trenger sonen-orakelets råd.

Sindre blir 5 år 3. november. Magnus blir 3 år 9. november.

Vi skal ha barnebursdag her hjemme. Vi har vel plass til maks 10-12 unger, da uten foreldre.

Om vi ber hele alderstrinnet til S i barnehagen er det 11, også må naboen og bestevennen også inviteres.

Kanskje vi bare skulle invitere guttene i årskullet? Pluss nabo og bestevenn? Så kan Magnus også få med seg noen venner?

Trenger man å feire 3. års dag?

Når S og M går i samme barnehage (men forskjellig avdelinger), kan man invitere Sindres venner (og noen av M sine) og si at vi feirer begge to? Jeg tenker sånn gavemessig? Vil det kanskje føles feil å måtte kjøpe gaver til M også for foreldrene til de som er venn med S?

Dette ble rotete, men for å oppsummere.

1. Feire begge guttene sammen, alle kjøper gave til begge?

2. Feire begge guttene sammen, men noen er bedt til S, noen til M?

3. Feire kun Sindre (iallefall hans venner som inviteres), men vi kjøper selv noen små gaver (i tillegg til store b gaven) til M så han også får? Så får han egen bursdag fra han blir 4?

4. Feire begge, hver sin dag?

Lillesøster droppet å ha barnebursdag for 3 åringen. Hun hadde nesten samme problematikk, bare at eldste var gutt og akkurat hadde begynt på skolen. Vesla aksepterte at hun måtte vente til hun var 4 år før hun fikk barnebursdag, selv om storebror fikk.

Skrevet

Ser ut som gutta er litt like, spise tall er kos og å våkne før fuglene fiser er enda bedre. Heldigvis er A blitt bedre. Før var det kryss i taket hvis han våknet senere enn 05, nå er rundt 05-06 normalen. Og han ligger og koser opp til en time før tålmodigheten er slutt. Takk Gud for at han er kosegutt.

Mozza fikk ofte morgenturen før 5 om morgenen husker jeg, nå er alt så meget bedre. Og nei, tidspunktet for legging spiller ingen trille.

Jeg holder fortsatt fast ved at jeg skal vekke han før 05 hver morgen i en uke når han er 15. Jeg MÅ ha hevn.

Ha ha, vekke på morgningen kl. 05.00 når de er 15 høres ut som en god plan :lol: Eller vente til de får barn selv og la barna gjøre jobben :rofl: Om de da ikke ender opp med slike super-babyer som Lill sine :heart:

Det reeeegner, så det ble butikken på utkikk etter senger som ble målet for dagen.

Neeei, det er jo ikke vanlig med 3-års barnebursdager, men siden storebror får? *tenke*

Skrevet

Jeg koser meg (unnskyld, dere det gjelder) litt med å lese om de litt tøffe periodene i barneoppdragelsen kjenner jeg. Skjønner veldig godt at det er hardt, men historiene er allikevel så herlige å lese.

Jeg jobber jo i barnehage om dagen! Aldri hatt noe særlig med barn å gjøre. Men hallo - jeg liker det! Det hadde jeg faktisk aldri trodd. Men barna, spesielt på mellomavdelingen (2,5-4 år), er bare til å spise opp . Så mye kjærlighet de deler ut rundt seg, selv til en vikar de har kjent i tre uker. Jeg får lyst til å kose dem ihjel alle mann :wub: Ja visst er det utfordrende å få 18 småtroll til å sitte pent ved bordet, men de er så undervurdert altså. De er supersmarte og kreative alle som en. De tøffe gutta er mest kosete og de søteste jentene er mest utspekulert - akkurat sånn det skal være :P

  • Like 4
Skrevet

Yodel: Jeg er sånn type som ikke greier å sette noen tilside. Så jeg har hatt selskap med opptil 50 barn og voksne på en gang. Men det anbefaler jeg altså ikke!. Jeg hadde nok gått for alt. 2. Da får jo begge gaver likevel, men fra hver sine kamerater.

Et annet alternativ er at minstemann får ha bestevennen sin i selskap en annen dag, evt. hvis han har en kusine eller fetter eller to på samme alder så kan jo de også få komme.

  • Like 1
Skrevet

Høres ut som en kjempekoselig tur, Raksha. :)

Mitt mål er alltid å unngå flest mulig konflikter, og denne gutten har gitt en ny mening til det lære meg å være smidig, men det betyr absolutt ikke at de ikke dukker opp på daglig basis. Det var ikke uten grunn at jeg skrev her en dag at det var en bra dag fordi jeg hadde blitt slått og kløpet bare ved én anledning. Han er feisty er han. Jeg terper igjen og igjen i hodet mitt at det er veldig gode egenskaper for ham å ha i livet, den viljestyrken, utholdenheten, selvstendigheten og frasparket som han har. Men som jeg sa, some days... Det er krevende å stå i det, tåle det og bære det når det er mye av det. Jeg er ikke en kjeftete eller kranglete forelder, det er bare ikke personligheten min og jeg vil helst holde meg sånn.

Veldig enig med deg i at man skal unngå konflikter og huske på at "utageringen" skyldes umodenhet. Jeg bare lurte på: Hva skjer hvis du er absolutt konsekvent på at sparking, klyping og stygge ord er helt forbudt? Blir det bare mer konflikter, eller vil det gjøre at han ser noen grenser som han hittil ikke har hatt helt klart for seg? Det jeg lurer på er vel om det kunne gitt mer trygghet å møte klare grenser?

Det er mulig jeg tenker valpeoppdragelse her. :P

Skrevet

Veldig enig med deg i at man skal unngå konflikter og huske på at "utageringen" skyldes umodenhet. Jeg bare lurte på: Hva skjer hvis du er absolutt konsekvent på at sparking, klyping og stygge ord er helt forbudt? Blir det bare mer konflikter, eller vil det gjøre at han ser noen grenser som han hittil ikke har hatt helt klart for seg? Det jeg lurer på er vel om det kunne gitt mer trygghet å møte klare grenser?

Det er mulig jeg tenker valpeoppdragelse her. :P

Selvfølgelig er det helt forbudt. Jeg sitter jo ikke å tar i mot. ;)

Vi snakker alltid sammen etterpå, om hvordan det er lov til å bli sint men ikke lov til å slå, det er ikke lov til å si stygge ting, og at andre får vondt og kan bli lei seg. Han vet alt dette, han vet selv hvordan det er å være mottaker, han ber om unnskyldning, sier selv at det ikke er lov til å slå og alt det der. Ofte får han seg en timeout i senga si, av eget initiativ, der har han grisen sin og det hjelper ham å bryte situasjonen. Og jeg er veldig konsekvent på dette. Helt konsekvent tror jeg er en umulighet.

Jeg er litt usikker på hva du mener rent praktisk tror jeg. Hva ser du for deg at jeg skal gjøre når han havner i det moduset? Hvordan setter jeg den grensen?

Valper og unger er da ikke så annerledes, helt om for meg å sammenligne de to iallfall. :P

Skrevet

Selvfølgelig er det helt forbudt. Jeg sitter jo ikke å tar i mot. ;)

Vi snakker alltid sammen etterpå, om hvordan det er lov til å bli sint men ikke lov til å slå, det er ikke lov til å si stygge ting, og at andre får vondt og kan bli lei seg. Han vet alt dette, han vet selv hvordan det er å være mottaker, han ber om unnskyldning, sier selv at det ikke er lov til å slå og alt det der. Ofte får han seg en timeout i senga si, av eget initiativ, der har han grisen sin og det hjelper ham å bryte situasjonen. Og jeg er veldig konsekvent på dette. Helt konsekvent tror jeg er en umulighet.

Jeg er litt usikker på hva du mener rent praktisk tror jeg. Hva ser du for deg at jeg skal gjøre når han havner i det moduset? Hvordan setter jeg den grensen?

Valper og unger er da ikke så annerledes, helt om for meg å sammenligne de to iallfall. :P

Jeg tror egentlig at vi tenker likt og ville gjort akkurat det samme. Jeg vet jo at du er en sterk og konsekvent person. Utageringen til poden din fikk meg bare til å tenke på en venninne, som aldri klarte så mye som å snakke strengt til sin elskede lille gullegull, det bar jo galt av sted. Sånn er så avgjort ikke du! :)

Skrevet

Jeg tror egentlig at vi tenker likt og ville gjort akkurat det samme. Jeg vet jo at du er en sterk og konsekvent person. Utageringen til poden din fikk meg bare til å tenke på en venninne, som aldri klarte så mye som å snakke strengt til sin elskede lille gullegull, det bar jo galt av sted. Sånn er så avgjort ikke du! :)

Nei, det er jeg ikke. Skjønner at det kanskje kunne se ut som jeg bare tar imot når jeg skriver at det er slitsomt å stå i det, bære det og tåle det, var det der det lå? Det jeg mente er å ikke bli sint, og klare å ta i mot hele gutten om du skjønner?

Men når det er sagt så merker jeg at det å bli streng sjelden fører oss en annen plass en lenger ned i søla. Det er ofte det at jeg er streng som fører oss inn i en konflikt. Han blir lei seg og som en forlengelse, sint. Han føler seg nok ofte misforstått tror jeg.

Men det betyr ikke at jeg er redd for å snakke til ham nei. :) Enkelte ganger er det feil framgangsmåte, men jeg er ikke så redd for å gjøre feil heller. :P

Alt det sagt, jeg synes det er mye fokus på å være konsekvent. Det er kanskje litt oppskrytt. Man kan jo bli for konsekvent, og det er ikke noe mål det heller.

  • Like 3
Skrevet

Jeg tror noen barn rett og slett er mer fysiske jeg. Spesielt typiske guttegutter. A er ikke en guttegutt og han bruker mer verbal motstand i form av argumenter ( han argumenterer skremmende godt til tider ) og trusler. Han slår han også, men det kan gå uker i mellom hver gang jeg får et slag. Kusina derimot, hun får mye juling.

Jeg ser andre gutter er mye mer fysiske når de trenger utløp for frustrasjon. A har hatt sine perioder, men han foretrekker faktisk å snakke om hvorfor han er sint fremfor å bli fysisk. Gjerne veldig høylytt , men han formulerer i hvertfall følelsene sine. Jeg har inntrykk av at typiske gutter har større utfordringer der, på et generelt basis.

Edit: når jeg skrur på hukommelsen så husker jeg faktisk vagt at slag, spark og biting var dagligdagse hendelser frem til han ble litt over 2 år? Herregud, man glemmer jo alt. Jeg husker at jeg noen ganger ble så frustrert at jeg lurte på om jeg gjorde noe alvorlig galt. Men så gikk det umerkelig nesten over.

Edit2: hvis alt går etter klokken skal den nye tantungen min være ganske snart ute nuh. Jeg tør ikke sende sms og mase. Regner med den vordende pappaen har nok å tenke på. Nå skjønner jeg hvorfor mamma absolutt skulle være med på fødselen min, kjipt å ikke vite noe!

  • Like 1
Skrevet

Selvfølgelig er det helt forbudt. Jeg sitter jo ikke å tar i mot. ;)

Vi snakker alltid sammen etterpå, om hvordan det er lov til å bli sint men ikke lov til å slå, det er ikke lov til å si stygge ting, og at andre får vondt og kan bli lei seg. Han vet alt dette, han vet selv hvordan det er å være mottaker, han ber om unnskyldning, sier selv at det ikke er lov til å slå og alt det der. Ofte får han seg en timeout i senga si, av eget initiativ, der har han grisen sin og det hjelper ham å bryte situasjonen. Og jeg er veldig konsekvent på dette. Helt konsekvent tror jeg er en umulighet.

Jeg er litt usikker på hva du mener rent praktisk tror jeg. Hva ser du for deg at jeg skal gjøre når han havner i det moduset? Hvordan setter jeg den grensen?

Valper og unger er da ikke så annerledes, helt om for meg å sammenligne de to iallfall. :P

Skitten quote, men sitter på iPad. Hvordan er det å bruke seng til timeout? Det er kanskje en positivt betont timeout? For hvis en timeut er en "straff" og man forbinder seng med straff er det kanskje ikke helt heldig? :P (Jeg spør fordi jeg lurer/undres/tenkte på det, ikke fordi jeg mener noe om det!)

Skrevet

Huff nå gruer jeg meg litt til Jaran blir eldre. Sophia er veldig oppfinnsom og har mye rart for seg men hun har bare slått en gang og det var før hun fikk språk. Aldri sparket eller bitt. Kanskje vente med nr tre til vi ser hvordan Jaran er :P !

Skrevet

Skitten quote, men sitter på iPad. Hvordan er det å bruke seng til timeout? Det er kanskje en positivt betont timeout? For hvis en timeut er en "straff" og man forbinder seng med straff er det kanskje ikke helt heldig? :P (Jeg spør fordi jeg lurer/undres/tenkte på det, ikke fordi jeg mener noe om det!)

Her har vi brukt time out noen ganger og alltid på trappen. Hadde vi brukt sengen så vet jeg at hun hadde tenkt tilbake på det ned negativ assosiasjoner når hun skulle legge seg..

Skrevet

Huff nå gruer jeg meg litt til Jaran blir eldre. Sophia er veldig oppfinnsom og har mye rart for seg men hun har bare slått en gang og det var før hun fikk språk. Aldri sparket eller bitt. Kanskje vente med nr tre til vi ser hvordan Jaran er :P !

Det er ikke alle gutter som slår altså :P

Men jeg tror det helt klart er kjønnsforskjeller. Lille Tuva har omtrent aldri tydd til vold, storebror derimot...

Jeg så det i barnehagen også. Gutta tydde mye fortere til vold ved konflikter, jentene kunne til nød strekke seg til å slå en spade i hodet på motstanderen.

  • Like 1
Skrevet

Her bruker vi også time-out, men etter at det ble innført trenger vi det sjeldnere :P

Sindre har aldri hatt tendens til å slå, mens lillebror kan bli litt mer utagerende, men ikke noe voldsomme saker.
Men vi har da også hatt våre episoder med sprellende og hylende gutt foran godteridisken i butikken.

Skrevet

Nei, det er jeg ikke. Skjønner at det kanskje kunne se ut som jeg bare tar imot når jeg skriver at det er slitsomt å stå i det, bære det og tåle det, var det der det lå? Det jeg mente er å ikke bli sint, og klare å ta i mot hele gutten om du skjønner?

Men når det er sagt så merker jeg at det å bli streng sjelden fører oss en annen plass en lenger ned i søla. Det er ofte det at jeg er streng som fører oss inn i en konflikt. Han blir lei seg og som en forlengelse, sint. Han føler seg nok ofte misforstått tror jeg.

Men det betyr ikke at jeg er redd for å snakke til ham nei. :) Enkelte ganger er det feil framgangsmåte, men jeg er ikke så redd for å gjøre feil heller. :P

Alt det sagt, jeg synes det er mye fokus på å være konsekvent. Det er kanskje litt oppskrytt. Man kan jo bli for konsekvent, og det er ikke noe mål det heller.

Det skjønner jeg, og er helt enig i at det er det man må. Jeg skjønner også hva du mener med at man kan bli for konsekvent. Da risikerer man jo bare at ungene føler seg misforstått og blir enda mer frustrert. Man må selvsagt se an situasjonen og først og fremst prøve å forstå hva som skjer i det lille hodet. :)

  • Like 1
Skrevet

Hvordan er det å bruke seng til timeout? Det er kanskje en positivt betont timeout? For hvis en timeut er en "straff" og man forbinder seng med straff er det kanskje ikke helt heldig? :P (Jeg spør fordi jeg lurer/undres/tenkte på det, ikke fordi jeg mener noe om det!)

Hva skal jeg si, jeg bruker det vel ikke som timeout forsåvidt. Ikke sånn med mening iallfall, men jeg kom ikke på et bedre ord å bruke. Timeout er ganske omstridt og det er ikke alle som ser på det som en god måte å oppdra barn på. Han får valg og han velger ofte selv senga. Det bryter situasjonen, han kan kose med grisen sin, være litt alene. Han knytter iallfall ikke senga til straff, for legging er som oftest veldig greit og koselig, og han sovner fort der. Tvert imot tror jeg det heller fungerer som en trygg plass for ham.

Jeg ser hva du mener og tror absolutt at det kan funke sånn, men det er ikke slik hos oss iallfall. :)

("Skitten quote" :teehe: Den likte jeg. Liker rene quoter selv. :)

Skrevet

Det føles litt slemt og utleverende å stadig nevne det veltempererte datterbarnet, men her er det hun som har vært fysisk og slått, sparket og spyttet. Jeg tror ikke det er en gutteting, jeg tror det har noe med temperament å gjøre, hvor mye de flagger følelsene sine. For der datterbarnet også har vært den som har vært mest sint og frustrert og testa grenser, er det også hun som har vært mest kjærlig og varm, eller hvordan jeg skal forklare det. Hun klemmer og koser og er involvert med hele seg i alt, mens guttebarnet er mer distansert i alt.

Guttebarnet var forøvrig en sånn en som sto opp grytidlig hver morgen (mellom 4 og 6), han hadde ikke brydd seg stort om at han ble vekket kl. 5 hver morgen, ikke engang da han var 15 år :P Datterbarnet har vært vanskelig å legge og vanskelig å vekke i alle år. Hun hadde ikke hatt sansen for å måtte stå opp kl. 5 om morran, da hadde hun heller holdt seg våken hele natta :P

Skrevet

Jeg tror også det er mye en temperamentsgreie. Kusinen til Heljar er på samme viset. Veldig klar på det hun ønsker. Jeg var også sånn har meg blitt fortalt.

Det går jo veldig greit for det meste, men når vi får mange dårlige dager som gjerne blir til uker så får det meg til å tvile på det jeg gjør. Jeg vet at det ikke er en refleksjon av meg, selv om de fleste utenforstående sikkert mener det er nettopp det det er, men når man blir litt tynnslitt så er det lett å glemme hvorfor man tar de valgene man tar.

Huff, jeg mener ikke å male ham så negativt altså. For han er ikke konstant en surpomp som denger løs på alt han ser altså. Han er en glad og trygg gutt som vet hva han vil og som vil det veldig. :)

  • Like 1
Skrevet

Auda, Lill! Hvordan skjedde det?

Datterbarnet gjorde stadig sånne ting også, forøvrig. Hun ble stort sett limt igjen, så var det greit :) Krysser fingrene for at det er like lite alvorlig for Sophia :)

Skrevet

Nei, huff! Hva skjedde? Stakkars Soph, det der så skikkelig vondt ut! Ikke så alvorlig forhåpentligvis, men aua ja.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...