Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Kunne dette være noe for dere kanskje? Jeg gleder meg til min H er stor nok til å dra dit iallefall :ahappy:

Vi har vært! Kjempekult :)

Det ligger bilder noen sider tilbake. Gleder med til han blir større og kan ta flere av løypene.

Takk for støtten, jenter! I dag skal jeg på utstilling og H og pappaen på hyttetur. Skal bli godt å savne ham litt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldigvis fungerer leggingen fint hos oss :) Det er mer de ekstremt tidlig morgningene som er problemet her. I dag var det kvirrevitt kl 0600. Selvom de fikk være oppe lenge i går (kl 2100). Hjelper nada.

Ellers ler jeg gjenkjennende av tall-spising. Magnus brøler også og gnafser i seg de tallene han finner :lol:
Soph er bare herlig Lill! Skikkelig liten dame allerede!
Kaja: Du synes du ser oss i yodelmobilen ja? :lol:

Dagens kval:
1) Maisplukking i Drøbak
2) Tusenfyd
3) Kjøpe ny seng på Ikea

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler meg ski9kkelig gangster og dobbeltposter, rett og slett fordi jeg har tenkt på dette lenge og trenger sonen-orakelets råd.
Sindre blir 5 år 3. november. Magnus blir 3 år 9. november.

Vi skal ha barnebursdag her hjemme. Vi har vel plass til maks 10-12 unger, da uten foreldre.
Om vi ber hele alderstrinnet til S i barnehagen er det 11, også må naboen og bestevennen også inviteres.
Kanskje vi bare skulle invitere guttene i årskullet? Pluss nabo og bestevenn? Så kan Magnus også få med seg noen venner?
Trenger man å feire 3. års dag?
Når S og M går i samme barnehage (men forskjellig avdelinger), kan man invitere Sindres venner (og noen av M sine) og si at vi feirer begge to? Jeg tenker sånn gavemessig? Vil det kanskje føles feil å måtte kjøpe gaver til M også for foreldrene til de som er venn med S?
Dette ble rotete, men for å oppsummere.
1. Feire begge guttene sammen, alle kjøper gave til begge?
2. Feire begge guttene sammen, men noen er bedt til S, noen til M?
3. Feire kun Sindre (iallefall hans venner som inviteres), men vi kjøper selv noen små gaver (i tillegg til store b gaven) til M så han også får? Så får han egen bursdag fra han blir 4?
4. Feire begge, hver sin dag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldigvis fungerer leggingen fint hos oss :) Det er mer de ekstremt tidlig morgningene som er problemet her. I dag var det kvirrevitt kl 0600. Selvom de fikk være oppe lenge i går (kl 2100). Hjelper nada.

Ellers ler jeg gjenkjennende av tall-spising. Magnus brøler også og gnafser i seg de tallene han finner :lol:

Soph er bare herlig Lill! Skikkelig liten dame allerede!

Kaja: Du synes du ser oss i yodelmobilen ja? :lol:

Dagens kval:

1) Maisplukking i Drøbak

2) Tusenfyd

3) Kjøpe ny seng på Ikea

Ser ut som gutta er litt like, spise tall er kos og å våkne før fuglene fiser er enda bedre. Heldigvis er A blitt bedre. Før var det kryss i taket hvis han våknet senere enn 05, nå er rundt 05-06 normalen. Og han ligger og koser opp til en time før tålmodigheten er slutt. Takk Gud for at han er kosegutt.

Mozza fikk ofte morgenturen før 5 om morgenen husker jeg, nå er alt så meget bedre. Og nei, tidspunktet for legging spiller ingen trille.

Jeg holder fortsatt fast ved at jeg skal vekke han før 05 hver morgen i en uke når han er 15. Jeg MÅ ha hevn.

8 cm åpning ! Jeg blir tante snart! Mannen som holder meg oppdatert mener hun neppe har så vondt, for hun skriker ikke, men jeg vet hun er prikk lik meg der. Jeg hatet hvert sekund og mistet bevisstheten pga smerter ( hun har en litt mer normal fødsel dog) , men jeg kom ikke med en lyd før jeg erklærte - med helt normal stemme - at nå fikk det for pokker være nok, de fikk bare dra den ungen ut etter øra, jeg ville sove.

Regner med at hun også har litt vondere enn hun gir uttrykk for, vi sliter begge med å utrykke sånt.

Snart tante! ! Herregud! Mammaer begge to! Ci som ikke kunne fatte at folk ville seg selv så vondt og i tillegg påstå at det var koselig med sånne masete drittunger :lol:

Veldig spent på hvordan den vesle frøkna blir. A er mer lik venninna mi enn meg ( i oppførsel) , såpass at hun sier at jeg må ha født ungen som egentlig var hennes, så kanskje lille Iben blir lik meg hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler meg ski9kkelig gangster og dobbeltposter, rett og slett fordi jeg har tenkt på dette lenge og trenger sonen-orakelets råd.

Sindre blir 5 år 3. november. Magnus blir 3 år 9. november.

Vi skal ha barnebursdag her hjemme. Vi har vel plass til maks 10-12 unger, da uten foreldre.

Om vi ber hele alderstrinnet til S i barnehagen er det 11, også må naboen og bestevennen også inviteres.

Kanskje vi bare skulle invitere guttene i årskullet? Pluss nabo og bestevenn? Så kan Magnus også få med seg noen venner?

Trenger man å feire 3. års dag?

Når S og M går i samme barnehage (men forskjellig avdelinger), kan man invitere Sindres venner (og noen av M sine) og si at vi feirer begge to? Jeg tenker sånn gavemessig? Vil det kanskje føles feil å måtte kjøpe gaver til M også for foreldrene til de som er venn med S?

Dette ble rotete, men for å oppsummere.

1. Feire begge guttene sammen, alle kjøper gave til begge?

2. Feire begge guttene sammen, men noen er bedt til S, noen til M?

3. Feire kun Sindre (iallefall hans venner som inviteres), men vi kjøper selv noen små gaver (i tillegg til store b gaven) til M så han også får? Så får han egen bursdag fra han blir 4?

4. Feire begge, hver sin dag?

Lillesøster droppet å ha barnebursdag for 3 åringen. Hun hadde nesten samme problematikk, bare at eldste var gutt og akkurat hadde begynt på skolen. Vesla aksepterte at hun måtte vente til hun var 4 år før hun fikk barnebursdag, selv om storebror fikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ut som gutta er litt like, spise tall er kos og å våkne før fuglene fiser er enda bedre. Heldigvis er A blitt bedre. Før var det kryss i taket hvis han våknet senere enn 05, nå er rundt 05-06 normalen. Og han ligger og koser opp til en time før tålmodigheten er slutt. Takk Gud for at han er kosegutt.

Mozza fikk ofte morgenturen før 5 om morgenen husker jeg, nå er alt så meget bedre. Og nei, tidspunktet for legging spiller ingen trille.

Jeg holder fortsatt fast ved at jeg skal vekke han før 05 hver morgen i en uke når han er 15. Jeg MÅ ha hevn.

Ha ha, vekke på morgningen kl. 05.00 når de er 15 høres ut som en god plan :lol: Eller vente til de får barn selv og la barna gjøre jobben :rofl: Om de da ikke ender opp med slike super-babyer som Lill sine :heart:

Det reeeegner, så det ble butikken på utkikk etter senger som ble målet for dagen.

Neeei, det er jo ikke vanlig med 3-års barnebursdager, men siden storebror får? *tenke*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg koser meg (unnskyld, dere det gjelder) litt med å lese om de litt tøffe periodene i barneoppdragelsen kjenner jeg. Skjønner veldig godt at det er hardt, men historiene er allikevel så herlige å lese.

Jeg jobber jo i barnehage om dagen! Aldri hatt noe særlig med barn å gjøre. Men hallo - jeg liker det! Det hadde jeg faktisk aldri trodd. Men barna, spesielt på mellomavdelingen (2,5-4 år), er bare til å spise opp . Så mye kjærlighet de deler ut rundt seg, selv til en vikar de har kjent i tre uker. Jeg får lyst til å kose dem ihjel alle mann :wub: Ja visst er det utfordrende å få 18 småtroll til å sitte pent ved bordet, men de er så undervurdert altså. De er supersmarte og kreative alle som en. De tøffe gutta er mest kosete og de søteste jentene er mest utspekulert - akkurat sånn det skal være :P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yodel: Jeg er sånn type som ikke greier å sette noen tilside. Så jeg har hatt selskap med opptil 50 barn og voksne på en gang. Men det anbefaler jeg altså ikke!. Jeg hadde nok gått for alt. 2. Da får jo begge gaver likevel, men fra hver sine kamerater.

Et annet alternativ er at minstemann får ha bestevennen sin i selskap en annen dag, evt. hvis han har en kusine eller fetter eller to på samme alder så kan jo de også få komme.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som en kjempekoselig tur, Raksha. :)

Mitt mål er alltid å unngå flest mulig konflikter, og denne gutten har gitt en ny mening til det lære meg å være smidig, men det betyr absolutt ikke at de ikke dukker opp på daglig basis. Det var ikke uten grunn at jeg skrev her en dag at det var en bra dag fordi jeg hadde blitt slått og kløpet bare ved én anledning. Han er feisty er han. Jeg terper igjen og igjen i hodet mitt at det er veldig gode egenskaper for ham å ha i livet, den viljestyrken, utholdenheten, selvstendigheten og frasparket som han har. Men som jeg sa, some days... Det er krevende å stå i det, tåle det og bære det når det er mye av det. Jeg er ikke en kjeftete eller kranglete forelder, det er bare ikke personligheten min og jeg vil helst holde meg sånn.

Veldig enig med deg i at man skal unngå konflikter og huske på at "utageringen" skyldes umodenhet. Jeg bare lurte på: Hva skjer hvis du er absolutt konsekvent på at sparking, klyping og stygge ord er helt forbudt? Blir det bare mer konflikter, eller vil det gjøre at han ser noen grenser som han hittil ikke har hatt helt klart for seg? Det jeg lurer på er vel om det kunne gitt mer trygghet å møte klare grenser?

Det er mulig jeg tenker valpeoppdragelse her. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig med deg i at man skal unngå konflikter og huske på at "utageringen" skyldes umodenhet. Jeg bare lurte på: Hva skjer hvis du er absolutt konsekvent på at sparking, klyping og stygge ord er helt forbudt? Blir det bare mer konflikter, eller vil det gjøre at han ser noen grenser som han hittil ikke har hatt helt klart for seg? Det jeg lurer på er vel om det kunne gitt mer trygghet å møte klare grenser?

Det er mulig jeg tenker valpeoppdragelse her. :P

Selvfølgelig er det helt forbudt. Jeg sitter jo ikke å tar i mot. ;)

Vi snakker alltid sammen etterpå, om hvordan det er lov til å bli sint men ikke lov til å slå, det er ikke lov til å si stygge ting, og at andre får vondt og kan bli lei seg. Han vet alt dette, han vet selv hvordan det er å være mottaker, han ber om unnskyldning, sier selv at det ikke er lov til å slå og alt det der. Ofte får han seg en timeout i senga si, av eget initiativ, der har han grisen sin og det hjelper ham å bryte situasjonen. Og jeg er veldig konsekvent på dette. Helt konsekvent tror jeg er en umulighet.

Jeg er litt usikker på hva du mener rent praktisk tror jeg. Hva ser du for deg at jeg skal gjøre når han havner i det moduset? Hvordan setter jeg den grensen?

Valper og unger er da ikke så annerledes, helt om for meg å sammenligne de to iallfall. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er det helt forbudt. Jeg sitter jo ikke å tar i mot. ;)

Vi snakker alltid sammen etterpå, om hvordan det er lov til å bli sint men ikke lov til å slå, det er ikke lov til å si stygge ting, og at andre får vondt og kan bli lei seg. Han vet alt dette, han vet selv hvordan det er å være mottaker, han ber om unnskyldning, sier selv at det ikke er lov til å slå og alt det der. Ofte får han seg en timeout i senga si, av eget initiativ, der har han grisen sin og det hjelper ham å bryte situasjonen. Og jeg er veldig konsekvent på dette. Helt konsekvent tror jeg er en umulighet.

Jeg er litt usikker på hva du mener rent praktisk tror jeg. Hva ser du for deg at jeg skal gjøre når han havner i det moduset? Hvordan setter jeg den grensen?

Valper og unger er da ikke så annerledes, helt om for meg å sammenligne de to iallfall. :P

Jeg tror egentlig at vi tenker likt og ville gjort akkurat det samme. Jeg vet jo at du er en sterk og konsekvent person. Utageringen til poden din fikk meg bare til å tenke på en venninne, som aldri klarte så mye som å snakke strengt til sin elskede lille gullegull, det bar jo galt av sted. Sånn er så avgjort ikke du! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror egentlig at vi tenker likt og ville gjort akkurat det samme. Jeg vet jo at du er en sterk og konsekvent person. Utageringen til poden din fikk meg bare til å tenke på en venninne, som aldri klarte så mye som å snakke strengt til sin elskede lille gullegull, det bar jo galt av sted. Sånn er så avgjort ikke du! :)

Nei, det er jeg ikke. Skjønner at det kanskje kunne se ut som jeg bare tar imot når jeg skriver at det er slitsomt å stå i det, bære det og tåle det, var det der det lå? Det jeg mente er å ikke bli sint, og klare å ta i mot hele gutten om du skjønner?

Men når det er sagt så merker jeg at det å bli streng sjelden fører oss en annen plass en lenger ned i søla. Det er ofte det at jeg er streng som fører oss inn i en konflikt. Han blir lei seg og som en forlengelse, sint. Han føler seg nok ofte misforstått tror jeg.

Men det betyr ikke at jeg er redd for å snakke til ham nei. :) Enkelte ganger er det feil framgangsmåte, men jeg er ikke så redd for å gjøre feil heller. :P

Alt det sagt, jeg synes det er mye fokus på å være konsekvent. Det er kanskje litt oppskrytt. Man kan jo bli for konsekvent, og det er ikke noe mål det heller.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror noen barn rett og slett er mer fysiske jeg. Spesielt typiske guttegutter. A er ikke en guttegutt og han bruker mer verbal motstand i form av argumenter ( han argumenterer skremmende godt til tider ) og trusler. Han slår han også, men det kan gå uker i mellom hver gang jeg får et slag. Kusina derimot, hun får mye juling.

Jeg ser andre gutter er mye mer fysiske når de trenger utløp for frustrasjon. A har hatt sine perioder, men han foretrekker faktisk å snakke om hvorfor han er sint fremfor å bli fysisk. Gjerne veldig høylytt , men han formulerer i hvertfall følelsene sine. Jeg har inntrykk av at typiske gutter har større utfordringer der, på et generelt basis.

Edit: når jeg skrur på hukommelsen så husker jeg faktisk vagt at slag, spark og biting var dagligdagse hendelser frem til han ble litt over 2 år? Herregud, man glemmer jo alt. Jeg husker at jeg noen ganger ble så frustrert at jeg lurte på om jeg gjorde noe alvorlig galt. Men så gikk det umerkelig nesten over.

Edit2: hvis alt går etter klokken skal den nye tantungen min være ganske snart ute nuh. Jeg tør ikke sende sms og mase. Regner med den vordende pappaen har nok å tenke på. Nå skjønner jeg hvorfor mamma absolutt skulle være med på fødselen min, kjipt å ikke vite noe!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er det helt forbudt. Jeg sitter jo ikke å tar i mot. ;)

Vi snakker alltid sammen etterpå, om hvordan det er lov til å bli sint men ikke lov til å slå, det er ikke lov til å si stygge ting, og at andre får vondt og kan bli lei seg. Han vet alt dette, han vet selv hvordan det er å være mottaker, han ber om unnskyldning, sier selv at det ikke er lov til å slå og alt det der. Ofte får han seg en timeout i senga si, av eget initiativ, der har han grisen sin og det hjelper ham å bryte situasjonen. Og jeg er veldig konsekvent på dette. Helt konsekvent tror jeg er en umulighet.

Jeg er litt usikker på hva du mener rent praktisk tror jeg. Hva ser du for deg at jeg skal gjøre når han havner i det moduset? Hvordan setter jeg den grensen?

Valper og unger er da ikke så annerledes, helt om for meg å sammenligne de to iallfall. :P

Skitten quote, men sitter på iPad. Hvordan er det å bruke seng til timeout? Det er kanskje en positivt betont timeout? For hvis en timeut er en "straff" og man forbinder seng med straff er det kanskje ikke helt heldig? :P (Jeg spør fordi jeg lurer/undres/tenkte på det, ikke fordi jeg mener noe om det!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skitten quote, men sitter på iPad. Hvordan er det å bruke seng til timeout? Det er kanskje en positivt betont timeout? For hvis en timeut er en "straff" og man forbinder seng med straff er det kanskje ikke helt heldig? :P (Jeg spør fordi jeg lurer/undres/tenkte på det, ikke fordi jeg mener noe om det!)

Her har vi brukt time out noen ganger og alltid på trappen. Hadde vi brukt sengen så vet jeg at hun hadde tenkt tilbake på det ned negativ assosiasjoner når hun skulle legge seg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff nå gruer jeg meg litt til Jaran blir eldre. Sophia er veldig oppfinnsom og har mye rart for seg men hun har bare slått en gang og det var før hun fikk språk. Aldri sparket eller bitt. Kanskje vente med nr tre til vi ser hvordan Jaran er :P !

Det er ikke alle gutter som slår altså :P

Men jeg tror det helt klart er kjønnsforskjeller. Lille Tuva har omtrent aldri tydd til vold, storebror derimot...

Jeg så det i barnehagen også. Gutta tydde mye fortere til vold ved konflikter, jentene kunne til nød strekke seg til å slå en spade i hodet på motstanderen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her bruker vi også time-out, men etter at det ble innført trenger vi det sjeldnere :P

Sindre har aldri hatt tendens til å slå, mens lillebror kan bli litt mer utagerende, men ikke noe voldsomme saker.
Men vi har da også hatt våre episoder med sprellende og hylende gutt foran godteridisken i butikken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er jeg ikke. Skjønner at det kanskje kunne se ut som jeg bare tar imot når jeg skriver at det er slitsomt å stå i det, bære det og tåle det, var det der det lå? Det jeg mente er å ikke bli sint, og klare å ta i mot hele gutten om du skjønner?

Men når det er sagt så merker jeg at det å bli streng sjelden fører oss en annen plass en lenger ned i søla. Det er ofte det at jeg er streng som fører oss inn i en konflikt. Han blir lei seg og som en forlengelse, sint. Han føler seg nok ofte misforstått tror jeg.

Men det betyr ikke at jeg er redd for å snakke til ham nei. :) Enkelte ganger er det feil framgangsmåte, men jeg er ikke så redd for å gjøre feil heller. :P

Alt det sagt, jeg synes det er mye fokus på å være konsekvent. Det er kanskje litt oppskrytt. Man kan jo bli for konsekvent, og det er ikke noe mål det heller.

Det skjønner jeg, og er helt enig i at det er det man må. Jeg skjønner også hva du mener med at man kan bli for konsekvent. Da risikerer man jo bare at ungene føler seg misforstått og blir enda mer frustrert. Man må selvsagt se an situasjonen og først og fremst prøve å forstå hva som skjer i det lille hodet. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er det å bruke seng til timeout? Det er kanskje en positivt betont timeout? For hvis en timeut er en "straff" og man forbinder seng med straff er det kanskje ikke helt heldig? :P (Jeg spør fordi jeg lurer/undres/tenkte på det, ikke fordi jeg mener noe om det!)

Hva skal jeg si, jeg bruker det vel ikke som timeout forsåvidt. Ikke sånn med mening iallfall, men jeg kom ikke på et bedre ord å bruke. Timeout er ganske omstridt og det er ikke alle som ser på det som en god måte å oppdra barn på. Han får valg og han velger ofte selv senga. Det bryter situasjonen, han kan kose med grisen sin, være litt alene. Han knytter iallfall ikke senga til straff, for legging er som oftest veldig greit og koselig, og han sovner fort der. Tvert imot tror jeg det heller fungerer som en trygg plass for ham.

Jeg ser hva du mener og tror absolutt at det kan funke sånn, men det er ikke slik hos oss iallfall. :)

("Skitten quote" :teehe: Den likte jeg. Liker rene quoter selv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det føles litt slemt og utleverende å stadig nevne det veltempererte datterbarnet, men her er det hun som har vært fysisk og slått, sparket og spyttet. Jeg tror ikke det er en gutteting, jeg tror det har noe med temperament å gjøre, hvor mye de flagger følelsene sine. For der datterbarnet også har vært den som har vært mest sint og frustrert og testa grenser, er det også hun som har vært mest kjærlig og varm, eller hvordan jeg skal forklare det. Hun klemmer og koser og er involvert med hele seg i alt, mens guttebarnet er mer distansert i alt.

Guttebarnet var forøvrig en sånn en som sto opp grytidlig hver morgen (mellom 4 og 6), han hadde ikke brydd seg stort om at han ble vekket kl. 5 hver morgen, ikke engang da han var 15 år :P Datterbarnet har vært vanskelig å legge og vanskelig å vekke i alle år. Hun hadde ikke hatt sansen for å måtte stå opp kl. 5 om morran, da hadde hun heller holdt seg våken hele natta :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også det er mye en temperamentsgreie. Kusinen til Heljar er på samme viset. Veldig klar på det hun ønsker. Jeg var også sånn har meg blitt fortalt.

Det går jo veldig greit for det meste, men når vi får mange dårlige dager som gjerne blir til uker så får det meg til å tvile på det jeg gjør. Jeg vet at det ikke er en refleksjon av meg, selv om de fleste utenforstående sikkert mener det er nettopp det det er, men når man blir litt tynnslitt så er det lett å glemme hvorfor man tar de valgene man tar.

Huff, jeg mener ikke å male ham så negativt altså. For han er ikke konstant en surpomp som denger løs på alt han ser altså. Han er en glad og trygg gutt som vet hva han vil og som vil det veldig. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...