Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Fine guttene, og fine navn :) Christian og Marco, velkommen til sonen :ahappy: Håper formen din blir betraktelig bedre fort Wed!

Vi har vært på utstilling hele helgen, og en tur til sverige for å hente hjem Lyra og fytti dæven så glad jeg er i at jeg har barn som liker å kjøre bil :lol:

Jaran oppførte seg eksemplarisk på utstillingen og han er veldig glad i damer ;) Masse fine hundetanter som liker å snakke til han, han føler seg vel i sitt ess :lol:

Sophia er morsom om dagen. "Mamma, jeg MÅ ha is." Høhø. Du må ingen ting du.

  • Like 1
  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Marco tror jeg er mitt ultimate favorittnavn - det er så pent. :wub: Er det oppkalling eller er det Jan som er oppkallingen på han? Syns begge gutta fikk flotte navn :D Håper formen tar seg opp litt.

Litt ensomt å være "siste" gravide igjen her kjenner jeg. Vet jo at det er noen flere gravide som lurker i skyggene, men er liksom bare meg igjen som det nærmer seg termin med stormskritt. Jeg og vil ha frøkna mi på utsiden og bli kjent med henne. Så blir bare klaging på meg nå, dere får bare trimme scrollefingern. :aww: Er så ufattelig sliten nå, regner med mye kommer av forkjølelsen så om bare den kan gå over så vil det nok hjelpe mye. Våkner om morran og er fullstendig utstlitt liksom, kjempefint. Så veksler på å tenke at nå må hun for all del bare komme for jeg orker ikke mer, og lure på hvordan i allverden skal klare en fødsel når jeg er så ettertrykkelig sliten. Men husker charleen sa hun fikk superkrefter under fødselen, så krysser fingra for at de finner veien til meg og om det trengs. :aww:

Skrevet

Litt ensomt å være "siste" gravide igjen her kjenner jeg. Vet jo at det er noen flere gravide som lurker i skyggene, men er liksom bare meg igjen som det nærmer seg termin med stormskritt. Jeg og vil ha frøkna mi på utsiden og bli kjent med henne. Så blir bare klaging på meg nå, dere får bare trimme scrollefingern. :aww: Er så ufattelig sliten nå, regner med mye kommer av forkjølelsen så om bare den kan gå over så vil det nok hjelpe mye. Våkner om morran og er fullstendig utstlitt liksom, kjempefint. Så veksler på å tenke at nå må hun for all del bare komme for jeg orker ikke mer, og lure på hvordan i allverden skal klare en fødsel når jeg er så ettertrykkelig sliten. Men husker charleen sa hun fikk superkrefter under fødselen, så krysser fingra for at de finner veien til meg og om det trengs. :aww:

Husker det der, begynte å bli smådeppa når hele februar gjengen satt der med babyene sine og jeg satt der like stor som en hvalross uten baby :lol: Jeg var også dritsliten før fødselen, men du får virkelig superkrefter altså :) Du blir så høy på adrenalin :lol:

Skrevet

Husker det der, begynte å bli smådeppa når hele februar gjengen satt der med babyene sine og jeg satt der like stor som en hvalross uten baby :lol: Jeg var også dritsliten før fødselen, men du får virkelig superkrefter altså :) Du blir så høy på adrenalin :lol:

:lol: "godt" det ikke bare er meg, noe så tullete å bli deppa for liksom... Godt! Da skal jeg instille meg på at jeg får superkrefter så jeg slipper å bekymre meg for å bli for sliten. Hva skjer forresten om mor rett og slett går fullstendig tom for krefter under fødsel? Skjer det?

Skrevet

:lol: "godt" det ikke bare er meg, noe så tullete å bli deppa for liksom... Godt! Da skal jeg instille meg på at jeg får superkrefter så jeg slipper å bekymre meg for å bli for sliten. Hva skjer forresten om mor rett og slett går fullstendig tom for krefter under fødsel? Skjer det?

Da blir det keisersnitt. Men det er heldigvis sjelden at det skjer. Var nok vanligere i gamle dager da kvinnene lå i både to og tre døgn, og ingen ting ble gjort for å få ut babyen med hjelpemidler. De hadde ikke så mye å hjelpe seg med heller, annet enn tang.

Undervegs i fødselen får du sukkerholdig drikke, og ev intravenøst tilskudd om det trengs. Og vi er heldigvis skapt slik at vi henter frem alle urkreftene under en fødsel. Ungen SKAL ut, og hele kroppen er innstillt på det.

Jeg har vært kjempesulten etter fødslene. Etter siste kasta jeg meg over middag, ca halv time etter at fødselen var øver, og spiste 5 − 6 mulig 7 store poteter….jeg spiser knapt en halv til vanlig…. :lol:

Skrevet

Da blir det keisersnitt. Men det er heldigvis sjelden at det skjer. Var nok vanligere i gamle dager da kvinnene lå i både to og tre døgn, og ingen ting ble gjort for å få ut babyen med hjelpemidler. De hadde ikke så mye å hjelpe seg med heller, annet enn tang.

Undervegs i fødselen får du sukkerholdig drikke, og ev intravenøst tilskudd om det trengs. Og vi er heldigvis skapt slik at vi henter frem alle urkreftene under en fødsel. Ungen SKAL ut, og hele kroppen er innstillt på det.

Jeg har vært kjempesulten etter fødslene. Etter siste kasta jeg meg over middag, ca halv time etter at fødselen var øver, og spiste 5 − 6 mulig 7 store poteter….jeg spiser knapt en halv til vanlig…. :lol:

Takk :) Godt å høre når man nesten svimer av av å gå over et jorde liksom. :lol: Da er det håp om fødselen skulle starte før jeg får kommet litt ovenpå med krefter igjen. :)

Skrevet

I mitt tilfelle så syntes jeg det var så deilig å liksom skulle gjøre noe aktivt at det gav ekstra krefter, var skikkelig klar for å ta i et tak liksom :D

  • Like 1
Skrevet

Da blir det keisersnitt. Men det er heldigvis sjelden at det skjer. Var nok vanligere i gamle dager da kvinnene lå i både to og tre døgn, og ingen ting ble gjort for å få ut babyen med hjelpemidler. De hadde ikke så mye å hjelpe seg med heller, annet enn tang.

Undervegs i fødselen får du sukkerholdig drikke, og ev intravenøst tilskudd om det trengs. Og vi er heldigvis skapt slik at vi henter frem alle urkreftene under en fødsel. Ungen SKAL ut, og hele kroppen er innstillt på det.

Jeg har vært kjempesulten etter fødslene. Etter siste kasta jeg meg over middag, ca halv time etter at fødselen var øver, og spiste 5 − 6 mulig 7 store poteter….jeg spiser knapt en halv til vanlig…. :lol:

Jeg husker ennå koppen med te og to brødskiver med hvitost og paprika jeg. Og en nyfødt prins i senga ved siden av meg. :wub:

  • Like 1
Skrevet

Velkommen til sonen Christian og Marco!

Fikk dere mat? Fikk ikke en dritt jeg. Fikk noe intravenøst,men fikk ikke noe mat før til frokosten dagen etter. A ble født 00:05 ( the bastard), men jeg kan ikke huske jeg var spesielt sulten.

Edit : grunnen til at jeg ble sur for klokkeslettet er at jeg hele tiden fokuserte på at fødselsdatoen ble 25/9 . Jordmødrene garanterte meg det på morgenkvisten. Men så snudde han seg og de måtte stoppe alt. Jeg var helt manisk opptatt av at dette kom til å bli fødselsdagen hans og selv nå , snart 3 år etter , svarer jeg automatisk 25/9 hvis noen spør :lol: Han er født 26/9.. 26!

  • Like 1
Skrevet

de sover tilmed likt jo! Så kult!

Det må være en enorm trygghet for de å være 2 stk i den store kalde verden. Fininger :wub:

Skrevet

Forøvrig merket jeg overgangen til solidmat var veldig naturlig her. Merket når han trengte mer, og han dytter ingen ting ut med tungen og klarer å svelge alt ned og har kordinasjonen nå til å kunne sitte i ikeastolen med det foran seg og grise det inn i munn.

Skrevet

Hvem er hvem :) ?

Æh... :lol: Jeg tror det er Marco til venstre, men lover ikkeno!

Edit: Hodet er fortsatt skikkelig dårlig! Ligger flatt på ryggen og er bare oppe og mater og pumper innimellom. Var bedre i går kveld, så håper det blir bra i kveld igjen!

  • Like 2
Skrevet

Jeg var relativt utslitt etter fødselen, heldigvis var den ikke så langdryg, det hadde jeg neppe greid. Skalv gjennom hele greia. Jordmor stressa litt med det husker jeg, og kom med safarikjeks og saft. Pressa i meg en slurk saft i en pause, en halv kjeks i en annen. Det resulterte bare i at jeg kasta opp absolutt alt jeg hadde i meg. Prøvde sånn energigele også, men det klarte jeg ikke å få i meg.

Jeg hadde rene ulvehungeren hele helga etter hun kom omtrent :lol: men jeg merka ikke noe til det underveis, annet enn at jeg skalv. Kroppen tar liksom over, og man må bare henge med.

Helt nydelige små gutter Wed :heart:

Skrevet

Æh... :lol: Jeg tror det er Marco til venstre, men lover ikkeno!

Edit: Hodet er fortsatt skikkelig dårlig! Ligger flatt på ryggen og er bare oppe og mater og pumper innimellom. Var bedre i går kveld, så håper det blir bra i kveld igjen!

Liker ikke at du fortsatt har vondt i hodet, men at du ikke kan love hvem som er hvem :lol: Men sånn er det nok med alle nybakte tvillingforeldre, spesielt når de er eneggede! :)

  • Like 1
Skrevet

Hun GÅR!! Eller dvs hun har tatt to-tre skritt mellom bord og stoler i noen uker, men så kom hun plutselig bare gående ut fra soverommet på hytta helt på egenhånd!! Og etter to dager nå blir det bare mer og mer, og det går fortere og fortere. Ser nå hvordan det der kan bli en utfordring ganske fort!! Armene rett ut, og full fart rett fram. Linux ble så sjokkert over farten, og at han holdt på å bli løpt på, at han løp rett i en stol, og til slutt rømte inn på soverommet..,

  • Like 14
Skrevet

Jeg spiste som en hest under fødselen, jeg :lol: Du verden så mange skiver med gulost, glass saft og eplebiter som gikk ned. Husker jeg spiste og spiste :lol: Var ikke så veldig sulten etterpå, da. Tuvis og jeg lå med klin våkne øyne og stirret på hverandre halve natten :wub: Adrenalin i kroppen ja :lol:

Rak, om det hjelper deg så misunner jeg deg litt (og wed akkurat nå). Selv innså jeg ikke hvor dyrbare de første timene var før de var over. Var jo litt i ørska og, men allikevel. Så jeg misunner deg som skal få oppleve det veldig, veldig snart! Gleder meg til å se veslemor :wub:

Vi har begynt å innrede barnerommet. Vi har ikke så god råd for tiden, så ting blir gjort litt enkelt, men det skal i alle fall se sånn nogenlunde ut når hun flytter inn i morgen. Det blir rart! Veldig rart...

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...