Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet
Altså, jeg er ikke overhysterisk på sånt til vanlig, men f.eks dentastix og mye butikk-kjøpt hundegodis er produsert i lavkostland ( ungarn, polen etc) hvor lover om salmonella er ekstremt "lavt satte" ifht vestlige land. Greit å ikke være overhysterisk, men å la barn fysisk spise / få i seg oralt hundegodteri fra slike kilder ville jeg vært litt småskeptisk til altså :P Vet ikke om du er klar over at dentastix produseres der, men nå veit du nå iallefall. Det har jo åpenbart gått bra så langt :ahappy:

Jeg er klar over saltinnhold, og han får egentlig ikke lov, men de var såååå søte så måtte ta bilde :)

Tror kanskje jeg lander på bilde 1. *tenke tenke*

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet
Folk mener det jo ikke vondt altså, men de vil så gjerne kose med henne og holde henne, og sier de vil avlaste meg litt. Men så går de og bysser og bærer på en unge som gråter og det er bare en ting som kan roe det.

Og så sitter mor med verkende uro fordi hun må høre på barnet sitt som gråter mens hun har løsningen ferdig montert på kroppen. Fin avlastning må jeg si! :lol:

Neida, jeg forstår at folk vil hjelpe. Det er kjempekoselig og det skal man også huske på å si til folk. Men som soelvd sier er ikke alle råd like gode, og alle er iallfall ikke alltid etterspurt! Så derfor skal man også sette grenser for seg selv, og det kan man heldigvis gjøre på en måte som gjør at ingen blir sure. :) Det er jo heller ikke artig å være den som ønsker å hjelpe men som ender opp med å være en belastning, jeg tror at de fleste setter pris på å forstå det, men at det er viktig å legge det fram på en måte som gjør at de ikke føler seg som duster. :)

Skrevet

Det er akkurat det Mari :lol:

Men nå som jeg har lest/ de leser dette så er det lettere å forklare / skjønner de det bedre. :)

Skrevet

Jeg synes det er VELDIG rart at de som er mødre selv tilbyr seg å "avlaste" og går rundt med de skrikende babyene. Husker de ikke hvordan det føles når babyen skriker kanskje? For meg er det i alle fall ikke avlasting. Jeg tøyser ikke, da sitter jeg i sofaen og "bysser" med armen eller noe sånt selv om jeg ikke holder henne selv :lol: Men folk mener det jo godt, da :)

Skrevet

Når begynner man å føle seg gravid egentlig? :lol:

Frem til nå har jeg bare følt meg syk, og nå er det liksom mer som normalt, bortsett fra rare bevegelser i magen og vondt i ene hofta.

Skrevet
Jeg tøyser ikke, da sitter jeg i sofaen og "bysser" med armen eller noe sånt selv om jeg ikke holder henne selv :lol:

Man blir skada av å ha hatt gråtebaby altså. Jeg har tatt meg selv i å stå og vugge på handlevogna i butikken. :D

  • Like 4
Skrevet
Jeg synes det er VELDIG rart at de som er mødre selv tilbyr seg å "avlaste" og går rundt med de skrikende babyene. Husker de ikke hvordan det føles når babyen skriker kanskje? For meg er det i alle fall ikke avlasting. Jeg tøyser ikke, da sitter jeg i sofaen og "bysser" med armen eller noe sånt selv om jeg ikke holder henne selv :lol: Men folk mener det jo godt, da :)

Tja. Noen av oss mødrene husker også hvor slitsomt det var når ungen grein og grein et par timer hver ettermiddag, og ingenting hjalp, og hvor godt det var at man kunne overlate den lille skrikerungen til noen andre så man kunne gå på do og tisse uten å få sjenert blære av stresset av tanken på at man egentlig burde vært i stua og båret på den lille som aldri finner roen og ikke har noen muteknapp.

Skrevet
Tja. Noen av oss mødrene husker også hvor slitsomt det var når ungen grein og grein et par timer hver ettermiddag, og ingenting hjalp, og hvor godt det var at man kunne overlate den lille skrikerungen til noen andre så man kunne gå på do og tisse uten å få sjenert blære av stresset av tanken på at man egentlig burde vært i stua og båret på den lille som aldri finner roen og ikke har noen muteknapp.

Sorry, jeg burde nok presisert (ellers så misforstod jeg innlegget jeg siterte tidligere). Jeg mente selvsagt om ungen faktisk er rolig hos mor. Skriker ungen uansett så er en annen sak. :)

Skrevet

Frustrasjonsinnlegg; Æææ, slitsom uke; vaksine på onsdag som førte til "høy" (for oss som aldri har opplevd feber på henne før) feber natt til torsdag, torsdag og natt til fredag, med medfølgende våkenetter. Nå har hun blitt litt småforkjøla og våkner stadig vekk fordi hun ikke får puste gjennom nesa, og det er jo ENESTE mulighet. Etter en laang runde nå har hun sovner oppå meg, og selv om jeg nok ikke får sove godt i denne stillingen er det helt fantastisk med litt stillhet. Og der forsvant stillheten... Og dette er bare siste delen av et halvår hvor vi har strevd og strevd og ikke fått noe som helst rutine på sovingen. Og man blir så innisjela sliten... Beklager klaging, men nå trenger jeg søvn!

Skrevet

Marie: slik som beskrives i den artikkelen du la ut link til er slik det var her de 3-4 første månedene. Å hun sov også kun på meg i den perioden. Satt fastlegens i sofaen om kveldene, med mat, drikke, gulpekluter, bleier å fjernkontrollen i umiddelbar nærhet, hehe :) å når andre skulle holde henne ble hun kjempe urolig, å begynte me kolikk osv.. Selv om lille snupp så å si aldri gråt om hun fikk lov å ha mamma å pupp ifred :-p . . Så har jeg et spørsmål til dere ang. hund og barn. Jentå mi er 7mnd å har såå lyst å ryske litt i pelsen til Chihuahuaen(og forsovidt alt annet det går Ann å rive litt i)... Å Chihuahuaen har såå lyst å slikke på lilletrille. Jeg klarer ikkeå holde dem fra hverandre rett og slett, men får hun tak i pelsen hans hyler han å hopper bort, men er rett tilbake 2sec etterpå. Han legger seg helt inntil henne gang på gang, å endå redder han plutselig skal glefse til. Noen som har noen tips til meg:)?

Skrevet
Når begynner man å føle seg gravid egentlig? :lol:

Frem til nå har jeg bare følt meg syk, og nå er det liksom mer som normalt, bortsett fra rare bevegelser i magen og vondt i ene hofta.

Jeg følte meg tykk før magen kom sånn ca halvveis. Da følte jeg meg gravid
Skrevet

Uff kjenner til den følelsen Marianne! Håper dere kommer litt ovenpå i løpet av helgen. Stor klem!

Ja Johanne skrek jo utrøstelig pga magevondt før og da var det veldig godt med avlastning. Men jeg har prøvd å si fra om at det ikke er det som plager henne nå. Nå vet jeg hvertfall at det er normalt at de kan ville spise hele kvelden, så slipper jeg å føle at det er pinlig å ha puppen så mye ute :P Og at det er greit at hun sover og spiser om hverandre. Det har jeg følt var riktig men måttet forsvare, for da spiser hun jo ikke 'ordentlig'. Men det har vært eneste gangen jeg har følt at hun har fått i seg ettermelk eller fløten, som jeg og Loke snakket om tidligere. :)

Skrevet

Hehe. Sophia kommer jo med hundene når jeg plystrer de inn på tur... Og hun KREVER jo å få "godbit" hun også, nå har jeg begynt å ha en rosinboks i lommen på turjakken, og idag fant jeg henne snikende der..H un hadde tatt ut rosinboksen og godbitene, også satt på gulvet i gangen og delte ut en rosin til seg selv og en godbit til Arya annenhver gang, og presiserte hviskende til bikkja at det var "Godt te Aja" som satt ved siden av henne :lol:

Hun er forøvrig også veldig flink til å sette seg på kommando, lærte det når jeg drev og delte ut ting til hundene og de måtte sitte og vente på tur :lol:

  • Like 9
Skrevet

Maren, det hadde vært kjempekoselig :)

Lill: Kjenner meg igjen i det du beskriver :D Nå er det Magnus, for to år siden Sindre. Videobevis nr 1:

  • Like 2
Skrevet
Jeg følte meg tykk før magen kom sånn ca halvveis. Da følte jeg meg gravid

Oh er kommet litt mage her og, men siden jeg fremdeles er lettere enn jeg var før jeg ble gravid så er jeg liksom ikke tyngre i kroppen eller noe enda. Kommer vel. :lol:

Skrevet
Oh er kommet litt mage her og, men siden jeg fremdeles er lettere enn jeg var før jeg ble gravid så er jeg liksom ikke tyngre i kroppen eller noe enda. Kommer vel. :lol:

Jeg følte meg ikke så veldig tung, selv om jeg gikk opp 18 kg. Men jeg ble veldig anpusten av å ha lav blodprosent og magen var jo naturlig nok i veien støtt og stadig :D

Nå er vi på vei til Tigerstaden og Mormor! Så om noen ser ei med barnevogn med en ridgeback og golden på slep får dere vinke :)

  • Like 1
Skrevet

Dobbelposter fordi jeg glemte å skrive noe viktig da jeg skulle rekke å poste bildene.
Idag har jeg møtt Maria og fikk et teppe av henne og Nina som Mari har heklet! Det var såå fint. :wub:

Skal ta bilde og legge ut når jeg rekker! :D

Skrevet

For et kompliment, hun er jo vakrest i verden! :heart:

Du er flink Mari, så mange fine detaljer! Skjønner ikke hvordan du får det til! :flowers:

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...