Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Hæ? Er ikke babyer små ondskapsfulle vesener som suger alt liv ut av mor og far? Det var det jeg fikk høre da jeg ble gravid som 20åring, da var livet mitt over det. Jeg er tydeligvis ganske seigliva :lol:

Ikke bry deg noe om det du, Marie, det er du som kjenner babyen din best, selv om alle andre mener noe om dere. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Jeg synes det er helt dust at folk må forsvare sine valg og hvordan man gjør ting uansett. Ammer man ikke får man virkelig høre det og når man ammer så gjør man det på en måte som ikke passer alle som bryr seg? MEN, velmente råd er noe helt annet. Svigemoren min er veldig flink der om hun tenker noe annet enn det vi tenker og gjør. Da blir det presentert omtrent sånn: "Det kan kanskje også gå an å gjøre det sånn og sånn, men det er ikke feil det dere gjør heller altså. Men (..) gjorde sånn og sånn med hell, det går jo an å prøve om dere vil." Sånne råd er jeg kjempetakknemlig for.

For vår del med amming på kvelden så er Tuva like dan og det er lite melk på kveldstid. De nettene hun sover lenge pumper jeg en kopp eller to på morgenen som hun får på kvelden. Hvis ikke fyller vi på med mme. For hun vil ikke ligge og amme når det er lite/ingen melk og blir helt vanvittig sinna. Da føles det riktigere FOR OSS å gi henne en flaske så hun blir god og mett og vi får en hyggelig time eller to med henne før hun skal sove. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk mener det jo ikke vondt altså, men de vil så gjerne kose med henne og holde henne, og sier de vil avlaste meg litt. Men så går de og bysser og bærer på en unge som gråter og det er bare en ting som kan roe det. De tror kanskje hun har vondt i magen, men det har hun heldigvis ikke så mye lenger. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg er ikke overhysterisk på sånt til vanlig, men f.eks dentastix og mye butikk-kjøpt hundegodis er produsert i lavkostland ( ungarn, polen etc) hvor lover om salmonella er ekstremt "lavt satte" ifht vestlige land. Greit å ikke være overhysterisk, men å la barn fysisk spise / få i seg oralt hundegodteri fra slike kilder ville jeg vært litt småskeptisk til altså :P Vet ikke om du er klar over at dentastix produseres der, men nå veit du nå iallefall. Det har jo åpenbart gått bra så langt :ahappy:

Jeg er klar over saltinnhold, og han får egentlig ikke lov, men de var såååå søte så måtte ta bilde :)

Tror kanskje jeg lander på bilde 1. *tenke tenke*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk mener det jo ikke vondt altså, men de vil så gjerne kose med henne og holde henne, og sier de vil avlaste meg litt. Men så går de og bysser og bærer på en unge som gråter og det er bare en ting som kan roe det.

Og så sitter mor med verkende uro fordi hun må høre på barnet sitt som gråter mens hun har løsningen ferdig montert på kroppen. Fin avlastning må jeg si! :lol:

Neida, jeg forstår at folk vil hjelpe. Det er kjempekoselig og det skal man også huske på å si til folk. Men som soelvd sier er ikke alle råd like gode, og alle er iallfall ikke alltid etterspurt! Så derfor skal man også sette grenser for seg selv, og det kan man heldigvis gjøre på en måte som gjør at ingen blir sure. :) Det er jo heller ikke artig å være den som ønsker å hjelpe men som ender opp med å være en belastning, jeg tror at de fleste setter pris på å forstå det, men at det er viktig å legge det fram på en måte som gjør at de ikke føler seg som duster. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er VELDIG rart at de som er mødre selv tilbyr seg å "avlaste" og går rundt med de skrikende babyene. Husker de ikke hvordan det føles når babyen skriker kanskje? For meg er det i alle fall ikke avlasting. Jeg tøyser ikke, da sitter jeg i sofaen og "bysser" med armen eller noe sånt selv om jeg ikke holder henne selv :lol: Men folk mener det jo godt, da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når begynner man å føle seg gravid egentlig? :lol:

Frem til nå har jeg bare følt meg syk, og nå er det liksom mer som normalt, bortsett fra rare bevegelser i magen og vondt i ene hofta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tøyser ikke, da sitter jeg i sofaen og "bysser" med armen eller noe sånt selv om jeg ikke holder henne selv :lol:

Man blir skada av å ha hatt gråtebaby altså. Jeg har tatt meg selv i å stå og vugge på handlevogna i butikken. :D

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er VELDIG rart at de som er mødre selv tilbyr seg å "avlaste" og går rundt med de skrikende babyene. Husker de ikke hvordan det føles når babyen skriker kanskje? For meg er det i alle fall ikke avlasting. Jeg tøyser ikke, da sitter jeg i sofaen og "bysser" med armen eller noe sånt selv om jeg ikke holder henne selv :lol: Men folk mener det jo godt, da :)

Tja. Noen av oss mødrene husker også hvor slitsomt det var når ungen grein og grein et par timer hver ettermiddag, og ingenting hjalp, og hvor godt det var at man kunne overlate den lille skrikerungen til noen andre så man kunne gå på do og tisse uten å få sjenert blære av stresset av tanken på at man egentlig burde vært i stua og båret på den lille som aldri finner roen og ikke har noen muteknapp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Noen av oss mødrene husker også hvor slitsomt det var når ungen grein og grein et par timer hver ettermiddag, og ingenting hjalp, og hvor godt det var at man kunne overlate den lille skrikerungen til noen andre så man kunne gå på do og tisse uten å få sjenert blære av stresset av tanken på at man egentlig burde vært i stua og båret på den lille som aldri finner roen og ikke har noen muteknapp.

Sorry, jeg burde nok presisert (ellers så misforstod jeg innlegget jeg siterte tidligere). Jeg mente selvsagt om ungen faktisk er rolig hos mor. Skriker ungen uansett så er en annen sak. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frustrasjonsinnlegg; Æææ, slitsom uke; vaksine på onsdag som førte til "høy" (for oss som aldri har opplevd feber på henne før) feber natt til torsdag, torsdag og natt til fredag, med medfølgende våkenetter. Nå har hun blitt litt småforkjøla og våkner stadig vekk fordi hun ikke får puste gjennom nesa, og det er jo ENESTE mulighet. Etter en laang runde nå har hun sovner oppå meg, og selv om jeg nok ikke får sove godt i denne stillingen er det helt fantastisk med litt stillhet. Og der forsvant stillheten... Og dette er bare siste delen av et halvår hvor vi har strevd og strevd og ikke fått noe som helst rutine på sovingen. Og man blir så innisjela sliten... Beklager klaging, men nå trenger jeg søvn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marie: slik som beskrives i den artikkelen du la ut link til er slik det var her de 3-4 første månedene. Å hun sov også kun på meg i den perioden. Satt fastlegens i sofaen om kveldene, med mat, drikke, gulpekluter, bleier å fjernkontrollen i umiddelbar nærhet, hehe :) å når andre skulle holde henne ble hun kjempe urolig, å begynte me kolikk osv.. Selv om lille snupp så å si aldri gråt om hun fikk lov å ha mamma å pupp ifred :-p . . Så har jeg et spørsmål til dere ang. hund og barn. Jentå mi er 7mnd å har såå lyst å ryske litt i pelsen til Chihuahuaen(og forsovidt alt annet det går Ann å rive litt i)... Å Chihuahuaen har såå lyst å slikke på lilletrille. Jeg klarer ikkeå holde dem fra hverandre rett og slett, men får hun tak i pelsen hans hyler han å hopper bort, men er rett tilbake 2sec etterpå. Han legger seg helt inntil henne gang på gang, å endå redder han plutselig skal glefse til. Noen som har noen tips til meg:)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når begynner man å føle seg gravid egentlig? :lol:

Frem til nå har jeg bare følt meg syk, og nå er det liksom mer som normalt, bortsett fra rare bevegelser i magen og vondt i ene hofta.

Jeg følte meg tykk før magen kom sånn ca halvveis. Da følte jeg meg gravid
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff kjenner til den følelsen Marianne! Håper dere kommer litt ovenpå i løpet av helgen. Stor klem!

Ja Johanne skrek jo utrøstelig pga magevondt før og da var det veldig godt med avlastning. Men jeg har prøvd å si fra om at det ikke er det som plager henne nå. Nå vet jeg hvertfall at det er normalt at de kan ville spise hele kvelden, så slipper jeg å føle at det er pinlig å ha puppen så mye ute :P Og at det er greit at hun sover og spiser om hverandre. Det har jeg følt var riktig men måttet forsvare, for da spiser hun jo ikke 'ordentlig'. Men det har vært eneste gangen jeg har følt at hun har fått i seg ettermelk eller fløten, som jeg og Loke snakket om tidligere. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe. Sophia kommer jo med hundene når jeg plystrer de inn på tur... Og hun KREVER jo å få "godbit" hun også, nå har jeg begynt å ha en rosinboks i lommen på turjakken, og idag fant jeg henne snikende der..H un hadde tatt ut rosinboksen og godbitene, også satt på gulvet i gangen og delte ut en rosin til seg selv og en godbit til Arya annenhver gang, og presiserte hviskende til bikkja at det var "Godt te Aja" som satt ved siden av henne :lol:

Hun er forøvrig også veldig flink til å sette seg på kommando, lærte det når jeg drev og delte ut ting til hundene og de måtte sitte og vente på tur :lol:

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg følte meg tykk før magen kom sånn ca halvveis. Da følte jeg meg gravid

Oh er kommet litt mage her og, men siden jeg fremdeles er lettere enn jeg var før jeg ble gravid så er jeg liksom ikke tyngre i kroppen eller noe enda. Kommer vel. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oh er kommet litt mage her og, men siden jeg fremdeles er lettere enn jeg var før jeg ble gravid så er jeg liksom ikke tyngre i kroppen eller noe enda. Kommer vel. :lol:

Jeg følte meg ikke så veldig tung, selv om jeg gikk opp 18 kg. Men jeg ble veldig anpusten av å ha lav blodprosent og magen var jo naturlig nok i veien støtt og stadig :D

Nå er vi på vei til Tigerstaden og Mormor! Så om noen ser ei med barnevogn med en ridgeback og golden på slep får dere vinke :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dobbelposter fordi jeg glemte å skrive noe viktig da jeg skulle rekke å poste bildene.
Idag har jeg møtt Maria og fikk et teppe av henne og Nina som Mari har heklet! Det var såå fint. :wub:

Skal ta bilde og legge ut når jeg rekker! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...