Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Noen ganger blir magen min steinhard og andre ganger er den helt myk.. Jeg kjenner ikke noe sammentrenkninger sånn som kynnere, og det kan plutselig bli sånn når jeg sitter helt stille og bare strikker feks. Jeg merker ikke når forandringene skjer, men når jeg tar på magen så er den plutselig forandret.. Flere som har hatt det sånn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Noen som vil kjøpe sånt her teppe, det blir bare med rosa kant og rosa blomster istedenfor blått som på bildet. Det er håndstrikket og i ren Merino ull.


Grunnen til at det ikke er bildet av teppet jeg skal selge er fordi jeg ikke er helt ferdig og hun som skulle ha det ikke vil ha det lenger
Her er bilde av teppet:
http://sphotos-f.ak.fbcdn.net/hphoto...70892091_n.jpg
Her er Bilde av fargene:
http://www.facebook.com/ajax/messagi...AmoZsY4WDpa8ZQ

Kontakt meg på PM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ganger blir magen min steinhard og andre ganger er den helt myk.. Jeg kjenner ikke noe sammentrenkninger sånn som kynnere, og det kan plutselig bli sånn når jeg sitter helt stille og bare strikker feks. Jeg merker ikke når forandringene skjer, men når jeg tar på magen så er den plutselig forandret.. Flere som har hatt det sånn?

Endel av mine kynnere var sånn at jeg ikke kjente sammentrekningene. Bare oppdaget at magen var hard. Og noen kjente jeg. :)

Må nesten kjøre på med et par bilder jeg også :)

7b21201c-3aad-4cea-9340-4ba534ccd0ea_zps

575995_10151474393387225_2021351253_n.jp

:lol:

Fin dag i dag. Enda virker smokken og da er det lettere å få til noe her (som å spise, kremt). Krysser fingrene for at den fortsatt virker :D Dessuten er hun generelt mye mer fornøyd, virker som om hun får ut sugebehovet på smokken - for nå kan hun også være våken i perioder uten smokk og fremdeles være blid. Så da ble det masse kos i armkroken med lys våken og morsom baby i dag :D :

408969_10151474397567225_107833363_n.jpg

Også synes vi det er veldig spennende å følge med på øyefargen hennes, jeg har alltid vært veldig fascinert av babyøyne :lol: De var ganske mørke i begynnelsen. Jeg har veldig blå øyne mens hele søskenflokken til mannen (og ungene deres) inkl mannen har veldig isgrå øyne. Jeg har håpa veldig på at hun arver deres øyne for de er så fine. Og nå begynner den isgrå fargen å vise seg. I alle fall litt!

576052_10151474403257225_1044180227_n.jp

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mari: jeg tror uteavdeling kommer til å passe H som hånd i hanske, han er liksom sånn aktiv friskus han :)

Noen ganger blir magen min steinhard og andre ganger er den helt myk.. Jeg kjenner ikke noe sammentrenkninger sånn som kynnere, og det kan plutselig bli sånn når jeg sitter helt stille og bare strikker feks. Jeg merker ikke når forandringene skjer, men når jeg tar på magen så er den plutselig forandret.. Flere som har hatt det sånn?

Jepp, hadde det flere ganger :)

Endel av mine kynnere var sånn at jeg ikke kjente sammentrekningene. Bare oppdaget at magen var hard. Og noen kjente jeg. :)

575995_10151474393387225_2021351253_n.jp

:lol:

Fin dag i dag. Enda virker smokken og da er det lettere å få til noe her (som å spise, kremt). Krysser fingrene for at den fortsatt virker :D Dessuten er hun generelt mye mer fornøyd, virker som om hun får ut sugebehovet på smokken - for nå kan hun også være våken i perioder uten smokk og fremdeles være blid. Så da ble det masse kos i armkroken med lys våken og morsom baby i dag :D :

408969_10151474397567225_107833363_n.jpg

Også synes vi det er veldig spennende å følge med på øyefargen hennes, jeg har alltid vært veldig fascinert av babyøyne :lol: De var ganske mørke i begynnelsen. Jeg har veldig blå øyne mens hele søskenflokken til mannen (og ungene deres) inkl mannen har veldig isgrå øyne. Jeg har håpa veldig på at hun arver deres øyne for de er så fine. Og nå begynner den isgrå fargen å vise seg. I alle fall litt!

576052_10151474403257225_1044180227_n.jp

Er liksom yndlingsuttrykket hans det der :) Hvor har du fått tak i den bodyen med poteavtrykk forresten? Den var kjempesøt, og jeg tror Torgrim har veldig lyst på en sånn :aww:

Har for øvrig kikket litt etter sånn smokk som du prater om, men jeg finner ikke? Hvilken butikk var det du fant på?

jeg er også kjempespent på hvilken øyenfarge gutten kommer til å ende opp med. Pappan har brun-grønne øyne, og jeg har så forferdelig lyst at Torgrim skal få det også. Syns liksom jeg ser brune sjateringer av og til, men det er ingen andre som ser det så det spørs om det bare er ønsketenkning :P

Guttungen har for øvrig gått fullstendig i ryggleie-streik :( om han får sitte litt hevet med overkroppen går det bra, sideleie går kjempebra, ligge på magen på brystet vårt er konge, men å ligge flatt på ryggen er fullstendig krise. Nå drev de og la ham inntil meg i sideleie om natten på barselen, så jeg antar det ikke er kjempekrise, men det står jo flere steder at i forhold til krybbedød så er sideleie ikke så ille som mageleie, men ikke så bra som ryggleie. Så hva skal man gjøre? :icon_confused: Tror jeg må ringe ned til familiesenteret og høre hva de har å si om saken, det kan jo hende han har vondt i ryggen eller noe, og at det er derfor han ikke vil ligge på ryggen.

Edit: masse ninja-editer fordi jeg er for rask på avtrekkern :P

Endret av Garmen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mari: jeg tror uteavdeling kommer til å passe H som hånd i hanske, han er liksom sånn aktiv friskus han :)

Jepp, hadde det flere ganger :)

Er liksom yndlingsuttrykket hans det der :)

jeg er også kjempespent på hvilken øyenfarge gutten kommer til å ende opp med. Pappan har brun-grønne øyne, og jeg har så forferdelig lyst at Torgrim skal få det også. Syns liksom jeg ser brune sjateringer av og til, men det er ingen andre som ser det så det spørs om det bare er ønsketenkning :P

Guttungen har for øvrig gått fullstendig i ryggleie-streik :( om han får sitte litt hevet med overkroppen går det bra, sideleie går kjempebra, ligge på magen på brystet vårt er konge, men å ligge flatt på ryggen er fullstendig krise. Nå drev de og la ham inntil meg i sideleie om natten på barselen, så jeg antar det ikke er kjempekrise, men det står jo flere steder at i forhold til krybbedød så er sideleie ikke så ille som mageleie, men ikke så bra som ryggleie. Så hva skal man gjøre? :icon_confused: Tror jeg må ringe ned til familiesenteret og høre hva de har å si om saken, det kan jo hende han har vondt i ryggen eller noe, og at det er derfor han ikke vil ligge på ryggen.

Det kan jo hende han har vondt ja. Og ellers så har Tuva aldri vært glad i å ligge rett på ryggen, da blir hun veldig "kavete". Vi løser det på to måter: Enten legger vi et tvinna laken stramt rundt henne sånn at det blir "tettere" og hun blir presset litt sammen (blir liksom ikke så "fritt" med armer og ben. Men Tuva har sovet mest på siden, da blir det jo også litt mer "kompakt" og trygt. Det vi gjør så hun ikke skal tippe over på magen er å legge feks laken foran ved magen hennes sånn at det "stopper" henne fra å rulle over. Eller er det noen andre farer ved sideleie enn at de kan rulle over? Og som du sier så ligger de jo i sideleie på sykehus fordi de er kvalme. Kan vel ikke være noe verre å legge de i sideleie for at de skal få sove da vel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo hende han har vondt ja. Og ellers så har Tuva aldri vært glad i å ligge rett på ryggen, da blir hun veldig "kavete". Vi løser det på to måter: Enten legger vi et tvinna laken stramt rundt henne sånn at det blir "tettere" og hun blir presset litt sammen (blir liksom ikke så "fritt" med armer og ben. Men Tuva har sovet mest på siden, da blir det jo også litt mer "kompakt" og trygt. Det vi gjør så hun ikke skal tippe over på magen er å legge feks laken foran ved magen hennes sånn at det "stopper" henne fra å rulle over. Eller er det noen andre farer ved sideleie enn at de kan rulle over? Og som du sier så ligger de jo i sideleie på sykehus fordi de er kvalme. Kan vel ikke være noe verre å legge de i sideleie for at de skal få sove da vel.

ja, det var det vi endte opp med i natt, for det er visst bare det at de kan rulle over på magen som er problemet. Ellers pleier vi å ha den lange pløsete ammeputa mi rundt ham så det skal blitt litt tettere rundt ham, eller drive med litt halv-svøping. Er helt tydelig at han slapper mer av når han har noe tett inntil seg. I tillegg så er han også veldig kavete når han ligger på rygg, ser han er mye mer rolig på siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

A lå aldri på rygg. Han ble rasende hvis vi prøvde. Han lå på siden, støttet opp av armen min.

Nå har han kledd på seg alt selv. Han klarer! Tiden går altfor fort. Sluttet med bleie, smokk og kler på seg selv. Hvor ble det av babyen min! !! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) Hvor har du fått tak i den bodyen med poteavtrykk forresten? Den var kjempesøt, og jeg tror Torgrim har veldig lyst på en sånn :aww:

De har den på Lindex:) Der har de også noen andre med poteavtrykk, L hadde flere versjoner;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, det var det vi endte opp med i natt, for det er visst bare det at de kan rulle over på magen som er problemet. Ellers pleier vi å ha den lange pløsete ammeputa mi rundt ham så det skal blitt litt tettere rundt ham, eller drive med litt halv-svøping. Er helt tydelig at han slapper mer av når han har noe tett inntil seg. I tillegg så er han også veldig kavete når han ligger på rygg, ser han er mye mer rolig på siden.

JEG tenker i alle fall at det her er et av tilfellene der man må følge magefølelsen. Når jeg var liten skulle alle babyene sove på magen pga faren for å bli kvalt av sitt eget gulp. Nå anbefaler de jo ryggleie nå, men de avlivet vel aldri teorien om at man kan bli kvalt av å ligge på rygg. Så om man passer på at de ikke tipper noen vei må vel sideleie være like bra, vel.

Og det var en veldig ubestemmelig farge på øynene på de bildene du la ut! Håper de blir som du vil! (Det er vel lov å være litt overflatisk også, ikke bare håpe på kloke, høflige unger hele tiden :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7b21201c-3aad-4cea-9340-4ba534ccd0ea_zps

forresten noen som har forslag til gode ammebh'er med stor cup? ting begynner å komme ut av kontroll :D

For et herlig uttrykk! :D

De har visst noen bra men dyre på apoteket og hos ammehjelpen. :)

Og ja - plutselig vet man hvordan det må føles å ha store silikoninnlegg! :P

Noen ganger blir magen min steinhard og andre ganger er den helt myk.. Jeg kjenner ikke noe sammentrenkninger sånn som kynnere, og det kan plutselig bli sånn når jeg sitter helt stille og bare strikker feks. Jeg merker ikke når forandringene skjer, men når jeg tar på magen så er den plutselig forandret.. Flere som har hatt det sånn?

Jeg kjente aldri mine så det var bare sånn jeg (eller i starten kun jordmor) oppdaget dem. :)

Johanne foretrekker også å ligge på siden. (Hun kan sove på ryggen også da.)

Igår ble hun en måned gammel (gratulerer til Tuva idag!) men jeg rakk ikke skrive noe om det for hun sov nesten ikke hele dagen.

Vi var også på barseltreff og hadde om førstehjelp, supernyttig! Kanskje jeg kan skrive mer om hva vi lærte senere. :)

Herlige bilder av Tuva Marie idag også! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil gjerne høre alle fine historier om fornøyde barnehagebarn etterhvert, og selvsagt eventuelle problemer. Jeg husker nemlig barnehagen selv alt for godt. Og jeg mistrivdes så til de grader, og dæven det sitter i enda. Nå har jeg jobbet i barnehage i voksen alder og sett at det trenger ikke være så fælt som jeg husker det, men grøss - det kommer til å bli en stooor greie å sende ungen i barnehage etterhvert. :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

A elsker barnehage . Han holdt på å kjede seg ihjel i vinterferien. Han prater mye om hva som skjer der og er oppriktig glad i personalet. De er flinke til å fortelle små historier om hva som har skjedd i løpet av dagen og det skinner tydelig igjennom at de er glade i han også. Da er barnehage null problem. Jeg får nesten dårlig samvittighet for at han er så lite der :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For et herlig uttrykk! :D

De har visst noen bra men dyre på apoteket og hos ammehjelpen. :)

Og ja - plutselig vet man hvordan det må føles å ha store silikoninnlegg! :P

Jeg kjente aldri mine så det var bare sånn jeg (eller i starten kun jordmor) oppdaget dem. :)

Johanne foretrekker også å ligge på siden. (Hun kan sove på ryggen også da.)

Igår ble hun en måned gammel (gratulerer til Tuva idag!) men jeg rakk ikke skrive noe om det for hun sov nesten ikke hele dagen.

Vi var også på barseltreff og hadde om førstehjelp, supernyttig! Kanskje jeg kan skrive mer om hva vi lærte senere. :)

Herlige bilder av Tuva Marie idag også! :wub:

Tuva hilser og sier takk! (selv om det strengt tatt er i morgen hun blir 4 uker :))

Får litt dårlig samvittighet nå, siden Johanne nesten ikke sov i går, men vi har hatt to så utrolig fine dager nå! (Kan jo nevne hun har hatt to ikke så utrolig fine foregående dager i helgen...)

I går var vi faktisk på hundetrening, jeg tenkte som så at om hun ikke vil sove i vogna så har vi i hvert fall vært sosiale, men da vi kom dit var det ei som så gjerne ville trille tur ( :| ), så da ble det litt trening på meg og hunden :) Litt amming og skifting i bilen selfølgelig, tror noen av de andre ikke heeelt forsto at jeg gadd dra på trening i det hele tatt men :) Da vi kom hjem sovnet hun i sin egen seng ved 23, og jeg fikk til og med hengt opp klær og lagt meg selv før tolv! :o (Alle andre kvelder uten mannen har jeg ikke fått lagt henne før 2, og så skal jo bikkja ut, og jeg bør jo helst få litt mat etc jeg og....).

I dag startet dagen rolig og fin etter to nattamminger og opp klokken ni, T lå på et håndkle og så på at jeg dusjet, så så hun på at jeg laget frokost til meg selv, så lå vi og snakket masse sammen på et teppe før det var tid for litt barselyoga som hun sov seg igjennom avbrutt av en liten matpause. Mammaene fikk til og med tid til en kaffekopp etter yogaen før vi dro hjem, jeg satte på babycallen og fikk luftet bikkja, laget mat mens jeg fikk ryddet litt her og til og med spist mat før hun våknet! :icon_confused: Nå ligger hun å sover igjen :| Altså, noe så utrolig deilig, jeg har det semiryddig OG rene klær!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ooh, ooh! H hadde også et par sånne "synge til Jesus"-tryner. :D

8572741786_b32eb048bf_z.jpg

Angående barnehage så er det veldig positivt for vår del. H stortrives der og han får ting der som vi ikke kan tilby hjemme på mange plan egentlig. Blir det lange perioder uten barnehage så merker jeg det godt på ham, han kjeder seg og blir fortere sur. Helt ærlig, jeg tror han blir dritt lei av å tråkke oppå oss hele tiden også, og jeg tenker egentlig at det bare er sunt. Vi finner på mange aktiviteter sammen, har flere andre barn vi møter på jevnlig basis. Både i nabolaget, i familien og i vennekretsen Men det vil aldri kunne bli helt som i en barnehage. Det er plusser og minuser med alt her i verden, slik er det også med barnehage. Personlig føler jeg vi har funnet en god balanse i forhold til antall timer i barnehage og hjemme som vi trives med alle sammen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ooh, ooh! H hadde også et par sånne "synge til Jesus"-tryner. :D

8572741786_b32eb048bf_z.jpg

Angående barnehage så er det veldig positivt for vår del. H stortrives der og han får ting der som vi ikke kan tilby hjemme på mange plan egentlig. Blir det lange perioder uten barnehage så merker jeg det godt på ham, han kjeder seg og blir fortere sur. Helt ærlig, jeg tror han blir dritt lei av å tråkke oppå oss hele tiden også, og jeg tenker egentlig at det bare er sunt. Vi finner på mange aktiviteter sammen, har flere andre barn vi møter på jevnlig basis. Både i nabolaget, i familien og i vennekretsen Men det vil aldri kunne bli helt som i en barnehage. Det er plusser og minuser med alt her i verden, slik er det også med barnehage. Personlig føler jeg vi har funnet en god balanse i forhold til antall timer i barnehage og hjemme som vi trives med alle sammen.

Hjelpes, så annerledes han så ut på det bildet! Men dritbra bilde da :)

På tide å finne fram speilrefleksen kjenner jeg, for disse bildene hadde vært konge om det ikke var mobilkvalitet på dem :(

IMAG0247_zps93660ab7.jpg

IMAG0241_zps9ade8274.jpg

IMAG0243_zps1cb1d52d.jpg

Og her er guttungen med fine converse fra tante Mari :) Litt uklart på ene foten, men det er fordi han løper så fort :aww:

2013-03-17173911_zps9f69a221.jpg

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sonenbabyene er sååå fine!!

Blir ekstra trist at min er blitt så stor :(

Var på besøk i ny barnehage. Det ser ut som han havner i en mellomavdeling med 4 voksne og 15 barn. Da skjønte jeg litt mer. Han blir da en av de eldste i den gruppa.

De var veldig usikre siden den barnegruppa har en stor overvekt av gutter, men siden A fortsatt vil trenge å sove på dagen passer han best inn der. Han kan passere for jente også han forsåvidt :P

Jeg likte veldig godt at avdelingen hadde 3 rom. Et fellesrom, et rolig lek - rom ( kjøkken, utkledning, dukker etc) og er vill og gal-rom. Det er grinder i mellom rommene , men barna styrer det selv.

A blir eneste nye barnet i høst.

Jeg er fortsatt skuffet , men fikk et bra inntrykk egentlig. Det er bare dette med skolekretsen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bare dette med skolekretsen...

Du, er ikke barn ganske tilpasningsdyktige da? Sånn i det store og hele? Jeg kjente ingen da jeg begynte på seksårsen (tilsvarende førsteklasse, jeg var i det siste kullet som var sju år da jeg begynte på skolen - alle som gikk sammen på seksårsen begynte på samme skole), ettersom jeg fikk barnehageplass nært mammas jobb og ikke hjemmet vårt (i den barnehagen gikk jeg uansett bare ett år, før det bodde vi i et annet fylke). Det tok da ikke lang tid før jeg ble kjent med de andre ungene likevel - vi var flere som ikke kjente noen andre eller kanskje bare et par stykker.

Dessuten er det vel bare vanligere og vanligere at familier flytter mens barna er i barnehagealder, mellom barnehage og skole og i løpet av skolegangen. Det går seg da som oftest til.

For øvrig har sonisene veldig fine barn! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er en kjempefordel å ha muligheten til å kjenne noen når man tar den store overgangen fra barnehagen til skole. Med mindre A endrer personlighet (noe de gjerne gjør), vil han føle veldig på det å ikke kjenne noen. På den annen side vil han kanskje allerede ligge foran de andre i klassen faglig, så det er ikke sikkert han blir liggende i bakkant der pga usikkerhet. Med mindre noe endrer seg, og igjen: det gjør det gjerne.

Ida: jeg er ganske sikker på at han vil trenge det. Han sover 1, 5t på dagen nå og sovner uten problemer kl 19. Får han ikke nok søvn på dagen er han umulig å legge på kvelden. Det kan endre seg brått, men jeg tviler.

Jeg er jo i tillegg veldig for en dupp på dagtid, selv vi voksne har vel egentlig behov for det fra naturens side mener mange.

Tenk bare da på de små som skal vokse samtidig som de har en slitsom "arbeidsdag".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi vært på ultralyd (den ordinære). Og fått bekreftet to gutter! Jordmor var overhodet ikke i tvil. Så vi er i full gang med å krangle om navn, og det ER så vanskelig! Har også fått bekreftet en gang for alle at de er eneggede. Terminen ble justert med hele to dager. Heretter skal jeg på kontroll hver 14. dag.

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi vært på ultralyd (den ordinære). Og fått bekreftet to gutter! Jordmor var overhodet ikke i tvil. Så vi er i full gang med å krangle om navn, og det ER så vanskelig! Har også fått bekreftet en gang for alle at de er eneggede. Terminen ble justert med hele to dager. Heretter skal jeg på kontroll hver 14. dag.

Oioioi! Dette blir spennende! Her blir det liv i heimen! Det er noe helt eget i å se eneggede altså, noe vakkert og fascinerende.

Jeg har skiftet bæsjebleier for første gang på et år tror jeg? Omgangssyke. I begge ender. Herregud, jeg er glad jeg hadde bleier liggende. Men det ser ut til å ha roet seg veldig nå. Han spiser og drikker litt nå.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...