Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet
Ida er god på rare smileys :lol:

Som tidligere presisert, så vokser de på trærne her ute i Enebakk :lol:

  • Like 1
Skrevet
for dere verpesyke ksn jeg fortelle at vi i går hadde en sånn da... En sånn dag som endte med at guttungen fikk en flytur opp i senga 30min før normalt fordi mammaen rett og slett ikke orket mer. En sånn dag hvor alt er krangling, blir galt og man føler seg som verdens mest mislykkede mor. I dag er han verdens søteste igjen.

Jeg passet på å fortelle han hvpr glad jeg var i han før han sovnet da, sånt tror jeg er viktig uansett hvordan han har oppført seg.

Jeg er jo glad jo han uansett, jeg blir bare så fryktelig sliten noen ganger. ..

Jeg tror det er KJEMPEviktig. Mamma gjorde alltid det med meg. Selv om hun var sint/lei så passet hun alltid på å si at hun var glad i meg før jeg sov. Og jeg husker faktisk hvilken trygghet det ga fra jeg var ganske liten. Og jeg husker et par ganger jeg virkelig tråkket over grensa og var umulig (da var jeg jo eldre enn han din, men) og jeg var kjempelei meg og redd mamma var sint på meg for alltid. Men hun kom alltid inn og sa hun var glad i meg, og da var det ok.

Håper dere får en bedre dag i dag :)

Soelvd: Kjenn i nakken hennes. Da får du en liten indikasjon på kulde og varme forholdene hos henne. Ikke ut under 0 grader blir litt vel i hysteriske laget for min del... -5 og nedover ja, men fra 0 til -5 er det strengt tatt bare å kle godt på. Hele familien har godt av frisk luft :) Så sjuh, ut med deg!

Ja, jeg syntes også 0 var litt hysterisk. Men nå mente hun akkurat de første dagene altså, ikke for evig og alltid. Kanskje er det også forskjell på øst og vestlandet ang luftfuktighet? Eller?

Og ja. Vi har godt av frisk luft, lett å strande litt inne kjenner jeg. ;)

Mamma, pappa og søster kommer fredag til søndag, jeg gleder meg villt. Det er dessuten meldt KNALLvær, så da blir det masse trilleturer :D

Føding er langtekkelige greier igrunn. Til å være halvmoden er jeg jammen meg treigstarta :P

Ååh. Stå på!

I natt sov Tuva først tre timer, så hele 5 1/2. Nå skal hun jo liksom spise hver 4. time, minst, men om jeg vekker henne for å gi henne mat så blir hun bare liggende og surre, jeg klarer ikke vekke henne skikkelig. Så blir jeg sår og fæl i stede. Er det SÅ viktig? Hun spiser seg mett, er glad og fornøyd og jeg har nok melk.

Skrevet

Ja, jeg syntes også 0 var litt hysterisk. Men nå mente hun akkurat de første dagene altså, ikke for evig og alltid. Kanskje er det også forskjell på øst og vestlandet ang luftfuktighet? Eller?

0?! Jøss, hvor lenge skal det gjelde? Her er det 10 minus som er grensa på helt små, og 15 minus på "barnehagebarn" - Kan vi ikke gå ut i minusgrader så ender jeg jo opp med å holde ungen inne fra oktober til mai her. Det blir jo ikke helt holdbart hverken for oss eller ungen. 10 - 15 minus er derimot greie grenser.

Skrevet
0?! Jøss, hvor lenge skal det gjelde? Her er det 10 minus som er grensa på helt små, og 15 minus på "barnehagebarn" - Kan vi ikke gå ut i minusgrader så ender jeg jo opp med å holde ungen inne fra oktober til mai her. Det blir jo ikke helt holdbart hverken for oss eller ungen. 10 - 15 minus er derimot greie grenser.

Ja, det er det jeg har tenkt hele tiden. Svigesøster snakker også om 0 grader. Men jeg som har vokst opp på østlandet skjønner ingenting, for hadde vi bodd der måtte jo ungen vært inne helt til sommern omtrent :P Men 0 grader var de første dagene, altså, hun var jo bare drøye 2 døgn når vi reiste fra sykehuset. Men jeg tenker vi får bruke sunn fornuft. Og uansett er det plusgrader :D

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror det er KJEMPEviktig. Mamma gjorde alltid det med meg. Selv om hun var sint/lei så passet hun alltid på å si at hun var glad i meg før jeg sov. Og jeg husker faktisk hvilken trygghet det ga fra jeg var ganske liten. Og jeg husker et par ganger jeg virkelig tråkket over grensa og var umulig (da var jeg jo eldre enn han din, men) og jeg var kjempelei meg og redd mamma var sint på meg for alltid. Men hun kom alltid inn og sa hun var glad i meg, og da var det ok.

Håper dere får en bedre dag i dag :)

Ja, jeg syntes også 0 var litt hysterisk. Men nå mente hun akkurat de første dagene altså, ikke for evig og alltid. Kanskje er det også forskjell på øst og vestlandet ang luftfuktighet? Eller?

Og ja. Vi har godt av frisk luft, lett å strande litt inne kjenner jeg. ;)

Mamma, pappa og søster kommer fredag til søndag, jeg gleder meg villt. Det er dessuten meldt KNALLvær, så da blir det masse trilleturer :D

Ååh. Stå på!

I natt sov Tuva først tre timer, så hele 5 1/2. Nå skal hun jo liksom spise hver 4. time, minst, men om jeg vekker henne for å gi henne mat så blir hun bare liggende og surre, jeg klarer ikke vekke henne skikkelig. Så blir jeg sår og fæl i stede. Er det SÅ viktig? Hun spiser seg mett, er glad og fornøyd og jeg har nok melk.

Vi var ikke så nøye på å gi E mat hver tredje time så lenge hun la på seg og spiste godt de andre måltidene. Og her var det noen minusgrader når E var nyfødt, men vi tok henne med ut likevel :)

  • Like 2
Skrevet

Da jeg hadde nyfødt desemberbarn i 1984, skulle de ikke ut de første 6 ukene. Etter skulle de ikke ut om det var kaldere enn - 10. Men her gjelder det jo å bruke sjønn :) Rått møkkavær med sno og sludd, kan være kaldere enn ti i nydelig vintervær, ikke sant? :) Fint at de nyfødte kan være ute fra de er bittesmå nå, men det er lov å bruke hodet. Husk de kommer fra et miljø på stabile 37, derfra ut i romtemperatur og så skal de små lungene trekke inn vinterluft sånn ca direkte hiver07.gif

  • Like 3
Skrevet
I natt sov Tuva først tre timer, så hele 5 1/2. Nå skal hun jo liksom spise hver 4. time, minst, men om jeg vekker henne for å gi henne mat så blir hun bare liggende og surre, jeg klarer ikke vekke henne skikkelig. Så blir jeg sår og fæl i stede. Er det SÅ viktig? Hun spiser seg mett, er glad og fornøyd og jeg har nok melk.

Nei altså, de sier jo så mangt om selvstyrt amming.. Vi fikk beskjed om at hun kunne få sove i fred mellom midnatt og 06, men ellers måtte ha tilbud om mat hver tredje time. Men jeg fulgte aldri det der noe slavisk, og det ble fort sånn at hun fikk mat når hun ba om det, og ellers maste vi ikke noe med det.

Jeg tenker at du skal la henne sove, og spise når hun ber om mat selv. Som du sier, det blir bare styr av de måltidene hun får når du skal vekke henne, da er det vel mye bedre at hun spiser skikkelig når hun først spiser.

Dere skal vel ha ukes-kontroll med helsesøster, da kan du jo revurdere ammerutinene hvis hun ikke legger på seg i den farta hun bør :)

  • Like 3
Skrevet

Det er mye nytt man må kunne når man får barn skjønner jeg :P Jeg lever i lykkelig uvitenhet over sånt en stund til og er glad jeg får et vårbarn :) Veldig glad for at det er en skokk med mammaer her inne man kan spørre om råd :heart: Nå koser jeg meg med følelsen av at det poppes popcorn i magen :)

  • Like 4
Skrevet

Bursdagen til Soph går litt rolig for seg idag. Vi var innom ikea og kjøpte bursdaggavene, hun fikk bord og stol, krittavl og noen ikea leker som hun fikk plukke ut selv- Så tror hun er fornøyd!

Nå kjenner jeg at jeg er lei av å gå gravid. Er så styr med alt :P Gleder meg til å få han ut... Hundetrening ikveld, også klarte jeg igår å være med på en aketur på nærmest 3 km! Rart hvordan kroppen min er i fysisk bedre form nå enn for feks 3-4 uker siden.... Da hadde jeg dødd av samme turen som igår, kiro og fysio er bestevennene mine :lol:

  • Like 5
Skrevet

Gratulerer så utrolig mye med jenten deres, Marie og Øivind! Nydelig navn :heart: Min bestemor het Aud Johanna :)

--

Jeg passet en gutt på 11 mnd. på barneparkeringen på Treningssenteret i litt over en time idag. Herregud, det der er ikke godt for meg... Han var litt sjenert til å begynne med, men når han ikke ville leke mer så grein han litt og strakk armene mot meg og ville bli løfta. Da fikk han sitte på hoften og vi så på alle lastebilene som kjørte utenfor vinduet.

Baby på hofta :heart: Jeg kjente jeg likte det kjempe godt, og kunne veldig gjerne ha hatt en slik på fulltid altså... Synd gubben ikke er helt enig :shocked:

Igår var det en 3 åring inne, og det var ikke gale det heller. Barn altså :wub:

  • Like 1
Skrevet

Mamman og pappan min sa også alltid til meg at de var glad i meg , selv om jeg var rampete :P

Og med lærte jeg at jeg kunne kødde det til så mye jeg bare ville og de var fortsatt glad i meg :lol:

Skrevet

Hver kveld forteller jeg H at jeg er glad i ham og at jeg synes han er verdens aller beste gutt, det uansett om dagen har vært god, dårlig eller helt middelmådig.

Og da jeg hentet han fra barnehagen i dag og jeg fikk en kjempeivrig og glad liten gutt rundt halsen og en diger smask på truten, så fikk han høre det en ekstra gang gitt. De ekstra gangene er daglig de også når jeg tenker meg om. :)

I dag har vi kastet snøball på hverandre, "bakt" (les ødelagt) sjokoladekake til verdens beste pappa, snikblåst ut lys, sunget hele bursdagssangen (med "pappa!" på enden av hver strofe, til og med "gratulerer kjære pappa. Pappa!" :aww: ) og nå er lillegutt godt parkert i drømmeland. Jeg skal kose meg med strikketøy og Walking Dead.

De gode dagene er jammen bra herlige!

  • Like 6
Skrevet

Det der med at barna får vite at man er glad i dem /elsker dem er viktig!
Jeg sier til de begge at jeg er glad i dem ørten ganger hver dag og gir dem en kjempekos hver gang (som vi kaller kæbæ).
Innimellom sier jeg også at jeg elsker dem, selvom jeg er mer komfortabel med "glad i" (er nok noe med hva man selv har vokst opp med?) Jeg synes dog det er viktig at de også lærer seg de ordene.

Nå gleder jeg meg til flere nyfødtbilder!

Begge mine ligger pent og sover :wub:

Skrevet

I dag har dagen vært bare god! Jeg fant en kaptein sabeltann myldrebok med bokstav-jakt på Meny , så det ble litt sen innsovning :)

Jeg vokste egentlig ikke opp med fryktelig mange kjærlighetserklæringer , men jeg følte meg forsåvidt trygg fordet. Ask får høre det hele tiden uansett ( hans første hele setning var " jei ei ga i dei mamma ") , men det føles ekstra viktig etter en dårlig dag . Jeg har alltid vært nøye på at han skal sovne fornøyd og trygg.

I morgen skal jeg først til legen ( lurer på om jeg har fått senebetennelse i skulderen? ) og så besøke barnehage så da har A fri og blir med. Er veldig spent på det besøket. Og fødselen til ElZorro!

Skrevet
Håper det går bra med Elzorro..

Ja, man vil ikke mase, folk skal få føde i fred, liksom, men samtidig blir man jo så spent og bekymret :) Vet vi litt for mye om hverandre til tider her, kanskje? :lol:

  • Like 4
Skrevet
Ja, man vil ikke mase, folk skal få føde i fred, liksom, men samtidig blir man jo så spent og bekymret :) Vet vi litt for mye om hverandre til tider her, kanskje? :lol:

Ja her ønsker man jo hverandre bare alt det beste så det bare blir sånn :)

  • Like 1
Skrevet

En fødsel kan jo ta sin tid liksom, min startet 24 og A er født 26...

Den var ikke unormalt lang egentlig, det var bare fordelingen på de forskjellige fasene som ble litt unormal :P

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...