Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

for dere verpesyke ksn jeg fortelle at vi i går hadde en sånn da... En sånn dag som endte med at guttungen fikk en flytur opp i senga 30min før normalt fordi mammaen rett og slett ikke orket mer. En sånn dag hvor alt er krangling, blir galt og man føler seg som verdens mest mislykkede mor. I dag er han verdens søteste igjen.

Jeg passet på å fortelle han hvpr glad jeg var i han før han sovnet da, sånt tror jeg er viktig uansett hvordan han har oppført seg.

Jeg er jo glad jo han uansett, jeg blir bare så fryktelig sliten noen ganger. ..

Jeg tror det er KJEMPEviktig. Mamma gjorde alltid det med meg. Selv om hun var sint/lei så passet hun alltid på å si at hun var glad i meg før jeg sov. Og jeg husker faktisk hvilken trygghet det ga fra jeg var ganske liten. Og jeg husker et par ganger jeg virkelig tråkket over grensa og var umulig (da var jeg jo eldre enn han din, men) og jeg var kjempelei meg og redd mamma var sint på meg for alltid. Men hun kom alltid inn og sa hun var glad i meg, og da var det ok.

Håper dere får en bedre dag i dag :)

Soelvd: Kjenn i nakken hennes. Da får du en liten indikasjon på kulde og varme forholdene hos henne. Ikke ut under 0 grader blir litt vel i hysteriske laget for min del... -5 og nedover ja, men fra 0 til -5 er det strengt tatt bare å kle godt på. Hele familien har godt av frisk luft :) Så sjuh, ut med deg!

Ja, jeg syntes også 0 var litt hysterisk. Men nå mente hun akkurat de første dagene altså, ikke for evig og alltid. Kanskje er det også forskjell på øst og vestlandet ang luftfuktighet? Eller?

Og ja. Vi har godt av frisk luft, lett å strande litt inne kjenner jeg. ;)

Mamma, pappa og søster kommer fredag til søndag, jeg gleder meg villt. Det er dessuten meldt KNALLvær, så da blir det masse trilleturer :D

Føding er langtekkelige greier igrunn. Til å være halvmoden er jeg jammen meg treigstarta :P

Ååh. Stå på!

I natt sov Tuva først tre timer, så hele 5 1/2. Nå skal hun jo liksom spise hver 4. time, minst, men om jeg vekker henne for å gi henne mat så blir hun bare liggende og surre, jeg klarer ikke vekke henne skikkelig. Så blir jeg sår og fæl i stede. Er det SÅ viktig? Hun spiser seg mett, er glad og fornøyd og jeg har nok melk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg syntes også 0 var litt hysterisk. Men nå mente hun akkurat de første dagene altså, ikke for evig og alltid. Kanskje er det også forskjell på øst og vestlandet ang luftfuktighet? Eller?

0?! Jøss, hvor lenge skal det gjelde? Her er det 10 minus som er grensa på helt små, og 15 minus på "barnehagebarn" - Kan vi ikke gå ut i minusgrader så ender jeg jo opp med å holde ungen inne fra oktober til mai her. Det blir jo ikke helt holdbart hverken for oss eller ungen. 10 - 15 minus er derimot greie grenser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

0?! Jøss, hvor lenge skal det gjelde? Her er det 10 minus som er grensa på helt små, og 15 minus på "barnehagebarn" - Kan vi ikke gå ut i minusgrader så ender jeg jo opp med å holde ungen inne fra oktober til mai her. Det blir jo ikke helt holdbart hverken for oss eller ungen. 10 - 15 minus er derimot greie grenser.

Ja, det er det jeg har tenkt hele tiden. Svigesøster snakker også om 0 grader. Men jeg som har vokst opp på østlandet skjønner ingenting, for hadde vi bodd der måtte jo ungen vært inne helt til sommern omtrent :P Men 0 grader var de første dagene, altså, hun var jo bare drøye 2 døgn når vi reiste fra sykehuset. Men jeg tenker vi får bruke sunn fornuft. Og uansett er det plusgrader :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er KJEMPEviktig. Mamma gjorde alltid det med meg. Selv om hun var sint/lei så passet hun alltid på å si at hun var glad i meg før jeg sov. Og jeg husker faktisk hvilken trygghet det ga fra jeg var ganske liten. Og jeg husker et par ganger jeg virkelig tråkket over grensa og var umulig (da var jeg jo eldre enn han din, men) og jeg var kjempelei meg og redd mamma var sint på meg for alltid. Men hun kom alltid inn og sa hun var glad i meg, og da var det ok.

Håper dere får en bedre dag i dag :)

Ja, jeg syntes også 0 var litt hysterisk. Men nå mente hun akkurat de første dagene altså, ikke for evig og alltid. Kanskje er det også forskjell på øst og vestlandet ang luftfuktighet? Eller?

Og ja. Vi har godt av frisk luft, lett å strande litt inne kjenner jeg. ;)

Mamma, pappa og søster kommer fredag til søndag, jeg gleder meg villt. Det er dessuten meldt KNALLvær, så da blir det masse trilleturer :D

Ååh. Stå på!

I natt sov Tuva først tre timer, så hele 5 1/2. Nå skal hun jo liksom spise hver 4. time, minst, men om jeg vekker henne for å gi henne mat så blir hun bare liggende og surre, jeg klarer ikke vekke henne skikkelig. Så blir jeg sår og fæl i stede. Er det SÅ viktig? Hun spiser seg mett, er glad og fornøyd og jeg har nok melk.

Vi var ikke så nøye på å gi E mat hver tredje time så lenge hun la på seg og spiste godt de andre måltidene. Og her var det noen minusgrader når E var nyfødt, men vi tok henne med ut likevel :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg hadde nyfødt desemberbarn i 1984, skulle de ikke ut de første 6 ukene. Etter skulle de ikke ut om det var kaldere enn - 10. Men her gjelder det jo å bruke sjønn :) Rått møkkavær med sno og sludd, kan være kaldere enn ti i nydelig vintervær, ikke sant? :) Fint at de nyfødte kan være ute fra de er bittesmå nå, men det er lov å bruke hodet. Husk de kommer fra et miljø på stabile 37, derfra ut i romtemperatur og så skal de små lungene trekke inn vinterluft sånn ca direkte hiver07.gif

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I natt sov Tuva først tre timer, så hele 5 1/2. Nå skal hun jo liksom spise hver 4. time, minst, men om jeg vekker henne for å gi henne mat så blir hun bare liggende og surre, jeg klarer ikke vekke henne skikkelig. Så blir jeg sår og fæl i stede. Er det SÅ viktig? Hun spiser seg mett, er glad og fornøyd og jeg har nok melk.

Nei altså, de sier jo så mangt om selvstyrt amming.. Vi fikk beskjed om at hun kunne få sove i fred mellom midnatt og 06, men ellers måtte ha tilbud om mat hver tredje time. Men jeg fulgte aldri det der noe slavisk, og det ble fort sånn at hun fikk mat når hun ba om det, og ellers maste vi ikke noe med det.

Jeg tenker at du skal la henne sove, og spise når hun ber om mat selv. Som du sier, det blir bare styr av de måltidene hun får når du skal vekke henne, da er det vel mye bedre at hun spiser skikkelig når hun først spiser.

Dere skal vel ha ukes-kontroll med helsesøster, da kan du jo revurdere ammerutinene hvis hun ikke legger på seg i den farta hun bør :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye nytt man må kunne når man får barn skjønner jeg :P Jeg lever i lykkelig uvitenhet over sånt en stund til og er glad jeg får et vårbarn :) Veldig glad for at det er en skokk med mammaer her inne man kan spørre om råd :heart: Nå koser jeg meg med følelsen av at det poppes popcorn i magen :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bursdagen til Soph går litt rolig for seg idag. Vi var innom ikea og kjøpte bursdaggavene, hun fikk bord og stol, krittavl og noen ikea leker som hun fikk plukke ut selv- Så tror hun er fornøyd!

Nå kjenner jeg at jeg er lei av å gå gravid. Er så styr med alt :P Gleder meg til å få han ut... Hundetrening ikveld, også klarte jeg igår å være med på en aketur på nærmest 3 km! Rart hvordan kroppen min er i fysisk bedre form nå enn for feks 3-4 uker siden.... Da hadde jeg dødd av samme turen som igår, kiro og fysio er bestevennene mine :lol:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så utrolig mye med jenten deres, Marie og Øivind! Nydelig navn :heart: Min bestemor het Aud Johanna :)

--

Jeg passet en gutt på 11 mnd. på barneparkeringen på Treningssenteret i litt over en time idag. Herregud, det der er ikke godt for meg... Han var litt sjenert til å begynne med, men når han ikke ville leke mer så grein han litt og strakk armene mot meg og ville bli løfta. Da fikk han sitte på hoften og vi så på alle lastebilene som kjørte utenfor vinduet.

Baby på hofta :heart: Jeg kjente jeg likte det kjempe godt, og kunne veldig gjerne ha hatt en slik på fulltid altså... Synd gubben ikke er helt enig :shocked:

Igår var det en 3 åring inne, og det var ikke gale det heller. Barn altså :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hver kveld forteller jeg H at jeg er glad i ham og at jeg synes han er verdens aller beste gutt, det uansett om dagen har vært god, dårlig eller helt middelmådig.

Og da jeg hentet han fra barnehagen i dag og jeg fikk en kjempeivrig og glad liten gutt rundt halsen og en diger smask på truten, så fikk han høre det en ekstra gang gitt. De ekstra gangene er daglig de også når jeg tenker meg om. :)

I dag har vi kastet snøball på hverandre, "bakt" (les ødelagt) sjokoladekake til verdens beste pappa, snikblåst ut lys, sunget hele bursdagssangen (med "pappa!" på enden av hver strofe, til og med "gratulerer kjære pappa. Pappa!" :aww: ) og nå er lillegutt godt parkert i drømmeland. Jeg skal kose meg med strikketøy og Walking Dead.

De gode dagene er jammen bra herlige!

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der med at barna får vite at man er glad i dem /elsker dem er viktig!
Jeg sier til de begge at jeg er glad i dem ørten ganger hver dag og gir dem en kjempekos hver gang (som vi kaller kæbæ).
Innimellom sier jeg også at jeg elsker dem, selvom jeg er mer komfortabel med "glad i" (er nok noe med hva man selv har vokst opp med?) Jeg synes dog det er viktig at de også lærer seg de ordene.

Nå gleder jeg meg til flere nyfødtbilder!

Begge mine ligger pent og sover :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har dagen vært bare god! Jeg fant en kaptein sabeltann myldrebok med bokstav-jakt på Meny , så det ble litt sen innsovning :)

Jeg vokste egentlig ikke opp med fryktelig mange kjærlighetserklæringer , men jeg følte meg forsåvidt trygg fordet. Ask får høre det hele tiden uansett ( hans første hele setning var " jei ei ga i dei mamma ") , men det føles ekstra viktig etter en dårlig dag . Jeg har alltid vært nøye på at han skal sovne fornøyd og trygg.

I morgen skal jeg først til legen ( lurer på om jeg har fått senebetennelse i skulderen? ) og så besøke barnehage så da har A fri og blir med. Er veldig spent på det besøket. Og fødselen til ElZorro!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det går bra med Elzorro..

Ja, man vil ikke mase, folk skal få føde i fred, liksom, men samtidig blir man jo så spent og bekymret :) Vet vi litt for mye om hverandre til tider her, kanskje? :lol:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...