Den store baby(og barne)tråden <3

[Guest 2ne]

Arver hun genene mine skal jeg ikke se bort ifra at jeg får en av de få ungene som gjør det der. Jeg har alltid hatt mine meninger og vist de tydelig

Jeg pleier å erte venninna mi med det jeg, hun har en 3 (straks 4) år gammel frøken som har arvet morens temperament. Det fine med sånt er jo at man forstår de jo

Heljar har hatt en fin dag i dag. Vi to dro opp til bestis som har L på samme alder. Vi var ute (-21 grader i dag! BRRR!! ) med akebrett en tur, dro på butikken og spiste middag. På vei hjem kastet han opp to ganger i bilen. Jeg tenker omgangssjuka, og når han kommer hjem er han blek og veldig sliten. Men etter det har det ikke vært noe, han har heller ikke hatt diare, og han sovnet på et blunk da jeg la ham.

Vi kjørte med tilhenger på vei hjem, kan det være at han ble bilsjuk? Tilhengeren er nemlig høy så han hadde ikke noe sikt bak. Jeg har hørt om barn som blir bilsyke når de sitter bakovervent og de når en viss alder. Noen som vet noe om dette?

Det kan være omgangssjuke, begge mine har vært sånn et par ganger, kastet opp voldsomt et par ganger, sovet et par timer, så har de vært friske og fine igjen. Men det kan være bilsjuke også, altså.. Jeg hadde bare ikke fraskrevet omgangssjuke helt, det går visst mye av det om dagen?

Jeg har forøvrig aldri stirret forelsket inn i babyene mines øyne, selv om jeg har hatt en følelse av å være forelsket i de. Jeg er ikke en sånn type mamma, og jeg tenker egentlig at de av oss som ikke er sånn, vi forteller ikke så mye om det, og da virker det sikkert som en selvfølge at man skal være klissete og rosa. Hva skal vi si, liksom? At vi likte å gjøre andre ting enn å leke med ungene våre? Men jeg tror det er mer vanlig enn hva som kommer frem, det er bare ikke politisk korrekt å si at man ikke blir totalt og fullstendig oppslukt av barna sine.

[Symra&Pippin]

Dobbelpostere ruler gata!

Her er sønnen min. Den fine, gode, pølblete, vågale, flotte, empatiske, intelligente og herlige sønnen min!

Søt og fin

Så utrolig nydelig gutt!

Det er veldig morsomt å følge denne tråden når man er i bestemoralderen! Jeg har nok glemt det som var vanskelig og husker veldig godt det som var fantastisk, på samme måte som man glemmer den vonde delen av en fødsel. Jeg husker at vi aldri hadde penger, men det hadde ingen av vennene mine heller, vi var fattige studenter alle sammen, og lånte penger til brød og ost av hverandre. Her er mine babyer:

[Gjest]

FØD DA FOLKENS

Seriøst, jeg tenker på dere hele tiden. Gleder meg til å se hva dere popper ut

Takk og enig!

Begynner å bli tullete!

For å balansere det litt, så jeg er den enste som har kommet til termin og det er veldig vanlig å gå en uke over som førstegangs...

Men vi skrur nok opp forventningene og hauser hverandre opp litt her inne

[soelvd]

Det hadde vært fantastisk så må jo bare prøve!

Ja, jeg tror nok bare vi må det. Da går vi for 10. februar-babyer!

Jeg pleier å erte venninna mi med det jeg, hun har en 3 (straks 4) år gammel frøken som har arvet morens temperament. Det fine med sånt er jo at man forstår de jo

Forstår ja. Men det gjør neppe saken bedre

[Marthe]

Nå er prinsessa blitt 3 mnd, og det har skjedd så mye! Hun er mye mer våken, har mye mer "språk", og ikke minst så har hun blitt lang

Jepp, jeg er stolt tante

[Gjest]

Nå har Mari ødelagt alt, hvis jeg noen gang skal ha barn så vil jeg ha en Heljar

[Gjest]

For en nydelig gutt du har, Mari!

[Red Merle]

Jeg synes de er flott at dere forteller om både posetive, og negativer opplevelser rundt dette med å få barn. I den staige værpesjuke tilstanden jeg befinner meg i om dagen, så er det flott å få høre litt om virkeligheten slik de er.. Og ikke bare 'rosamammablogger' der alt er bare fryd og gammen. Fortsett slik!

Er såå spendt på alle dere som snart skal føde! Ønsker dere alt hell og lykke dere kan få ! Ikke glem å pose babybilder

Og alle barnebildene her, de er like vakre alle sammen!

[Tricolor]

Jeg syntes alt var tungt etter første fødsel. Var glad i ungen, men inni meg var det bare mørkt. Han var ikke særlig urolig, men likevel så var jeg ikke skikkelig glad. Første gangen jeg skulle sove alene med ham var jeg vettaskremt, var livredd for at jeg skulle gjøre ham noe. Følte meg vel ikke helt "normal" før det var gått nærmere et år, og da var jeg godt i vei med nr. 2

Har heller aldri vært sånn rosa dullemor, selv om jeg trodde jeg kom til å bli det.

Men ungene har nå blitt ganske harmoniske likevel, tror jeg.

[Mud]

Takk for det! Sånt er veldig koselig å høre. Jeg tenker at han gjerne må ha en litt uheldig fjortisperiode sånn sett, med kviser og altfor lange lemmer eller noe, for han eier ikke impulskontroll, skamvett eller selvbegrensninger. Sånn med tanke på om han skulle bli populær blant damene, det hadde nok neppe vært det beste for ham. Eller damene.

Det kan jo hende de forandrer seg litt tenker jeg.

A er jo fryktelig sjarmerende for voksne nå som han er 2 år, men en fjortiss som blir opprørt hvis noen har beina på bordet, frustrert hvis noen teller feil og formulerer seg som en gamlis blir neppe populær på skolen Heldigvis har han tonnevis med humor , får håpe det redder han hehe...

Tricolor: jeg var også mye redd det første året. Jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv. Dessverre har jeg fått barnedødsfall litt for nært innpå , og jeg kunne våkne i lammende angst for at han var død. Jeg er fortsatt redd for å miste han. Jeg klarer ikke ha den 'det skjer ikke meg'- holdningen siden jeg har sett det skje med folk jeg kjenner . Så urettferdig og meningsløst at det er umulig å forholde seg til.

Men jeg hadde mange mange rosa øyeblikk altså. Flere enn jeg trodde jeg kom til å få. Øyeblikk hvor jeg ikke klarte å puste normalt fordi han var så altfor altfor vakkerog utrolig nok min. Det har jeg enda... Jeg blir iikke mindre forelsket med årene. Jeg gruer meg til han blir fjortiss og jeg ikke kan kosemose og nusse over hele han lengre. Det skulle tatt seg ut

[Mud]

http://mobil.aftenposten.no/nyheter/iriks/Vil-ha-flere-slapp-av-foreldre-7115769.html Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

[Yodel]

M var kolikk barn, så kan relatere til enorm frustrasjon. Husker en gang jeg var alene med en 2 åring og ett kolikk barn som var dypt ulykkelig. Selv hadde jeg over 40 i feber og klarte knapt å snakke eller løfte babyen. Det er noe av det værste jeg har opplevd tror jeg. Heldigvis var det bare for en mindre periode (ca en mnd) men det å ha et barn som skriker rundt 8 t i døgnet tar virkelig alt av krefter. M har heller aldri trengt no særlig med søvn. Sluttet med soving på dagen ved 16 mnd, og sover nå rundt 10-11 timer om natta. Men jeg har vært heldig og sluppet fødselsdep. Og annet, og hele tiden vært lidenskapelig og tåpelig forelsket i mime barn. Selv under kolikktiden.

[Mud]

M var kolikk barn, så kan relatere til enorm frustrasjon. Husker en gang jeg var alene med en 2 åring og ett kolikk barn som var dypt ulykkelig. Selv hadde jeg over 40 i feber og klarte knapt å snakke eller løfte babyen. Det er noe av det værste jeg har opplevd tror jeg. Heldigvis var det bare for en mindre periode (ca en mnd) men det å ha et barn som skriker rundt 8 t i døgnet tar virkelig alt av krefter. M har heller aldri trengt no særlig med søvn. Sluttet med soving på dagen ved 16 mnd, og sover nå rundt 10-11 timer om natta. Men jeg har vært heldig og sluppet fødselsdep. Og annet, og hele tiden vært lidenskapelig og tåpelig forelsket i mime barn. Selv under kolikktiden.

hvordan sluttet dere med dagsoving? Har tenkt litt på det, men A blir skikkelig trøtt om dagen han. Han ber om å legge seg.. Og så er jeg så redd for at han ikke vil sove nok i døgnet. Men 11 timer sammenhengende ville vært veldig deilig i helgen altså...

[Anette]

Nå må soelvd og Marie snart rapportere innom!

[tm100021]

Loke; Vi har også sluttet med dagsoving, men hun bare bestemte seg for det selv. En dag var det bare slutt... Og etter det ligger hun bare å slapper av på sofaen, men nekter sengen

[Gjest]

Nå må soelvd og Marie snart rapportere innom!

Magen var steinhard / stram i flere timer i strekk igår kveld + vond. Så jeg ble ganske forhåpningsfull, men dessverre gikk det bare over en stund etter jeg la meg. Kraftigste kynner jeg har hatt hittil om ikke annet da.

[Cloudberry]

http://mobil.aftenposten.no/nyheter/iriks/Vil-ha-flere-slapp-av-foreldre-7115769.html Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Synes denne også er lesverdig.

Magen var steinhard / stram i flere timer i strekk igår kveld + vond. Så jeg ble ganske forhåpningsfull, men dessverre gikk det bare over en stund etter jeg la meg. Kraftigste kynner jeg har hatt hittil om ikke annet da.

[soelvd]

Fremdeles her jeg også etter en laaang natt. Jeg har så masse murringer at jeg blir gal. Det verker og gjør vondt som besatt i korsryggen og nederst i magen som stråler ned i lårene. I tillegg våkner jeg også i natt med et gisp når de verste kynnerne kommer. Prøvde meg på en paracet men det hjalp nada, så nå går jeg rundt og blir koko av vondtene i stede Gå, stå, ligge, sitte, det sitter like godt uansett. Det er nå man kan be mannen om en massasje for å få litt umiddelbar lindring i det minste?

Og dere to siste, hvor er dere (og Lill forsåvidt, men hun så jeg nettopp livstegn fra på face ).

Edit: Det ble så mye sutring at en skulle tro jeg var døden nær. Så ille er det ikke

[Garmen]

Jeg vil ha baby nå! :frantics:

[Mari]

Jeg har ikke hørt noe fra Garmen så jeg tror ikke det har skjedd noe der enda.

Takk for svar 2ne. Natten ble tyst og deilig lang, nå i dag har vi vært ute på akebrettet, vi har vært på kompisbesøk og nå duppes det kort. Så jeg tror ikke det er noe omgangssyke og tar ham i barnehagen i morgen. Håper ikke det er bilsyke heller for den saks skyld, jeg har ikke lyst til å snu setet på leeenge enda. Satser på den store tilhengeren er skylden.

Ang duppen så tror jeg du bare må la ham styre det selv, Loke. Vi er midt i å kutte ut duppen, om han dupper er 50/50, og han kan ikke sove med enn en halvtime før han må vekkes. Blir det lengre blir det krøll på natta. De dagene han ikke sover så går det greit og humøret er ikke dårlig (som regel), men han må legges tidligere da og vi starter leggerutinene i halv sju tiden. Da synges siste sang ca klokka sju.

Det høres ut som A trenger duppen enda. Skjønner at det er litt kjipt når han sover så kort på natta, pluss at man får litt andre muligheter på dagene når man ikke må regne inn duppen. Then again, jeg savner den gode heklepausen mindt på dagen altså.

Duppen i dag må tilbringes med å vaske spy ut av bilstolen. Oh, joy.

[Guest 2ne]

Men altså.. Kynnere som ikke går over når man begynte å gjøre noe, jeg trodde det var veer jeg?

Ikke for å gi noen falske forhåpninger altså Men jeg lurer på om jeg har skikkelig dårlig hukommelse (til mitt forsvar så skal det sies at det er 16 år siden jeg var høygravid ), for jeg kan ikke huske at kynnerene var så harde og vonde?

[Mari]

Jeg hadde vonde kynnere fra (senest) uke 30. Sånn typ stopp det du driver med-kynnere. Det var uansett aktivitet, eller inaktivitet for den saks skyld.

Når riene startet for meg var de kraftige og sterke fra begynnelsen, det var ingen tvil om at nå var ting i gang for min del.

Men man er jo så forskjellig. Andre får ikke kynnere i det hele tatt liksom.

Jeg føler sånn med dere nå altså. Jeg husker selv all usikkerheten om hva som var hva, kunne dette være noe, en sånn vondt har jeg ikke hatt før, etc etc. Man vet jo ikke hvordan det "skal" kjennes ut eller noe, og i tillegg er man så dritt lei liksom. Forvirrende og slitsomt.

Hold ut, jenter! Vi er en hel haug som heier på dere!

[*Marianne*]

Men altså.. Kynnere som ikke går over når man begynte å gjøre noe, jeg trodde det var veer

Det var det jeg fikk beskjed om og, da jeg var gravid i fjor...

[soelvd]

Men altså.. Kynnere som ikke går over når man begynte å gjøre noe, jeg trodde det var veer jeg?

Ikke for å gi noen falske forhåpninger altså Men jeg lurer på om jeg har skikkelig dårlig hukommelse (til mitt forsvar så skal det sies at det er 16 år siden jeg var høygravid ), for jeg kan ikke huske at kynnerene var så harde og vonde?

Tja, jeg har lest og lært at rier/veer er kynnere som kommer regelmessige og er effektive. Nå vet jeg ikke hvor nøye du har lest tråden, men for min del mente jo jordmor at dette er begynnelsen på fødsel, altså de første cm-erne, men at det kan ta lang tid med den første prosessen.

Har hatt kynnere siden uke 30 eller noe sånt og de var aldri vonde, magen bare strammet seg. Helt til det snudde og jeg ble uvel og fikk vondt for en god ukes tid siden. Det hadde vært så fint om det fantes fasit

Det som bekymrer meg mest er at jeg spurte mamma om at "ja, men du var vel sikker når fødselen virkelig var i gang?" og hun dro veldig på det. Så da vet jeg ikk ehva jeg skal være obs på, for tydeligvis kan fødselen være i gang uten at man er spesielt plaget

Jeg har ikke hørt noe fra Garmen så jeg tror ikke det har skjedd noe der enda.

Nei, det hadde jo tatt seg ut om det ble baby fra de to minuttene hun skrev og til du skrev i tråden (Nei, kunne ikke dy meg )

[Mari]

Har hatt kynnere siden uke 30 eller noe sånt og de var aldri vonde, magen bare strammet seg. Helt til det snudde og jeg ble uvel og fikk vondt for en god ukes tid siden. Det hadde vært så fint om det fantes fasit

For å forvirre mer så hadde jeg kynnere fra uke 12, men de ble vonde rundt uke 30. Jeg har lyst til å si tidligere, men det er ikke sikkert det stemmer. Det var iallfall innmari irriterende husker jeg!

Nei, det hadde jo tatt seg ut om det ble baby fra de to minuttene hun skrev og til du skrev i tråden (Nei, kunne ikke dy meg )

Hun skrev samtidig som meg, daaa!