Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Vi har bodd på Grua i 8 år nå. Grua har EN turisstattraksjon, tata ta: Gruene /Hadeland bergverksmuseum. Og her har vi ALDRI vært! Hva er det med at man er "turist" og blir kjent alle andre steder enn i ditt eget nærområde? Det skal vi gjøre noe med i dag. Vi skal møte Sindres bestevenn (m foreldre) der, og bli med på "barnas dag" der nede. De lover både skattejakt, toving, tegning med mineralervulkanutbrudd og barnevennlig omvisning med disse vognene inn i gruva. Skal bli epennende :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

På den andre siden i diskusjonen...

[\b]I stor grad født sånn

Vår evne til å klare oss gjennom livets opp- og nedturer er i svært stor grad genetisk betinget. Over 70 prosent av de effektene som fører til forskjeller i vår motstandsdyktighet skyldes arv.[\]

Faktisk er prosenten 70 for jenter og så høy som 77 for gutter, viser en studie utført av forsker Trine Waaktaar og professor Svenn Torgersen ved Regionssentrene for barn og unges psykiske helse (RBUP) Øst og Sør.

Studien omfatter 2638 tvillinger mellom 12 og 18 år både eneggede og toeggede som har vurdert seg selv i forhold til fem temaområder. Også foreldrene har vurdert tvillingene.

204 av tvillingparene har dessuten gitt DNA-prøver.

Familiemiljøet du vokser opp i har ingen effekt på variasjonen i evne til å gjenvinne sitt vanlige funksjonsnivå etter belastninger. Individuelle miljøfaktorer hendelser som er unike for den enkelte står for 23 til 30 prosent av påvirkningen for henholdsvis gutter og jenter.

http://www.forskning.no/artikler/2011/desember/306427

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo selvsagt Hanna, men det blir som du sier på den andre enden av diskusjonen. Hvordan barn takler det som møter dem på deres vei blir jo noe annet igjen :)
Men dette er et følsomt tema å diskutere, og jeg føler nok at det er best å la den ligge nå (selvom jeg synes det er superinteressant).

De aller aller fleste foreldre vil heldigvis deres barns beste, og gjør så godt de kan. Barn flest tåler også at vi gjør feil og utslitte m.m. både en og 50 ganger uten at de tar større skade av det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo selvsagt Hanna, men det blir som du sier på den andre enden av diskusjonen. Hvordan barn takler det som møter dem på deres vei blir jo noe annet igjen :)

Men dette er et følsomt tema å diskutere, og jeg føler nok at det er best å la den ligge nå (selvom jeg synes det er superinteressant).

De aller aller fleste foreldre vil heldigvis deres barns beste, og gjør så godt de kan. Barn flest tåler også at vi gjør feil og utslitte m.m. både en og 50 ganger uten at de tar større skade av det :)

Enig. (finleste ikke alle innleggene før jeg postet)

Det meste handler vel om å stokke de kortene man har fått utdelt og prøve å spille ette det man kan :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På den andre siden i diskusjonen...

[\b]I stor grad født sånn

Vår evne til å klare oss gjennom livets opp- og nedturer er i svært stor grad genetisk betinget. Over 70 prosent av de effektene som fører til forskjeller i vår motstandsdyktighet skyldes arv.[\]

Faktisk er prosenten 70 for jenter og så høy som 77 for gutter, viser en studie utført av forsker Trine Waaktaar og professor Svenn Torgersen ved Regionssentrene for barn og unges psykiske helse (RBUP) Øst og Sør.

Studien omfatter 2638 tvillinger mellom 12 og 18 år både eneggede og toeggede som har vurdert seg selv i forhold til fem temaområder. Også foreldrene har vurdert tvillingene.

204 av tvillingparene har dessuten gitt DNA-prøver.

Familiemiljøet du vokser opp i har ingen effekt på variasjonen i evne til å gjenvinne sitt vanlige funksjonsnivå etter belastninger. Individuelle miljøfaktorer hendelser som er unike for den enkelte står for 23 til 30 prosent av påvirkningen for henholdsvis gutter og jenter.

http://www.forskning.no/artikler/2011/desember/306427

Jeg kjenner at jeg har litt mer tro på den påstanden. Vi er alle født forskjellige og med forskjellige gaver og byrder.

Med den tanken er det lettere å akseptere at vi faktisk er født individer og har forskjellige mentale ressurser til rådighet uten å fordele "skyld". Noen er født sterke, andre er mer følsomme og vi har like mye behov for de alle i samfunnet, utfordringen står i å møte de på riktig måte uten å forvente at alle skal passe i riktig mal og takle de samme utfordringene.

Reform 94 står for meg som et fatalt tilbakesteg på utdanningsfronten ( ikke meg personlig, jeg slapp unna med et nødskrik og er som sagt stort sett sterkest teoretisk) fordi den bygger på en slags merkelig holdning om at alle skal være like og ha et likt utgangspunkt. Vi er ikke sånn. Vi er født forskjellige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Reform 94 står for meg som et fatalt tilbakesteg på utdanningsfronten ( ikke meg personlig, jeg slapp unna med et nødskrik og er som sagt stort sett sterkest teoretisk) fordi den bygger på en slags merkelig holdning om at alle skal være like og ha et likt utgangspunkt. Vi er ikke sånn. Vi er født forskjellige.

Heldigvis er K 06 bygget på prinsippet om at barn er forskjellige med forskjellige evner og forutsetninger, og alle barn har KRAV på en utdannelse og oppfølging tilpasset deres ståsted og behov.

Viktigheten av tilpasset opplæring understrekes også i den såkalte læringsplakaten, hvor det heter at skolen og lærebedriften skal:

«fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter»

Dette utdypes videre i læreplanverkets generelle del:«Undervisningen må tilpasses ikke bare fag og stoff, men også alderstrinn og utviklingsnivå, den enkelte elev og den sammensatte klasse.»

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leser jeg rett :ahappy: ? Skal du ha ny bebi? Gratulerer isåfall :D 

Hehe, ja, takk. :) Er ikke veldig langt på vei enda da så har ikke offentliggjort det på fb. :)

Har på følelsen at det er gutt denne gangen, men det gjenstår å se. :)

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk 2

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldigvis er K 06 bygget på prinsippet om at barn er forskjellige med forskjellige evner og forutsetninger, og alle barn har KRAV på en utdannelse og oppfølging tilpasset deres ståsted og behov.

Viktigheten av tilpasset opplæring understrekes også i den såkalte læringsplakaten, hvor det heter at skolen og lærebedriften skal:

«fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter»

Dette utdypes videre i læreplanverkets generelle del:«Undervisningen må tilpasses ikke bare fag og stoff, men også alderstrinn og utviklingsnivå, den enkelte elev og den sammensatte klasse.»

Men hva med i praksis? For meg ser det ut som det stilles stadig større Krav til prestasjoner i teoretiske fag allerede i tidlig barneskolen. Jeg er ikke lærer, men har en del lærere rundt meg og de uttrykker frustrasjon over et stadig større skjemavelde som tar fokuset bort fra elevene og den praktiske læringen.

Det samme ser jeg jo i barnehagen. A går i en såkalt reggio amilia barnehage. Mange fine tanker. Men hva barna får gjøre er lagt opp etter alder, ikke individ. A må vente et år før han er "gammel nok" til å lære ting han allerede kan...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva med i praksis? For meg ser det ut som det stilles stadig større Krav til prestasjoner i teoretiske fag allerede i tidlig barneskolen. Jeg er ikke lærer, men har en del lærere rundt meg og de uttrykker frustrasjon over et stadig større skjemavelde som tar fokuset bort fra elevene og den praktiske læringen.

Det samme ser jeg jo i barnehagen. A går i en såkalt reggio amilia barnehage. Mange fine tanker. Men hva barna får gjøre er lagt opp etter alder, ikke individ. A må vente et år før han er "gammel nok" til å lære ting han allerede kan...

Jeg kan jo bare snakke om min opplevelse av skolen og hvordan reformen fungerer. Og vel, den fungerer ikke i praksis. Skolen har overhode ingen ressurser til å hjelpe min datter, som da ligger etter i fagene i så stor skala at det er bekymringsverdig. Hun skal begynne i 3. klasse imorgen, men oppfyller ikke kravene til de nasjonale prøvene for 1. klasse. Når hun gikk i første klasse hadde hun en lærer som var utrolig dyktig og flink til å tilrettelegge for henne. Men så flyttet barnefar med henne og hun begynte på ny skole. Betraktelig mindre skole og i en annen kommune. Det året har ødelagt mye for henne. De har brukt ene pedagogen som var tildelt en annen i klassen for å prøve å tilrettelegge med små grupper, men det har ikke vært nok. Så i mine øyne fungerer det overhode ikke. Ser også at de som kan mer går å kjeder seg i timene, og blir brukt som hjelpelærere for å hjelpe de barna som ikke forstår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme ser jeg jo i barnehagen. A går i en såkalt reggio amilia barnehage. Mange fine tanker. Men hva barna får gjøre er lagt opp etter alder, ikke individ. A må vente et år før han er "gammel nok" til å lære ting han allerede kan...

Høres ut som de har misforstått litt da. I barnehagen jeg jobbet i, var det egne "baser" så barna kunne velge selv.

Reggio Emilia:

Den grunnleggende filosofien er at barn lærer gjennom å konstruere sin egen kunnskap i samhandling med andre barn, omgivelsene sine, og kompetente, nysgjerrige voksne. Barnet har alle muligheter for utvikling boende i seg. Pedagogens rolle er å legge til rette for mest mulig utvikling, la barnet få mulighet til å utforske og tolke omgivelsene.

Det er viktig å holde barnets spørsmål, hypoteser og teorier levende, samtidig som man studerer måten barnet leter etter svar og skaper mening i verden på. Et verktøy i denne sammenheng er pedagogisk dokumentasjon. Dokumentasjon bidrar til å synliggjøre arbeidet til barna og den pedagogiske praksisen.

20px-Sitat1m-no.png Gjennom pedagogisk dokumentasjon har vi mulighet til å se barnet på nytt – om og om igjen – og vi gjør oss synlige for oss selv 20px-Sitat2m-no.png – Hillevi Lenz Taguchi

I barnehagene i Reggio Emilia jobber barna med ulike prosjekter. Dette er en arbeidsmåte der den overordnede pedagogiske tanken er å la barnas ideer, interesser, tanker og nysgjerrighet vise vei for læring. Fremdriften i prosjektet blir til i en vekselvirkning mellom barnets spor og den voksnes blikk for barnet.

20px-Sitat1m-no.png Det man hører glemmer man, det man ser husker man, det man gjør forstår man 20px-Sitat2m-no.png – Loris Malaguzzi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så nydelig datter du har Enits. Håper hun er heldig med lærerne heretter så hun får lære det hun skal i sitt eget tempo!

Har endelig fått far med på å flytte henne tilbake til skolen hun gikk på i første klasse. Vi krysser fingrene for at hun kommer i samme klassen som hun gikk i! Da får hun samme læreren, og mange av vennene sine der. Inkludert bestevenninen som hun gikk i barnehage med, som også ble plassert i samme klasse som henne for å trygge overgangen mellom barnehage og skole. Så jeg tror dette blir bra jeg!

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo bare snakke om min opplevelse av skolen og hvordan reformen fungerer. Og vel, den fungerer ikke i praksis. Skolen har overhode ingen ressurser til å hjelpe min datter, som da ligger etter i fagene i så stor skala at det er bekymringsverdig. Hun skal begynne i 3. klasse imorgen, men oppfyller ikke kravene til de nasjonale prøvene for 1. klasse. Når hun gikk i første klasse hadde hun en lærer som var utrolig dyktig og flink til å tilrettelegge for henne. Men så flyttet barnefar med henne og hun begynte på ny skole. Betraktelig mindre skole og i en annen kommune. Det året har ødelagt mye for henne. De har brukt ene pedagogen som var tildelt en annen i klassen for å prøve å tilrettelegge med små grupper, men det har ikke vært nok. Så i mine øyne fungerer det overhode ikke. Ser også at de som kan mer går å kjeder seg i timene, og blir brukt som hjelpelærere for å hjelpe de barna som ikke forstår.

Det er mitt inntrykk av skolen også. Jeg ser jo at mye av det handler om ressurser, og det er ikke lett å drive en bedrift hvor de ansatte som ikke fungerer omtrent må gjøre en innsats for å miste jobben sin. Det er MANGE gode lærere, men de dårlige får bli og legger en ekstra arbeidsbyrde på resten og ødelegger for elevene.

Når de gode lærerne i tillegg må bedrive en stor del av dagen med papirarbeid blir det fort ressursmangel.

Marie: A går i en avdelingsbarnehage, noe som er helt riktig for han som trenger en god og trygg voksenkontakt. De har primærkontakter på tvers av aldersgruppene, og det er kjempebra synes jeg.

Men når det kommer til prosjekter er gruppen plutselig delt inn i alder, og jeg er enig i at jeg ikke får det helt til å stemme med filosofien. Kanskje for å skape arbeidsro? Jeg vet ikke. Men i en ideell verden ville gruppene vært fordelt på interesse og evne, med mulighet for å skifte gruppe etterhvert som interressene endrer seg. A ville hatt mye mer utbytte av å være på gruppe med 4-5 åringene, men igjen: Det ville aldri falt meg inn å høre om det var en mulighet en gang .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg visst dette for noen år siden så hadde jeg kanskje valgt annerledes enn jeg gjorde i situasjonen. Men jeg mente oppriktig det ville være best for henne å bli skjermet for meg og sykdom fremfor å måtte leve i det da hun var redd og utrygg. Men ser nå at jeg muligens har gjort det verre for henne ved å ikke være i hennes liv en stund, enn det kanskje ville vært om hun stod i det med meg isteden.

Egentlig en ganske kjip tanke, at jeg kan være årsaken til hennes problemer i hverdagen og på skolen :(

Det er ikke det det står, Enits. Du overlot datteren din til faren hennes. Fedre kan også være omsorgspersoner. Du gjorde ikke noe galt, det er riktig av oss å skjerme barna våre, selv om det betyr at vi må gi over primæromsorgen for de en stund :hug:

Kan dere holde opp? Enits sitter nå og tror at hun er skyld i sin datters problemer, fordi hun selv var syk mens datteren var liten!

Nei, Enits, det er ikke din skyld. Du gjorde det rette og sørget for at din datter fikk den nærhet og omsorg du selv ikke var i stand til å gi henne mens du var syk. Det skal utrolig styrke til å klare å gi fra seg sitt barn for barnets beste. All ære til deg :heart:

Nei veit du hva, du må holde opp. Det må være lov å diskutere litt sensetive ting uten å ta hensyn til enhver sår mammas følelse - og jo, jeg føler jeg har belegg for å si det, jeg har også tatt det valget Entis har måtte tatt, og har en datter som har problemer. Jeg føler ikke at det er en ok tanke selv at kanskje jeg har vært med å ødelagt for mitt avkom, men at det ikke skal være lov å nevne at f.eks barnehjemsbarna i Romania ikke utvikler seg fra spedbarnstadiet fordi de får for lite stimuli, og at sånt er skadelig, er ikke det samme som å overlate sitt barn i enn annen primæromsorgstakers hender.

Hadde jeg vært pappa, så hadde jeg blitt dritforbanna av utvikling i diskusjonen som dette. Enits og jeg har overlatt våre barn til fedrene dems. Fedre er også foreldre. Å overlate primæromsorgen til far er ikke det samme som å la et barn vokse opp på institusjon der de ikke får det stellet de trenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke det det står, Enits. Du overlot datteren din til faren hennes. Fedre kan også være omsorgspersoner. Du gjorde ikke noe galt, det er riktig av oss å skjerme barna våre, selv om det betyr at vi må gi over primæromsorgen for de en stund :hug:

Nei veit du hva, du må holde opp. Det må være lov å diskutere litt sensetive ting uten å ta hensyn til enhver sår mammas følelse - og jo, jeg føler jeg har belegg for å si det, jeg har også tatt det valget Entis har måtte tatt, og har en datter som har problemer. Jeg føler ikke at det er en ok tanke selv at kanskje jeg har vært med å ødelagt for mitt avkom, men at det ikke skal være lov å nevne at f.eks barnehjemsbarna i Romania ikke utvikler seg fra spedbarnstadiet fordi de får for lite stimuli, og at sånt er skadelig, er ikke det samme som å overlate sitt barn i enn annen primæromsorgstakers hender.

Hadde jeg vært pappa, så hadde jeg blitt dritforbanna av utvikling i diskusjonen som dette. Enits og jeg har overlatt våre barn til fedrene dems. Fedre er også foreldre. Å overlate primæromsorgen til far er ikke det samme som å la et barn vokse opp på institusjon der de ikke får det stellet de trenger.

Faren hennes var ingen god omsorgsperson på den tiden heller, så jeg overlot ansvaret/min omsorgsandel til et fosterhjem. Men det var en familie hun kjente da de var besøkshjemmet hennes. Og hun elsker de for alt i verden og vi har enda kontakt. Hun er som den lille datteren de aldri fikk (de har 2 gutter). Så hun har fått flere omsorgspersoner og en større familie enn mange andre. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei alle hundefolk! 😀 Jeg er på jakt etter en ny turkompis og følgesvenn. Jeg har tenkt på rase lenge og ønsker også innspill fra dere, så håper dere kan hjelpe meg. Jeg er tidligere vant med Alaska Husky da jeg har hatt 2 av den rasen, jeg elsker polarhunder og liker veldig personligheten og ærligheten til huskyene, så jeg var i utgangspunktet bestemt på en ny Alaska, men har senere sett mye på Siberian (SH grunnet at jeg liker at de er kraftigere) men så er det som trekker ned at jeg gjerne ønsker en som kan være litt løs i rundt meg når jeg holder på ute uten og stikke av, har også sauer beitende rundt eiendommen så det er jaktinstinktet som er litt vanskelig. Jeg bor på et stort småbruk med masse plass, går mye turer både i skog og på fjellet. Har også sett litt på rasen Lapsk vallhund, da de er litt like i utseende men den er en gjeterhund og har lite jaktlyst, gjeterhunder har jeg lite erfaring med og er redd det kan bli slitsomt mye lyd (helt greit med lyd når de er i aktivitet og lek) men vil ikke ha en som står å bjeffer hele dagen. Er også redd for at den skal begynne å gjete på alt. Jeg har gått litt tom for alternativer på eventuelt flere raser, og der håper jeg dere kan hjelpe. Er også interessert i å høre erfaringer fra folk som har Siberian eller Lapsk.
    • Vesle Yoshi er blitt over 2 år nå. Vi driver stort sett med blåbær løp da han er en smule overivrig på stevner og vil hilse på alle, så vi er avhengig av gjerder. Han har dog startet noen offesielle stevner. Han ble 3. beste agility hund i japaner klubben. Han er fremdeles minstemann i flokken og er kjempeglad for at båndtvangen er over, han elsker å løpe.
    • Han er helt nydelig😍  Blir veldig nysgjerrig på en sånn en dag😅
    • Tusen takk for det. Da er oppdretteren useriøs men jeg visste ikke om det før jeg kjøpte valpen. Ikke alt man kan lese om på dogweb eller Facebook.
    • Nei, seriøse oppdrettere lurer naturligvis ikke valpekjøpere. Useriøse oppdrettere gjør hva de vil.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...